Equinor, Årsrapport 2021 1
Vi er Equinor
Vi er et internasjonalt energiselskap
som vil ta en ledende rolle i det grønne skiftet
og legge til rette for fortsatt verdiskaping
i en klimanøytral framtid.
Vi skaffer energi til
170 millioner mennesker.
Hver dag.
Troll A
Vi fortsetter å følge vår strategi for sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp.
For å posisjonere oss som et ledende selskap i det grønne skiftet, trapper vi opp lønnsom
fornybarvekst, utvikler oss for lavkarbonløsninger og fokuserer og optimaliserer olje- og
gassvirksomheten.
Nedenfor er noen nøkkeltall for 2021.
2,079
millioner foe per dag
olje og gass,
egenproduksjon
1,562
Fornybar energi
egenproduksjon
2,4
personskader
per million arbeidstimer (TRIF)
0,4
alvorlige hendelser
per million arbeidstimer (SIF)
Sikker drift,
høy verdiskaping,
lave karbonutslipp
7,0
CO
2
-intensitet
for oppstrøms olje- og gassportefølje
(100 % egenoperert, kg CO
2
USD
28,8
Kontantstrøm
fra driften
USD
2,1
Kapitalfordeling
inklusive utbetalt utbytte
og tilbakekjøp av aksjer
21.126
Ansatte
30 land
Equinor, Årsrapport 2021 3
Januar
Tildelt
17
byggingen av landanlegget til
Northern Lights
2
transport og lagring.
Februar
Planen for delvis elektrifisering av
Sleipner feltsenter
i Nordsjøen ble godkjent. Dette vil kutte utslippene
med over 150.000 tonn CO
2
selge eierandelene i
Bakken
feltet i USA.
Mars
Tilsagn om offentlig støtte er gitt til Equinors tre
prosjekter på østkysten av Storbritannia. De skal
sørge for store kutt i utslippene av CO
2
og bidra til ren vekst. Viktig milepæl for å etablere
verdens første nullutslippsklynge
Besluttet å bygge ut
Åsgard B lavtrykk
for å sikre økt
utvinning fra Åsgardfeltet i Norskehavet.
April
Besluttet å bygge ut
Askeladd Vest
ressursgrunnlaget og forlenge platåproduksjonen for
Hammerfest LNG
-anlegg.
Mai
Nådde milepæl i fornybarvirksomheten i Polen med
tildelingen av differansekontrakter til
Bałtyk 2- og
Bałtyk 3
-prosjektene og oppkjøpet av polske
Wento
,
som utvikler fornybar kraft på land. Inngikk
samarbeidsavtaler med solide partnere for framtidig
utvikling av havvind på
Utsira Nord
norsk sokkel.
Juni
På Kapitalmarkedsdagen la Equinor fram en oppdatert
strategi for å
framskynde omstillingen til et bredt
energiselskap
avkastningen styrkes. Fattet den endelige
investeringsbeslutningen for
Bacalhau fase 1
Overleverte utbyggingsplanen for
Kristin Sør
Norskehavet. Planen ble godkjent i februar 2022.
Planen for
Breidablikk
-feltet i Nordsjøen ble godkjent
av norske myndigheter.
Martin Linge
-feltet kom i
produksjon. Feltet drives med kraft fra land. Martin
Linge er den første plattformen på norsk sokkel som
har blitt startet opp fra et kontrollrom på land.
Juli-august
Guañizuil 2A
drift.
Troll fase 3
platået på produksjonen av Trollgassen. Nye brønner
har blitt knyttet opp motTroll A.
September
Tok grep for å
utvide gassleveransene
gassbehovet
i Europa nådde uante høyder: Equinor trappet opp
produksjonen fra
Troll og Oseberg.
På
ble
gassinjiseringen midlertidig stanset og gassen istedet
eksportert. Sammen med en svært effektiv produksjon
økte dette Equinors gassleveranser til Europa i fjerde
kvartal med
16.5%,
Oktober
Valgte vår foretrukne leverandør av 15 MW vindturbiner
til
Empire Wind 1 og 2
vindturbiner skal leveres, med en samlet
genereringskapasitet på rundt 2GW.
November
Gjorde
åtte kommersielle funn
Flere av funnene ligger nær eksisterende infrastruktur.
Overleverte en plan for å investere ytterligere i
Oseberg
, for å øke gassproduksjonen og redusere
CO
2
-utslippene.
Fattet den endelige investeringsbeslutningen for
Doggerbank C,
den tredje fasen av verdens største
vindkraftutbygging
utenfor østkysten av Storbritannia.
Første og andre fase er under bygging.
Desember
Økte eierandelen i
Statfjord
feltet. Planen for
elektrifisering av Troll C og en delvis elektrifisering
av Troll B
ble godkjent. Dette ventes å kutte utslippene
med nær en million tonn CO
2
Hydrogen
to Belgium,
et prosjekt for å utvikle produksjon av
lavkarbon-hydrogen fra naturgass i Belgia.
Høydepunkter i 2021
Om rapporten
Dette dokumentet utgjør Equinor ASAs årsrapport i henhold til norske opplysningskrav i
relevante lover, forskrifter og standarder for regnskapsåret 2021. Årsrapporten sendes
og registreres ved Regnskapsregisteret i Brønnøysund.
Denne rapporten inneholder
●
●
●
årsregnskap
●
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt av NUES (side 117-174)
●
●
(side 312-331 og side 337)
●
Den finansielle rapporteringsterminologien som brukes i denne rapporten er avlagt i
samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS-er) som fastsatt av Den
europeiske unionen (EU), og med IFRS-er utgitt av International Accounting Standards
Board (IASB) som er gjeldende per 31. desember 2021.
Dette dokumentet bør leses i sammenheng med Utsagn om framtiden på side 341.
Equinors årsrapport kan lastes ned fra Equinors nettsted på
www.equinor.com/reports
.
Referanser til dette dokumentet, eller andre dokumenter på Equinors nettsted, er tatt
med som støtte der og inngår ikke i dette dokumentet.
Droneteknologi i bruk til inspeksjon av Dudgeon havvindpark utenfor østkysten av Storbritannia.
Equinor, Årsrapport 2021 5
s3
s4
s5
s6
Høydepunkter i 2021
Nøkkelinformasjon
Utvalgt landinformasjon
Om rapporten
Introduksjon
s10
s12
Melding fra styreleder
Konsernsjefens forord
Strategisk rapport
s17
s25
s35
s39
s49
s52
s56
s59
s61
s69
s84
s93
s97
s109
s117
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
2.10
2.11
2.12
2.13
2.14
2.15
Strategi og markedsoversikt
Vår virksomhet
Leting & Produksjon Norge
Leting & Produksjon Internasjonalt
Leting & Produksjon USA
Markedsføring, Midtstrøm & Prosessering
Fornybar
Annen virksomhet
Konsernforhold
Resultater fra drift
Gjennomgang av resultatene
Likviditet og kapitalressurser
Risikoanalyse
Sikkerhet, sikring og bærekraft
Våre medarbeidere
Eierstyring og selskapsledelse
s128
s130
s130
s131
s132
s132
s133
s134
s147
s149
s152
s154
s177
s177
s177
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
3.11
3.12
3.13
3.14
3.15
Implementering og rapportering
Virksomhet
Egenkapital og utbytte
Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med
nærstående
Fri omsettelighet
Generalforsamling
Valgkomiteen
Bedriftsforsamlingen, styret og
konsernledelsen
Styrets arbeid
Risikostyring og internkontroll
Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen
Godtgjørelse til konsernledelsen
Informasjon og kommunikasjon
Overtakelse
Ekstern revisor
Regnskap og noter
s182
s261
s274
4.1
4.2
4.3
Konsernregnskap Equinor
Tilleggsopplysninger for produksjonsvirksomheten
for olje og gass
Selskapsregnskap Equinor ASA
Tilleggsinformasjon
s307
s315
s320
s320
s340
s345
s348
s350
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
Aksjonærinformasjon
Non-GAAP måltall
Rettssaker
Rapport om betalinger til myndigheter
EUs taksonomi
Erklæringer
Begrep og forkortelser
Utsagn om framtiden
Innholdsfortegnelse
Gullfaks A.
Introduksjon
Introduksjon
Equinor, Årsrapport 2021 7
Introduksjon
S8
s10
Melding fra styreleder
Konsernsjefens forord
Introduksjon
I september 2022 feirer Equinor 50-årsjubileum.
Selskapet har skapt verdier ved å være i forkant
og bidra til å forme industrien gjennom flere tiår.
Vi er stolte av historien vår og formålet om å
omdanne naturressurser til energi for
mennesker og framgang for samfunnet.
Jon Erik Reinhardsen
Introduksjon
Equinor, Årsrapport 2021 9
Melding fra styreleder
Til våre investorer,
Årsrapporten legges fram i en tid da vi er dypt urolige for de menneskelige lidelsene etter invasjonen av Ukraina. Equinor tok raskt
beslutningen om å stanse handel med russisk olje og nye investeringer i Russland. Selskapet har begynt prosessen med å gå ut av
joint ventures i landet. Vi følger sanksjoner som er relevante for oss og fortsetter å ta grep for å sikre folkene våre, samt en trygg og
stabil drift.
I den nåværende situasjonen har Equinor en viktig rolle som pålitelig leverandør av energi. I september 2022 feirer Equinor
50-årsjubileum. Selskapet har skapt verdier ved å være i forkant og bidra til å forme industrien gjennom flere tiår. Vi er stolte av
historien vår og formålet om å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet. Framover er strategien
å være en pådriver i det grønne skiftet og gripe de mulighetene som ligger foran oss.
Sikkerheten har høyeste prioritet for selskapet og styret. Frekvensen for alvorlige hendelser viste en bedring i fjor sammenlignet med
2020, men vi hadde fremdeles for mange personskader forbundet med virksomheten. Styret samarbeider derfor tett med
administrasjonen for å snu utviklingen. Et forsterket samarbeid med ansattrepresentanter, partnere og leverandører er avgjørende
for å bedre sikkerhetsresultatet ytterligere.
I 2021 så vi en oppgang i råvareprisene sammenlignet med 2020, og et oppsving i gassprisene som påvirket samfunnet betydelig.
Det er en påminnelse om hvor viktig næringen vår er, og understreker behovet for en pålitelig og rimelig energiforsyning gjennom det
grønne skiftet.
På kapitalmarkedsdagen i juni 2021 lanserte vi den oppdaterte strategien for en raskere omstilling av selskapet, samtidig som vi
øker kontantstrømmen og avkastningen. Med den svært verdifulle oppstrømsvirksomheten og attraktive prosjekter har vi et gunstig
utgangspunkt. Det gir oss en solid plattform for å finansiere lønnsom fornybarvekst og forme nye markeder med lavkarbonløsninger.
Slik bygger vi opp et selskap og en industri som er framtidsrettet.
I tråd med strategien og ambisjonene våre lanserte vi Norway energy hub. Det er en industriplan for Norge som energinasjon.
Equinor inviterer partnere og myndigheter til samarbeid om utvikling av framtidens energisystemer. Vi ønsker å avkarbonisere olje
og gass, industrialisere havvind og hydrogen, og sørge for lønnsom karbonfangst og -lagring. Det vil skape nye verdikjeder og legge
til rette for industriutvikling, investeringer og arbeidsplasser.
I 2021 nådde Equinor viktige milepæler. Vi fattet den endelige investeringsbeslutningen for prosjektene Bacalhau i Brasil og Troll
Vest elektrifisering på norsk sokkel. Videre har vi fokusert den internasjonale olje- og gassporteføljen ved å trekke oss ut av flere
eiendeler og land. Det gir økt robusthet og lønnsomhet, og gjør at vi kan tjene godt på vår tradisjonelle kjernevirksomhet mens vi
utvikler og legger om selskapet.
Equinor leverte sterke finansielle resultater i 2021 som følge av høyere råvarepriser, fortsatte forbedringer, og streng kapitaldisiplin.
Vi oppnådde en samlet avkastning til aksjonærene på 62 %, og er nå i første kvartil blant sammenlignbare selskaper
1
. Resultatet var
på om lag 8.6 milliarder USD, sammenlignet med 5.5 milliarder USD i minus i 2020. Som følge av høy kontantstrøm har vi forbedret
den justerte netto gjeldsgraden fra 32 % i 2020 til under null i 2021.
I løpet av året har vi økt kontantutbyttet fra 0.15 USD per aksje i første kvartal, til 0.18 USD i tredje kvartal. I tillegg har vi
gjennomført tilbakekjøpsprogrammet for aksjer som en del av kapitaldistribusjonen. For fjerde kvartal foreslår styret til
generalforsamlingen et kontantutbytte på 0.20 USD per aksje, og et ekstraordinært kvartalsutbytte på samme beløp.
I fjor kunngjorde vi at vi skal legge fram planen for energiomstillingen til rådgivende avstemning blant aksjonærene på
generalforsamlingen i mai 2022. Bærekraft har vært en del av virksomheten vår i mange år, og planen skisserer hvordan vi fortsetter
innsatsen fram mot 2030 og videre. På kapitalmarkedsdagen i februar 2022 la vi fram en forsterket klimaambisjon om 50 % netto
utslippskutt innen 2030.
Equinor er godt i gang med omstillingen. Vi har tatt viktige steg for å levere på ambisjonen om å bli et klimanøytralt selskap innen
2050, samtidig som vi fortsetter å skape store verdier. Jeg vil takke alle ansatte for en stor innsats og engasjement, og aksjonærene
for deres investeringer.
Jon Erik Reinhardsen
Styreleder
1
Introduksjon
Gjennom årene har vi vært en samarbeids-
partner for myndighetene og samfunnet, og en
pioner innen energiproduksjon til havs. Vi
bygger videre på posisjonen som en viktig
industriaktør når vi utvikler selskapet med
ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap
innen 2050.
Opedal
Introduksjon
Equinor, Årsrapport 2021 11
Konsernsjefens forord
Kjære medaksjonær,
Vi leverer årsrapporten i en tid da situasjonen i Europa, og markedene der vi har virksomhet, har endret seg betydelig. Tankene våre
går til alle som lider som følge av invasjonen av Ukraina. Å holde folkene våre trygge og sikre stabile energileveranser til Europa
under disse omstendighetene, har vår høyeste prioritet. Forholdene for sivile er katastrofale, og Equinor har besluttet å bidra med
midler til den humanitære innsatsen i regionen. Invasjonen og påfølgende sanksjoner fra det internasjonale samfunnet vil påvirke
den globale økonomien og energimarkedene framover. Det er imidlertid for tidlig å si noe om det totale omfanget.
I 2021 la Equinor grunnlaget for langsiktig verdiskaping og videre vekst. Vi lanserte en oppdatert strategi for å hente ut potensialet i
en attraktiv olje- og gassportefølje, framskynde lønnsom fornybarvekst, og forme nye markeder innen lavkarbonløsninger. Med
denne strategien kan vi utvikle de industriløsningene vi trenger for å bistå samfunnet fram mot en lavkarbonframtid, og posisjonere
Equinor som et ledende selskap i det grønne skiftet.
I fjor opplevde verden økt økonomisk aktivitet, et voksende energibehov og stigende råvarepriser. Dessverre hadde vi også
tilbakevendende bølger med covid-19-smitte som påvirket enkeltmennesker og samfunnet.
Sikkerheten til alle som arbeider for Equinor har min høyeste prioritet. Det er oppløftende å se en nedgang i frekvensen av alvorlige
hendelser sammenlignet med 2020. Vi har imidlertid sett en liten økning i den samlede personskadefrekvensen. Framover fortsetter
vi å arbeide systematisk for å bedre disse resultatene og styrke sikkerheten til alle som arbeider for oss. I 2021 lanserte vi et nytt
rammeverk for forebygging av storulykker. Det utgjør en viktig milepæl i arbeidet vårt for å sikre mennesker, eiendeler og miljøet.
Vi har levert godt på strategien og ambisjonene i 2021. I Nordsjøen startet vi opp gassproduksjon med lave CO
2
-utslipp fra Troll fase
3. Med store utvinnbare volumer og en balansepris på under 10 USD per fat, vil prosjektet forlenge feltets levetid med flere tiår.
Equinor var en pålitelig leverandør av gass til Europa dette året, og økte produksjonen for å møte det voksende behovet, drevet av
formålet vårt om å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet.
I 2021 fortsatte vi å utvikle Equinor som et ledende selskap innen fornybar energi. Vi bokførte kapitalgevinster på hele 1.4 milliarder
USD, og viste hvordan vi tilfører verdi gjennom tidlig tilgang, modning av prosjektet og nedsalg. Vårt største prosjekt under utbygging
er nå Dogger Bank, den store vindparken. Når den er fullt utbygd, skal kapasiteten være 3.6 gigawatt, tilsvarende rundt 5 % av
Storbritannias samlede kraftbehov.
Innen lavkarbonløsninger bidrar vi til avkarbonisering av industrien og bærekraftig vekst. I Norge startet byggingen av landanleggene
for Northern Lights CO
2
-transport og -lagring. Det er et av de første prosjektene som tilbyr denne løsningen som en tjeneste til
industrikunder, og viser at vi kan utvikle systemer i full skala. På østkysten av Storbritannia bygger vi en nullutslippsklynge i
samarbeid med myndigheter, kunder, partnere og leverandører. Sammen skal vi levere hydrogen, kombinert med karbonfangst og -
lagring.
Andelen bruttoinvesteringer
2
i det grønne skiftet. Vi venter en ytterligere økning til mer enn 30 % i 2025, og over 50 % i 2030. Vi har også en rekke olje- og
gassprosjekter med god lønnsomhet som kommer i produksjon innen 2030, med lave utslipp, rask nedbetaling og en gjennomsnittlig
balansepris på under 35 USD per fat.
I 2021 viste vi tydelig Equinors evne til å skape verdier for aksjonærene og for samfunnet der vi har virksomhet. Vi leverte sterke
finansielle resultater, med et driftsresultat på 34 milliarder USD. Avkastningen på gjennomsnittlig sysselsatt kapital økte fra 2 % til 23
% sammenlignet med året før, og den justerte produksjonsveksten for olje og gass økte med rundt 3 %. Det justerte driftsresultatet
var
33 milliarder USD før skatt, og 10 milliarder USD etter skatt
2
.
Vi fortsetter fokuset på kostnader og har skapt verdier fra høyere priser og en solid drift. Jeg er svært takknemlig og stolt over jobben
våre ansatte har gjort for å oppnå dette.
I 2022 er det 50 år siden Equinor ble grunnlagt. Gjennom årene har vi vært en samarbeidspartner for myndighetene og samfunnet,
og en pioner innen energiproduksjon til havs. Vi bygger videre på posisjonen som en viktig industriaktør når vi utvikler selskapet med
ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050.
Anders Opedal
konsernsjef
2
Strategisk rapport
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 13
Strategisk rapport
s15
s22
s32
s40
s46
s49
s53
s56
s57
s65
s81
s89
s93
s105
s112
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
2.10
2.11
2.12
2.13
2.14
2.15
Strategi og markedsoversikt
Vår virksomhet
Leting & Produksjon Norge
Leting & Produksjon internasjonalt
Leting & Produksjon USA
Markedsføring, midtstrøm og prosessering
Fornybar
Annen virksomhet
Konsernforhold
Resultater fra drift
Gjennomgang av resultatene
Likviditet og kapitalressurser
Risikoanalyse
Sikkerhet, sikring og bærekraft
Våre medarbeidere
Strategisk rapport
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 15
2.1
Strategi og markedsoversikt
Ilandføring på Kalstø av rørledning med kondensat fra Sleipner - Sverre Rønnevig
Equinors forretningsmiljø
Markedsoversikt
Verdensøkonomien kom sterkt tilbake i 2021, etter det dype, pandemidrevne fallet i 2020. I løpet av 2021 ble det tatt flere steg på
veien fra innhenting til ekspansjon, og den økonomiske veksten for året som helhet var på 5,6 % fra året før, i henhold til Det
internasjonale pengefondet
3
. Den raske innhentingen i etterspørselen skapte imidlertid betydelig ubalanse i flere markeder, og førte til
at inflasjonen steg på tvers av landegrensene. Knapphet på forsyninger og flaskehalser i transport som var utløst av pandemitiltak,
varte dessuten mye lenger enn antatt, og knapphet på arbeidskraft og et samspill mellom andre faktorer førte til byks i energiprisene.
Tross fortsatt bekymring for nye covidvarianter gjorde omfattende vaksinasjonsprogrammer i vestlige land at økonomien kunne åpnes
og veksten ta seg opp. En rask innhenting, spesielt i første halvår, var styrt av et oppsving i den samlede etterspørselen, som steg
etter husholdningers frigjøring av oppsparte midler og et oppdemmet behov for varer og tjenester. På høsten ble den oppbygde
ubalansen mer åpenbar, og det var fare for nye covidvarianter. I tredje kvartal 2021 ble den globale veksten svekket av
deltavariantens forstyrrelser, stigende inflasjon og en økende forsyningsknapphet som senket aktivitetsnivået i industrisektoren.
Med rekordhøy inflasjon, strammere arbeidsmarked og skattepolitiske hindringer hentet økonomien i USA seg kraftig inn, og veksten i
BNP i 2021 var på 5,6 % fra året før. Veksten i BNP i 2021 for eurosonen var på 5,2 % fra året før, og var understøttet av en solid
økning i etterspørselen, men energikrisen og begrenset mobilitet gjennom høsten dempet veksten. Kinas vekstrate i 2021 var på 8,1
% fra året før, men den økonomiske aktiviteten ble svekket i løpet av året, grunnet motvind fra eiendomssektoren, en energikrise og
midlertidig vareknapphet som begrenset produksjonsvolumene og veksten.
Den økonomiske utviklingen i 2021 var sterk, men usikkerheten er fortsatt høy ettersom pandemien ikke slipper taket. I tillegg kan
energikrisen gjennom året gjenspeile sprikende målsettinger for det grønne skiftet. Dagens fornybarkapasitet har ennå ikke vist seg å
være stor nok til å dekke behovet, og det kan peke mot høyere og mer energiinflasjon framover. Den saktere veksten i fjerde kvartal
2021 ga en svak start på 2022. Stort press på prisene fortsetter å tære på kjøpekraften, og kan gi lønnsøkninger i stramme
arbeidsmarkeder. Bekymring for inflasjon gjorde at store sentralbanker raskere strammet inn pengepolitikken, og
innstrammingstempoet i den amerikanske pengepolitikken kan slå bredt inn på verdens finansmarkeder og den økonomiske veksten.
De kortsiktige utsiktene avhenger av spredningen av omikronvarianten, og begrensninger i den økonomiske aktiviteten forbundet med
denne, med Kinas nulltoleranse mot covid som en mulig trussel mot vekst med internasjonale ringvirkninger. Til tross for forventninger
om en gradvis lettelse, kan fortsatt inflasjonspress fra forstyrrelser i forsyningskjeden og høye energipriser også dempe vekstraten.
Den globale veksten i 2022 ventes å bli på 4,2 % fra året før, med risikoene dreid mot nedsiden.
3
Strategisk rapport
Oljepriser og raffineringsmarginer
Oljeprisene steg gjennom 2021, riktignok ikke jevnt og trutt. Datert brentolje gikk opp fra 50 USD fatet tidlig i januar til 77 USD fatet
ved utgangen av desember, med et toppnivå på 86 USD fatet sent i oktober. Snittprisen for året steg fra 41,7 USD fatet i 2020 til 70,7
USD fatet i 2021. Det var stort sett underskudd i den globale oljebalansen gjennom året. Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at
underskuddet var på -1,1 millioner fat per dag, eller -400 millioner fat gjennom året. Dette førte til en gradvis reversering av de store
lagrene som var bygget opp i løpet av 2020. Ved utgangen av året var verdens oljelagre i den nedre delen av et femårssnitt, og
oljemarkedet ble ansett som stramt.
Hovedårsaken til det stramme markedet var at Opec+-landene i juli ble enige om å øke produksjonen med 0,4 millioner fat per dag
hver måned ut september 2022, når produksjonen ventes å gå tilbake til samme nivå som i oktober 2018. Opec+ er samarbeidet
mellom Opec-landene og Russland, pluss ni andre land. Som en del av avtalen ble det holdt månedlige møter for å vurdere behovet
for endringer i denne planen basert på markedsutviklingen. Dette ga noe forutsigbarhet i markedet og mindre svingninger,
sammenlignet med 2020. En annen årsak var at skiferoljeselskaper i USA var under press fra aksjonærene om å bruke den økte
kontantstrømmen til å betale gjeld og utbytte, i stedet for å bore flere brønner og øke produksjonen.
I første kvartal 2021 steg prisene i januar da Saudi-Arabia kunngjorde et ekstra, frivillig kutt på 1 million fat per dag. Det førte til et
kappløp om alternativ forsyning. Mye ble til slutt tatt fra USA, og førte til ytterligere lageruttak. Prisene stanset imidlertid på 55 USD
fatet, da samtaler om å gjenopprette atomvåpenavtalen (Joint Comprehensive Plan of Action, JCPOA) om Irans atomprogram ble
gjenopptatt, noe som økte sannsynligheten for umiddelbart opphør av USAs sanksjoner mot oljeeksport fra Iran, og for at betydelige
leveranser kunne komme tilbake på markedet. Forhandlingsrunden førte ikke fram, men Iran økte likevel leveransene av råolje til
Kina, uten synlig innvirkning på prisene. I februar fortsatte prisene å øke da vaksinasjonsprogrammene begynte for alvor, og det var
ventet at begrensningene i mobilitet ville opphøre. Sammen med ytterligere kutt som Saudi-Arabia kunngjorde tidlig i mars, presset
dette prisen opp til 69 USD fatet, men sent i mars førte nyheten om mulige problemer med AstraZeneca-vaksinen og et fall i kinesiske
kjøp til at prisen dalte til 64 USD fatet.
I andre kvartal 2021 steg prisene igjen, og nådde 70 USD fatet i midten av mai. Etterspørselen steg mens forsyningene fra Opec og
Russland fortsatt var begrensede. Markedsbekymringene fortsatte imidlertid da det kom nye virusutbrudd i Asia, og en ny runde
samtaler om atomvåpenavtalen, som igjen ga forventninger om at mer råolje fra Iran skulle tilbake i markedet. Nivået på 70 USD fatet
var i stor grad knyttet til investorers posisjoner, men da prisene ikke nådde 70 USD fatet, ble underliggende terminkontrakter solgt, og
gjorde at prisen falt til 66 USD fatet sent i mai. I tillegg opplevde Colonial, som er hovedrørledningen fra Houston til New York, et
hackerangrep, noe som førte til lageroppbygging ved Mexicogolfen. I juni førte lettelser i mobilitetsbegrensningene til en økt
etterspørsel som oversteg den begrensede veksten i forsyninger fra Saudi-Arabia og Russland. Dette skjøv prisene opp til 76 USD
fatet ved utgangen av juni. Det stramme markedet gjorde at Biden-administrasjonen ba Opec øke produksjonen rett etter at IEA ga ut
rapporten om netto nullutslipp.
I tredje kvartal 2021 falt prisene gradvis tilbake til 66 USD fatet i midten av august, før de steg igjen til 78 USD fatet ved utgangen av
september. Tidlig i juli ble Opec+-samarbeidet formalisert, og fastsatte en produksjonsøkning fra gruppen hver måned på 0,4 millioner
fat/dag. Prisfallet til 66 USD fatet skyldtes hovedsakelig en usikkerhet i etterspørselen etter utbruddet av deltavarianten av Covid-19.
En annen faktor var at Kina begynte å begrense eksportkvotene sine, noe som ga lavere tilgang på råolje. Sent i august traff orkanen
Ida den amerikanske Mexicogolfen og førte til et produksjonstap på om lag 30 millioner fat fra Mexicogolfen. I tillegg til en stagnasjon i
produksjonen av skiferolje førte dette til lave lagre i USA. Europeiske lagre hadde falt til 2019-nivå ved utgangen av kvartalet, og bidro
til en prisøkning i september. Gassprisene økte markant, til nivåer over nivåene for oljeprodukter. Dette ga forventninger om en
dreining i etterspørselen fra gass til olje til kraftverk og oppvarming.
I fjerde kvartal 2021 steg prisene først til 86 USD fatet sent i oktober, og deretter sank de gradvis før de falt til under 70 USD fatet sent
i desember. Etter et volatilt år endte prisen på 77 USD fatet. Oppgangen skyldtes bekymringer for at flere av Opec-landene kanskje
ikke lenger hadde den produksjonskapasiteten som økningen i Opec+-landenes produksjonskvoter var basert på. Dette skyldtes
hovedsakelig lave feltinvesteringer og vedlikehold. Til og med Russland var nær egen faktisk kapasitet. Det førte til spørsmål om hvor
forsyningene i 2022 skulle komme fra. Det var fortsatt ingen virkning på prisene på grunn av forventninger om en sterk økning i
forsyningen av amerikansk skiferolje på dette prisnivået. Den 25. november kom nyheten om omikronvarianten. Neste dag opplevde
oljeprisene sitt største enkeltdagsfall noensinne, med 9 USD fatet. Prisene holdt seg lave i desember grunnet frykt for nye
nedstenginger som kunne redusere etterspørselen. Økningen på slutten av året skyldtes påvirkning fra verdipapirmarkedet. Investorer
med aksjer og obligasjoner fryktet at den høye inflasjonen i USA ville føre til høyere rente, noe som ville redusere verdien av aksjer og
obligasjoner med fast rente. Derfor dreide de porteføljene over til råvarer som ville følge eller drive inflasjonen, deriblant olje.
Raffineringsmarginer
Raffineringsmarginene i Nordvest-Europa holdt seg lave i første kvartal 2021, og moderate i andre kvartal 2021. Deretter steg de raskt
gjennom tredje kvartal 2021, mens nivået i fjerde kvartal 2021 var det høyeste på minst ti år. Utviklingen fulgte i stor grad økningen i
produktetterspørselen da det ble lettet på virusrestriksjonene, og vaksinasjonsprogrammene økte tempoet. IEA viser at den globale
etterspørselen steg med 5,7 millioner fat per dag, fra 93,3 millioner fat per dag i første kvartal 2021 til 99,0 millioner fat per dag i fjerde
kvartal 2021. Tilførselen til raffineriene steg kun med 4,5 millioner fat per dag. En grunn til den svake økningen i tilførselen var
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 17
utviklingen i Kina. I juni skattla myndighetene innførsel av bensin- og dieselkomponenter, mens uavhengige raffinerier før hadde hatt
en marginfordel på slike komponenter. I fjerde kvartal 2021 reduserte de også importen av råolje og eksportkvoter for innenlandske
raffinerier, som et ledd i arbeidet med å redusere CO
2
-utslipp. Dermed økte ikke raffineringstilførselen i Kina fra første fjerde kvartal
2021, tross oppstart av to nye, store raffinerier. Kapasiteten i den amerikanske Mexicogolfen ble dessuten rammet først av en
kuldeperiode i februar, og så av orkanen Ida i september, begge deler førte til perioder med produksjonsstans.
De svært høye marginene i fjerde kvartal 2021 dekker over mye høyere driftskostnader. Gassprisene steg kraftig, og mange raffinerier
drives med fjerngass. Mange bruker også gass til å produsere hydrogen, som brukes til å fjerne svovel fra produkter, og i enkelte
oppgraderingsenheter. Høye gasspriser førte også til høyere priser på kraft og utslippskvoter, siden mer av kraften kom fra kullfyrte
kraftverk. De enkelte raffineriene ble dermed påvirket ulikt, og det kom også an på om gassprisene var sikret, men mye tyder på at de
ekstra kostnadene ble sendt videre til forbrukerne. Kostnadsnivået gav en preferanse for lett råolje med lavt svovelinnhold, som krever
lite bruk av hydrogen. Marginene nådde en topp i oktober, da omikronvariantens framvekst sent i november ga bekymring for behovet
framover.
Gassprisene
Gasspriser – Europa
Det europeiske gassmarkedet opplevde i 2021 den sterkeste prisoppgangen noen gang, bare ett år etter et kraftig fall i etterspørselen
og et overforsynt marked. Snittprisen på gass i 2021 steg til 15,8 USD per mmbtu (nederlandsk TTF-pris), som er fem ganger høyere
enn snittprisen på 3,2 USD per mmbtu i 2020. Kombinasjonen av robust vekst i etterspørselen da økonomien tok seg opp igjen etter
covidpandemien, en lang vinter, tørr sommer og ikke-planlagte forsyningsstanser førte til stramme markeder. En fortsatt høy
etterspørsel etter LNG i Asia og Sør-Amerika på sommeren, kombinert med fortsatte forsyningsbegrensninger for LNG og europeisk
produksjon, betydde at Europa ikke klarte å fylle lagrene på langt nær så raskt som vanlig, og dermed ble gassprisene presset
oppover. Det store sjokket i markedet kom imidlertid i fjerde kvartal 2021, da tilførselen gjennom russisk rørledning via Jamal-Europa-
ruten falt brått til under en tredel av normalen. I andre halvdel av desember ble flyten på leveransene gjennom Jamal-Europa snudd,
og gikk fra Tyskland til Polen. Kombinert med utfordringer med fransk kjernekraft og lavere temperaturer enn vanlig, dro dette lagrene
i Europa ned kraftig, til under femårssnittet, i midten av desember, og gassprisen satte ny rekord med over 60 USD per mmbtu 21.
desember 2021.
Gasspriser – Nord-Amerika
Årssnittet for spotprisen på Henry Hub var 3,9 USD per mmbtu, nesten en dobling fra 2,0 USD per mmbtu i 2020. En beskjeden
produksjonsvekst, robust etterspørsel og sterk LNG-eksport var hovedfaktorene bak prisoppgangen. Tross høyere olje- og gasspriser
holdt produsentene fokus på fri kontantstrøm og nedbetaling av gjeld fremfor produksjonsvekst. Boreaktiviteten økte i fjerde kvartal
2021, men den generelle veksten var under 2 % fra året før. På etterspørselssiden førte lave kullagre til at varmekraftmarkedet måtte
brenne mer naturgass enn økonomier som bytter fra kull til gass vanligvis ville stimulert til. Etterspørselen i boligsektoren, næringslivet
og industrien var uendret. Eksport av LNG fra USA økte med 50 % fra året før, fra 64 milliarder kubikkmeter til 96 milliarder
kubikkmeter. I tillegg til ny eksportkapasitet fra den amerikanske Mexicogolfen, førte gunstige internasjonale gasspriser, spesielt i
Europa og Japan, til at terminalutnyttelsen økte og eksporten satte nye rekorder.
Globale priser på flytende naturgass (LNG)
Det globale LNG-markedet opplevde uvanlig høye priser i løpet av 2021. Dette skyldtes en kald vinter med knapphet på kraft i Det
fjerne østen og store kinesiske innkjøp på våren, som vanligvis er en periode med sesongmessig lav import, i tillegg til en rekke både
planlagte og ikke-planlagte driftsstanser (Australia, Indonesia, Malaysia, Norge og USA. Rundt 170 til 180 laster ble kansellert i 2020
da LNG-prisen falt under det som trengtes for å dekke marginale produksjonskostnader, men ingen laster ble kansellert av denne
årsaken i 2021. Det har vært et år med ekstreme prisbevegelser, den laveste rapporterte prisen var på 5,56 USD per mmbtu, og den
høyeste på 56,33 USD per mmbtu, med en snittpris på 18,6 USD per mmbtu. Det var året da naturgass ble et mer attraktivt produkt
enn råolje, da gassprisen oversteg oljeprisen målt i energiinnhold. En viktig prisdrivende faktor har vært svingningene i de europeiske
gassmarkedene, siden Det fjerne østen og Europa konkurrerer om de samme lastene på verdensbasis. En effekt er at de europeiske
prissjokkene har påvirket den asiatiske LNG-prisen.
Europeiske kraft- og CO
2
-priser
Kraftprisene i de største markedene i Vest-Europa (Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Nederland, Spania og Italia) var i snitt
på 112,5 EUR/MWh i 2021, mer enn tredoblet fra 2020. Mens covid-19-krisen dempet etterspørselen og prisene i 2020, var 2021
preget av økende priser på råvarer og EUs utslippskvoter, en lavere vindkraftproduksjon enn ventet, og en kraftetterspørsel som tok
seg opp da det ble lettet på covid-19-tiltakene. Kraftprisene var relativt stabile i første halvår, før de skjøt i været etter sommeren.
Desember endte med en overveldende snittpris på 256 EUR/MWh, mer enn firedoblet siden januar. Gassprisene hadde en
tilsvarende økning som kraftprisene i samme periode, mens prisen på utslippskvoter mer enn doblet seg. Prisen på utslippskvoter
nådde et rekordhøyt nivå i 2021, da prisen klatret til 90 EUR per tonn 8. desember. Oppgangen i prisen på utslippskvoter ble drevet
av flere faktorer, deriblant 1) redusert antall kvoter gjennom reservemekanismen for markedsstabilitet, 2) forventninger om strammere
marked i framtiden gjennom EUs Fit-for-55-pakke, og 3) bytte av drivstoff til det mer karbonintensive kullet grunnet høye gasspriser.
Dermed økte utslippene og etterspørselen etter kvoter. Utslippene fra tysk kraftsektor steg for første gang siden 2013, og gjorde at
klimamålene for 2021 ikke ble nådd, selv om fornybar utgjorde over 40 % av sektorens kraftproduksjon. I EU var installasjonen av ny
fornybarkapasitet rekordhøy i 2021, med 24 gigawatts kapasitet i sol og 17 gigawatt i vind.
Strategisk rapport
Equinors konsernstrategi
Equinor er et internasjonalt energiselskap som satser på langsiktig verdiskaping i en lavkarbonframtid. Equinor er inspirert av visjonen
om være et ledende selskap i det grønne skiftet på vei mot klimanøytralitet. Derfor:
Equinors oppdaterte strategi er å skape verdier som en leder i det grønne skiftet gjennom lønnsom fornybarvekst
og nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger, og samtidig optimalisere olje- og gassporteføljen. Equinors
strategi bygger videre på de tre strategiske grunnpilarene : Sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp .
Equinor er i endring ut i fra en sterk posisjon. Med en høyt kvalifisert organisasjon, våre verdier i bunn og en lang historie med
teknologi og nyskaping, er Equinor i en unik posisjon til å bli et ledende selskap i det grønne skiftet. Equinor innser at klimaendringer
har blitt hovedutfordringen innen energiområdet, som er svært volatilt. Verdens energisystemer gjennomgår en rask omstilling for å
møte utfordringene. Veien mot et klimanøytralt samfunn skaper nye industrimuligheter, og Equinor er klar til å gripe disse
mulighetene. Mens Equinor omstiller seg, må selskapet finne den rette balansen mellom å generere en kontantstrøm til å gjennomføre
omstillingen, støtte kjernevirksomheten, vokse innen nye energiområder og fortsette å være en attraktiv investering for aksjonærene.
For å gjennomføre dette, skal Equinor konsentrere sin realisering og utvikling av strategien på følgende prioriterte områder:
●
Optimalisert olje- og gassportefølje
hovedprioritet. Nytt leteareal skal ligge i områder med etablert infrastruktur, slik at leting i nye områder begrenses.
●
Lønnsom fornybarvekst
– bygge opp en lønnsom virksomhet og søke å øke avkastningen fra havvind gjennom regionale
synergier, prosjektfinansiering og strategiske nedsalg, for å være blant de beste globale aktørene innen havvind, og prøve ut
framtidig virksomhet i utvalgte markeder på land.
●
Nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger
og Snøhvit til å utvikle lavkarbonløsninger og verdikjeder, for å innta en ledende posisjon i det europeiske markedet for
karbonfangst og -lagring med en markedsandel på over 25 %.
Equinor konsentrerer seg om områdene nevnt ovenfor for å utvikle og realisere strategien, mens de strategiske grunnpilarene står fast
og fortsetter å vise vei for virksomheten.
Sikker drift
både blant egne ansatte og hos leverandørene. Alle som arbeider for Equinor skal komme trygt hjem fra arbeid, og Equinor skal
styrke sine sikkerhetsresultater gjennom en «Ett Equinor»-kultur, mer proaktiv sikkerhetsledelse og en kraftfull innføring av veikartet
«Jeg er sikkerhet».
Høy verdiskaping
økende kontantstrøm fra olje og gass gjør det mulig å gjennomføre omstillingen, og sørge for verdiskaping for Equinors aksjonærer og
for samfunnet. Eiendelene på norsk sokkel ventes å skape en betydelig kontantstrøm de neste ti årene. Porteføljen har
motstandskraft mot lave priser, gir rask avkastning på investeringer og har balansepriser i verdensklasse. Kontantstrømmen fra den
internasjonale porteføljen øker, og gjør den mer robust mot lavere priser. Prosjekter i Brasil og Mexicogolfen, som kommer i
produksjon på midten av 2020-tallet, vil bidra sterkt. Gjennom våre posisjoner innen havvind og europeiske lavkarbonløsninger skal vi
bygge opp en portefølje av framtidige prosjekter. Vi skal utnytte trading- og midtstrømskompetansen for å optimalisere porteføljen av
råvarer som vi leverer til kundene, sammen med nye produkter og tjenester innen lavkarbonløsninger.
Lave karbonutslipp
– Equinors langsiktige ambisjon er å bli et klimanøytralt selskap innen 2050. Equinor har satt seg delambisjoner
for porteføljen for å stake ut kursen mot klimanøytralitet. Equinor vil redusere konsernets utslipp med 50 % innen 2030, styrke sin
satsing på å redusere netto karbonintensitet for levert energi med 20 % innen 2030 og med 40 % innen 2035. Ambisjonene
understøttes av tiltak som å redusere utslippene fra olje- og gassvirksomheten, øke fornybarkapasiteten, etablere verdikjeder for
karbonfangst og -lagring og hydrogen, øke andelen ikke-brennbare produkter fra hydrokarboner og bruke effektive karbonsluk. På
lengre sikt vil en nedgang i olje- og gassproduksjonen også gi reduksjoner i netto karbonintensitet på vei mot klimanøytralitet i 2050.
Med sin tydelige ambisjon om å bli et klimanøytralt energiselskap innen 2050, opprettholder Equinor fortrinnet som et ledende selskap
i karboneffektiv olje- og gassproduksjon, samtidig som selskapet bygger opp en lavkarbonvirksomhet for å gripe nye muligheter i det
grønne skiftet. Equinor mener at et lavere karbonavtrykk vil gjøre selskapet mer konkurransedyktig i framtiden, og bærekraft inngår i
Equinors strategiarbeid. Våre fire prioriterte bærekraftsområder er nært knyttet til våre strategiske grunnpilarer og hovedområder. Det
finnes mer informasjon i seksjon 2.14 Sikkerhet, sikring og bærekraft og i bærekraftrapporten for 2021.
For å realisere strategien har Equinor fire strategiske hovedområder som styrker selskapets konkurransekraft:
●
Sikkerhet, sikring og bærekraft (SSU)
akselererte omstilling mulig. Ulike aktører har stadig større forventninger til selskapets sikkerhet, sikring og bærekraft, og
Equinors målsetting er å tilfredsstille dem. Vi styrker evnen til å svare på og virkelig forstå forretningsmessige risikofaktorer og
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 19
muligheter knyttet til klima, menneskerettighetene, samfunnsansvar og miljø. Vi styrker håndteringen av tiltagende
sikkerhetstrusler og risiko forbundet med datasikkerhet, fysiske forhold og innsideinformasjon. Vi tar alltid sikte på å lære av
tidligere hendelser for å forbedre sikkerhetsarbeidet i Equinor. En høyere risikobevissthet, bedre utveksling av læring etter
hendelser og en raskere iverksetting av identifiserte forbedringstiltak vil være områder som skal styrkes når vi fortsetter arbeidet
med å forbedre sikkerhetsresultatene de neste årene. En utstrakt bruk av kompetansesentre gjør at vi effektivt kan prioritere og
mobilisere personell til de viktigste oppgavene for Equinor, og samtidig utvikle ferdigheter og kompetanse for framtiden i SSU-
miljøet.
●
Høy kvalitet i utførelsen av aktiviteter
muligheter innen olje og gass, fornybar og lavkarbonløsninger, og en høy gjennomføringskompetanse gir synergier på tvers av
fagområdene. Posisjonen vår som pioner til havs bekreftes av prosjektgjennomføring og boreoperasjoner i verdensklasse,
framhevet av både benchmarkbyrået Rushmore og av Independent Project Analysis (IPA). I tillegg har Equinor en høy
forbedringshastighet, slik at gjennomføringsevnen vår fortsetter å være øverst på internasjonale rangeringer. Det omfatter ny
teknologi, digitale framskritt og nye måter å arbeide på, både internt og med leverandørene.
●
Kraftsenter for teknologi og nyskaping
endringer i løpet av 50 år, og framskritt innen teknologi og nyskaping har alltid vært en del av vårt DNA. Visjonen vår er å forme
neste generasjons løsninger sammen med det eksterne økosystemet, med en sterk tro på å styrke konkurransefortrinnet vårt
ytterligere utover dagens posisjon. Vi har økt fokuset på utviklingstempo og bred implementering av nye løsninger på tvers av
selskapet. Vi forsterker fokuset vårt på muligheter i det grønne skiftet der det vil bety mest.
●
Medarbeiderne
strategien. For å levere på det grønne skiftet, tilpasser, utvider og fyller vi på kompetanse og kapasitet for å møte nye
forretningsutfordringer. Vi bygger på høy kjernekompetanse, og vi investerer i læring for å gi våre ansatte muligheten til en
raskere utvikling av sine ferdigheter. Det betyr også å tiltrekke seg og beholde viktige talenter i et marked med sterk konkurranse,
og vi styrker arbeidet med å tiltrekke oss og beholde talenter og skape engasjement og stolthet rundt formålet og strategien vår.
Vi fortsetter å satse på fleksibilitet, samarbeid og inkludering, sammen med utviklingen av en driftsmodell og arbeidsmåter som
skal styrke konkurransekraften vår ytterligere.
Med den oppdaterte strategien som fokuserer på lederskap og verdiskaping i det grønne skiftet, støttet av dens grunnpilarer og
oppdaterte hovedområder, er forretningsområdene godt i gang med sitt svar for å realisere og gjennomføre Equinors nye strategi.
Omstilling av norsk sokkel for å levere verdier i flere tiår
I 50 år har Equinor funnet, utviklet og produsert olje og gass på norsk sokkel, som utgjør om lag 65 % av Equinors egenproduksjon i
2021 med over 1,35 millioner foe per dag. Kontantstrømmen fra norsk sokkel var rekordhøy i 2021 og utgjorde 20 milliarder USD. Vi
venter at norsk sokkel vil generere en betydelig kontantstrøm og verdiskaping også framover.
Equinor fortsetter å tilføre svært lønnsomme fat gjennom leting og økt utvinning av olje og gass. I 2021 gjorde Equinor åtte drivverdige
funn i områder nær etablert infrastruktur. Produksjonsprognosene for det neste tiåret er blitt styrket ytterligere med en ventet
produksjonsvekst fram mot 2026, og en prognose for 2030 som ligger på dagens produksjonsnivå.
Flere viktige prosjekter ble godkjent i 2021, og nye prosjekter kom i produksjon. Partnerne i Åsgardlisensen besluttet å investere om
lag 1,4 milliarder NOK for å utvikle feltet videre og gjennomføre Åsgard B lavtrykksprosjekt. Plan for utbygging og drift av Breidablikk
ble godkjent. Både Martin Linge og Troll fase 3 kom i produksjon. Med en balansepris på under 10 USD per foe, er Troll fase 3 et av
de mest lønnsomme prosjektene i Equinors historie. Gassen produseres også med rekordlave CO
2
Equinor fortsetter å forbedre effektiviteten, regulariteten, karbonutslippene og levetiden på felt som alt er i produksjon - med rekordhøy
produksjonseffektivitet for UPNs eiendeler og rekordlavt etterslep på vedlikehold. Enheten for senfasefelt (field life extension, FLX)
fortsetter å utvikle nye måter å arbeide på, for å hente ut det fulle potensialet i senfasefeltene. FLX har lovende resultateter så langt,
og har oppnådd forbedringer i sikkerhetsindikatorer, driftsresultater og finansielle resultater.
Arbeidet med å redusere CO
2
-utslipp fra operasjonene våre på norsk sokkel går framover. Fortsatt fokus på driftstiltak reduserer
utslippene i dag og i nær framtid. Porteføljen med CO
2
-reduserende prosjekter modnes fram: Delvis elektrifisering av Sleipner og Troll
Vest ble godkjent av myndighetene i 2021, mens plan for utbygging og drift for oppgradering av gasskapasiteten på Oseberg og delvis
elektrifisering av feltet ble overlevert myndighetene i november 2021.
Equinor lanserte i tredje kvartal 2021 Norway energy hub, en industriplan for Norge som energinasjon, som peker på steg å ta det
neste tiåret. Planen inviterer til samarbeid og beskriver hva som kreves for å skape nye, bærekraftige verdikjeder for energi til en
framtid med netto null. Formålet er å bidra til omstillingen som Norge skal gjennom de neste tiårene. Planen skisserer hvordan Norge
kan beholde posisjonen som energinasjon ved å investere i ny fornybar- og lavkarbonindustri. Den viser hva som kreves for å
avkarbonisere olje- og gassproduksjon, industrialisere havvind, kommersialisere transport og lagring av CO
2
, samt trappe opp
produksjon av hydrogen. Planen inneholder investeringsanslag og peker på den politikken som kreves for å utløse investeringer. Det
er ikke en plan kun for Equinor, snarere en invitasjon for å bidra til samarbeid mellom norske selskaper, staten og andre
organisasjoner. Et bredt samarbeid er nødvendig for å sikre at Norge når klimamålene sine, videreutvikler fagkompetanse, skaper nye
industrijobber, gir stabil tilgang til mer fornybar energi og beholder posisjonen som pålitelig leverandør av ren energi.
Strategisk rapport
Endre verdien av internasjonal olje og gass
Equinor har bygget opp sin internasjonale olje- og gassportefølje gjennom de siste 30 årene. Den utgjør rundt 35 % av Equinors
egenproduksjon i 2021 med 0,7 millioner foe per dag.
I 2021 gjorde Equinor store framskritt i arbeidet med å samle og optimalisere den internasjonale olje- og gassporteføljen, og avviklet
virksomheten i disse landene: Australia, Irland (salget av Corrib-andel skal fullføres i 2022), Kazakhstan, Mexico, Nicaragua og Sør-
Afrika. I tillegg ble følgende eiendeler solgt i land der vi har etablerte posisjoner: Bakken og Austin Chalk (på land i USA), Terra Nova
(Canada) og Bajo del Toro Este/Aguila Mora Noreste (på land i Argentina).
Equinor fortsetter å optimalisere den sterke prosjektporteføljen, og tok i 2021 endelig investeringsbeslutning for fase 1 på det
egenopererte Bacalhaufeltet utenfor kysten av Brasil. To satellitter til blokk 17 i Angola kom i produksjon. I tråd med den fokuserte
letestrategien avgrenser Equinor det egenopererte Monumentfunnet i den amerikanske delen av Mexicogolfen.
På klimafronten vurderer Equinor muligheten for verdikjeder for lavkarbon rundt viktige internasjonale oppstrømsaktiviteter. I
nordøstlige USA samarbeider Equinor med partnere og store industriaktører for å vurdere blått hydrogen og karbonfangst og -lagring
rundt sin gassvirksomhet på land.
Fornybar – verdidrevet vekst i virksomheten
Fornybarindustrien er i endring og vokser raskere enn noensinne, med muligheter for vekst i tiår framover. Equinor har en sterk
portefølje av fornybarprosjekter, og vi drar nytte av vår kjernekompetanse fra ledelse av komplekse olje- og gassprosjekter når vi
utvider innen havvind. Innen 2026 venter Equinor en betydelig økning i den installerte kapasiteten fra fornybarprosjekter under
utbygging, hovedsakelig basert på dagens prosjektportefølje. Fram mot 2030 venter Equinor å øke den installerte fornybarkapasiteten
ytterligere, til mellom 12 og 16 gigawatt
4
, avhengig av tilgang på attraktive prosjektmuligheter.
Bli en ledende aktør i verden innen havvind
Gjennom det siste året har Equinor fortsatt å utvikle og optimalisere sin havvindportefølje. De to første Dogger Bank-prosjektene er
under bygging, og i 2021 ble det besluttet å bygge ut siste fase, Dogger Bank C (1,2 gigawatt). Equinor justerte også sin eierandel
ved å selge en 10 % andel til ENI i fjerde kvartal samme år for å realisere verdi. Dogger Bank blir verdens største havvindpark med en
installert kapasitet på 3,6 gigawatt, nok til å dekke 5 % av Storbritannias kraftbehov.
I begynnelsen av året sluttførte Equinor og bp sin tidligere kunngjorte transaksjon i USA, som innebar at Equinor solgte 50% i både
Empire Wind og Beacon Wind på østkysten av USA. Transaksjonen var første steg i det strategiske havvind-samarbeidet, der Equinor
og bp forener krefter for å oppnå lønnsom vekst innen havvind i USA. Equinor fortsetter som operatør av prosjektene i disse lisensene
under utvikling, utbygging og drift, og havvindparkene vil få like stor bemanning fra begge selskapene i driftsfasen.
I Sør-Korea fortsetter Equinor å styrke posisjonen sin gjennom å utvikle en havvindportefølje og lokale partnersamarbeid. I fjerde
kvartal 2021 undertegnet Equinor en intensjonsavtale med Korea East-West Power (EWP), et av Sør-Koreas statseide kraftselskaper,
om samarbeid om havvindprosjekter på 3 gigawatt i landet. Partnersamarbeidet med EWP gir Equinor et godt utgangspunkt for å
kunne innta en ledende rolle i utviklingen av en portefølje med havvindprosjekter som det er behov for i den pågående
energiomstillingen i Sør-Korea. Equinor har også styrket posisjonen sin i det framtidige norske havvindmarkedet ved å inngå en
samarbeidsavtale med Vårgrønn, som er et norsk fornybarselskap som ble dannet av HitecVision og Eni. Samarbeidspartene vil
utarbeide og overlevere en felles søknad til norske myndigheter om utbygging av en flytende havvindpark på Utsira Nord i Nordsjøen.
En annen samarbeidsavtale mellom Equinor, RWE Renewables og Hydro REIN ble også inngått tidlig i 2021 om havvindutbygging i
Norge. De tre partnerne ble enige om å utarbeide og overlevere en felles søknad til norske myndigheter om utbygging av en stor,
bunnfast havvindpark i området Sørlige Nordsjø 2 i Nordsjøen. Partnersamarbeidet innebærer en sterk kombinasjon av erfaring og
kompetanse fra havvindutbygging, innsikt i energimarkedet og gjennomføring av store industriprosjekter.
Innen flytende havvind fortsetter Equinor utbyggingen av Hywind Tampen, som blir den første flytende havvindparken som kobles til
en olje- og gassinstallasjon. Equinor mener at det er store muligheter i flytende havvind, siden inntil 80 % av verdens muligheter for
havvind trolig vil kreve flytende løsninger, og fortsetter å utvikle porteføljen og arbeidet med å redusere kostnader og risiko for å gjøre
denne teknologien mer attraktiv på verdensbasis. Ambisjonen er å oppnå kommersiell utbygging av flytende havvind innen 2030.
Modner landbaserte fornybarmuligheter
Equinor tror på mangfold i fornybarvirksomheten sin, og forfølger flere vekstmuligheter i nye markeder og på nye steder. En fleksibel
portefølje gir oss mulighet til å levere kraft fra en rekke fornybare energikilder, blant annet havvind, energilagring, solkraft og
landbasert vindkraft. Over tid venter vi å bygge opp en lønnsom landbasert posisjon for vekst i utvalgte kraftmarkeder. I fjor utvidet
Equinor sin virksomhet ved å kjøpe 100 % av aksjene i det polske fornybarselskapet Wento fra investeringsselskapet Enterprise
Investors. Transaksjonen styrket og utvidet porteføljen vår i Polen. Det gir Equinor et godt grunnlag for vekst i et marked i omstilling,
som er klart for en betydelig fornybarvekst.
Equinor ser gode muligheter for å skape en lønnsom virksomhet ved å bruke batterier og andre energilagre for å møte det økende
behovet for å stabilisere kraftmarkedene, enten som en del av fornybaranlegg på land eller til havs, eller som egne enheter som
4
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 21
leverer tjenester til kraftnettet. I tillegg undersøker Equinor muligheter og samarbeid knyttet til grønt hydrogen for å bygge opp en ny
verdikjede for dette. Det ventes at hydrogen blir en integrert del av det framtidige energisystemet, og Equinor posisjonerer seg ved å
tilføre rent hydrogen for å legge til rette for transport og lagring av ren energi produsert av fornybare energikilder.
Midtstrøm, markedsføring og prosessering (MMP) – sikre tilgang til attraktive markeder, øke verdiskapingen gjennom
konjunktursvingninger og bygge opp en lavkarbonvirksomhet
MMP arbeider for å oppnå størst mulig verdiskaping i Equinors globale midtstrøms- og nedstrømsposisjoner. Forretningsområdet har
ansvaret for global markedsføring og handel av råolje- og petroleumsprodukter, naturgass, kraftproduksjon og grønne sertifikater. Det
omfatter også markedsføring av den norske stats gass og råolje på norsk sokkel. MMP har også ansvaret for landanlegg, transport og
utbygging av verdikjeder for å sikre at Equinors oppstrømsproduksjon når markedene og for maksimal verdiskaping.
Et av Europas største selskap innen krafthandel, Danske Commodities, er en del av Equinor-konsernet, og støtter opp under Equinors
strategi om å bygge opp en lønnsom fornybarvirksomhet. I tillegg har MMP ansvaret for å utvikle verdikjeder for lavkarbonprosjekter
for Equinor, med vekt på å omdanne naturgass til rent hydrogen og for å utvikle prosjekter for karbonfangst, -bruk og -lagring.
I 2021 har MMP hatt betydelig framgang i utviklingen av lavkarbonløsninger for å oppnå klimanøytralitet:
●
Northern Lights-prosjektet (Equinor 33,3 %, operatør), en del av det norske Langskip, prosjektet for fullskala karbonfangst og -
lagring (CCS), er under bygging, og ventes å komme i drift i 2024. Det er en milepæl for kommersiell CCS i Europa.
●
Equinor solgte raffineringsvirksomheten i Danmark. Det støtter opp under strategien om å fokusere porteføljen rundt
kjerneområder. Equinor konsentrerer posisjonen i raffinering om Mongstad, der selskapet kan utnytte den integrerte
industriklyngen, utvikle porteføljen av lavkarbon-produkter og bidra til Equinors innsats i det grønne skiftet.
●
East Coast Cluster (ECC), som er dannet av Equinor og partnere, er valgt av britiske myndigheter til å være en av de to første
klyngene i Storbritannia for karbonfangst, -bruk og -lagring, med driftsstart på midten av 2020-tallet.
●
Northern Endurance Partnership (NEP) er en del av ECC, og utvikler infrastruktur til havs for transport og lagring av CO
2
. Equinor
er partner i NEP sammen med fire andre energiselskaper, og eier Endurance lisens for lagring av CO
2
●
Equinors H2H Saltend-prosjekt er en del av ECC, og skal produsere blått hydrogen i industriell skala. Nå pågår fase 2 i
utbyggingen av industriklyngen, der utslippsprosjekter skal legge inn bud på tilkopling til ECC sin infrastruktur. Equinor legger inn
bud for Hydrogen to Humber Saltend og tre prosjekter med ren kraft i fase 2-prosessen.
●
Søknader om nye lisenser for lagring av CO
2
●
Barents Blue Ammonia, der Equinor er partner med Horisont Energi og Vår Energi, er tildelt støtte fra Enova til å etablere et
anlegg for produksjon av blå ammoniakk i Finnmark.
●
Arbeider videre med en plan for delvis elektrifisering av Kårstø prosessanlegg, som reduserer utslippene med 0,5 tonn CO
2
.
Moduler til produksjonsskipet til Johan Castberg forlater Aker Solutions i Egersund i september 2021, og setter kursen mot Stord.
Strategisk rapport
Framtidsutsikter
●
Organiske investeringer
5
milliarder USD for 2024-2025
6
.
●
Produksjonen
7
●
produksjonsenhetskostnaden
●
Planlagt vedlikeholdsaktivitet
Disse utsagnene om fremtidige forhold gjengir nåværende oppfatninger om fremtidige hendelser, og er i sin natur forbundet med
betydelig risiko og usikkerhet, ettersom de gjelder hendelser og avhenger av forhold som skal finne sted i framtiden. Utsettelse av
produksjonen for å skape fremtidig verdi, gassavtak, tidspunkt for når ny kapasitet kommer i drift, driftsregularitet, den vedvarende
innvirkningen av covid-19, Russlands invasjon av Ukraina og den påfølgende beslutningen vår om å stanse nye investeringer i
Russland og begynne prosessen med å trekke oss ut av våre russiske joint ventures utgjør de viktigste risikoene forbundet med den
foregående produksjonsprognosen. De fremtidige økonomiske resultatene våre, inklusive kontantstrøm og likviditet, vil bli påvirket av
omfanget og varigheten av de nåværende markedsforholdene, utviklingen i realiserte priser, inklusive prisdifferanser og andre faktorer
som drøftes andre steder i rapporten. Mer informasjon finnes i seksjon 5.8 Utsagn om framtiden.
5
6
7
Commission (SEC) sine retningslinjer og ytterligere produksjon fra andre reserver som ikke er tatt med i estimatene av sikre reserver.
Vekstraten er basert på historiske produksjonstall, hensyntatt porteføljejusteringer.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 23
2.2
Vår virksomhet
18. september 1972
Equinor, tidligere Statoil, ble grunnlagt
ved et enstemmig stortingsvedtak, og
stiftet som aksjeselskap under navnet
Den norske stats oljeselskap AS. Som et
heleid statlig selskap på den tiden var
Equinors rolle i utgangspunktet å fungere
som regjeringens kommersielle
instrument i utviklingen av norsk olje- og
gassindustri. Equinors virksomhet, som
har vokst parallelt med norsk olje- og
gassindustri, var i hovedsak konsentrert
om leting, utvikling og produksjon av olje
og gass på norsk sokkel.
1979 – 1981
Statfjord
feltet ble funnet i Nordsjøen og
ble satt i produksjon. I 1981 ble Equinor
det første norske selskapet som fikk
operatøransvar for et felt, på
Gullfaks
Nordsjøen.
1980- og 1990-årene
Equinor vokste kraftig gjennom
utbyggingen på norsk sokkel (Statfjord,
Gullfaks,
Oseberg
,
Troll
På 1990-tallet utvidet Equinor
virksomheten internasjonalt. Equinor ble
også en viktig aktør i det europeiske
gassmarkedet ved å inngå store
salgskontrakter for utvikling og drift av
gasstransportsystemer og terminaler. I
disse tiårene var Equinor også involvert i
raffinering og markedsføring i
Skandinavia, og etablerte et omfattende
nett av bensinstasjoner. Selskapet solgte
seg helt ut av denne bransjen i 2012.
2001
Equinor ble notert ved børsene i Oslo og
New York, og ble et allmennaksjeselskap
under navnet Statoil ASA, nå Equinor
ASA, der en majoritet på 67 % av
aksjene er eid av den norske stat.
2007 - 2018
Equinors evne til å realisere potensialet på norsk sokkel fullt ut og vokse internasjonalt
ble styrket gjennom fusjonen med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon 1. oktober 2007.
Equinors virksomhet vokste som følge av betydelige investeringer på norsk sokkel og
internasjonalt. Equinor leverte verdens lengste flerfaserørledninger på gassfeltene
Ormen Lange
Snøhvit
, og den enorme Ormen Lange-utbyggingen ble fullført i
2007.
I 2007 hadde Equinor utvidet virksomheten til å omfatte blant annet Algerie, Angola,
Aserbajdsjan, Brasil, Nigeria, Storbritannia og den amerikanske delen av
Mexicogolfen.
2018 – 2019
Statoil ASA skiftet navn til Equinor ASA, etter at navneskiftet ble godkjent av
generalforsamlingen 15. mai 2018. Navnet støtter opp under selskapets strategi og
utvikling som et bredt energiselskap, i tillegg til å gjenspeile Equinors gradvise
forandring og identitet som et selskap for kommende generasjoner.
Produksjonen fra
Johan Sverdrup
-feltet, som stadig setter nye rekorder, startet i
oktober 2019. Med strøm fra land er det et av de mest karboneffektive feltene i verden.
2020 - 2021
Equinor satte seg en ambisjon om å oppnå klimanøytrale globale operasjoner innen
2030, og bli et klimanøytralt selskap innen 2050, inkludert utslipp fra produksjon og
bruk av energi.
Equinor kunngjorde endringer i selskapets rapporteringssegmenter, konsernstruktur og
konsernledelse for å styrke gjennomføringen av selskapets strategi for sikker drift, høy
verdiskaping og lave karbonutslipp. Endringene skal bidra til økt verdiskaping fra
selskapets olje- og gassprosjekter i verdensklasse, lønnsom vekst innenfor fornybar
energi og utvikling av lavkarbonløsninger.
I januar 2021 begynte arbeidet med
Northern Lights
-utbyggingen for karbontransport
og -lagring. I juni 2021 ble det tatt en endelig investeringsbeslutning for første fase i
utbyggingen av
Bacalhau
feltet.
Martin Linge
-feltet ble satt i produksjon i juni 2021, og
får kraft fra land. Tredje fase i utbyggingen av
Troll
feltet kom i drift i august 2021, og
produserer gasskappen i Troll Vest. Elektrifiseringen av
november 2021 ble det besluttet å bygge ut tredje fase av
Doggerbank
For å møte det økende behovet for gass,
trappet Equinor opp gassproduksjonen
fra norsk sokkel i 2021.
Dagens aktiviteter
Equinors tilgang til råolje i form av egenvolumer og myndighets- og tredjepartsvolumer
gjør Equinor til en stor selger av råolje. Equinor er også den nest største leverandøren
av gass til det europeiske markedet. Prosessering, raffinering, havvind og
karbonfangst og -lagring inngår også i virksomheten.
De siste årene har Equinor brukt sin ekspertise til å utforme og drive virksomheten i
ulike miljøer for å utvikle oppstrømsvirksomhet utenfor tradisjonell offshoreproduksjon.
Equinor har virksomhet i om lag 30 land, og har 21.126 ansatte over hele verden per
Historie
Strategisk rapport
31. desember 2021. Equinors hovedkontor har adresse Forusbeen 50, 4035
Stavanger, Norge, og telefonnummeret er +47 51 99 00 00.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 25
Strategisk rapport
Tabellene som følger viser større prosjekter der Equinor er operatør, samt prosjekter der Equinors lisenspartnere er operatør. Det er
mer informasjon om prosjekter under utbygging i kapitlene om E&P Norway, E&P International, E&P USA, MMP og REN. Porteføljen
vår omfatter ytterligere 30-35 prosjekter i tidligfase, som modnes fram mot en investeringsbeslutning.
Prosjekter med oppstart og ferdigstillelse i 2021
Navn på prosjekt
Equinors
eierandel
Operatør
Område
Type
Vigdis boosting-stasjon
41.50%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Olje
Zinia fase 2, blokk 17 satellitt
22.15%
Total E&P Angola Block 17
Kongobassenget, Angola
Olje
Martin Linge
70.00%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Olje og gass
Guanizul 2A solkraftprosjekt
1)
50.00%
Scatec Solar Argentina B.V.
San Juan, Argentina
Sol
Troll fase 3, knyttet opp mot Troll A
30.58%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Gass og olje
Ærfugl 2
36.17%
Aker BP ASA
Norskehavet
Gass og kondensat
CLOV fase 2, blokk 17 satellitt
22.15%
Total E&P Angola Block 17
Kongobassenget, Angola
Olje
Pågående prosjekter med forventet oppstart og ferdigstillelse 2022-2026
2)
Navn på prosjekt
Equinors
eierandel
Operatør
Område
Type
Gudrun fase 2
36.00%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Olje og gass
Peregrino fase 2
60.00%
Equinor Brasil Energia Ltd
Camposbassenget, Brasil
Olje
Askeladd, tie-in til Snøhvit
36.79%
Equinor Energy AS
Barentshavet
Gass og kondensat
Njord future
27.50%
Equinor Energy AS
Norskehavet
Olje
Bauge, tie-in til Njord A
42.50%
Equinor Energy AS
Norskehavet
Olje og gass
Hywind Tampen, Snorrefeltet
33.28%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Flytende havvind
Hywind Tampen, Gullfaksfeltet
51.00%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Flytende havvind
Johan Sverdrup fase 2
42.63%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Olje og assosiert gass
Dalia fase 2, blokk 17 satellitt
22.15%
TotalEnergies E&P Angola S.A.
Kongobassenget, Angola
Olje
Vito
36.89%
Shell Offshore Inc
Mexicogolfen, USA
Olje
Åsgard B lavtrykk
34.57%
Equinor Energy AS
Norskehavet
Olje og gass
North Komsomolskoye
3)
33.33%
SevKomNeftegaz LLC
Vest-Sibir
Olje og gass
Ekofisk fjerningskampanje 3
7.60%
ConocoPhillips Skandinavia AS
Nordsjøen
Feltavvikling
Azeri Sentral Øst
7.27%
BP Exploration (Caspian Sea) Ltd
Det kaspiske hav
Olje
Breidablikk
39.00%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Olje
Kristin Sør
54.82%
Equinor Energy AS
Norskehavet
Olje og gass
Northern Lights
33.33%
Northern Lights JV DA
Nordsjøen
Karbonlagring
Johan Castberg
50.00%
Equinor Energy AS
Barentshavet
Olje
Bacalhau fase 1
40.00%
Equinor Energy AS
Santosbassenget, Brasil
Olje og gass
Doggerbank A, B og C
4)
40.00%
SSE Renewables
Nordsjøen, Storbritannia
Havvind
Troll Vest elektrifisering
30.58%
Equinor Energy AS
Nordsjøen
Kraft fra land
Askeladd Vest, satelitt til Snøhvit
36.79%
Equinor Energy AS
Barentshavet
Gass og kondensat
1) Scatec Equinor Solutions Argentina S.A. er teknisk tjenesteyter.
2) Covid-19 skaper betydelig usikkerhet, og vi kan ikke forutsi utviklingen av pandemien eller følgene.
3) I februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 Hendelser etter
balansedagens utløp i konsernregnskapet.
4) Equinor tar over som operatør når havvindparkene kommer i drift. Prosenten viser andel etter nedsalg i Doggerbank C, sluttført i februar
2022.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 27
Forskning og utvikling
Equinor anser teknologi og innovasjon som sentralt for å realisere selskapets strategi. Equinor jobber kontinuerlig med forskning,
utvikling og implementering av innovativ teknologi for å skape muligheter og styrke verdien av selskapets eksisterende og framtidige
eiendeler. En ny teknologistrategi settes ut i livet. Den skal legge til rette for at Equinor kan være i forkant av energiomstillingen og
skape langsiktige verdier.
Teknologistrategien fastsetter retningen for å utvikle og ta i bruk teknologi for å nå Equinors ambisjoner. Equinor prioriterer og
framskynder utviklingen av verdifull teknologi for bred innføring i eksisterende og nye verdikjeder, slik at vi kan:
●
●
●
Equinor benytter en rekke ulike verktøy for utvikling av ny teknologi:
●
●
●
●
●
Mer informasjon finnes i note 8 Andre kostnader til konsernregnskapet.
Glidestøp av betongfundamenter på Dommersnes i juli 2021, til Hywind Tampen flytende havvindpark.
Strategisk rapport
Equinors konkurranseposisjon
Equinor er et energiselskap med en portefølje som er dominert av olje og gass, men med en stadig større andel fornybare
energikilder, som havvind. De viktigste faktorene som påvirker konkurransen i alle disse segmentene er interne faktorer som
kostnader, drift av høy kvalitet, prosjektgjennomføring og teknologiutvikling, og eksterne faktorer som miljø- og myndighetsregelverk
og tilgang til areal og lisenser.
Når Equinor erverver eiendeler og lisenser for utvikling av energi, enten fra olje og gass, eller fra fornybare energikilder, konkurrerer
selskapet med andre integrerte olje- og gasselskaper og øvrige energiselskaper. Equinor konkurrerer også med disse selskapene ved
markedsføring og handel av råolje, gass og avledede produkter, samt kraft fra fornybare energikilder.
Equinor fortsetter å optimalisere olje- og gassporteføljen og søke nye forretningsmuligheter innen havvind, solenergi, hydrogen og
karbonfangst, -bruk og -lagring. Lavere kostnader og forbedret fornybarteknologi har raskt endret landskapet de siste årene. Det er
satt ambisiøse mål for en lavkarbonvirksomhet som er i tråd med Equinors strategi: sikker drift, høy verdiskaping og lave
karbonutslipp, og forpliktelsen til å bidra til å forme en bærekraftig energiframtid og et nullutslippssamfunn.
Equinors evne til å beholde konkurransekraften vil blant annet avhenge av et kontinuerlig fokus på å redusere kostnader og
effektivisere, men også på evnen til å gripe muligheter innen nye forretningsområder, ta i bruk ny og digital teknologi, og redusere
CO
2
-utslipp fra driften.
Informasjonen om Equinors konkurranseposisjon i den strategiske rapporten er basert på flere kilder, bl.a. rapporter fra
investeringsanalytikere, uavhengige markedsundersøkelser og interne vurderinger av markedsandelen vår, basert på offentlig
tilgjengelig informasjon om markedsaktørers finansielle resultater og prestasjoner.
Hvor vi er
* I februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 til
konsernregnskapet om hendelser etter balansedagens utløp.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 29
Verdikjeden vår
Konsernstruktur
Equinor er et bredt internasjonalt energiselskap med en verdikjede som omfatter de fleste faser, fra leting etter hydrokarboner,
gjennom utvikling, produksjon og prosessering til markedsføring og handel, og en voksende fornybarvirksomhet.
Med virkning fra 1. juni 2021 gjorde Equinor endringer i konsernstrukturen og konsernledelse, for å styrke gjennomføringen av
selskapets strategi for sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Endringene skal bidra til økt verdiskaping fra Equinors olje-
og gassportefølje i verdensklasse, lønnsom vekst innen fornybar energi og utvikling av lavkarbonløsninger. Den nye
konsernstrukturen består av syv forretningsområder og fem enheter i konsernsenteret.
Equinors virksomhet styres gjennom følgende forretningsområder: Utforskning og produksjon Norge (UPN), Leting og produksjon
internasjonalt (EPI), Leting og produksjon USA (EPUSA), Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), Fornybar (REN),
Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) samt Teknologi, digital og innovasjon (TDI).
Utforskning og produksjon Norge (UPN)
UPN styrer Equinors oppstrømsvirksomhet på norsk sokkel og leter etter og utvinner råolje, naturgass og NGL i Nordsjøen,
Norskehavet og Barentshavet. UPN skal sørge for sikker og effektiv drift, og endre norsk sokkel for å levere bærekraftige verdier i
mange tiår framover. UPN former framtiden på norsk sokkel med en digital omlegging og løsninger for å oppnå lavere karbonavtrykk
og høy utvinningsgrad.
Før 1. juni 2021 het forretningsområdet Utvikling og produksjon Norge (UPN).
Leting og produksjon internasjonalt (EPI)
EPI styrer Equinors oppstrømsvirksomhet i alle land utenom Norge og USA. EPI har virksomhet på seks kontinenter, og leter etter og
utvinner råolje, naturgass og NGL på land og til havs, og innfører strenge sikkerhetsstandarder, teknologiske nyskapinger og
miljøbevissthet. EPI har som mål å bygge opp en konkurransedyktig internasjonal portefølje – sikker drift, høy verdiskaping og lave
karbonutslipp.
Strategisk rapport
Før 1. juni 2021 het forretningsområdet Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI). Fra samme dato ble det tidligere
forretningsområdet Utvikling og produksjon Brasil (DPB) integrert i EPI, og er ikke lenger et eget forretningsområde.
Leting og produksjon USA (EPUSA)
EPUSA styrer Equinors oppstrømsvirksomhet i USA og Mexicogolfen, og leter etter, utvikler og utvinner olje og gass på land og til
havs. Equinor har vært til stede i USA siden 1987. Ambisjonen til EPUSA er å utvikle en konkurransedyktig portefølje i USA. EPUSA
produserte om lag 18 % av Equinors samlede egenproduksjon av olje og gass i 2021.
Før 1. juni 2021 het forretningsområdet Utvikling og produksjon USA (DPUSA).
Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP)
MMP arbeider for å maksimere verdiskapingen i Equinors globale midtstrøms- og markedsføringsvirksomhet. MMP har ansvaret for
den globale markedsføringen og handelen av råolje, petroleumsprodukter, naturgass og elektrisk kraft, samt markedsføring av den
norske stats naturgass og råolje fra norsk sokkel. MMP har ansvaret for landanlegg og transport, i tillegg til utvikling av verdikjedene
for å sikre leveranse fra Equinors oppstrømsproduksjon til markedet og maksimal verdiskaping. MMP har også ansvaret for
lavkarbonløsninger, som for eksempel karbonfangst og -lagring og lignende løsninger.
Fornybar (REN)
REN gjenspeiler Equinors langsiktige mål om å supplere selskapets olje- og gassportefølje med lønnsom fornybar energi. REN har
ansvaret for vindparker, solenergianlegg og andre former for fornybar energi samt energilagring. REN tar sikte på å gjøre dette ved å
kombinere Equinors olje- og gasskompetanse, kapasitet innen prosjektleveranser og evne til å integrere teknologiske løsninger.
Før 1. juni 2021 het forretningsområdet Nye energiløsninger (NES).
Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP)
PDP har ansvaret for feltutvikling, brønnleveranser og anskaffelser i Equinor. PDP har som mål å levere trygg, sikker og effektiv
feltutvikling, inkludert brønnkonstruksjon, basert på prosjektgjennomføring og teknologi i verdensklasse. PDP benytter innovative
teknologier, digitale løsninger og karboneffektive konsepter for å forme en konkurransedyktig prosjektportefølje, som er en pådriver i
omleggingen av energinæringen. Bærekraftige verdier skapes sammen med leverandørene våre gjennom en forenklet, standardisert
og formålstilpasset tilnærming.
Den 1. juni 2021 ble PDP et eget forretningsområde, mens Forskning og teknologi ble en del av det nye forretningsområdet
Teknologi, digital og innovasjon (TDI).
Den 1. juni 2021 ble Leting en del av EPI, EPUSA og UPN, avhengig av hvor letevirksomheten foregår, og er ikke lenger et eget
forretningsområde.
Fra 1. juni 2021 er Global strategi og forretningsutvikling (GSB) ikke lenger et eget forretningsområde, og oppgavene dekkes av andre
konsernenheter.
Presentasjon
I de følgende seksjonene i rapporten blir driften rapportert i henhold til rapporteringssegment. Underliggende aktiviteter eller
resultatområder presenteres etter hvordan rapporteringssegmentet organiserer sin drift. For ytterligere informasjon, se note 4
Segmentinformasjon til konsernregnskapet.
Etter krav fra det amerikanske tilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) foretar Equinor sin rapportering om olje -og
gassreserver og visse tilleggsopplysninger om olje og gass etter geografiske områder. Equinors geografiske områder er definert per
land og kontinent og består av Norge, Eurasia utenom Norge, Afrika, USA og Amerika utenom USA. For ytterligere informasjon, se
seksjon 4.2 Tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje og gass (urevidert) i kapitlet Regnskap og noter.
Segmentrapportering
Rapporteringssegmentene Utforskning og produksjon Norge (E&P Norway), Leting og produksjon internasjonalt (E&P International),
Leting og produksjon USA (E&P USA), Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) og Fornybar (REN) består henholdsvis av
forretningsområdene UPN, EPI, EPUSA, MMP og REN. Driftssegmentene PDP, TDI og konsernstabene og -funksjonene rapporteres
inn under segmentet «Andre» grunnet uvesentlighet. De fleste kostnadene i driftssegmentene PDP og TDI er fordelt på
rapporteringssegmentene E&P Norway, E&P International, E&P USA, MMP og REN.
Equinors oppstrømsvirksomhet i USA har vært et eget rapporteringssegment siden andre kvartal 2020. Fra første kvartal 2021 endret
Equinor sin rapportering da REN ble et eget rapporteringssegment. Tidligere ble aktivitetene i REN rapportert under segmentet
«Annet». Den nye rapporteringsstrukturen er reflektert tilbake i tid med omarbeidede, sammenlignbare tall. Endringen er basert på at
CONFIDENTIAL
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 31
fornybarvirksomheten er av stadig større strategisk betydning for Equinor, og at informasjonen vurderes som nyttig for brukerne av
årsregnskapet.
Interne transaksjoner i olje- og gassvolumer skjer mellom våre rapporteringssegmenter før salg av slike volumer i markedet. For
konserninterne transaksjoner har Equinor etablert en markedsbasert metode for prissetting i samsvar med kravene i gjeldende lover
og forskrifter. Ytterligere informasjon finnes i seksjon 2.10 Resultater for drift, avsnitt Produksjonsvolumer og priser.
Equinor eliminerer internsalg ved fastsetting av de samlede resultatene for rapporteringssegmentene. Internsalg omfatter
transaksjoner som er registrert i forbindelse med vår olje- og gassproduksjon i E&P-rapporteringssegmentene, og i forbindelse med
salg, transport eller raffinering av olje- og gassproduksjonen i rapporteringssegmentet MMP. Visse typer transportkostnader
rapporteres både i segmentene MMP, E&P USA og E&P International.
Segmentet E&P Norway produserer olje og gass som selges internt til MMP-segmentet. En stor del av oljen som produseres av
segmentene E&P USA og E&P International selges også gjennom MMP-segmentet. Resterende olje og gass fra segmentene E&P
International og E&P USA selges direkte i markedet. I 2021 var gjennomsnittlig internpris for naturgass 14,43 USD per mmbtu.
Gjennomsnittlig internpris var 2,26 USD per mmbtu i 2020. For olje solgt fra rapporteringssegmentet E&P Norway til
rapporteringssegmentet MMP er internprisen gjeldende markedsbasert pris minus en kostnadsdekningsrate.
Strategisk rapport
Følgende tabell viser finansiell informasjon for de fem rapporteringssegmentene, inkludert konserninterne elimineringer for
toårsperioden fram til 31. desember 2021.
Mer informasjon finnes i note 4 Segmentinformasjon i konsernregnskapet.
Segmentresultater
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Leting & produksjon Norge
Sum inntekter
39,241
11,895
Resultat før finansposter og skattekostnad
30,471
3,097
Segmentets øvrige anleggsmidler
1)
35,301
37,733
Leting & produksjon internasjonalt
Sum inntekter
5,558
3,489
Resultat før finansposter og skattekostnad
326
(3,565)
Segmentets øvrige anleggsmidler
1)
15,358
17,835
Leting & produksjon USA
Sum inntekter
4,149
2,615
Resultat før finansposter og skattekostnad
1,150
(3,512)
Segmentets øvrige anleggsmidler
1)
11,406
12,586
Markedsføring, midtstrøm & prosessering
Sum inntekter
87,368
44,945
Resultat før finansposter og skattekostnad
1,141
359
Segmentets øvrige anleggsmidler
1)
3,019
4,368
Fornybar
2)
Sum inntekter
1,411
181
Resultat før finansposter og skattekostnad
1,245
(35)
Segmentets øvrige anleggsmidler
1)
(45)
(0)
Annen virksomhet (Andre)
2)
Sum inntekter
497
241
Resultat før finansposter og skattekostnad
(210)
(63)
Segmentets øvrige anleggsmidler
1)
3,288
4,132
Elimineringer
3)
Sum inntekter
(47,300)
(17,547)
Resultat før finansposter og skattekostnad
(461)
296
Segmentets øvrige anleggsmidler
1)
-
-
Equinor konsern
Sum inntekter
90,924
45,818
Resultat før finansposter og skattekostnad
33,663
(3,423)
Øvrige anleggsmidler
1)
68,527
76,657
1)
Egenkapitalkonsoliderte investeringer, utsatte skattefordeler, pensjonsmidler og langsiktige finansielle poster er ikke allokert til
segmentene. Bruksrettigheter i hht IFRS16 er inkludert i Annen virksomhet.
2)
REN er eget rapporteringssegment fra 1. januar 2021. Før dette ble aktivitetene in REN rapportert i segmentet 'Andre'. Den nye
rapporteringsstrukturen er anvendt bakover i tid med reklassifisering av sammenlignbare tall.
3)
Inkluderer eliminering av salg på tvers av segmentene og tilhørende urealisert gevinst, hovedsakelig fra salg av råolje og produkter.
Inntekten på tvers av segmentene er basert på estimerte markedspriser.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 33
Følgende tabeller viser totale salgsinntekter og andre inntekter fordelt per land:
2021 Sum inntekter henført til geografiske områder
Olje
Gass
Flytende
naturgass
Raffinerte
produkter
Annet
Totalt
(i millioner USD)
Norge
30,731
25,419
7,250
7,075
1,652
72,127
USA
7,370
1,786
1,240
1,133
1,191
12,719
Danmark
0
259
0
3,264
852
4,376
Brasil
0
15
0
0
9
25
Andre områder
206
572
0
0
641
1,419
Sum inntekter og andre inntekter
1)
38,307
28,050
8,490
11,473
4,345
90,665
1) Unntatt resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer.
2020 Sum inntekter henført til geografiske områder
Olje
Gass
Flytende
naturgass
Raffinerte
produkter
Annet
Totalt
(i millioner USD)
Norge
20,684
5,871
4,341
4,293
1,465
36,555
USA
3,636
1,013
728
613
474
6,564
Danmark
0
66
0
1,628
382
2,076
Brasil
76
11
0
0
7
95
Andre områder
112
251
0
0
112
475
Sum inntekter og andre inntekter
1)
24,509
7,213
5,069
6,534
2,441
45,765
Strategisk rapport
Nøkkeltall
(i millioner USD med mindre annet er opplyst)
For regnskapsåret
2021
2020
2019
2018
2017
Finansiell informasjon
Sum inntekter
90,924
45,818
64,357
79,593
61,187
Sum driftskostnader
(57,261)
(49,241)
(55,058)
(59,456)
(47,416)
Driftsresultat
33,663
(3,423)
9,299
20,137
13,771
Årets resultat
8,576
(5,496)
1,851
7,538
4,598
Langsiktig finansiell gjeld
27,404
29,118
21,754
22,889
23,763
Netto rentebærende gjeld før justeringer
867
19,493
16,429
11,130
15,437
Sum eiendeler
147,120
124,809
119,861
112,508
111,100
Sum egenkapital
39,024
33,892
41,159
42,990
39,885
Netto gjeld over sysselsatt kapital
1)
2.2%
36.5%
28.5%
27.9%
27.9%
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert
1)
(0.8%)
31.7%
23.8%
29.0%
29.0%
Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)
2)
22.7%
1.8%
9.0%
12.0%
8.2%
Operasjonell informasjon
Egenproduksjon olje og gass (tusen foe/dag)
2,079
2,070
2,074
2,111
2,080
Sikre olje- og gassreserver (millioner foe)
5,356
5,260
6,004
6,175
5,367
Reserveerstatningsrate (årlig)
1.13
(0.05)
0.75
2.13
1.50
Reserveerstatningsrate (tre års gjennomsnitt)
0.61
0.95
1.47
1.53
1.00
Produksjonskostnader egenproduksjonsvolumer (USD/foe)
5.4
4.8
5.3
5.2
4.8
Gjennomsnittlig Brent oljepris (USD/fat)
70.7
41.7
64.3
71.1
54.2
Aksjeinformasjon
3)
Utvannet resultat per aksje (i USD)
2.64
(1.69)
0.55
2.27
1.40
Aksjekurs på OSE (Norge) 31. desember (i NOK)
4)
235.90
144.95
175.50
183.75
175.20
Aksjekurs på NYSE (USA) 31. desember (i USD)
26.33
16.42
19.91
21.17
21.42
Utbetalt utbytte per aksje (i USD)
5)
0.56
0.71
1.01
0.91
0.88
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående (i millioner)
3,254
3,269
3,326
3,326
3,268
1)
Se seksjon 5.2 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall for netto gjeld over sysselsatt kapital.
2)
Se seksjon 5.2 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall for avkastning på gjennomsnittlig justert sysselsatt kapital (ROACE).
3)
Se seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon for en beskrivelse av hvordan utbytte fastsettes og informasjon om tilbakekjøp av egne aksjer.
4)
Siste handelsdag på Oslo Børs var 30. desember i 2021 og 31. desember i 2020.
5)
For 2021 ble det utbetalt utbytte for tredje og fjerde kvartal 2020 og utbytte for første og andre kvartal 2021. For 2020 ble det utbetalt
utbytte for tredje og fjerde kvartal 2019 og utbytte for første og andre kvartal 2020.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 35
2.3
Leting og Produksjon Norge
(E&P Norway)
Martin Linge, Nordsjøen.
Oversikt
Segmentet Leting og produksjon Norge (E&P Norway) dekker leting, feltutvikling og drift på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen,
Norskehavet og Barentshavet. E&P Norway skal sørge for sikker og effektiv drift samt maksimal utnyttelse av verdipotensialet på
norsk sokkel. E&P Norway foretar en omlegging på norsk sokkel med digitale og karboneffektive løsninger, og vurderer elektrifisering
av flere av installasjonene til havs.
For 2021 rapporterer Equinor produksjon på norsk sokkel fra 43 Equinor-opererte og ni partneropererte felt.
Viktige hendelser og porteføljeutvikling i 2021 og tidlig i 2022:
◾
bemanningsbegrensninger og karantene.
◾
Gina Krog, Oseberg
og
Troll
. Olje- og energidepartementet ga tillatelse til en midlertidig stans i reinjiseringen av gass på Gina
Krog-feltet. Dermed kunne Equinor og lisenspartnerne øke gassleveransene til Europa med 8 millioner kubikkmeter per dag fra
15. oktober. For mer informasjon, se seksjon 2.6 MMP.
◾
Johan Sverdrup
-feltet ble i første halvår 2021 trappet opp til 535.000 fat per dag, noe som er
100.000 høyere enn forutsatt ved produksjonsstart i oktober 2019.
◾
Snøhvit
feltet etter brannen på LNG-anlegget på Melkøya i slutten av september
2020. Produksjonen gjenopptas når det ombygde Melkøya-anlegget er ventet å komme i drift i mai 2022.
◾
åtte
◾
19. januar ble Equinor tildelt
17
10
Tildeling i
forhåndsdefinerte områder 2020
.
◾
11. februar godkjente Olje- og energidepartementet planen for utbygging og drift for delvis elektrifisering av
Sleipner
Planlagte investeringer utgjør rundt 850 millioner kroner, og feltsenteret skal etter planen kobles til
områdeløsningen for
Utsirahøyden
mot slutten av 2022.
Strategisk rapport
◾
4. mars besluttet Equinor og lisenspartnerne å videreutvikle Åsgardfeltet i Norskehavet ved å investere rundt 1,4 milliarder kroner
i
Åsgard B lavtrykk
. Plattformen bygges om for å minske inntakstrykket: Kompressorene for reinjeksjon skiftes ut og deler av
prosessanlegget bygges om. Lavtrykksproduksjonen ventes å starte i 2023.
◾
22. april ble de elleve fundamentene til vindturbinene på
Hywind Tampen
mekaniske installasjoner. Hywind Tampen flytende havvindanlegg tar form, og ventes å komme i drift i tredje kvartal 2022.
◾
23. april besluttet Equinor og lisenspartnerne å bygge ut
Askeladd Vest
, en satellitt til gassfeltet Snøhvit i det sørlige
Barentshavet. Planlagte investeringer er på rundt 3,2 milliarder NOK. Askeladd Vest skal etter planen være klar til produksjon i
fjerde kvartal 2025.
◾
17. juni besluttet Equinor og lisenspartnerne å forlenge
Heimdalfeltets levetid
Valemon
◾
23. juni ble Equinor tildelt
to
25. lisensrunden
◾
23. juni installerte kranfartøyet Sleipnir det 12.050-tonn tunge understellet til den nye prosessplattformen på Johan Sverdrup-
feltet. Andre fase i utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet går framover mot produksjonsstart i fjerde kvartal 2022.
◾
29. juni godkjente Olje- og energidepartementet planen for utbygging og drift av oljefeltet
Breidablikk.
Unitiseringsavtalen ble
godkjent 15. september og fastsetter Equinor’s eierandel til 39 prosent.
Planlagte investeringer i feltutbyggingen er på om lag
18,6 milliarder NOK. Planlagt produksjonsstart er i første halvår 2024.
◾
30. juni kom
Martin Linge
olje- og gassfelt i drift. Feltet drives fra land. Investeringene i feltutbyggingen var på rundt 63 milliarder
NOK. Martin Linge ble strømsatt i 2018 og var den første feltutbyggingen på norsk sokkel som ble forsynt med kraft fra land, noe
som reduserer karbonavtrykket betraktelig. Feltet ble offisielt åpnet 27. januar 2022.
◾
27. august startet produksjonen fra tredje fase i utbyggingen av Troll-feltet i Nordsjøen.
Troll fase 3
på Troll Vest. Utbyggingen utnytter eksisterende infrastruktur, og investeringene utgjorde rundt 8 milliarder kroner.
◾
3. november startet produksjonen fra andre fase av den partneropererte utbyggingen av
Ærfugl
havbunnsløsning er seks brønner knyttet opp mot produksjons- og lagerskipet Skarv i Norskehavet, rundt 210 km vest for
Sandnessjøen.
◾
26. november overleverte Equinor og lisenspartnerne planen for utbygging og drift av en
videre utvikling av Osebergfeltet
Olje- og energidepartementet. Det planlegges installasjon av to nye kompressorer for økt gassutvinning, og en delvis
elektrifisering av Oseberg feltsenter og Oseberg Sør-plattformen.
◾
5. desember ble det ombygde skipet Njord Bravo slept fra Haugesund til Kristiansund. Når
Njord future
kvartal 2022, vil skipet prosessere og lagre olje og gass fra Njord A-plattformen. Etter oppgraderingen ventes det at lagerskipet
kan være i drift til 2040.
◾
7. desember inngikk Equinor en avtale om kjøp av alle Spirit Energys utvinningstillatelser i
Statfjord
området, som strekker seg
over norsk og britisk sokkel, for 50 millioner USD, pluss en betinget betaling. Transaksjonen gjelder fra 1. januar 2021 og ventes
å bli sluttført i første halvår 2022. Equinor planlegger å forlenge Statfjord-feltets levetid til 2040.
◾
17. desember godkjente Olje- og energidepartementet planen for utbygging og drift av
Troll Vest
elektrifisering
. Planen
omfatter delvis elektrifisering av Troll B innen 2024, og full elektrifisering av Troll C innen 2026. Planlagte investeringer er på om
lag 7,9 milliarder NOK, og Næringslivets NOx-fond har gitt tilsagn om å støtte elektrifiseringen med 520 millioner NOK. Troll A-
plattformen, som kom i drift i 1996, var den første elektrifiserte installasjonen på norsk sokkel.
◾
18. januar 2022 ble Equinor tildelt 26 utvinningstillatelser (12 som operatør) på norsk sokkel i forbindelse med
Tildeling i
forhåndsdefinerte områder 2021
.
◾
1. februar 2022 la Equinor og lisenspartnerne fram konsekvensutredningen for
Wisting
. Siden 1. desember 2019 har Equinor
vært operatør for feltutviklingen på Wisting, som modnes fram mot en investeringsbeslutning. Den 17. desember avtalte Equinor
og Lundin Energy at Equinor overtar operatøransvaret for Wistingfeltet også i driftsfasen.
◾
2. februar 2022 godkjente Olje- og energidepartementet planen for utbygging og drift av olje- og gassfeltet
Kristin Sør
Haltenbanken i Norskehavet. Feltet skal bygges ut med en havbunnsløsning som knyttes opp mot Kristinplattformen.
Investeringene i første fase er beregnet til 6,5 milliarder NOK, og planlagt produksjonsstart er i 2024. Beregnet levetid for
Kristinplattformen er fram til 2034, og kan bli forlenget til 2042.
◾
Den 17. februar 2022 seilte verdens største tungtransportfartøy, Boka Vanguard, fra Singapore med
Johan Castberg
produksjons- og lagerskip ombord. Ferden til verftet på Stord tar 50 dager. Produksjonen skal etter planen starte i fjerde kvartal
2024.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 37
Store produserende felt og felt under utbygging hvor Equinor og Equinors lisenspartnere er operatør
Strategisk rapport
Felt i produksjon på norsk sokkel
Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig bokført produksjon per dag fram til 31. desember for årene 2021, 2020 og 2019 for E&P
Norway. Produksjonen økte i 2021 grunnet opptrappingen på
Johan Sverdrup
Martin Linge
, et høyere fleksibelt gassuttak fra
Oseberg
Troll
, og nye brønner på
Snorre
og
Skarv
, delvis motvirket av nedstenging på
Snøhvit
Gjennomsnittlig daglig bokført produksjon
For regnskapsåret
2021
2020
2019
Olje og NGL
Naturgass
Olje og NGL
Naturgass
Olje og NGL
Naturgass
Produksjonsområde
tusen fat/dag
mill.
m3/dag
tusen
foe/dag
tusen fat/dag
mill.
m3/dag
tusen
foe/dag
tusen fat/dag
mill.
m3/dag
tusen
foe/dag
Equinor-opererte felt
Partneropererte felt
Egenkapitalkonsolidert
produksjon
Totalt
Dekket til den femte Johan Sverdrup-plattformen under slep til Haugesund 13.-14. mai 2021.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 39
Tabellene nedenfor viser den bokførte produksjonen på norsk sokkel per felt der Equinor deltok i løpet av året som ble avsluttet
31. desember 2021.
Equinor-opererte felt, gjennomsnittlig daglig bokført produksjon
Geografisk område
Equinors
eierinteress
e i %
Oppstart
Utløpsdato for
lisens
Gjennomsnittli
g daglig
produksjon i
2021 tusen
foe/dag
Felt
Johan Sverdrup
Nordsjøen
42.63
2019
2036-2037
231
Troll Fase 1 (Gass)
Nordsjøen
30.58
1996
2030
198
Oseberg
Nordsjøen
49.30
1988
2031
126
Gullfaks
Nordsjøen
51.00
1986
2036
88
Aasta Hansteen
Norskehavet
51.00
2018
2041
76
Visund
Nordsjøen
53.20
1999
2034
68
Åsgard
Norskehavet
34.57
1999
2027
49
Tyrihans
Norskehavet
58.84
2009
2029
39
Snorre
Nordsjøen
33.28
1992
2040
34
Kvitebjørn
Nordsjøen
39.55
2004
2031
30
Grane
Nordsjøen
36.61
2003
2030
23
Martin Linge
Nordsjøen
70.00
2021
2027
23
Statfjord Unit
Nordsjøen
44.34
1979
2026
22
Troll Fase 2 (Olje)
Nordsjøen
30.58
1995
2030
22
Sleipner Vest
Nordsjøen
58.35
1996
2028
21
Fram
Nordsjøen
45.00
2003
2024
20
Gina Krog
Nordsjøen
58.70
2017
2032
18
Gudrun
Nordsjøen
36.00
2014
2032
16
Mikkel
Norskehavet
43.97
2003
2028
15
Heidrun
Norskehavet
13.04
1995
2024-2025
11
Kristin
Norskehavet
54.82
2005
2027-2033
10
Vigdis area
Nordsjøen
41.50
1997
2040
10
Trestakk
Norskehavet
59.10
2019
2029
10
Norne
Norskehavet
39.10
1997
2026
10
Tordis area
Nordsjøen
41.50
1994
2040
9
Valemon
Nordsjøen
66.78
2015
2031
8
Morvin
Norskehavet
64.00
2010
2027
6
Alve
Norskehavet
53.00
2009
2029
5
Utgard
Nordsjøen
38.44
1)
2019
2028
5
Sleipner Øst
Nordsjøen
59.60
1993
2028
4
Urd
Norskehavet
63.95
2005
2026
4
Gungne
Nordsjøen
62.00
1996
2028
3
Statfjord Nord
Nordsjøen
21.88
1995
2026
2
Statfjord Øst
Nordsjøen
31.69
1994
2026-2040
1
Tune
Nordsjøen
50.00
2002
2025-2032
1
Sigyn
Nordsjøen
60.00
2002
2022
1
Byrding
Nordsjøen
70.00
2017
2024-2035
1
Veslefrikk
Nordsjøen
18.00
1989
2025-2031
1
Sygna
Nordsjøen
30.71
2000
2026-2040
1
Sindre
Nordsjøen
72.91
2017
2023-2034
0
Gimle
Nordsjøen
75.81
2006
2023-2034
0
Snøhvit
Barentshavet
36.79
2007
2035
0
Heimdal
Nordsjøen
29.44
1985
2023
0
Totalt for Equinor-opererte felt
1,223
Strategisk rapport
Partneropererte felt, gjennomsnittlig daglig bokført produksjon
Geografisk område
Equinors
eierinteress
e i %
Operatør
Oppstart
Utløpsdato for
lisens
Gjennomsnittli
g daglig
produksjon i
2021 tusen
foe/dag
Felt
Ormen Lange
Norskehavet
25.35
A/S Norske Shell
2007
2040-2041
51
Skarv
Norskehavet
36.17
Aker BP ASA
2013
2029-2036
42
Ivar Aasen
Nordsjøen
41.47
Aker BP ASA
2016
2029-2036
19
Goliat
Barentshavet
35.00
Vår Energi AS
2016
2042
12
Ekofiskområdet
Nordsjøen
7.60
ConocoPhillips Skandinavia
AS
1971
2028
12
Marulk
Norskehavet
33.00
Vår Energi AS
2012
2025
4
Tor II
Nordsjøen
6.64
ConocoPhillips Skandinavia
AS
2020
2028
1
Ærfugl Nord
Norskehavet
30.00
Aker BP ASA
2021
2033
0
Enoch
Nordsjøen
11.78
Repsol Sinopec North Sea Ltd.
2007
2024
0
Totalt for partneropererte felt
141
Totalt E&P Norway inkludert andel av egenkapitalkonsolidert produksjon
1,364
1) Utgardfeltet i Nordsjøen strekker seg over skillelinjen mellom norsk og britisk sokkel . Volumene gjelder Equinors eierandel på
38,44 % i Utgardfeltet på norsk sokkel. For volumer som gjelder Equinors eierandel på 38 % i Utgardfeltet på britisk sokkel,
henvises det til seksjon 2.4 Leting og produksjon internasjonalt, E&P International.
Største felt i produksjon på norsk sokkel
Equinor-opererte felt
Johan Sverdrup
prosessplattform, en boreplattform, en stigerørsplattform og en boligplattform. Råolje sendes til Mongstad gjennom en egen 283
kilometer lang rørledning, og gass sendes til prosessanlegget på Kårstø gjennom en 156 kilometer lang rørledning via en undersjøisk
oppkobling til Statpiperørledningen.
Produksjonen fra feltet startet i oktober 2019.
Andre fase av Johan Sverdrup-feltet er under utbygging og består av en ny prosessplattform som skal knyttes opp mot feltsenteret og
fem nye brønnrammer.
Trollfeltet
plattformene Troll A, B og C. Trollgassen blir hovedsakelig produsert på Troll A og oljen hovedsakelig på
Troll B og C. Fram, Fram H Nord og Byrding er knyttet opp mot Troll C.
Nye kompressorer har økt behandlingskapasiteten for gass: én kompressor ble satt i drift på Troll B i september 2018, og én på Troll
C i januar 2020. I august 2021 ble tredje fase av Trollfeltet satt i drift, med produksjon fra gasskappen på Troll Vest.
Det arbeides med delvis elektrifisering av Troll B og full elektrifisering av Troll C. Troll A-plattformen, som startet produksjonen i 1996,
var den første elektrifiserte installasjonen på norsk sokkel.
Gullfaksfeltet
Gullfaks i 1986, er det bygd ut flere satellittfelt med undervannsbrønner som blir fjernstyrt fra Gullfaks A- og C-plattformene.
Osebergområdet
produksjonsplattformene Oseberg C, Oseberg Øst og Oseberg Sør. Olje og gass fra satellittfeltene blir transportert til Oseberg
feltsenter for prosessering og videre transport. I oktober 2018 startet produksjonen fra Oseberg Vestflanken 2, som er Norges første
ubemannede plattform og fjernstyres fra Oseberg feltsenter.
Åsgard
(Equinor 34,57 %) gass- og kondensatfelt i Norskehavet er bygd ut med Åsgard A produksjon- og lagerskip for olje, Åsgard B,
som er en halvt-nedsenkbar flytende produksjonsplattform for gass og kondensat, og Åsgard C lagerskip for olje og kondensat.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 41
Åsgard C er også lager for olje som produseres på Kristin- og Tyrihansfeltene. I 2015 startet Equinor verdens første anlegg for
gasskompresjon på havbunnen på Åsgardfeltet. Produksjonen fra Trestakkfeltet er knyttet opp mot Åsgard A.
Martin Linge
brønnhode-, produksjons- og boligplattform og et fast forankret lagerskip for olje. Gassen transporteres via rør til St Fergus i
Skottland, mens oljen sendes videre med skytteltankere etter behandling på lagerskipet. Feltet styres fra land. I 2018 ble utbyggingen
elektrifisert med kraftforsyning fra land.
Visund
prosessplattform, Visund A, samt en havbunnsinstallasjon i den nordlige delen av feltet. Visund Nord økt oljeutvinning startet
produksjonen i september 2018. Det er en havbunnsutbygging med to nye brønner i en ny brønnramme.
Aasta Hansteen
og to brønnrammer.
Med
Snefrid Nord
-brønnen, som ligger 1309 meter under havoverflaten, er dette den dypeste feltutbyggingen på norsk sokkel
noensinne.
Tyrihans
Kristinplattformen.
Snøhvit
utbyggingen i Barentshavet, og er koblet til gassprosessanlegget på Melkøya ved Hammerfest gjennom en 160 kilometer lang
rørledning.
Askeladd fase 1
, som er neste trinn i utbyggingen av Snøhvit, er påbegynt. Etter en brann på anlegget på Melkøya i
Hammerfest i september 2020, ble gassproduksjonen fra Askeladd fase 1 utsatt, og ventes nå å starte i andre halvdel av 2022. Det
ventes at det utbedrede anlegget på Melkøya vil gjenoppta produksjonen i mai 2022.
Askeladd Vest
, som er en satellitt til Snøhvit, er
under utbygging.
Partner-opererte felt
Ormen Lange
landanlegg på Nyhamna for prosessering og eksport. Gassco ble operatør av Nyhamna 1. oktober 2017, med Shell som teknisk
tjenesteyter.
Ærfugl
i Norskehavet, nær Skarv-feltet, og ligger rundt 200 km vest for Sandnessjøen. Feltet er knyttet opp til Skarv flytende produksjons- og
lagerskip (FPSO) for behandling og lagring.
Skarv
er et olje- og gassfelt i Norskehavet. Feltet er bygd ut med et produksjons- og
lagerskip og fem bunnrammer med flere brønnslisser i hver ramme.
Ivar Aasen
stålunderstell, boligkvarter og prosessanlegg. Feltet er knyttet opp mot Edvard Grieg-feltet, som tar imot delvis prosessert olje og gass
fra Ivar Aasen for videre prosessering og eksport.
Goliat
Utbyggingen omfatter undervannsbrønner som er knyttet opp mot en sirkulær, flytende installasjon med produksjons- og
lagersystemer. Oljen blir lastet over til skytteltankskip.
Ekofiskområdet
Marulk
skipet.
Leting på norsk sokkel
Equinor har leteareal og leter aktivt etter nye ressurser i alle tre havområder på norsk sokkel: Norskehavet, Nordsjøen og
Barentshavet. Nordsjøen og Norskehavet er fortsatt de viktigste områdene for leting, mens letevirksomheten i Barentshavet ventes å
gå ned og bli mer konsentrert rundt eksisterende infrastruktur.
Equinor ble tildelt
26
12
fullførte flere oppkjøpstransaksjoner med andre selskaper.
Strategisk rapport
I 2021 fullførte Equinor og partnerne
18
8
Letebrønner boret
1)
For regnskapsåret
2021
2020
2019
Nordsjøen
Equinor-operert
10
10
5
Partneroperert
2
2
2
Norskehavet
Equinor-operert
2
4
4
Partneroperert
0
6
4
Barentshavet
Equinor-operert
2
4
2
Partneroperert
2
0
1
Totalt (brutto)
18
26
18
1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av
tidligere funn.
Felt under utbygging på norsk sokkel
Equinors største utbyggingsprosjekter på norsk sokkel
per 31. desember 2021:
Askeladd
2018. Utbyggingen omfatter to bunnrammer, en 42 kilometer lang rørledning som knyttes opp mot
Snøhvit,
gassproduksjonsbrønner. Etter en brann på anlegget på Melkøya i september 2020 er start av gassproduksjonen omberammet til
andre halvdel av 2022.
Askeladd Vest
(Equinor 36,79 %, operatør)
er et planlagt satellittfelt til gassfeltet
Snøhvit
2021. Den planlagte undervannsutbyggingen er 195 kilometer fra anlegget på Melkøya, og vil bestå av en havbunnsramme knyttet
opp mot
Askeladd
. Prosjektet ventes å være klart til å produsere gass i fjerde kvartal 2025.
Breidablikk
feltet 29. juni 2021. Feltet bygges ut med en undervannsløsning knyttet opp mot Graneplattformen. Etter prosessering på
Graneplattformen skal den produserte oljen transporteres til Sture-terminalen.
Modifiseringsarbeid på feltet begynte i mars 2021, og
havbunnsrammene ventes å bli installert i mars 2022.
Oljeproduksjonen ventes å starte i første halvdel av 2024.
Hywind Tampen
og Gullfaksinstallasjonene i Tampen-området av Nordsjøen med vindkraft. Olje- og energidepartementet godkjente planen for
utbygging og drift 8. april 2020. De elleve planlagte turbinene, som er basert på Equinors Hywind-teknologi, ventes å dekke om lag 35
% av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A, B og C og Gullfaks A og B. Byggearbeidet startet i oktober 2020, og i
april 2021 ble de elleve understellene ferdigstilt og tauet til Vindafjord for videre glidestøp og mekanisk utrustning. Havvindpiloten
ventes å komme i drift i fjerde kvartal 2022.
Johan Castberg
rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest. Olje- og energidepartementet godkjente planen for utbygging og drift av feltet 28. juni
2018. Utbyggingen omfatter et produksjonsskip og en undervannsutbygging med 30 brønner, ti bunnrammer og to satellittstrukturer.
Skroget til det nye produksjons- og lagerskipet forlot Singapore i februar 2022 med retning verftet på Stord. Forebyggende tiltak mot
covid-19, som bemanningsbegrensninger og karantene, har virket inn på framdriften, og start av oljeproduksjonen er omberammet til
fjerde kvartal 2024.
Johan Sverdrup, fase 2
(Equinor 42,6%, operatør) er et olje- og gassfelt i Nordsjøen. Olje- og energidepartementet godkjente p
lanen
for utbygging og drift av andre fase av Johan Sverdrup-feltet 19. mai 2019. Utbyggingen omfatter en ny prosessplattform som skal
kobles til feltsenteret, fem bunnrammer og 28 brønner. Om lag en fjerdedel av oljen fra hele Johan Sverdrup-feltet vil bli produsert i
andre fase. I juni 2021 ble understellet til den nye prosessplattformen installert på feltet. De tre modulene til plattformdekket ble koblet
sammen i Gismarvik og slept til Haugesund i mai 2021. Plattformdekket ble koblet sammen med understellet ute på feltet 8. mars
2022. Prosjektet går framover som planlagt, til tross for en noe lavere framdrift ved norske verft som følge av forebyggende tiltak mot
covid-19, som bemanningsbegrensninger og karantene. Oljeproduksjonen ventes å starte i fjerde kvartal 2022.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 43
Kristin Sør
(Equinor 54,82 %, operatør) er en utbygging av Kristin Q-segmentet og Lavransfunnet i Norskehavet. Olje- og
energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift av olje- og gassfeltet Kristin Sør 2. februar 2022. Feltet blir bygd ut med en
undervannsløsning med to havbunnsrammer knyttet opp mot Kristin-plattformen. Produksjonsstart er planlagt i 2024.
Njord future
Hyme fram mot 2040. Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift av feltet 20. juni 2017. Utbyggingen omfatter
en oppgradering av den flytende Njord A-plattformen, en optimal løsning for oljeeksport og boring av ti nye brønner. Som en del av
oppgraderingen blir plattformen klargjort for å knytte opp de to nærliggende feltene
Bauge
Fenja
. I desember 2021 ble Njord
Bravo slept fra verftet i Haugesund til Kristiansund, der gjenstående arbeid blir utført. På Stord blir Njord A klargjort for sleping til feltet
i Norskehavet. På grunn av forebyggende tiltak mot covid-19, økt arbeidsomfang og en forlenget gjennomføringsperiode, er oppstart
av oljeproduksjonen omberammet til fjerde kvartal 2022.
Troll Vest elektrifisering
(Equinor 30,6 %, operatør) er en utbygging som skal gi Troll B og C elektrisk kraft via en ny høyspent
sjøkabel fra Kollsnes i Øygarden. Olje- og energidepartementet godkjente planen for utbygging og drift av Troll Vest elektrifisering 17.
desember 2021.
Troll B
Troll C
vil være helt elektrifisert
innen
2026.
Fjerning av installasjoner fra norsk sokkel
I Petroleumsloven pålegger norske myndigheter strenge prosedyrer for fjerning og avhending av olje- og gassinstallasjoner til havs.
Oslo-Paris-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR), som Norge har forpliktet seg
til, stiller krav til hvordan utrangerte olje- og gassinstallasjoner skal avhendes.
Heimdal
(Equinor 29,4%, operatør): Produksjonen skal etter planen avvikles i 2023. Hovedplattformen på Heimdal og
Gassco/Gassleds stigerørsplattform er planlagt fjernet i løpet av perioden 2025-2027. Plattformene skal ilandføres på Eldøyane på
Stord for opphugging og gjenvinning.
Veslefrikk
etter planen fullføres i løpet av første kvartal 2022. Veslefrikk B skal taues til land for opphugging og gjenvinning på MARS i
Fredrikshavn, Danmark, høsten 2022, og planen er å fjerne Veslefrikk A i 2025/2026. Veslefrikk A skal ilandføres på Eldøyane, Stord,
for opphugging og gjenvinning.
Ekofisk
2021. Det som gjenstår i denne kampanjen er Tor 2/4 E-plattformen, som etter planen skal fjernes i 2024.
Mer informasjon om fjerningsaktiviteter finnes i note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper til konsernregnskapet
.
Strategisk rapport
2.4
Leting og produksjon internasjonalt
(E&P International)
Peregrino brønnhodeplattform B, Brasil.
Oversikt
Equinor er til stede i flere olje- og gassprovinser i verden. Rapporteringssegmentet Leting og produksjon internasjonalt (E&P
International) dekker leting, utvikling og produksjon av olje og gass utenfor norsk sokkel og USA.
E&P International er til stede i opp mot 15 land, og hadde produksjon i tolv land i 2021. E&P International stod for om lag 16 % av
Equinors samlede egenproduksjon av olje og gass i 2021, sammenlignet med 17 % i 2020.
For informasjon om utviklingen innen sikre reserver, se seksjon 2.10 Resultater fra drift under avsnittet Sikre olje- og gassreserver.
Viktige hendelser og porteføljeutvikling i 2021 og tidlig i 2022:
●
produksjonsfeltet Peregrino og på aktiviteter i Peregrino fase 2-prosjektet. Equinors produksjon fra E&P Internationals øvrige felt
var fortsatt stort sett upåvirket av koronapandemien.
●
30 % i blokk
CAN 100 utenfor kysten av Argentina
. Etter transaksjonen har Equinor en eierandel på 35 % i blokken.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 45
●
Bressay
operatøransvaret for utbyggingen av feltet, til EnQuest Heather Ltd.
●
Blokk 2 i
Tanzania
.
●
Barnacle
feltet i Statfjordområdet fra Esso Exploration and
Production UK Limited.
●
Bacalhau
, med planlagt produksjonsstart i 2024.
●
selskapets eierandel på 9,67 % i det partneropererte
Petrocedeño
prosjektet
del Petróleo (CVP), som er et PdVSA-selskap.
●
Terra Nova
-feltet i Canada om salg av selskapets eierandel i feltet.
●
Corrib
feltet, med
virkning fra 1. januar 2022. Avtalen ventes sluttført i løpet av 2022.
●
Statfjord
området, inkludert
Barnacle
britisk sektor av Nordsjøen. Transaksjonen har en kommersiell effektiv dato 1. januar 2021, og etter at transaksjonen er fullført,
vil Equinor ha en eierandel på 100 % i Barnaclefeltet.
●
Peregrino
desember ga det brasilianske reguleringsorganet ANP (National Agency of Petroleum, Natural Gas and Biofuels) tillatelse til drift
av gassrørledningen.
●
Mariner
feltet. Revideringen
er basert på en oppdatert tolkning av seismiske data og produksjonserfaring fra Maureenreservoaret, som førte til en revidert
reservoarmodell. Nedskrivningen vises i driftsresultatet i henhold til IFRS for fjerde kvartal 2021.
●
Russland
. Se note 27 Hendelser
etter balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Se note 5 Oppkjøp og nedsalg til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om transaksjonene som er beskrevet ovenfor.
Internasjonal produksjon
I produksjonsdelingsavtaler (PSA) og produksjonsdelingskontrakter (PSC) skiller bokført produksjon seg fra egenproduksjon.
Egenproduksjon i produksjonsdelingsavtaler og -kontrakter representerer Equinors prosentvise eierandel i et spesifikt felt, mens
bokført produksjon representerer Equinors andel av volumer som er fordelt på partnerne i feltet, noe som innebærer flere fradrag,
inkludert, men ikke begrenset til, produksjonsavgifter og myndighetenes andel av «profit oil» i vertslandet (ref. seksjon 5.7 Begrep og
forkortelser).
Equinors bokførte produksjon utenfor Norge og USA var på 13 % av selskapets samlede bokførte produksjon i 2021.
Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige daglige bokførte produksjonen av væske og gass i E&P International fram til
31. desember for årene 2021, 2020 og 2019.
Gjennomsnittlig daglig bokført produksjon
For regnskapsåret
2021
2020
2019
Olje og NGL
Naturgass
Olje og NGL
Naturgass
Olje og NGL
Naturgass
Produksjonsområde
tusen fat/dag
mill. m3/dag
tusen
tusen fat/dag
mill. m3/dag
tusen
tusen fat/dag
mill. m3/dag
tusen
Amerika (unntatt USA)
1)
Afrika
Eurasia
Egenkapitalkonsolidert
produksjon
Totalt
1) I 2019 er tallene for bokført produksjon omarbeidet for å vise endringen i segmentet. For bokført produksjon for USA, se seksjon 2.5 E&P
USA.
Strategisk rapport
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 47
Tabellen nedenfor gir informasjon om feltene som bidro med produksjon i 2021, inkludert gjennomsnittlig egenproduksjon
per felt.
Gjennomsnittlig daglig egenproduksjon
Felt
Geografisk
område
Equinors
eierinteresse
i %
Operatør
Oppstart
Utløpsdato
for lisens
Gjennomsnittlig
daglig
egenproduksjon
i 2021 tusen
foe/dag
Amerika (unntatt USA)
56
Roncador
Brasil
25.00
1999
2052
37
Hebron
Canada
9.01
2017
HPB
1)
12
Hibernia/Hibernia Southern
Extension
2)
Canada
Varierende
Corporation Ltd.
1997
HPB
1)
7
Peregrino
Brasil
60.00
2011
2040
Afrika
187
Block 17
Angola
22.15
TotalEnergies E&P Angola S.A.
2001
2045
81
In Salah
Algerie
31.85
Sonatrach
3)
2004
2027
32
BP Exploration (El Djazair) Limited
Equinor In Salah AS
Agbami
Nigeria
20.21
Star Deep Water Petroleum Limited
(et datterselskap av Chevron i Nigeria)
2008
2024
25
Block 15
Angola
12.00
Esso Exploration Angola Block 15 Limited
2004
2032
18
In Amenas
Algerie
45.90
Sonatrach
3)
2006
2027
15
BP Amoco Exploration (In Amenas) Limited
Equinor In Amenas AS
Murzuq
Libya
10.00
Akakus Oil Operations
2003
2037
9
Block 31
Angola
13.33
BP Exploration Angola Limited
2012
2031
7
Eurasia
78
ACG
Aserbajdsjan
7.27
BP Exploration (Caspian Sea) Limited
1997
2049
33
Mariner
Storbritannia
65.11
2019
HBP
1)
19
Kharyaga
4)
Russland
30.00
1999
2031
10
Corrib
Irland
36.50
Ireland Limited
2015
2031
10
Utgard
5)
Storbritannia
38.00
2019
HBP
1)
5
Barnacle
Storbritannia
65.70
2019
HBP
1)
1
Totalt E&P International
321
Egenkapitalkonsolidert produksjon
21
North Danilovskoye
4)
Russland
49.00
2020
2031
11
Bandurria Sur
Argentina
30.00
Yacimientos Petrolíferos Fiscales S.A.
2015
2050
6
North Komsomolskoye
4)
Russland
33.33
2018
2112
5
Totalt E&P International inkludert andel av egenkapitalkonsolidert produksjon
342
1)
Held by Production (HBP): En lisensavtale som forlenges utover den opprinnelige perioden så lenge det er produksjon i lønnsomme
mengder fra brønnen(e) i lisensen(e) som omfattes.
2)
Equinors eierandel er 5,0 % i Hibernia og 9,26 % i Hibernia Southern Extension.
3)
Det fulle navnet til Sonatrach er Société nationale de transport et de commercialisation d’hydrocarbures.
4)
I februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 Hendelser etter
balansedagens utløp i konsernregnskapet
5)
Utgardfeltet strekker seg over skillelinjen mellom norsk og britisk sokkel. I denne seksjonen rapporterer vi bare Equinors andel på 38 % på
britisk sokkel.
Strategisk rapport
Amerika (unntatt USA)
Argentina
Bandurria Sur
lisensen i 2020. Blokken produserer nå fra 50 brønner. I tiden framover er det planlagt boring av ytterlige 300-500 brønner, og
bygging av et oljeprosessanlegg med en kapasitet på 75.000 fat oljeekvivalenter per dag (100 %).
Brasil
Peregrino
feltet er et Equinor-operert tungoljefelt til havs, som ligger i Camposbassenget. Oljen produseres fra to
brønnhodeplattformer med boreanlegg, prosesseres på produksjons- og lagerskipet på Peregrino, og lastes over på skytteltankskip.
Produksjonen fra Peregrino startet i 2011. I fase 2 i utbyggingen av Peregrinofeltet, som forlenger feltets levetid, er det bygd en tredje
brønnhodeplattform, hvor det pågår installasjonsaktiviteter.
I april 2020 ble produksjonen på Peregrinofeltet stanset for at det skulle utføres ikke-planlagt vedlikehold av havbunnsutstyret.
Tekniske utfordringer og effekter av covid-19 og smitteverntiltak har påvirket framdriften på vedlikeholdsarbeidet. Det ventes at
produksjonen gjenopptas sommeren på nordlige halvkule 2022.
Equinor har en eierandel i
Roncador
feltet
,
produksjon siden 1999. Hydrokarboner produseres fra to halvt nedsenkbare plattformer og to produksjons- og lagerskip. Oljen lastes
over på skytteltankskip, og gassen sendes gjennom rørledninger til land.
Canada
Equinor har eierandeler i
Jeanne d'Arc
-bassenget til havs utenfor provinsen Newfoundland and Labrador i de partneropererte
produserende oljefeltene
og
. I september sluttførte Equinor nedsalget av selskapets
eierandel i
Terra Nova
-feltet.
Afrika
Algerie
In Salah
er knyttet opp mot anlegg på de nordlige feltene.
In
Amenas
gassbehandlingsanlegg med tre produksjonslinjer. Produksjonsanlegget er koblet til distribusjonssystemet til Sonatrach.
Egne produksjonsdelingsavtaler, med mekanismer for inntektsfordeling, regulerer rettigheter og forpliktelser mellom partene, og
fastsetter felles operatøransvar mellom Sonatrach, bp og Equinor for In Salah og In Amenas.
Angola
Dypvannsblokkene 17, 15 og 31 bidro med 36 % av Equinors egenproduksjon av væsker utenfor norsk sokkel og USA i 2021. Hver
enkelt blokk styres gjennom en produksjonsdelingsavtale, som angir rettigheter og forpliktelser for deltakerne, deriblant mekanismer
for deling av produksjonen med det statseide oljeselskapet i Angola, Sonangol.
Blokk
17
og Pazflor er under utbygging for å motvirke produksjonsnedgang. Zinia fase 2- og CLOV fase 2-prosjektene kom i produksjon i løpet
av 2021.
Blokk
15
Blokk
31
Produksjons– og lagerskipene fungerer som produksjonsknutepunkt, og hvert av dem mottar olje fra mer enn ett felt gjennom flere
brønner.
Libya
Equinor har eierandeler i to oljefelt på land i Libya, Murzuq og Mabruk. Produksjonen fra Murzuqfeltet startet opp igjen mot slutten av
2020, etter å ha vært stanset i nærmere ni måneder, og har vært stabil gjennom 2021. Det utarbeides nå planer for gjenoppbygging
av Mabrukfeltet, som ble skadet under konfliktene i Libya i 2015.
Nigeria
Dypvannsfeltet
Agbami
127 og OML 128, der Chevron er operatør gjennom en samordningsavtale. Agbamifeltet styres gjennom en
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 49
produksjonsdelingskontrakt.
For informasjon om Agbami redetermineringsprosess, og tvisten mellom det nasjonale oljeselskapet i Nigeria (Nigerian National
Petroleum Corporation) og partnerne i OML 128 om visse vilkår i produksjonsdelingsavtalen for OML 128,
se note 24 Andre
forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler til konsernregnskapet.
Myndighetene i Nigeria godkjente og innførte en ny lov for petroleumsindustrien i 2021, som regulerer nye lisenser og fornying av
eksisterende lisenser.
Eurasia
Aserbajdsjan
Azeri-Chirag-Gunashli (ACG)
før den eksporteres. Rørledningen Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC), hvor Equinor har en eierandel på 8,71 %, er den viktigste eksportruten.
Utbyggingen av plattformen
Azeri Central East (ACE)
plattformen ventes å starte i 2023.
Irland
Equinor har en eierandel i gassfeltet
Corrib
Vermilion Energy Inc. om salg av sin partneropererte eierandel i Corribfeltet, med virkning fra 1. januar 2022. Avtalen forventes
sluttført i løpet av 2022. Se note 5 Oppkjøp og nedsalg til konsernregnskapet for ytterligere informasjon om transaksjonen.
Russland
Equinor har en eierandel i oljefeltet
Kharyaga
gjennom en produksjonsdelingsavtale.
Equinor har en eierandel i oljefeltet
North Danilovskoye
, som ligger i den nordlige delen av Danilovsky lisensområde i Irkutskområdet
i Øst-Sibir. Feltet er under utbygging, og startet en tidlig produksjonsfase i 2020.
I 2020 økte Equinor sin tilstedeværelse på land i Russland ved å inngå en avtale med Rosneft om kjøp av en eierandel på 49 % i
selskapet KrasGeoNaC LLC (skiftet navn til AngaraOil LLC i 2021), som har tolv konvensjonelle lete- og produksjonslisenser på land i
Øst-Sibir, inkludert det produserende oljefeltet North Danilovskoye. Alle andre lisenser er i ulike stadier av letefasen.
I februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 Hendelser etter
balansedagens utløp i konsernregnskapet og seksjon 2.13 Risikoanalyse under «Risiko knyttet til vår virksomhet».
Storbritannia
Mariner
.
Feltet omfatter en
produksjons-, bore- og boligplattform med stålunderstell. Olje eksporteres ved omlasting fra en flytende lagerenhet på feltet.
Produksjonen fra feltet startet i august 2019.
Utgard
Produksjonen fra feltet startet i september 2019, og fjernstyres fra det norske Sleipner-feltet. Se seksjon 2.3 Leting og produksjon
Norge for mer informasjon.
Barnacle
Nordsjøen. Feltet er utviklet med en brønn knyttet opp mot Statfjord B-plattformen. Produksjonen fra feltet startet i desember 2019. I
desember 2021 inngikk Equinor en avtale om kjøp av alle Spirit Energys utvinningstillatelser i Statfjord-området, med effektiv dato 1.
januar 2021.
Internasjonal leting
Equinor har gjennom 2021 fortsatt sin letevirksomhet utenfor Norge og USA, og boret letebrønner utenfor kysten av Brasil og
Storbritannia i tillegg til letebrønner på land i Argentina og Russland. Equinor har fortsatt å forme porteføljen, og har tatt avgjørelser
om å gå ut av land som ikke lenger blir prioritert for leting, samtidig som selskapet har konsentrert letevirksomheten om områder med
mulighet for høy verdiskaping. I 2021 besluttet Equinor å gå ut av Mexico og Nicaragua. Equinor gikk også ut av blokkene Bajo del
Toro Este og Aguila Mora Noreste i Argentina (to naboblokker til Bajo del Tor o-blokken i Vaca Muerta-formasjonen) i 2021.
I Brasil
I
Angola
Namibebassenget.
Strategisk rapport
I
Russland
trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 Hendelser etter balansedagens utløp i konsernregnskapet og
seksjon 2.13 Risikoanalyse under «Risiko knyttet til vår virksomhet».
På land i
Argentina
Bajo del Toro-blokken i Vaca Muerta-formasjonen.
På sokkelen i
Argentina
I 2021 fullførte Equinor og partnerne tre letebrønner.
Letebrønner boret
1)
For regnskapsåret
2021
2020
2019
Amerika
Equinor-opererte
0
3
2
Partneropererte
2
3
3
Afrika
Equinor-opererte
0
0
0
Partneropererte
0
1
0
Andre regioner
Equinor-opererte
1
0
4
Partneropererte
2)
0
4
5
Totalt (brutto)
3
11
14
1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av
tidligere funn.
2) Equinor boret seks letebrønner i Russland, alle i tilknyttede
foretak.
Felt under utbygging internasjonalt
Amerika (unntatt USA)
Brasil
Bacalhau (tidligere Carcará)
BM-S-8
Bacalhau North
Santosbassenget, og ligger 185 km utenfor kysten av delstaten São Paulo.
Investeringsbeslutning for Bacalhau fase 1 ble gjort i juni 2021. Feltet blir bygd ut med havbunnsbrønner som er koblet til et
produksjons- og lagerskip. Oljeproduksjonen skal etter planen starte i 2024.
Utbyggingen av en andre fase av Bacalhau vurderes for å utnytte verdipotensialet fullt ut.
Peregrino fase 2
ligger 85 km utenfor kysten av delstaten Rio de Janeiro. Produksjonen fra Peregrino fase 1 startet i 2011, og andre fase av
utbyggingen vil forlenge feltets produktive levetid. Lisensen varer til 2040. Oljeproduserende brønner og vanninjeksjonsbrønner skal
bores i det nye området fra en tredje brønnhodeplattform, som knyttes opp mot det eksisterende produksjons- og lagerskipet.
I midten av januar 2020 ble den tredje brønnhodeplattformen installert på feltet. Flotellet Olympia ble koblet til plattformen, for å gjøre
den klar til drift.
Når Peregrino C er satt i produksjon, vil den gi arbeid til 350 personer til havs og på land i Brasil.
Covid-19 og smitteverntiltak har påvirket framdriften, og produksjonsstart er flyttet til sommeren på den nordlige halvkule 2022, etter at
Peregrino gjenopptar produksjonen.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 51
Eurasia
Russland
North Komsomolskoye
Vest-Sibir. Investeringsbeslutningen for første fase ble tatt i 2019.
I februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 Hendelser etter
balansedagens utløp i konsernregnskapet og seksjon 2.13 Risikoanalyse under «Risiko knyttet til vår virksomhet».
Funn med potensiell utbygging
Amerika (unntatt USA)
Brasil
BM-C-33
Pão de Açúcar, Gávea
Séat
i den sørvestlige delen av
Camposbassenget utenfor kysten av delstaten Rio de Janeiro i Brasil. Prosjektet modnes fram mot en beslutning. En løsning for
gasseksport er til vurdering.
Canada
Bay du Nord
ble funnet av Equinor i 2013. Feltet ligger rundt 500 km nordøst for St. John’s i Newfoundland and Labrador i Canada. En utvikling av
Bay du Nord og nærliggende funn gjennom en undervannsløsning knyttet opp mot et produksjons- og lagerskip er til vurdering.
Afrika
Tanzania
Blokk 2
utenfor den sørlige delen av
Tanzania i perioden 2012-2015. Partnerne i blokk 2 (Equinor, operatør) og blokk 1 og 4 (Shell, operatør) samarbeider om en framtidig
utbygging av funnene. Myndighetene i Tanzania har invitert operatører og partnere til å begynne forhandlinger om et egnet juridisk,
kommersielt og fiskalt rammeverk. Disse forhandlingene pågår.
Eurasia
Aserbajdsjan
Karabagh
(Equinor 50 %, operatør er Karabagh Joint Operating Company) er et felt som ligger 120 kilometer øst for Baku. I 2018
undertegnet Equinor en avtale med det statseide oljeselskapet i Aserbajdsjan, SOCAR, om å gå inn i Karabaghfunnet og i letelisenser
i området Ashrafi-Dan Ulduzu-Aypara (ADUA) med en andel på 50 % i hver.
I 2020 boret Equinor en avgrensningsbrønn i Karabaghlisensen som bekreftet hydrokarbonressurser. Det er dannet et felles
driftsselskap som har begynt å arbeide med en feltutviklingsløsning.
Storbritannia
Rosebank
(Equinor 40 %, operatør) er et olje- og gassfelt som ligger rundt 130 km nordvest for Shetlandsøyene på britisk sokkel.
Equinor og lisenspartnerne fortsetter å modne og forbedre forretningsmuligheten for utbygging av olje- og gassfeltet.
Strategisk rapport
2.5
Leting & Produksjon USA (E&P USA)
Droneteknologi (SeekOps) i bruk i metansøk, Appalachian-området i Ohio, USA.
Oversikt
Equinor har vært til stede i USA siden 1987. Rapporteringssegmentet Leting og produksjon USA (E&P USA) dekker leting, utvikling
og produksjon av olje og gass både på land og til havs i USA. E&P USA stod for om lag 18 % av Equinors samlede egenproduksjon
av olje og gass i 2021, sammenlignet med 19 % i 2020.
For informasjon om utviklingen innen sikre reserver, se seksjon 2.10 Resultater fra drift under avsnittet Sikre olje- og gassreserver.
Viktige hendelser og porteføljeutvikling i 2021 og tidlig i 2022:
●
Bakken
●
Austin Chalk
-formasjonen på land i
Louisiana, og selskapets gjenværende partneropererte eierandel ble overført til Marathon (operatør).
Produksjon i USA
Bokført produksjon skiller seg fra egenproduksjon i USA der bokført produksjon er angitt uten produksjonsavgift (royalty).
Egenproduksjon representerer volumer tilsvarende Equinors prosentvise eierandel i et spesifikt felt, og er høyere enn Equinors
bokførte produksjon der produksjonsavgiften ikke er medregnet i den bokførte produksjonen.
Equinors bokførte produksjon i USA var på 17 % av Equinors samlede bokførte produksjon i 2021.
Tabellen nedenfor viser den gjennomsnittlige daglige bokførte produksjonen av væske og gass i E&P USA fram til
31. desember for årene 2021, 2020 og 2019.
Gjennomsnittlig daglig bokført produksjon
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 53
For regnskapsåret
2021
2020
2019
Olje og NGL
Naturgass
Olje og NGL
Naturgass
Olje og NGL
Naturgass
Produksjonsområde
tusen fat/dag
mill. m3/dag
tusen
tusen fat/dag
mill. m3/dag
tusen
tusen fat/dag
mill. m3/dag
tusen
USA
Strategisk rapport
Tabellen nedenfor gir informasjon om feltene som bidro med produksjon i 2021, inkludert gjennomsnittlig egenproduksjon
per felt.
Gjennomsnittlig daglig egenproduksjon
Felt
Geografisk
område
Equinors
eierinteresse i %
Operatør
Oppstart
Utløpsdato
for lisens
Gjennomsnittlig
daglig
egenproduksjon
i 2021 tusen
foe/dag
Appalachian (APB)
1)
USA
Varierende
2)
Equinor/andre
3)
2008
HBP
5)
Caesar Tonga
USA
46.00
2012
HBP
5)
Tahiti
USA
25.00
2009
HBP
5)
Bakken
USA
Varierende
2) 4)
Equinor/andre
4)
2011
HBP
5)
Julia
USA
50.00
2016
HBP
5)
St. Malo
USA
21.50
2014
HBP
5)
Jack
USA
25.00
2014
HBP
5)
Big Foot
USA
27.50
2018
HBP
5)
Stampede
USA
25.00
2018
HBP
5)
Titan
USA
100.00
2018
HBP
5)
Heidelberg
USA
12.00
2016
HBP
5)
Totalt E&P USA
1)
Appalachian-bassenget omfatter Marcellus- og Utica-formasjonene.
2)
Equinors faktiske eierandel varierer etter brønner og område.
3)
Operatørene er Equinor USA Onshore Properties Inc, Chesapeake Operating LLC, Southwestern Production Company, Chief Oil &
Gas LLC med flere.
4)
Den 26. april 2021 fullførte Equinor salget av sine Bakken-andeler til Grayson Mill Energy.
5)
Held by Production (HBP): En lisensavtale som forlenges utover den opprinnelige perioden så lenge det er produksjon i lønnsomme
mengder fra brønnen(e) i lisensen(e) som omfattes.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 55
USA - Mexicogolfen
Oljefeltet
Titan
Oljefeltene
Tahiti, Heidelberg, Caesar Tonga og Stampede
er partneropererte felt i Green Canyon-området.
Tahiti
Heidelberg
produserer gjennom flytende sparplattformer.
Caesar Tonga
-feltet er knyttet opp mot den Anadarko-opererte sparplattformen
Constitution. Oljefeltet
Stampede
Oljefeltene
Jack, St. Malo, Julia
og
Jack, St. Malo
Julia
Big Foot
-feltet
produserer gjennom en strekkstagplattform med borerigg.
Landbasert portefølje
Siden Equinor gikk inn i amerikansk skifervirksomhet i 2008, har selskapet fortsatt å optimalisere porteføljen gjennom kjøp og salg av
areal. Etter at råvareprisene falt tidlig i 2020, stanset Equinor egenopererte bore- og ferdigstillingsaktiviteter på land i USA. I april 2021
fullførte Equinor salget av sin eierandel i
Bakken
, og dreiet dermed fokuset i den landbaserte porteføljen i USA mot partneropererte
aktiviteter.
Equinor har en eierandel i skifergassfeltet
Marcellus
, som ligger i
Appalachian
området i nordøstlige USA. Andelen er hovedsakelig
partneroperert. Siden 2012 har Equinor også vært operatør i Appalachianområdet i Ohio, og utvikler der formasjonene Marcellus og
Utica.
I tillegg er Equinor medeier i transportsystemer for gass og anlegg for behandling og prosessering av gass fra Appalachian-området
for å sikre flyten fra Equinors oppstrømsproduksjon til markedene.
USA – letevirksomhet
Gjennom 2021 har Equinor fortsatt sin virksomhet i den amerikanske delen av Mexicogolfen, som er et av selskapets kjerneområder
for leting.
Equinor begynte å bore en egenoperert avgrensningsbrønn i Walker Ridge-området i den amerikanske delen av
Mexicogolfen
, som
ventes å bli fullført i 2022. I tillegg ble Equinor tildelt en lisens i 2021.
Letebrønner boret
1)
For regnskapsåret
2021
2020
2019
US
Equinor-opererte
0
1
0
Partneropererte
0
2
2
Totalt (brutto)
0
3
2
1) Ferdigstilte brønner gjennom året, inkludert avgrensing av
tidligere funn.
Felt under utbygging i USA
Mexicogolfen
Vito
(Equinor 36,89 %, Shell er operatør) er en utbygging av et oljefunn fra miocen-tiden i Mississippi Canyonområdet.
Utbyggingsprosjektet omfatter en lett, halvt nedsenkbar plattform og en brønnramme med åtte brønnslisser. Prosjektet ble besluttet
utbygd i april 2018. I januar 2022 forlot Vitoplattformen Singapore med kurs for Mexicogolfen, og er i rute for produksjonsstart tidlig i
2023.
St. Malo vanninjeksjon
begge produksjonsbrønnene i drift, og det bores to injeksjonsbrønner. Det ventes at begge injeksjonsbrønnene blir fullført og den
tredje brønnen blir ferdig ombygd til en injeksjonsbrønn i andre halvår 2022.
Strategisk rapport
Funn med potensiell utbygging
Mexicogolfen
North Platte
borede brønner og tre sidesteg. I februar 2022 meddelte operatøren Equinor og aktuelle myndigheter om sin beslutning om å trekke
seg ut av North Platte-prosjektet. Equinor arbeider sammen med operatøren for å få en velordnet overgang.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 57
2.6
Markedsføring, midtstrøm og prosessering
(MMP)
Kollsnes prosessanlegg for gass i Øygarden.
Oversikt
Forretningsområdet Markedsføring, midtstrøm og prosessering har ansvaret for markedsføring, handel, prosessering og transport av
råolje og kondensat, naturgass, våtgass (NGL) og raffinerte produkter, i tillegg til drift av Equinor-opererte raffinerier, terminaler og
prosessanlegg. MMP har også ansvaret for handel med kraft og utslippskvoter, og for å utvikle løsninger for transport av naturgass,
væsker og råolje fra Equinors anlegg, som omfatter rørledninger, skip, tankbiler og jernbane. I tillegg har MMP ansvaret for
lavkarbonløsninger i Equinor.
Forretningsaktivitetene i MMP er organisert i følgende resultatområder: Råolje, produkter and væsker (CPL), gass and kraft (G&P),
anlegg i drift (OPL), dataforbedringer, shipping og kommersiell drift (DISC), og lavkarbonløsninger (LCS).
MMP markedsfører, omsetter og transporterer om lag 59 % av all norsk eksport av væske, som omfatter Equinors egne volumer,
råolje og flytende naturgass fra eierandelene til Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og volumer fra tredjepart. MMP har
også ansvaret for markedsføring, handel og transport av Equinors og SDØEs tørrgass og flytende naturgass (LNG), sammen med
gass fra tredjepart. Dette utgjør om lag 70 % av all norsk gasseksport. For mer informasjon, se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper
til konsernregnskapet for Transaksjoner med den norske stat, og seksjon 2.9 Konsernforhold, Gjeldende lover og forskrifter for
Statens deltakelse og SDØEs markedsføring og salg av olje og gass.
Viktige hendelser i 2021 og tidlig i 2022:
◾
Northern Lights:
2
sokkel. Prosjektet er en del av
Langskip
, som er norske myndigheters prosjekt for fangst, transport og lagring av CO
2
i full skala i
Norge. Langskip ble enstemmig vedtatt av Stortinget 21. januar 2021, og PUD for Northern Lights ble offisielt godkjent 26. februar
2021. Anleggsarbeidene i Øygarden begynte i januar 2021, og prosjektet ventes satt i drift i 2024.
◾
Tjeldbergodden gjenopptok driften i februar 2021, og det utbedrede LNG-anlegget i Hammerfest ventes å gjenoppta driften i mai
2022.
◾
Industrial strategy challenge fund (ISCF). Prosjektene er Zero carbon Humber, Northern Endurance Partnership (NEP) og Net
zero Teesside.
◾
Equinor Refining Denmark A/S (ERD), som består av Kalundborgraffineriet og terminalen nordvest på Sjælland,
Strategisk rapport
Hedehuseneterminalen utenfor København, samt tilhørende infrastruktur og industrieiendom. Det juridiske eierskiftet ble
gjennomført 31. desember 2021.
◾
charterkontrakt for til sammen seks nybygde gasstankere som har kombidrift med LPG, og som leveres i 2022/2023. To er veldig
store gasstankere og fire mellomstore gasstankere.
◾
europeisk marked. Produksjonstillatelsene Oseberg og Troll ble økt med 1 milliard kubikkmeter (bcm) for hvert av feltene for
gassåret som starter 1. oktober.
◾
landet, noe som legger til rette for framtidig statlig finansiering av utbyggingen av NEP og infrastrukturen for CO
2
England.
◾
ble stanset på Gina Krog-feltet. Etter en dialog med lisenspartnerne og myndighetene, ga OED tillatelse til en midlertidig stans i
gassinjeksjonen fram til 31. desember 2021. Myndighetene har godkjent en ny søknad om fortsatt stans i gassinjeksjonen i 2022
fram til 31. mars 2022.
◾
◾
produksjonsrekord i oktober.
Markedsføring og handel av naturgass, flytende naturgass (LNG) og kraft
MMP har ansvaret for salg av tørrgass og LNG fra Equinor og SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement). Equinors virksomhet
for markedsføring og handel med naturgass utføres fra Norge og fra kontorer i Belgia, Storbritannia, Tyskland og USA. Som eier av
Danske Commodities (DC), et selskap som handler med kraft og gass, har MMP styrket Equinors virksomhet innen energihandel, og
dette støtter også opp om våre investeringer i Fornybar. DC er hovedsakelig aktiv i Europa, men har også kraftvirksomhet i USA og i
Australia.
Europa
De største eksportmarkedene for naturgass som produseres på norsk sokkel er Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland og
Belgia. Med LNG fra Snøhvitfeltet
8
, og LNG-tankere fra tredjeparter, når Equinor de globale gassmarkedene. Gassen selges gjennom
bilaterale avtaler, og gjennom tradingaktivitet. Enkelte av Equinors langsiktige gassavtaler inneholder prisrevisjonsklausuler som kan
utløses av partene.
I forbindelse med prisrevisjonene som pågår tar Equinor i sitt årsregnskap høyde for mulige forpliktelser basert på Equinors beste
skjønn. For ytterligere informasjon, se note 24 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler til årsregnskapet.
Equinor er aktiv i både de fysiske markedene og på råvarebørser, som for eksempel Intercontinental Exchange (ICE) og Trayport.
Equinor vil fortsette å optimalisere verdien på gassvolumene gjennom en blanding av bilaterale avtaler og tradingaktivitet via
selskapets produksjon og infrastruktur for transport og foredling. MMP mottar en markedsføringsavgift fra UPN for den norske gassen
som er solgt på vegne av selskapet.
DC er aktiv i både de fysiske markedene og på råvarebørsene for både gass og kraft som en egen enhet. DC tar seg av all
krafthandel og -optimalisering i Equinor.
USA
Equinor Natural Gas LLC (ENG) er et heleid datterselskap i Stamford, Connecticut, som står for markedsføring og handel med gass til
lokale distribusjonsselskaper, industrikunder, kraftprodusenter og andre aktører som handler med gass. ENG markedsfører også
egenproduserte volumer fra Mexicogolfen og Appalachene, og transporterer en del av produksjonen fra Appalachene til New York by
og inn i Canada til Toronto og omegn. I tillegg har ENG avtaler om kapasitet ved anlegget for regassifisering på Cove Point-
terminalen.
Markedsføring og handel av væsker
MMP har ansvaret for salg av selskapets og SDØEs råolje og våtgass produsert på norsk sokkel, i tillegg til drift og kommersiell
optimalisering av raffineriene og terminalene. MMP markedsfører også egne volumer fra selskapets produserende felt i USA, Brasil,
Canada, Angola, Nigeria, Algerie, Aserbajdsjan og Storbritannia, i tillegg til volumer fra tredjepart. Verdiene maksimeres gjennom
markedsføring, fysiske og finansiell handel, og gjennom optimalisering av egen og leid kapasitet, som for eksempel raffinerier,
prosessanlegg, terminaler, lagre, rørledninger, jernbanevogner og skip.
8
2020. Produksjonen gjenopptas når det ombygde Melkøya-anlegget er ventet å komme i drift i mai 2022.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 59
Markedsføring og handel av væsker utføres fra Norge, Storbritannia, Singapore, USA og Canada. Hovedmarkedet for Equinors råolje
er Nordvest-Europa.
Foredling
Equinor eier og er operatør for raffineriet på Mongstad, inkludert et kraftvarmeverk. Det er et mellomstort raffineri, som ble bygget i
1975, med kapasitet til å destillere 226.000 fat råolje og kondensat per dag. Raffineriet får forsyninger via råoljeterminalen Mongstad
Terminal DA, knyttet til felt på sokkelen gjennom tre oljerørledninger og en gassrørledning for våtgass (NGL) til Kollsnes og Sture
(Vestprosess-rørledningen), og til Kollsnes via en gassrørledning. Mongstad kraftvarmeverk produserer varme og kraft av gass fra
Kollsnes og fra raffineriet. Det ble designet med en produksjonskapasitet på om lag 280 megawatt elektrisk kraft og 350 megawatt
prosessvarme. Equinor har besluttet å avslutte driften og bygge om en del av kraftvarmeverket til en ny varmekilde for prosessvarme,
som planlegges å komme i drift i andre kvartal 2022. Anlegget skal fortsette driften til den nye varmekilden kommer i drift.
Equinor har en eierandel i Vestprosess (34 %), som transporterer og behandler våtgass og kondensat. Gassco overtok som operatør
for Vestprosess 1. januar 2018, med Equinor som teknisk driftsansvarlig.
Equinor Refining Denmark A/S eide et raffineri og to terminaler.
Raffineriet foredler om lag 5,5 millioner tonn råolje, kondensat og
råstoff i året. Samlet kapasitet per dag er 108.000 fat. Produktterminalen i Kalundborg ligger like ved raffineriet. Terminalen i
Hedehusene (like utenfor København) får 100 % av forsyningene fra to rørledninger som er forbundet med raffineriet. Rørledningene
eies av Danish Central Oil Stockholding (FDO). Mesteparten av de raffinerte produktene selges lokalt i Danmark og Skandinavia. Det
juridiske eierskiftet og salget av 100 % av aksjene i Equinor Refining Denmark A/S til Klesch Group ble gjennomført 31. desember
2021.
Equinor har en eierandel i metanolanlegget på Tjeldbergodden (82 %). Anlegget mottar naturgass fra felt i Norskehavet gjennom
rørledningen Haltenpipe. I tillegg har Equinor en eierandel i Tjeldbergodden Luftgassfabrikk DA (50,9 %).
Tabellen nedenfor viser driftsstatistikken for anleggene på Mongstad, Kalundborg og Tjeldbergodden. Raffinerimarginene økte i 2021
etter markedskollapsen i kjølvannet av covid-19-pandemien. Høyere gjennomstrømming på Mongstad i 2021 skyldtes i hovedsak økt
utnyttelsesgrad som følge av høyere raffinerimarginer, i tillegg til bedre drift ved raffineriet. Den økte regulariteten på Mongstad
skyldtes få ikke-planlagte produksjonsstanser og færre planlagte produksjonsstanser i 2021 enn i 2020. Lavere gjennomstrømming på
Tjeldbergodden i 2021 skyldtes i hovedsak flere ikke-planlagte produksjonsstanser sammenlignet med 2020. Redusert regularitet og
utnyttelsesgrad sammenlignet med 2020 er påvirket av et høyere antall dager med produksjonsstans på Tjeldbergodden. I tillegg
hadde Tjeldbergodden en planlagt produksjonsstans i 2021. Regulariteten var høyere i 2021 enn i 2020, noe som førte til en høyere
gjennomstrømming enn året før.
Gjennomstrømming
1)
Destilleringskapasitet
2)
Regularitetsfaktor %
3)
Utnyttelsesgrad %
4)
Raffineri
2021
2020
2019
2021
2020
2019
2021
2020
2019
2021
2020
2019
Mongstad
11.1
9.7
10.5
9.3
9.3
9.3
98.2
82.5
79.0
93.3
81.4
87.7
Kalundborg
4.9
4.5
5.0
5.4
5.4
5.4
99.0
92.1
98.0
83.0
84.4
85.4
5)
Tjeldbergodden
0.6
0.9
0.9
0.7
1.0
1.0
71.4
86.8
93.9
90.0
86.8
93.9
1)
Faktisk gjennomstrømming av olje, kondensat, våtgass, føde og blandingsråstoffer målt i millioner tonn.
Gjennomstrømming kan være høyere enn destilleringskapasiteten ved anleggene på grunn av volumer av fyringsolje, parafin, nafta,
diesel, biodiesel-tilsetningsstoffer og våtgass som ikke går gjennom råolje/kondensat destilleringsenhetene.
2)
Nominell destilleringskapasitet for olje og kondensat, og produksjonskapasitet for metanol, målt i millioner tonn.
3)
Samlet regularitetsfaktor for alle prosesseringsenheter, med unntak for vedlikeholdsstanser.
4)
Samlet utnyttelsesgrad for alle prosesseringsenheter, strømningsdagsutnyttelse.
5)
Equinor fullførte salget av Kalundborg 31. desember 2021.
Terminaler og lagre
Equinor er operatør for Mongstad råoljeterminal (Equinor 65 %). Råolje transporteres til Mongstad gjennom rørledninger fra norsk
sokkel og med tankskip fra markedet. Terminalen på Mongstad har en lagerkapasitet på 9,4 millioner fat råolje.
Equinor er operatør for Sture råoljeterminal. Sture mottar råolje gjennom rørledninger fra Nordsjøen. Terminalen er en del av Oseberg
transportsystem (Equinor 36,2 %). Prosessanlegget på Sture stabiliserer råoljen, og skiller ut våtgasskomponenter (LPG-mix - propan
og butan) og nafta.
Equinor er operatør for South riding point-terminalen (SRP), som ligger på øya Grand Bahama og består av to kaier for utskiping og ti
lagertanker med en lagerkapasitet på 6,75 millioner fat råolje. Terminalen har anlegg for blanding av råoljer, inkludert tungoljer. I
september 2019 ble SRP truffet av orkanen Dorian, som forårsaket skade på anlegget og oljesøl på land. Oppryddingsarbeidet på og
rundt terminalen ble fullført i 2021, og gjenoppbyggingen av terminalen skal etter planen starte i 2022.
Strategisk rapport
Equinor UK har en eierandel i Aldbrough gas storage (Equinor 33,3 %) i Storbritannia, der SSE Hornsea Ltd er operatør.
Equinor Deutschland Storage GmbH har en eierandel i Etzel gas lager (Equinor 23,7 %) i den nordlige delen av Tyskland. Det har i alt
19 kaverner og sikrer regularitet i gassleveransene fra norsk sokkel.
Lavkarbonløsninger
●
karbonfangst og -lagring
utvikle kompetanse gjennom forskning ved teknologisenteret på Mongstad (TCM), verdens største anlegg for testing og
forbedring av CO
2
-fangst. Equinor ønsker å benytte sin kompetanse og erfaring i andre CCS-prosjekter, både for å redusere
karbonutslipp fra flere kilder og for å undersøke nye muligheter, bl.a. for økt oljeutvinning og karbonnøytrale verdikjeder basert på
hydrogen.
●
Northern Lights
på norsk sokkel av CO
2
1,5 millioner tonn CO
2
2
2
klimamålet fra Parisavtalen, og prosjektet er en del av Langskip, som er norske myndigheters prosjekt for fullskala fangst,
transport og lagring av CO
2
desember 2020. Infrastrukturen i Northern Lights-prosjektet vil gi mulighet for transport av CO
2
en terminal i Øygarden for mellomlagring, før den sendes gjennom rørledning til permanent lagring i et reservoar 2.600 meter
under havbunnen. Equinor, Shell og Tot al tok en betinget investeringsbeslutning i mai 2020. De tre selskapene dannet joint
venture-selskapet Northern Lights JV DA i mars 2021, og det nye selskapet har overtatt som operatør av lagringslisensen.
Langskip ble enstemmig godkjent av Stortinget (St.prop. 33/2020) 21. januar 2021, og PUD for Northern Lights ble formelt
godkjent 26. februar 2021. Det ble boret ferdig en bekreftelsesbrønn i 2020, og anleggsarbeidene i Øygarden begynte i januar
2021. Det skal bores en ny brønn i løpet av sommeren 2022. Prosjektet ventes å komme i drift i 2024.
I mars 2020 boret
Northern
Lights
2
Brønnen skal etter planen brukes til injeksjon og lagring av CO
2
. For å stimulere utviklingen av fremtidige prosjekter for fangst og
lagring av CO
2
, har Equinor og partnerne delt brønndataene vederlagsfritt med eksterne parter.
Parallelt med Northern Lights jobber Equinor med å
opparbeide CCS-kapasitet i Storbritannia
energiselskaper. Dette partnerskapet kalles
Northern Endurance Partnership (NEP).
transport og lagring av CO
2
utenfor kysten av Storbritannia, som vil betjene det foreslåtte Net zero Teesside-prosjektet (ledet av bp
med Equinor som partner) og Zero carbon Humber-prosjektet (ledet av Equinor) med sikte på å avkarbonisere disse industriklyngene.
I 2020 fikk Equinor tildelt lisens for lagring av CO
2
Samarbeidspartnerne i NEP har også sendt inn søknad om finansering av videre prosjektutvikling av infrastrukturen for transport og
lagring av CO
2
I juli 2020 lanserte Equinor
Hydrogen 2 Humber (H2H) Saltend-prosjektet
forankre lavkarbon-infrastrukturen i området og bytte drivstoff i Saltend chemical park. Etablerte rørledninger for hydrogen skal utvides
utover Humberområdet, og transportere hydrogen for bruk hos flere industri- og kraftkunder.
Equinor og samarbeidspartnerne Air Liquide (operatør) og BKK utvikler et
prosjekt for flytende hydrogen
en full verdikjede for avkarbonisering av maritim sektor (
Liquid to hydrogen project LH2
). I mai 2020 ble det etablert et konsortium
med representanter fra hele verdikjeden. Mongstad industripark ble valgt som sted for produksjon av flytende hydrogen, basert på
mulige synergier i infrastruktur mellom eksisterende og framtidige anlegg i området. Dette prosjektet er en del av Equinors maritime
klimastrategi, som samsvarer godt med den politiske strategien som er lagt av regjeringen for avkarbonisering av maritim sektor.
Rørledninger
Equinor er en betydelig aktør i gasstransportsystemet på norsk sokkel. De fleste gassrørledningene på norsk sokkel der
tredjepartskunder har adgang eies av ett enkelt interessentskap, Gassled (Equinor 5 %), med regulert tredjepartsadgang. Operatør i
Gassled er Gassco AS, som er heleid av den norske staten. Se Gassalg og -transport fra norsk sokkel, seksjon 2.9 Konsernforhold,
for mer informasjon.
Equinor er teknisk driftsansvarlig (TSP) for prosessanleggene for gass på Kårstø og Kollsnes, i henhold til avtalen om teknisk
driftsansvar mellom Equinor og Gassco AS. Equinor har også teknisk driftsansvar for hoveddelen av det Gassco-opererte
gasstransportsystemet.
I tillegg har MMP ansvar for Equinors andeler i følgende rørledninger i det norske transportsystemet for olje og gass: Grane
oljerørledning (Equinor 23,5 %), Kvitebjørn oljerørledning (Equinor 39,6 %), Troll oljerørledning 1 og 2 (Equinor 30,6 %), Edvard Grieg
oljerørledning (Equinor 16,6 %), Utsirahøyden gassrørledning (Equinor 24,9 %), Valemon rørledning for rikgass (Equinor 66,8 %),
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 61
Haltenpipe rørledning (Equinor 19,1 %), Norpipe gassrørledning (Equinor 5 %), Vestprosess rørledning og prosessanlegg (Equinor 34
%) og Mongstad gassrørledning (Equinor 30,6 %).
Equinor har en eierandel i gassanlegget på Nyhamna (Equinor 30,1 %) i Aukra kommune gjennom samarbeidsselskapet for
Nyhamna. Gassco er operatør for anlegget.
Rørledningen Polarled (Equinor 37,1 %), med Gassco som operatør, knytter felt i Norskehavet sammen med prosessanlegget for
gass på Nyhamna.
Johan Sverdrup-rørledningene (eies av partnerne i Johan Sverdrup-lisensen) eksporterer olje og gass fra Johan Sverdrup-feltet.
Råoljen sendes fra Johan Sverdrup til Mongstadterminalen gjennom en rørledning som er 283 kilometer lang og har en diameter på
36 tommer. Gassen transporteres til prosessanlegget på Kårstø gjennom en 156 kilometer lang rørledning som har en diameter på 18
tommer, med undervannskobling til Statpiperørledningen.
Strategisk rapport
2.7
Fornybar (REN)
Dudgeon havvindpark utenfor østkysten av Storbritannia.
Oversikt
I første kvartal 2021 endret Equinor selskapets rapportering, ved at REN ble et eget rapporteringssegment. Tidligere ble virksomheten
i REN rapportert som en del av segmentet “Annen virksomhet.” Endringen skyldes at fornybarvirksomheten får stadig større strategisk
betydning for Equinor, og at informasjonen anses som nyttig for de som leser regnskapene.
Equinor har som mål å være et ledende selskap i det grønne skiftet og bygge en betydelig posisjon innenfor fornybar energi, med vekt
på havvind og integrerte løsninger for landbasert fornybar energi.
Vi utvikler oss til en stor global aktør innen havvind. Vi leverer fornybar elektrisitet til europeiske husholdninger fra havvindparker i
Storbritannia og Tyskland, og bygger opp store klynger i Nordsjøen, på østkysten av USA og i Østersjøen. Parallelt med dette
posisjonerer vi oss for å få tilgang til nye markeder over hele verden. Kjernen i Equinors fornybarstrategi er å skape verdier gjennom
skalering av etablerte klynger og utvikling av vekstmuligheter i prioriterte markeder.
Equinor ser et potensial for flytende havvind i Norge, Europa, USA og Asia, og jobber aktivt med utvikling av denne teknologien for å
opprettholde selskapets ledende posisjon. Flytende havvind er fortsatt i en tidlig utviklingsfase sammenlignet med andre fornybare
energikilder, men gjennom bedre teknologi, økt skala og industrialisering, vil dette bli neste bølge med skalerbar fornybar energi.
Flytende havvindparker kan utnytte kraftigere vind, er mer fleksible med tanke på beliggenhet, og kan bygges i områder der det er få
alternativer grunnet begrenset tilgang på områder nær eller på land, som for eksempel utenfor store havnebyer.
Equinor øker også gradvis aktiviteten innenfor landbasert fornybar energi i utvalgte kraftmarkeder med økende etterspørsel etter
solkraft, vindkraft og lagringsløsninger som en integrert del av energisystemet.
Viktige hendelser i 2021 og tidlig i 2022:
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 63
●
havvindparkene
Empire Wind
Beacon Wind
interimsperioden). Dette ga en gevinst på 1.,1 milliarder USD for eierandelen som ble solgt.
●
Dogger Bank A og B
Storbritannia for et samlet vederlag på 206,4 millioner britiske pund (285 millioner USD), noe som ga en gevinst på 202,8
millioner britiske pund (280 millioner USD).
●
Wento
, et polsk utviklingsselskap for landbasert fornybar
energi, fra private equity-selskapet Enterprise Investors for et kontantvederlag på 98 millioner euro (117 millioner USD), etter
justeringer for netto kontanter.
●
Utsira
Nord
-området i Norge.
●
drifts- og vedlikeholdsbase
de polske havvindprosjektene i Østersjøen. Equinor blir dermed den første utvikleren av havvindparker som sammen med
partneren
Polenergia kunngjør hvilken havneby som er valgt til å være base for vedlikehold for havvindparkene i Polen.
●
Guañizuil IIA
den nordvestlige delen av Argentina.
●
Océole
, som skal utvikle flytende havvind i Frankrike.
●
Dogger
Bank C
Renewables, kunngjorde videre i desember at det er ferdigstilt prosjektfinansiering for Dogger Bank C.
●
havvindprosjekter med en samlet kapasitet på 3 gigawatt i Sør-Korea. Prosjektene
Donghae
Firefly
business licence, EBL) fra sørkoreanske myndigheter i 2021.
●
Storbritannia som utvikler storskala lagrings- og stabilitetstjenester. Avtalen gjelder oppkjøp av en eierandel på 45 % i Noriker.
●
Development Authority (NYSERDA) for
Empire Wind 2
Beacon Wind 1
er sluttført.
Havvind
Eiendeler i produksjon
Havvindparken
Sheringham Shoal
september 2012. Vindparken er i full drift med 88 turbiner og en installert kapasitet på 317 megawatt. Vindparkens årlige produksjon
er på om lag 1,1 terawatt-timer.
Havvindparken
Dudgeon
Sheringham Shoal. Havvindparken har vært i drift siden november 2017, og produserer om lag 1,7 terrawatt-timer per år fra 67
turbiner. Investeringen er finansiert gjennom prosjektfinansiering. Ved utgangen av 2021 var Equinors andel av gjelden i
prosjektfinansieringen 0,5 milliarder USD.
Hywind Scotland
Equinor. Den flytende havvindparken ligger i Buchan Deep-området, omkring 25 km utenfor Peterhead på østkysten av Skottland.
Equinor fullførte prosjektet i 2017, og har installert fem turbiner på 6 megawatt hver. Produksjonen er på om lag 0,14 terrawatt-timer
per år.
Havvindparken
Arkona
ligger i Port Mukran på øya Rügen i Mecklenburg-Vorpommern. Vindparken har 60 turbiner og en kapasitet på 385 megawatt, og har
vært i full drift fra begynnelsen av 2019. Havvindparkens årlige produksjon er på om lag 1,6 terrawatt-timer.
Prosjekter under utbygging
Havvindprosjektet
Hywind Tampen
Havvindprosjektet
Dogger Bank
vindparkene settes i drift) består av tre havvindparker som bygges 130 km utenfor kysten av Yorkshire i Storbritannia, Dogger Bank A,
B and C, hver med en kapasitet på 1.200 megawatt. Dette er verdens største havvindutbygging med en samlet planlagt kapasitet på
3.600 megawatt. Alle de tre prosjektene er tildelt en differansekontrakt (Contract for Difference, CfD) fra britiske myndigheter, en
subsidieordning som gir prosjektene en langsiktig og forutsigbar inntektsstrøm. Hvert av prosjektene vil kreve en samlet investering på
rundt 3 milliarder GBP, inkludert investeringer til kraftoverføringssystemet til havs. En moderne drifts- og vedlikeholdsbase (O&M) er
under bygging i havnebyen Port of Tyne.
Strategisk rapport
Endelig investeringsbeslutning for Dogger Bank A og B ble tatt i 2020, mens tilsvarende beslutning for det tredje prosjektet, Dogger
Bank C, ble tatt i november 2021. Investeringene blir delvis finansiert gjennom prosjektfinansiering for alle de tre prosjektene. Ved
utgangen av 2021 var Equinors andel av gjelden i prosjektfinansieringen for de tre prosjektene 1,2 milliarder USD. Oppstart av
kraftproduksjonen ventes i 2023 for Dogger Bank A, 2024 for Dogger Bank B og 2025 for Dogger Bank C. Equinor og SSE har nå
inngått en avtale om å selge 10 % hver i Dogger Bank C til Eni. Transaksjonen ble gjennomført 10. februar 2022, og Equinor har nå
en eierandel på 40 % i alle de tre prosjektene.
Utbyggingsprosjekter i tidlig fase
Havvind
Equinor utvikler havvindprosjektene
Empire Wind
(Equinor 50%, operatør) og
Beacon Wind
østkysten av USA sammen med bp. Avtalen om salg av en 50 % eierandel i havvindprosjektene til bp ble gjennomført 29. januar
2021. Equinor beholder rollen som operatør.
Empire Wind strekker seg om lag 24-48 km sørøst for Long Island. Havvindparken dekker et område på 324 km
2
, som er mellom 20
og 40 meter dypt. Empire Winds lisensområde kan ha kapasitet til å produsere opptil 2.000 megawatt elektrisitet, som er nok til å
forsyne mer enn 1 million husholdninger med kraft. Beacon Wind ligger 65 kilometer sør for Cape Cod i Massachusetts, og 110 km
øst for Long Island i New York. Området er på 521 km
2
, og er stort nok til å gi grunnlag for en eller flere vindkraftutbygginger med
samlet kapasitet på over 2.000 megawatt.
14. januar 2022 kunngjorde Equinor og bp at kjøps- og salgsavtalene (PSA) med New York State Energy Research and Development
Authority (NYSERDA) for Empire Wind 2 og Beacon Wind 1 er sluttført. Equinor og bp vil levere en produksjonskapasitet på
1.260 megawatt fornybar vindkraft fra Empire Wind 2, og ytterligere 1.230 megawatt kraft fra Beacon Wind 1. Dette kommer i tillegg til
den eksisterende avtalen om å forsyne New York med 816 megawatt fornybar kraft fra Empire Wind 1. Den samlede kraftleveransen
til delstaten blir dermed 3,3 gigawatt. Empire Wind 1 skal etter planen komme i drift på midten av 2020-tallet.
Equinor og partnerne fikk godkjent en leieavtale for å doble kapasiteten til havvindparkene
Dudgeon
Sheringham Shoal
sammenlagt vil være 719 megawatt, og Equinor ønsker å utvikle de to prosjektene parallelt. Begge utvidelsesprosjektene har sikret
tilknytning til kraftnettet, og startet en felles godkjenningsprosess. Prosjektene går under navnene
Dudgeon extension project
Sheringham Shoal extension project
.
Bałtyk I, II
III
Bałtyk II
III
inntil 1.440 megawatt, og vil forsyne mer enn to millioner husholdninger med strøm. De ligger mellom 27 og 40 km fra land, der havet
er 20-40 meter dypt. Den endelige investeringsbeslutningen avhenger av nødvendige tillatelser.
Bałtyk I
på grensen til Polens eksklusive økonomiske sone, og vil ha en kapasitet på opptil 1.560 megawatt. Prosjektet har tillatelser og avtale
om tilknytning til nettet med operatøren av overføringssystemet I løpet av 2021 fikk Equinor og Polenergias prosjekter Bałtyk II og
Bałtyk III tildelt differansekontrakter i forbindelse med første fase av havutbygging i Polen.
Landbasert fornybar energi
Anlegg i produksjon
Solkraftanlegget
Apodi
kapasitet på 162 megawatt, startet kommersiell drift i november 2018. Investeringen er finansiert gjennom prosjektfinansiering.
Solkraftanlegget
Guanizul 2A
2021, og har en installert kapasitet på 117 megawatt.
Ved utgangen av 2021 eide Equinor ASA 20.776.200 aksjer i
Scatec ASA
, noe som tilsvarer en andel på 13,12 % av de samlede
aksjene og stemmerettighetene i en integrert uavhengig solkraftprodusent. Denne finansielle investeringen er inkludert under
rapporteringssegmentet Annen virksomhet.
Utbygginger i en tidlig fase og prosjektutvikling
I 2021 kjøpte Equinor det polske fornybarselskapet Wento, som vil gi et godt utgangspunkt for vekst innenfor landbasert fornybar
energi i landet. Wento utvikler og selger fornybarprosjekter. To solcelleanlegg er for øyeblikket under bygging i Polen (120 megawatt),
og det ventes at kommersiell drift vil starte i 2022/2023.
I Equinor kjøpte Equinor også en 45 % eierandel i Noriker Power Limited i 2021, et ledende selskap innen batterilagring i Storbritannia
som utvikler storskala lagrings- og stabilitetstjenester.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 65
Guanizul 2A solkraftverk i San Juan, Argentina.
Strategisk rapport
2.8
Annen virksomhet (Andre)
Oversikt
I rapporteringssegmentet Annen virksomhet (Andre) inngår Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), forretningsområdet Teknologi,
digital og innovasjon (TDI) og konsernstaber og støttefunksjoner. I tillegg er IFRS 16 Leieavtaler lagt fram som en del av
rapporteringssegmentet Andre.
REN (NES) er eget rapporteringssegment fra første kvartal 2021.
Equinor gjorde endringer i selskapets konsernstruktur med virkning fra 1. juni 2021. NES har endret navn til Fornybar (REN), og
fortsetter som eget forretningsområde, som vil framskynde en lønnsom fornybarvekst. Forskning og teknologi inngår i det nye
forretningsområdet Teknologi, digital og innovasjon (TDI), mens Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) utgjør et annet
forretningsområde. Global strategi og forretningsutvikling (GSB) er ikke lenger et eget forretningsområde, og oppgavene dekkes av
andre enheter i konsernet
Konsernstaber og støttefunksjoner
Konsernstaber og støttefunksjoner består av ikke-driftsrelaterte aktiviteter som støtter opp under Equinors virksomhet. Dette omfatter
hovedkontor og sentrale funksjoner som leverer forretningsstøtte, blant annet finans og kontroll, konsernkommunikasjon, sikkerhet,
revisjon, juridiske tjenester, og mennesker og lederskap (personal).
Med virkning fra 1. juni 2021 omfatter konsernfunksjonen for økonomi og finans enheter for strategi, fusjoner og oppkjøp samt
forretningsutvikling. Sikkerhet, sikring og bærekraft er etablert som et nytt funksjonsområde.
Teknologi, digital og innovasjon (TDI)
For å styrke utviklingen av teknologi, digitale løsninger og innovasjon, har Equinor samlet disse aktivitetene i et nytt
forretningsområde, Teknologi, digital og innovasjon (TDI) siden juni 2021. Teknologiutvikling er en del av det nye TDI.
TDI fører sammen forskning, teknologiutvikling, spesialrådgivning, digitalisering, IT, forbedringer, innovasjon, venture-selskaper og
framtidig virksomhet i ett teknologisk kraftsenter. TDI har ansvaret for en sikker og effektiv utvikling og drift av sine eiendeler, og for å
levere ekspertise, prosjekter og produkter i hele selskapet.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 67
Digital tvilling i bruk i den daglige driften av Johan Sverdrup.
Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP)
Forretningsområdet Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) har ansvaret for feltutvikling, brønnleveranser og anskaffelser i Equinor.
Prosjektutvikling
har ansvaret for planlegging, utvikling
og gjennomføring av store feltutbygginger, modifikasjoner og feltavvikling der
Equinor er operatør.
Boring og brønn
har ansvaret for å designe brønner og for globale bore- og brønnoperasjoner på land og til havs (unntatt landbasert
virksomhet i USA).
Anskaffelser og leverandørrelasjoner
har ansvaret for våre globale anskaffelsesaktiviteter og for styring av leverandørforhold med
vår omfattende portefølje av leverandører.
Strategisk rapport
2.9
Konsernforhold
Gjeldende lover og forskrifter
Equinor driver virksomhet i rundt 30 land, og er underlagt og forpliktet til å overholde en rekke lover og forskrifter rundt om i verden.
Denne seksjonen gir en generell beskrivelse av det juridiske rammeverket i de ulike jurisdiksjonene Equinor har virksomhet i, og
særlig de landene hvor Equinor har sin kjernevirksomhet.
For mer informasjon om de jurisdiksjonene Equinor har virksomhet i, se seksjon 2.2 Vår virksomhet og 2.13 Risikoanalyse. Se også
kapittel 3 Eierstyring og selskapsledelse for informasjon om Equinors hjemmehørighet og juridiske form, inkludert gjeldende vedtekter,
informasjon om notering på Oslo Børs og New York Stock Exchange (NYSE) samt eierstyring og selskapsledelse.
Juridisk rammeverk for oppstrøms olje- og gassvirksomhet
Equinor er per i dag underlagt to hovedtyper av regimer som gjelder for petroleumsvirksomhet over hele verden:
●
●
Equinor er også underlagt en lang rekke lover og forskrifter knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) som gjelder selskapets
produkter og virksomhet. Relevante lover og forskrifter kan gjelde spesielt per jurisdiksjon, men omfatter også internasjonale
forskrifter, konvensjoner og traktater, i tillegg til direktiver og forskrifter i EU.
Konsesjonsregimer
I et konsesjonsregime blir selskaper vanligvis tildelt lisenser fra myndighetene for å utvinne petroleum, i likhet med det norske
systemet som er beskrevet under. Ofte blir lisensene tildelt prekvalifiserte selskaper etter budrunder. Kriteriene for evaluering av bud i
disse regimene kan være nivået på tilbudt signaturbonus (budbeløp), minsteprogram for leting samt lokalt innhold. I bytte for det
forpliktende budet vil de(n) budgiveren(e) som velges, motta retten til å lete etter, utvikle og produsere petroleum innenfor et nærmere
angitt geografisk område i en begrenset tidsperiode. Vilkårene for lisensene er vanligvis ikke gjenstand for forhandling. Skatteregimet
kan gi relevant jurisdiksjon rett til produksjonsavgifter (royalties), overskuddsskatt eller særskilt petroleumsskatt.
PSA-regimer
Avtaler om produksjonsdeling blir normalt tildelt kontraktspartene etter budrunder som kunngjøres av myndighetene. De viktigste
parametrene er et minsteprogram for leting og signaturbonuser, og fordeling av profittolje og skatt kan også være parametre i budet.
I henhold til en PSA, vil vertslandets myndigheter beholde retten til hydrokarbonene i reservoaret. Kontraktøren mottar en andel av
produksjonen for utførte tjenester. Vanligvis er det kontraktøren som bærer lete- og utviklingskostnadene samt risikoen i forkant av et
kommersielt funn, og har deretter rett til å få disse kostnadene dekket i produksjonsfasen. Den gjenværende andelen av produksjonen
(profittandelen) blir deretter delt mellom staten og kontraktøren i henhold til en mekanisme som er fastsatt i avtalen om
produksjonsdeling.
Kontraktørens andel av produksjonen er vanligvis gjenstand for inntektsskatt
. Det er i stor grad mulig å forhandle de
skattemessige vilkårene i en PSA, og de er unike for hver enkelt PSA.
Norge
De viktigste lovene som regulerer Equinors petroleumsvirksomhet i Norge og på norsk sokkel, er lov om petroleumsvirksomhet av 29.
november 1996 (petroleumsloven) og lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. av 13. juni 1975
(petroleumsskatteloven).
Norge er ikke medlem av Den europeiske union (EU), men er med i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). EU og
medlemslandene i EFTA har inngått Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, kalt EØS-avtalen, som tilrettelegger
for at EU-lovgivning tas inn i nasjonal lovgivning i EFTA-landene (unntatt Sveits). Equinors forretningsvirksomhet er underlagt både
EFTA-konvensjonen og EUs lover og forskrifter som er vedtatt i henhold til EØS-avtalen.
I henhold til petroleumsloven har Olje- og energidepartementet (OED) ansvaret for ressursforvaltning og forvaltning av
petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. OEDs hovedoppgave er å sikre at petroleumsvirksomheten foregår i henhold til gjeldende
lov, politiske vedtak fattet av Stortinget og aktuelle statlige vedtak.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 69
Stortingets rolle i forhold til viktige politiske spørsmål innen petroleumssektoren kan påvirke Equinor på to måter: for det første når
staten opptrer som majoritetseier av Equinor-aksjer, og for det andre når staten opptrer som reguleringsmyndighet:
●
stemme på forslag framlagt for generalforsamlingen. Unntaksvis kan det imidlertid være påkrevd at staten ber Stortinget om
godkjenning før det stemmes over et forslag. Dette vil vanligvis være tilfelle dersom Equinor utsteder nye aksjer og dette
innebærer en betydelig utvanning av statens aksjepost, eller dersom aksjeutvidelsen krever et kapitalbidrag fra staten utover
dens mandat. Dersom staten skulle stemme mot et forslag fra Equinor om aksjeutvidelse, vil dette hindre Equinor i å reise ny
kapital på denne måten, noe som kan ha en vesentlig innvirkning på Equinors evne til å forfølge forretningsmuligheter. For
nærmere informasjon om statens eierskap, se seksjon 2.13 Risikoanalyse, kapittel 3 Eierstyring og selskapsledelse, og Største
aksjonærer i seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon.
●
må Equinor, eller selskapets partnere, ofte søke staten om tillatelser og andre godkjenninger. Selv om den norske staten er
majoritetseier i Equinor, gis ikke Equinor særbehandling ved tildeling av lisenser eller under andre regulatoriske regler som
håndheves av den norske staten.
Petroleumsloven fastsetter prinsippet om at staten eier alle forekomster av undersjøisk petroleum på norsk sokkel, at staten har
enerett til ressursforvaltning og at staten alene har myndighet til å gi tillatelse til petroleumsvirksomhet og fastsette vilkårene for dette.
Rettighetshavere er pålagt å framlegge en plan for utbygging og drift (PUD) til OED for godkjenning. For felt av en viss størrelse må
Stortinget akseptere PUD før den blir formelt godkjent av OED. Equinor er avhengig av at staten godkjenner selskapets lete- og
utbyggingsprosjekter på norsk sokkel og søknader om produksjonsrater for de enkelte felt.
Utvinningstillatelser er den viktigste typen tillatelse som gis etter petroleumsloven. En utvinningstillatelse gir rettighetshaver enerett til
å lete etter og utvinne petroleum innenfor et nærmere angitt geografisk område. Rettighetshaverne blir eiere av petroleum som
utvinnes fra feltet som omfattes av tillatelsen. Utvinningstillatelser tildeles vanligvis for en innledende leteperiode, som typisk er seks
år, men som kan være kortere. Maksimumsperioden er ti år. I leteperioden må rettighetshavere oppfylle en fastsatt arbeidsforpliktelse
som er beskrevet i tillatelsen. Dersom rettighetshaverne oppfyller forpliktelsene som er fastsatt for den innledende lisensperioden, kan
de kreve at tillatelsen forlenges for den periode som ble fastsatt ved tildeling av tillatelsen, typisk 30 år.
Vilkårene for utvinningstillatelsene fastsettes av OED. Utvinningstillatelser tildeles grupper av selskaper som danner et
interessentskap (joint venture) etter departementets skjønn. Deltakerne i interessentskapet er solidarisk ansvarlig overfor staten for
forpliktelser som oppstår på grunnlag av petroleumsvirksomhet som drives i henhold til tillatelsen. OED fastsetter formen på
samarbeidsavtaler og regnskapsavtaler.
Det styrende organ i interessentskapet er styringskomiteen. For tillatelser tildelt etter 1996 der Statens direkte økonomiske
engasjement (SDØE) har en eierandel, kan staten gjennom Petoro AS nedlegge veto mot vedtak fattet av interessentskapets
styringskomite som etter statens oppfatning ikke er i overensstemmelse med forpliktelsene i tillatelsen hva angår statens
utnyttelsespolitikk eller økonomiske interesser. Denne vetoretten har aldri vært benyttet.
Andeler i utvinningstillatelser kan overføres direkte eller indirekte dersom OED gir tillatelse til det og dersom Finansdepartementet gir
tillatelse til skattebehandlingen. I de fleste tillatelser foreligger det ingen forkjøpsrett for andre rettighetshavere. Imidlertid har SDØE,
eller eventuelt staten, likevel forkjøpsrett i alle tillatelser.
Ansvaret for den daglige driften av et felt ligger hos en operatør oppnevnt av OED. Operatøren er i praksis alltid medlem av
interessentskapet som eier utvinningstillatelsen, selv om dette ikke er påkrevd rent juridisk. Vilkårene for operatørens engasjement er
fastsatt i samarbeidsavtalen.
Dersom viktige offentlige interesser står på spill, kan den norske staten pålegge operatører på norsk sokkel å redusere produksjonen
av petroleum. Et eksempel på dette fant sted i 2020, da den norske staten i mai ga pålegg om å redusere oljeproduksjonen ut året,
grunnet covid-19-pandemien, som førte til lavere etterspørsel etter olje og gass. Reduksjonen i produksjonen ble fordelt
forholdsmessig på alle felt.
Tillatelse fra OED er også påkrevd for å opprette anlegg for transport og utnyttelse av petroleum. Eierskap til de fleste anlegg for
transport og utnyttelse av petroleum i Norge og på norsk sokkel er organisert som interessentskap. Deltakeravtalene har mye til felles
med samarbeidsavtaler for produksjon.
Rettighetshaver skal legge fram en avslutningsplan for OED før en utvinningstillatelse eller tillatelse til å etablere og bruke anlegg for
transport og utnyttelse av petroleum utløper eller oppgis, eller bruken av et anlegg opphører endelig. På grunnlag av
avslutningsplanen fatter OED vedtak om sluttdisponering av anleggene.
Strategisk rapport
For en oversikt over Equinors virksomhet og andeler i Equinors utvinningstillatelser på norsk sokkel, se seksjon 2.3 E&P Norway –
Leting & produksjon Norge.
Salg og transport av gass fra norsk sokkel
Equinor selger gass fra norsk sokkel på vegne av seg selv og staten. Tørrgassen transporteres i hovedsak gjennom det norske
gasstransportsystemet (Gassled) til kunder i Storbritannia og det europeiske fastlandet, mens flytende naturgass (LNG) fraktes med
skip til kunder over hele verden.
Det norske gasstransportsystemet består av rørledninger og terminaler som rettighetshaverne på norsk sokkel transporterer gassen
sin gjennom, og eies av interessentskapet Gassled. Petroleumsloven av 29. november 1996 med tilhørende petroleumsforskrift
fastsetter grunnlaget for ikke-diskriminerende tredjepartsadgang til transportsystemet Gassled.
Tariffene for utnyttelse av kapasitet i transportsystemet bestemmes ved hjelp av en formel som er nedfelt i en egen tarifforskrift som er
fastsatt av OED. Tariffene betales for bestilt kapasitet i stedet for faktisk transportert volum.
For nærmere informasjon, se seksjon 2.6 MMP – Markedsføring, midtstrøm og prosessering, avsnitt Rørledninger.
Statens deltakelse
I 1985 ble Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) opprettet. Gjennom dette har staten direkte eierandeler i lisenser og
petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel. Dermed har staten eierandeler i en rekke lisenser og petroleumsinstallasjoner hvor også
Equinor har eierandeler. Petoro AS, et selskap som er heleid av staten, ble opprettet i 2001 for å forvalte SDØEs eiendeler.
Den norske staten har en koordinert eierskapsstrategi som har til formål å maksimere den samlede verdien av statens
eierskapsinteresser i Equinor og den norske stats olje og gass. Dette er reflektert i Avsetningsinstruksen som er beskrevet nedenfor,
som inneholder et generelt vilkår om at Equinor, i sin aktivitet på norsk kontinentalsokkel, skal ta hensyn til disse eierskapsinteressene
i beslutninger som kan ha betydning for gjennomføringen av avsetningsordningen.
Markedsføring og salg av SDØEs olje og gass
Equinor markedsfører og selger den norske statens olje og gass sammen med Equinors egen produksjon. Ordningen er implementert
av den norske stat gjennom en egen instruks (avsetningsinstruksen) som ble vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling i 2001
med staten som eneeier på det tidspunktet. Avsetningsinstruksen fastsetter spesifikke vilkår for markedsføring og salg av statens olje
og gass.
Equinor er etter avsetningsinstruksen forpliktet til å markedsføre og selge statens olje og gass sammen med selskapets egen olje og
gass. Det overordnede formålet med avsetningsordningen er å oppnå høyest mulig totalverdi for Equinors og statens olje og gass
samt sikre en rettferdig fordeling av den totale verdiskapingen mellom den norske staten og Equinor.
Den norske staten kan når som helst bruke sin stilling som majoritetsaksjonær i Equinor til å trekke tilbake eller endre
avsetningsinstruksen.
USA
Petroleumsaktiviteter i USA er underlagt et omfattende regelverk fra flere føderale myndighetsorganer, i tillegg til stammelover og
statlig og lokal lovgivning. Myndighetene i USA regulerer utviklingen av hydrokarboner i føderale områder, i den amerikanske delen av
Mexicogolfen og andre havområder. Ulike føderale organer står for direkte regulering av deler av næringen, mens andre generelle
reguleringer knyttet til miljø, sikkerhet og fysisk kontroll gjelder for alle deler av næringen. I tillegg til regelverket som er pålagt av de
føderale myndighetene i USA, vil enhver aktivitet på amerikanske stammeterritorier (områder med delvis suverenitet for
urbefolkningen) reguleres av myndigheter og organer i disse områdene. Noe som er viktig for Equinors interesser på landbaserte
områder, er at hver enkelt stat har egne regler for alle aspekter ved utvikling av hydrokarboner innenfor sine statlige grenser. Videre
er det en trend at også lokale myndigheter vedtar egne regelverk knyttet til hydrokarboner.
I USA blir eierinteresser i hydrokarboner sett på som privat eiendomsrett. I områder som eies av USA betyr dette at regjeringen eier
mineralene i egenskap av å være grunneier. De føderale myndighetene, og hver stamme og stat, fastsetter vilkårene for sine egne
leieavtaler, blant annet varigheten på leieavtalen, produksjonsavgifter, og andre vilkår. Mesteparten av landbaserte mineraler,
inkludert hydrokarboner, i alle de statene hvor Equinor har landbaserte eierinteresser, tilhører privatpersoner.
For å kunne lete etter eller utvikle hydrokarboner, må et selskap inngå en leieavtale med relevante myndighetsorganer for føderale,
statlige eller stammetilhørende landområder, og for private landområder med hver enkelt eier av mineralene som selskapet ønsker å
utvikle. For hver leieavtale beholder utleier en royaltyandel i (en mulig) produksjon fra det leide området. Leietaker eier en andel, og
har rett til å lete etter og produsere olje og gass. Leietaker pådrar seg alle kostnader og forpliktelser, men vil kun dele den andelen av
inntektene som gjenstår etter at alle kostnader og utgifter er dekket, og royaltyandelen utleier har rett til, er trukket fra.
Slike leieavtaler har vanligvis en første periode på et gitt antall år (fra ett til ti år) og en betinget andre periode som er knyttet til
eiendommens produksjonsperiode. Dersom olje og gass blir produsert i lønnsomme mengder ved utgangen av den første periode,
eller operatøren oppfyller andre forpliktelser som angitt i avtalen, vil leieavtalen typisk fortsette utover den første perioden (Held by
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 71
Production "HBP"). Leieavtalene involverer ofte betaling av både en signaturbonus basert på størrelsen på utleid areal, og en
royaltybetaling basert på produksjonen.
Hver enkelt stat har sine egne organer som regulerer aktiviteter knyttet til leting etter, samt utvikling og produksjon av olje og gass.
Disse myndighetsorganene utsteder boretillatelser og kontrollerer transport via rørledning innenfor statens grenser.
Myndighetsorganer som er spesielt viktige for Equinors landbaserte virksomhet er a) Pennsylvania Department of Environmental
Protection's Office of Oil and Gas Management, b) Ohio Department of Natural Resources, Division of Oil and Gas, og c) West
Virginia Department of Environmental Protection. I tillegg er det noen statlige funksjoner som håndterer transport via rørledning
innenfor statens grenser, og hver stat har også sin egen avdeling som regulerer problemstillinger knyttet til helse, miljø og sikkerhet
som oppstår i olje- og gassvirksomhet.
Brasil
I Brasil blir lisensene hovedsakelig tildelt i samsvar med et konsesjonsregime eller et produksjonsdelingsregime (sistnevnte særlig for
pre-salt polygon-områder eller strategiske områder) av føderale myndigheter. Alle statseide og private oljeselskaper kan delta i
budrundene, gitt at de følger budreglene og oppfyller kvalifikasjonskriteriene. Anbudsprotokollen som utstedes for hver budrunde
inneholder et utkast til konsesjonsavtalen eller avtalen om produksjonsdeling som vinnerne må forholde seg til, uten å kunne
forhandle om noen av vilkårene. Det vil si at alle avtalene som signeres i en budrunde inneholder de samme generelle vilkårene, og
kun avviker på punkter som er lagt fram i budene. Det er ingen begrensninger på utenlandsk deltakelse, gitt at den utenlandske
investoren stifter et selskap under brasiliansk lov for signering av avtalen, og følger de kravene som er etablert av det brasilianske
National Agency of Petroleum, Natural Gas and Biofuels (ANP).
De nåværende kriteriene for evaluering av bud i konsesjonsregimet er: (a) signaturbonus, og (b) minsteprogram for leting. I de siste
budrundene har deltakerne imidlertid også måttet tilby en viss prosentandel lokalt innhold som en fast forpliktelse. Selskaper kan by
individuelt eller i konsortier, men må alltid oppfylle kvalifikasjonskriteriene for operatører og partnere.
Konsesjonsavtalene signeres av ANP på vegne av den føderale regjeringen. Generelt blir det gitt konsesjon for en samlet periode på
35 år, der letefasen typisk varer i to til åtte år, mens produksjonsfasen kan vare 27 år fra feltet er erklært drivverdig.
Konsesjonsinnehavere har rett til å be om forlengelse av disse fasene, som må godkjennes av ANP.
I budrunder som involverer produksjonsdelingsregime, gir loven det statskontrollerte brasilianske selskapet Petroleo Brasileiro S.A.,
Petrobras, fortrinnsrett til å være operatør på pre-salt-feltene med et minimum på 30 % eierandel. Dersom denne retten utøves, kan
Petrobras fortsatt delta i budrunden og legge inn bud på de resterende 70 % på samme vilkår som gjelder for andre deltakere. På
samme måte kan selskapene i konsesjonsbudrundene by enkeltvis eller sammen med andre selskaper. Vinnerne er forpliktet til å
danne et konsortium med Pre-Sal Petroleo S.A. (PPSA), et statlig brasiliansk selskap, som er ansvarlig for å håndtere avtalen om
produksjonsdeling og selge produksjonen som tilfaller staten som profittolje. PPSA utnevner 50 % av medlemmene til driftsutvalget,
inkludert styrelederen, og har i tillegg visse vetoretter og avgjørende stemme.
Det nåværende kriteriet for evalueringen av budene under produksjonsdelingsregimet er prosentandelen av profittoljen som tilbys.
Vinneren blir det selskapet som tilbyr høyeste prosentandel til staten i samsvar med tekniske og økonomiske parametre som er
etablert for hver blokk i anbudsdokumentene i en aktuell budrunde.
Produksjonsdelingskontraktene undertegnes av Ministry of Mines and Energy på vegne av føderale myndigheter. Generelt gjelder
kontraktene for en samlet periode på 35 år, som ikke kan forlenges i henhold til gjeldende lov. Av de to fasene i kontrakten, letefasen
og produksjonsfasen, kan letefasen forlenges, gitt at den samlede kontraktsperioden ikke overstiger 35 år.
For å kunne utføre leting etter og utvinning av olje- og gassreserver, må selskapene få en miljølisens, som utstedes av det statlige
miljødirektoratet IBAMA (Federal Environmental Protection Agency), som, sammen med ANP, er ansvarlig for regelverket knyttet til
sikkerhet og miljø i oppstrømsvirksomheten.
HMS-lovgivning for oppstrøms olje- og gassaktiviteter i Norge
Equinors olje- og gassvirksomhet i Norge skal foregå på en forsvarlig måte og ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og de
økonomiske verdier innretninger og fartøyer representerer. Petroleumsloven krever spesifikt at petroleumsvirksomheten skal foregå
slik at et høyt sikkerhetsnivå kan opprettholdes og utvikles i takt med den teknologiske utviklingen. Equinor er også pålagt å til enhver
tid ha en plan for håndtering av krisesituasjoner i Equinors petroleumsvirksomhet. I en krise kan Arbeids- og
inkluderingsdepartementet/Samferdselsdepartementet /Kystverket beslutte at andre parter for rettighetshavers regning skal stille de
nødvendige ressurser til rådighet, eller på annet vis iverksette tiltak for å skaffe de nødvendige ressurser for å håndtere krisen.
Erstatningsansvar for forurensingsskade
Petroleumsloven legger et strengt erstatningsansvar for forurensingsskade uavhengig av skyld. Som rettighetshaver på norsk sokkel
er Equinor derfor underlagt et strengt erstatningsansvar etter petroleumsloven ved forurensing forårsaket av søl eller utslipp av
petroleum fra innretninger i Equinors lisenser.
Strategisk rapport
Et krav mot rettighetshavere om kompensasjon knyttet til forurensingsskade skal først rettes til operatøren, som i henhold til vilkårene
i samarbeidsavtalen, vil fordele kravet ut til de andre rettighetshaverne i henhold til deres eierandel i lisensen.
Utslippstillatelser
Utstrømming og utslipp fra petroleumsvirksomhet i Norge reguleres av flere lover, blant annet petroleumsloven, lov om avgift på
utslipp av CO
2
, særavgiftsloven, klimakvoteloven og forurensingsloven. Utslipp av olje og kjemikalier i forbindelse med leting etter,
utvikling og produksjon av olje og naturgass reguleres av forurensingsloven. I henhold til bestemmelsene i denne loven må
operatøren søke om utslippstillatelse fra relevante myndigheter på vegne av lisensgruppen for å kunne slippe ut forurensende stoffer
til vann. Videre fastslår petroleumsloven at brenning av gass ved fakling, utover det som er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner
for å sikre normal drift, ikke er tillatt uten godkjennelse fra OED. Alle operatører på norsk sokkel har plikt og ansvar for å etablere
tilstrekkelige prosedyrer for overvåking og rapportering av ethvert utslipp til sjø. Miljødirektoratet, Oljedirektoratet og Norsk olje og
gass har etablert en felles database for rapportering av utslipp til luft og sjø fra petroleumsvirksomheten, «Environmental Web» (EW).
Alle operatører på norsk sokkel rapporterer utslippsdata direkte i databasen.
Lovgivning for reduksjon av karbonutslipp og -lagring
Equinors virksomhet i Norge er underlagt utslippsavgifter og utslippskvoter som gis for Equinors større europeiske virksomhet i
henhold til EUs system for kvotehandel. Den avtalte styrkingen av EUs kvotehandelssystem kan føre til en betydelig reduksjon i
samlede utslipp fra relevante energi- og industrianlegg, som omfatter Equinors installasjoner på norsk sokkel. Prisen på utslippskvoter
har økt betydelig, og ventes å øke ytterligere fram mot 2030.
Den norske klimaloven skal fremme gjennomføring av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050.
Denne loven kan påvirke våre aktiviteter gjennom planer og tiltak som iverksettes for å oppnå disse målene, og det vises til
Klimaplanen 2021-2030 som regjeringen lanserte 8. januar 2021, der det settes mål om å kutte klimagassutslippene med minst 50 %
og opp mot 55 % innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. I henhold til planen vil karbonprisen i norsk offshore olje- og
gassproduksjon øke til 2000 kroner per tonn i tiden fram mot 2030.
EU-direktivet 2009/31/EU om lagring av CO
2
2
Equinor-feltene Sleipner og Snøhvit og i Northern Lights-prosjektet styres av disse lovene. Det er lagt inn søknad om flere
lagringssteder.
HMS-lovgivning for oppstrøms olje- og gassvirksomhet i USA
Equinors oppstrømsaktiviteter i USA er underlagt et omfattende lovverk på flere nivåer, både føderalt, statlig og lokalt. Equinor er
underlagt disse lovene i en del av sine landbaserte aktiviteter i USA (herunder Equinors eiendeler i Ohio, Pennsylvania og West
Virginia), og gjennom virksomheten i Mexicogolfen.
The National Environmental Policy Act av 1969 en overordnet lov som pålegger føderale organer å vurdere miljøeffekten av sine
handlinger. Flere viktige føderale lover i USA dekker visse potensielle miljømessige effekter forbundet med utvinning av
hydrokarboner. Disse inkluderer Clean Air Act, som omhandler luftkvalitet og utslipp til luft, Federal Water Pollution Control Act
(vanligvis kalt Clean Water Act), som omhandler vannkvalitet og utslipp til vann, Safe Drinking Water Act, som fastsetter standarder
for drikkevann fra kran og regler for injeksjoner i undergrunnen, Resource Conservation and Recovery Act av 1976, som omhandler
håndtering av farlig og fast avfall, Comprehensive Environmental Response, Compensation and Liability Act av 1980, som omhandler
tilbakestilling av deponiområder og rapportering av utslipp, og Oil Pollution Act, som omhandler forebygging og beredskap ved akutte
oljeutslipp.
Andre lover i USA er ressursspesifikke. Endangered Species Act av 1973 beskytter utryddelsestruede arter og kritiske habitater. Noen
lover beskytter bestemte arter, blant annet Migratory Bird Treaty Act, Bald and Golden Eagle Protection Act og Marine Mammal
Protection Act av 1972. Andre lover styrer planlegging av naturressurser og utvikling på føderale landområder og på den ytre
kontinentalsokkelen, blant annet Mineral Leasing Act, the Outer Continental Shelf Lands Act, Federal Land Policy and Management
Act av 1976, Mining Law av 1872, National Forest Management Act av 1976, National Park Service Organic Act, Wild and Scenic
Rivers Act, the National Wildlife Refuge System Administration Act av 1966, the Rivers and Harbors Appropriation Act, og Coastal
Zone Management Act av 1972.
De føderale myndighetene regulerer leting og produksjon til havs på den ytre kontinentalsokkelen (Outer Continental Shelf, OCS),
som strekker seg fra grensen for statlige farvann (enten 3 eller 9 nautiske mil fra kysten, avhengig av stat) og fram til grensen for
nasjonal jurisdiksjon, 200 nautiske mil fra land. The Bureau of Ocean Energy Management (BOEM) styrer lisensprogrammer på OCS,
gjennomfører ressursvurderinger, og gir lisenser til seismiske undersøkelser. The Bureau of Safety and Environmental Enforcement
(BSEE) regulerer all boring etter og produksjon av olje og gass på OCS. The Office of Natural Resources Revenue (ONRR) samler
inn og fordeler ut leie og produksjonsavgift fra føderale og urinnvåner-områder på land og til havs.
Andre føderale lover dekker spesielle produkter og avfallstyper, og fokuserer på menneskelig helse og sikkerhet: Toxic Substances
Control Act omhandler nye og eksisterende kjemikalier og produkter som inneholder slike kjemikalier, Hazardous Materials
Transportation Act omhandler transport av farlige stoffer, Occupational Safety and Health Act av 1970 omhandler risiko på
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 73
arbeidsplassen, Emergency Planning and Community Right-to-Know Act av 1986 omhandler beredskapsplanlegging og varsling om
farlige og giftige kjemikalier.
De føderale og statlige myndighetene deler på myndigheten til å administrere enkelte føderale miljøprogrammer (f.eks. Clean Air Act
og Clean Water Act). Statene har også en egen, noen ganger tydeligere, miljølovgivning. Fylker, byer og andre lokale myndigheter
kan ha egne krav i tillegg til dette.
Equinor overvåker hele tiden endringer i lover og regler på alle nivåer, og engasjerer seg i forhold til sine interessegrupper gjennom
bransjeorganisasjoner og med direkte kommentarer til foreslåtte lover og reguleringsregimer, for å sikre at virksomheten etterlever alle
gjeldende lover og forskrifter. Især ble BSEEs regelverk for boring og produksjon grundig revidert etter utblåsningen og oljeutslippet
på Deepwater Horizon i 2010. Det reviderte regelverket omfatter krav om bedre brønndesign, bedre design, testing og vedlikehold av
utblåsningssikring, og flere faglærte inspektører. Biden-administrasjonen forventes å gjennomgå og revidere disse kravene, og
Equinor jobber med relevante myndigheter og interessegrupper i bransjen for å sikre at Equinors virksomhet utføres i samsvar med
gjeldende lover og regler.
HMS-lovgivning for oppstrøms olje- og gassaktiviteter i Brasil
Equinors olje- og gassvirksomhet i Brasil må foregå på en forsvarlig måte og ivareta hensynet til sikkerhet og helse for personell og
miljø. Den brasilianske petroleumsloven (Law No. 9.478/97) beskriver myndighetenes politiske mål for rasjonell bruk av landets
energiressurser, blant disse beskyttelse av miljøet. I tillegg til petroleumsloven er Equinor også underlagt mange andre lover og
forskrifter utstedt av ulike myndigheter. Disse inkluderer ANP, Federal Environmental Agency (IBAMA), Federal Environmental
Council (CONAMA) og det brasilianske sjøforsvaret. Alle disse organene har myndighet til å ilegge bøter ved brudd på de respektive
reglene. Konsesjons- og produksjonsdelingskontrakter pålegger også operatører og medlemmer av konsortiet forpliktelser som de
står solidarisk ansvarlige for. De må, for egen regning og risiko, påta seg ansvar for og respondere på alle tap og skader som direkte
eller indirekte er forårsaket av det aktuelle konsortiets drift og aktiviteter, uavhengig av skyld, til ANP, føderale myndigheter og
tredjeparter.
Leting etter, samt boring og produksjon av olje og gass, avhenger av miljølisenser som definerer vilkårene for gjennomføring av
prosjektet og tiltak for å dempe og kontrollere miljøpåvirkningen. Equinor kan ilegges bøter, og lisensen kan bli trukket tilbake,
midlertidig eller permanent, dersom disse vilkårene ikke etterleves.
I Brasil er Equinor også pålagt å ha et beredskapssystem i henhold til ANP Ordinance 44/2009, for å håndtere krisesituasjoner i
selskapets petroleumsvirksomhet, i tillegg til oljevernberedskap på hvert felt, for å minimere miljøeffekten av enhver uventet
miljøsituasjon som kan føre til utslipp av olje eller kjemikalier til sjø.
Utslippstillatelser
Utslipp fra brasilianske petroleumsaktiviteter reguleres gjennom flere lover, blant annet CONAMA Resolution 393/2007 for produsert
vann, CONAMA Resolution No. 357/2005 og CONAMA Resolution 430/2011 for avløpsvann (kloakk osv.) og IBAMA tekniske
instrukser for boreavfall. I henhold til det brasilianske miljøverndepartementets Ordinance No. 422/2011 skal utslipp av kjemikalier i
forbindelse med leting etter samt utvikling og produksjon av olje og naturgass vurderes som en del av godkjenningsprosessen, og
operatøren må søke om utslippstillatelse fra relevante myndigheter på vegne av lisensgruppen for å kunne slippe noen forurensende
stoffer ut i vannet.
Lovgivning for reduksjon av karbonutslipp
Selv om Equinors virksomhet i Brasil ikke er underlagt utslippsavgifter (CO
2
-grense) ennå, er det kommet forslag i den brasilianske
kongressen om å etablere et karbonmarked. På nåværende tidspunkt er det uklart om og eventuelt når dette forslaget kan bli nedfelt i
lov.
Forskriften CONAMA No. 382/06 regulerer grenser for utslipp av forurensende gasser til luft (f.eks. NOx) fra alle faste kilder som har
et samlet kraftforbruk over 100 megawatt.
Fakling av gass må godkjennes av ANP i henhold til ANP Resolution No. 806/2020, som også angir tilfeller der det ikke er nødvendig
med godkjenning fra ANP.
Den brasilianske regjeringen undertegnet Parisavtalen i 2015. Under COP26 oppdaterte Brasil sin ambisjon om å redusere
klimagassutslippene sine med 37 % innen 2025 og 50 % innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. På grunn av ønsket om
økonomisk vekst og en forventning om økende energietterspørsel, vil utslippsreduksjonene knyttes til bedre kontroll over bruk av skog
og land (Forest and Land Use). I den forbindelse er Brasil fortsatt tilsluttet skogavtalen (Forest Deal), der de forplikter seg til å
iverksette tiltak for å redusere ulovlig avskoging fram til 2030. Landet er også tilsluttet Global Methane Pledge, et initiativ med mål om
å redusere globale metanutslipp.
For å løse utfordringen knyttet til økende energietterspørsel, har den brasilianske regjeringen indikert at de vil akseptere en økning i
samlet utslipp på kort sikt fra industri og energiproduksjon, selv om effektiviteten i energiproduksjon og utnyttelse ganske sikkert også
vil være en viktig del av den brasilianske regjeringens tilnærming til saken i framtiden.
Strategisk rapport
Regelverk for fornybar energivirksomhet
Equinors posisjon innen fornybar energi består i dag av havvindparker i drift og utvikling i Storbritannia, delstaten New York og Polen.
I disse jurisdiksjonene er lovgivningen strukturert rundt en leieavtale, der tillatelse til utvikling gis etter en rekke godkjenninger som i
stor grad gjelder konsekvensanalyser for miljø og samfunn. Myndighetene auksjonerer hver for seg en subsidiert kraftkjøpsavtale,
enten gjennom grønne sertifikater eller differansekontrakter. I begge tilfeller bærer Equinor og partnerne risikoen ved utvikling,
bygging og drift av vindparkene innenfor en fastsatt tidsramme.
Norsk sokkel.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 75
Beskatning av Equinor
Norge
Equinors overskudd, både fra olje- og naturgassvirksomhet på sokkelen og landbasert virksomhet, er underlagt norsk selskapsskatt.
Den vanlige selskapsskatten er på 22 %. I tillegg kommer en særskilt petroleumsskatt på overskudd fra petroleumsutvinning og
rørledningstransport på norsk sokkel. Den særskilte petroleumsskatten er på 56 % og beregnes på relevant inntekt i tillegg til den
vanlige selskapsskatten, noe som gir en marginalskatt på 78 %. For nærmere informasjon se note 10
Skatter til konsernregnskapet.
I juni 2020 vedtok Stortinget midlertidige, målrettede endringer i det norske petroleumsskattesystemet som gjelder for investeringer i
2020 og 2021, og også videre etter 2021 for enkelte prosjekter. Endringene trådte i kraft 1. januar 2020, og gir selskapene rett til et
umiddelbart skattefradrag i særskatten på petroleum (56 %) i stedet for en skattemessig avskrivning over seks år. I tillegg vil
friinntekten, som er økt fra 20,8 % til 24 %, tillates det første året i stedet for over fire år. Skattemessige avskrivninger mot
selskapsskatten (skattesats 22 %) skal fortsatt skje over en periode på seks år. Se også note 10 Skatter til konsernregnskapet.
Den 3. september 2021 sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat med forslag om et kontantstrømbasert system for
petroleumsskatt for særskatten på 56 %. Den kombinerte skattesatsen på 78 % opprettholdes, og de midlertidige reglene for 2020
videreføres for framtidige investeringer der vilkårene er oppfylt. Investeringer som ikke dekkes av de midlertidige 2020-reglene vil bli
100 % fradragsberettigede i særskattegrunnlaget, men uten rett til friinntekt. Selskapsskatten på 22 % er fradragsberettiget i
særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes til 71,8 % for å opprettholde marginal skattesats på 78 %. Den skattemessige
behandlingen av framtidige investeringskostnader i det ordinære skattegrunnlaget (22 %) vil fortsatt være avskrivning over seks år. De
nye reglene foreslås iverksatt fra 1. januar 2022. Høringsfristen for forslaget var 3. desember 2021, og den nye regjeringen, som har
uttrykt støtte til hovedinnholdet i forslaget, vil nå utforme et lovforslag til Stortinget.
Equinors internasjonale petroleumsvirksomhet skattlegges i henhold til lokal lovgivning.
USA
Equinors virksomhet i USA er generelt underlagt selskaps-, ressurs- og produksjonsskatt, verdiavgift og transaksjonsgebyr – som
pålegges av føderale, delstatlige og lokale skattemyndigheter – og produksjonsavgifter som betales til føderale, delstatlige og lokale
myndigheter samt, i noen tilfeller, private grunneiere. Den føderale selskapsskatten i USA er på 21 %. Den sittende administrasjonen
har kommet med forslag til flere større lovendringer i USAs skattelovgivning, blant annet et pålegg om 15 % minimumsskatt på bokført
resultat for selskaper med et resultat over 1 milliard USD, med virkning fra skatteår som begynner etter 31. desember 2022.
Brasil
Uavhengig av gjeldende skatteregime for olje- og gassvirksomheten, kommer en selskapsskatt og trygdeavgift på skattbar inntekt
med en samlet skattesats på 34 %. Et forenklet skatteregime med lavere effektiv skattesats er tilgjengelig for virksomheter med en
bruttoinntekt som ligger under en terskel på 78 millioner brasilianske real per år. I tillegg er det flere indirekte skatter, men eksport er
fritatt. Det er et kommet et lovforslag med mål om å etablere eksportavgift på råolje, som ventes lagt fram for avstemming i 2022.
Import av eiendeler er underlagt flere tollavgifter, men et særskilt regime er tilgjengelig for visse eiendeler som brukes i olje- og
gassvirksomheten, og gir fritak fra føderale avgifter og lavere delstatlige avgifter.
Konsesjonsregimet omfatter vanligvis en produksjonsavgift på 10 %, og en særskilt deltakerskatt som varierer mellom 10 % og 40 %,
avhengig av tidspunkt, sted og produksjon. PSA-regimet omfatter vanligvis en produksjonsavgift på 15 %, et årlig
kostnadsdekningstak på 80 % og en andel av myndighetenes overskudd det kan gis bud på.
Strategisk rapport
Datterselskaper og eierinteresser
Større datterselskaper
Tabellen under viser større datterselskaper og egenkapitalkonsoliderte selskaper innenfor Equinor-konsernet pr. 31. desember 2021.
Vesentlige datterselskap og andre egenkapitalkonsoliderte
selskap
Navn
i %
Land
Navn
i %
Land
Danske Commodities A/S
100
Danmark
Equinor Natural Gas LLC
100
USA
Equinor Angola Block 15 AS
100
Norge
Equinor New Energy AS
100
Norge
Equinor Angola Block 17 AS
100
Norge
Equinor Nigeria Energy Company Ltd.
100
Nigeria
Equinor Angola Block 31 AS
100
Norge
Equinor Refining Norway AS
100
Norge
Equinor Apsheron AS
100
Norge
Equinor Russia AS
1
100
Norge
Equinor Argentina AS
100
Norge
Equinor Russia Holding AS
1
100
Norge
Equinor Brasil Energia Ltda.
100
Brasil
Equinor UK Ltd. (Group)
100
Storbritannia
Equinor BTC (Group)
100
Norge
Equinor US Holding Inc. (Group)
100
USA
Equinor Canada Ltd. (Group)
100
Canada
Equinor Ventures AS
100
Norge
Equinor Danmark (Group)
100
Danmark
Equinor Wind US LLC
100
USA
Equinor Dezassete AS
100
Norge
Statholding AS (Group)
100
Norge
Equinor Energy AS
100
Norge
Statoil Kharyaga AS
1
100
Norge
Equinor Energy do Brasil Ltda.
100
Brasil
Equinor Wind Power AS
100
Norge
Equinor Energy International AS
100
Norge
AngaraOil LLC
1, 2
49
Russland
Equinor Energy Ireland Ltd.
100
Irland
AWE-Arkona-Windpark Entwicklungs-
GmbH
2
25
Tyskland
Equinor Holding Netherlands BV
100
Nederland
Bandurria Sur Investment SA
2
50
Argentina
Equinor In Amenas AS
100
Norge
Hywind (Scotland) Ltd.
2
75
Storbritannia
Equinor In Salah AS
100
Norge
SCIRA Offshore Energy Ltd.
2
40
Storbritannia
Equinor Insurance AS
100
Norge
SevKomNeftegas LLC
2
33
Russland
Equinor International Netherlands BV
100
Nederland
1) I februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 Hendelser etter
balansedagens utløp i konsernregnskapet.
2) Egenkapitalkonsoliderte enheter.
Varige driftsmidler
Equinor har eierinteresser i fast eiendom i mange land rundt om i verden. Imidlertid er ingen enkeltstående eiendom av vesentlig
betydning.
Equinors hovedkontor ligger i Forusbeen 50,
4035 Stavanger og har ca. 135.000 kvadratmeter kontorareal, og et kontorbygg på 65.500 kvadratmeter på Fornebu utenfor Oslo,
hovedstaden i Norge. Begge bygningene er leid.
For en beskrivelse av vesentlige olje- og naturgassreserver, se Sikre olje- og gassreserver i seksjon 2.10 Resultater for drift, og
seksjon 4.2 Tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje og gass (urevidert) senere i denne rapporten. For en
beskrivelse av våre raffinerier, terminaler og behandlingsanlegg i drift, se seksjon 2.6 Markedsføring, midtstrøm og prosessering
(MMP).
For mer informasjon, se note 11 Varige driftsmidler til konsernregnskapet.
Transaksjoner med nærstående parter
Se note 25 Nærstående parter til Konsernregnskapet for informasjon. Se også kapittel 3 Eierstyring og selskapsledelse, seksjon 3.4
Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående.
Forsikring
Equinor har forsikringer som dekker fysisk skade på eiendom, tredjepartsansvar, yrkesskade og arbeidsgiveransvar, generelt ansvar,
akutt forurensing og annet. Se også seksjon 2.13 Risikoanalyse under Risikofaktorer.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 77
2.10
Resultater fra drift
Sikre olje- og gassreserver
Sikre olje- og gassreserver var estimert til 5.356 millioner fat oljeekvivalenter (foe) ved utgangen av 2021, sammenlignet med 5.260
millioner foe ved utgangen av 2020.
Endringer i sikre reserver er vanligvis et resultat av revisjoner som følge av produksjonserfaring, endringer i priser eller kostnader,
utvidelser av sikre områder gjennom boring av nye brønner eller tilførsel av sikre reserver fra nye funn som følge av at nye
utbyggingsprosjekter blir godkjent. Disse endringene er et resultat av kontinuerlige forretningsprosesser, og kan forventes fortsatt å
tilføre nye sikre reserver i framtiden.
Sikre reserver kan også øke eller avta som følge av kjøp eller salg av petroleumsressurser, eller på grunn av andre faktorer som
ledelsen ikke kan påvirke.
Endringer i olje- og gasspriser kan påvirke mengden olje og gass som utvinnes. Høyere olje- og gasspriser vil vanligvis føre til at det
utvinnes mer olje og gass, mens lavere priser normalt vil føre til en reduksjon. På felt som er underlagt avtaler om produksjonsdeling
(PSA) og lignende avtaler, kan imidlertid høyere priser medføre rettighet til mindre volumer, mens lavere priser kan medføre rettighet
til økte volumer. Slike endringer er vist i kategorien revisjoner og økt utvinning.
Prinsippene for bokføring av sikre gassreserver er begrenset til kontraktsfestede gassalg eller gass med tilgang til et robust
gassmarked.
I Norge, Storbritannia og Irland anser Equinor reserver som sikre når en utbyggingsplan er levert, siden det er rimelig sikkert at en slik
plan vil bli godkjent av myndighetene. Utenfor disse områdene blir reserver vanligvis bokført som sikre når godkjenning fra
myndighetene er mottatt, eller når en slik godkjenning forventes i nær framtid. Framtidige borelokasjoner på landbaserte felt i USA
bokføres vanligvis som sikre ikke-utbygde reserver når de er knyttet til en godkjent boreplan, og brønnene er planlagt boret innen fem
år.
Om lag 85 % av Equinors sikre reserver ligger i OECD-land. Norge er helt klart den viktigste bidragsyteren i denne kategorien,
etterfulgt av USA og Canada. Av Equinors samlede sikre reserver er 6 % knyttet til avtaler om produksjonsdeling i land utenfor OECD,
Strategisk rapport
som for eksempel Angola, Algerie, Aserbajdsjan, Brasil, Libya, Nigeria og Russland
9
. Andre reserver utenfor OECD er knyttet til
konsesjoner i Argentina, Brasil og Russland
1
, som til sammen utgjør 9 % av Equinors samlede sikre reserver.
9
Equinors intensjon om å trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland ventes å redusere de netto sikre reservene i Eurasia unntatt
Norge med 88 millioner foe. Se note 27 Hendelser etter balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 79
Endringer i sikre reserver i 2021
Samlet volum av sikre reserver gikk opp med 96 millioner fat oljeekvivalenter i 2021.
Endring i sikre reserver
31. desember
(millioner foe)
2021
2020
2019
Revisjoner av tidligere estimat og økt utvinning
596
(171)
327
Utvidelser og funn
306
131
253
Kjøp av reserver
-
6
72
Salg av reserver
(96)
-
(125)
Sum økning i sikre reserver
806
(34)
527
Produksjon
(710)
(710)
(698)
Netto endring i sikre reserver
96
(744)
(171)
Revisjoner og økt utvinning (IOR)
Revisjoner av tidligere bokførte reserver, inkludert effekten av økt utvinning, førte til en økning i sikre reserver på netto 596 millioner
fat oljeekvivalenter (foe) i 2021. Dette er nettoresultatet av 746 millioner foe i positive revisjoner og økt utvinning, og 150 millioner foe i
negative revisjoner. Mange produserende felt hadde positive revisjoner som følge av økt produksjonseffektivitet, nye boremål og tiltak
for økt utvinning, i tillegg til lavere usikkerhet på grunn av utvidet bore- og produksjonserfaring. De positive revisjonene inkluderte
også en direkte effekt av høyere råvarepriser, som økte de sikre reservene med om lag 275 millioner foe på grunn av lengre
økonomisk levetid på flere felt. De negative revisjonene var knyttet til lavere bokførte volumer fra flere felt med
produksjonsdelingsavtaler, og til uforutsette hendelser og driftsproblemer, som førte til redusert produksjonspotensial på noen felt.
Utvidelser og funn
Nye funn og utvidelser av områder hvor det tidligere er bokført sikre reserver, tilførte totalt 306 millioner foe i nye sikre reserver.
Bacalhau-feltet i Brasil står for det største bidraget i denne kategorien, og er for første gang inkludert under sikre reserver. I tillegg
omfatter denne kategorien utvidelser av områder med sikre reserver ved boring av nye brønner i tidligere uborede deler av de
landbaserte områdene i USA og Argentina, og på produserende felt på norsk sokkel og i Storbritannia.
Kjøp og salg av reserver
Det ble ikke kjøpt sikre reserver i 2021.
Salget av 96 millioner foe i reserver er knyttet til avhendelsen av eierandelene i Bakken-feltet i USA og Terra Nova-feltet utenfor
kysten av Canada.
Produksjon
Strategisk rapport
Bokført produksjon i 2021 var på 710 millioner foe, som er uendret sammenlignet med 2020.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 81
Aasta Hansteen sparplattform, Norskehavet.
Utvikling av reserver
I 2021 ble 881 millioner foe utviklet fra sikre, ikke-utbygde reserver til sikre, utbygde reserver. Produksjonsstarten i prosjektet Troll
fase 3 og på Martin Linge-feltet tilførte mer enn 600 millioner foe i sikre, utbygde reserver. Fortsatt boring i Appalachian-bassenget i
USA og på feltene Oseberg, Johan Sverdrup og Snorre i Norge økte de sikre, utbygde reservene med 180 millioner foe i løpet av
2021. De resterende 100 millioner foe av de modnede reservene er knyttet til en lang rekke aktiviteter på felt over hele verden. De
positive revisjonene av både sikre, utbygde reserver på 471 millioner foe og sikre, ikke-utbygde reserver på 125 millioner foe er
knyttet til økte råvarepriser, forlenget økonomisk levetid på noen felt, og høyere aktivitetsnivå.
Ikke-utbygde funn og utvidelser på 269 millioner foe er i hovedsak knyttet til de landbaserte feltene i Appalachian-bassenget og i
Argentina, i tillegg til Bacalhau-feltet i Brasil og Johan Castberg-feltet i Norge.
I 2020 ble 250 millioner foe utviklet fra sikre, ikke-utbygde reserver til sikre, utbygde reserver. Fortsatt boring i Appalachian-bassenget
i USA og på Johan Sverdrup, Ærfugl og Oseberg i Norge økte de sikre, utbygde reservene med 200 millioner foe i løpet av 2020. De
gjenværende 50 millioner foe av de modnede volumene var knyttet til en lang rekke aktiviteter på felt over hele verden. Den negative
revisjonen av sikre, ikke-utbygde reserver på 131 millioner foe var både knyttet til reduserte råvarepriser, redusert økonomisk levetid
på noen felt, redusert aktivitetsnivå og driftsproblemer. Dette førte til en reduksjon i sikre, ikke-utbygde reserver, særlig i de
landbaserte feltene i USA, og i felt i Brasil og Storbritannia.
I 2019 ble 426 millioner fat oljeekvivalenter modnet fra sikre, ikke-utbygde reserver til sikre, utbygde reserver. Oppstart av
produksjonen fra Johan Sverdrup, Trestakk og Utgard i Norge og Storbritannia økte de sikre, utbygde reservene med 305 millioner
foe. De resterende 121 millioner foe av de modnede volumene var knyttet til aktiviteter på utbygde felt i flere land. Godkjenning av
North Komsomolskoye-feltet i Russland
10
, og en utvidelse av områder med sikre reserver i de landbaserte feltene i USA, var
hovedårsaken til 188 millioner foe i tilførte sikre, ikke-utbygde reserver i form av utvidelser og funn. De netto positive revisjonene på
149 millioner foe skyldtes flere mindre revisjoner på de fleste feltene i vår portefølje.
I løpet av de siste fem årene har Equinor utviklet 2.406 millioner foe fra sikre, ikke-utbygde reserver til sikre, utbygde reserver.
Utvikling av sikre reserver
2021
2020
2019
10
Equinors intensjon om å trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland ventes å redusere de netto sikre reservene i Eurasia unntatt
Norge med 88 millioner foe. Se note 27 Hendelser etter balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Strategisk rapport
(millioner foe)
Sum
sikre
reserver
Utbygde
Ikke utbygde
Sum
sikre
reserver
Utbygde
Ikke utbygde
Sum
sikre
reserver
Utbygde
Ikke utbygde
1. januar
5,260
3,222
2,038
6,004
3,679
2,325
6,175
3,733
2,442
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
596
471
125
(171)
(40)
(131)
327
178
149
Utvidelser og funn
306
37
269
131
37
94
253
65
188
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
6
6
0
72
15
57
Salg av petroleumsreserver
(96)
(83)
(13)
-
-
-
(125)
(40)
(85)
Produksjon
(710)
(710)
-
(710)
(710)
-
(698)
(698)
-
Flyttet fra ikke-utbygde til
utbygde reserver
-
881
(881)
-
250
(250)
-
426
(426)
31. desember
5,356
3,818
1,538
5,260
3,222
2,038
6,004
3,679
2,325
Sikre utbygde og ikke-utbygde reserver
Per 31. desember 2021
Olje og
kondensat
NGL
Naturgass
Sum olje og
gass
(mill. fat oe)
(mill. fat oe)
(mrd. cf)
(mill. fat oe)
Utbygde
Norge
702
160
11,145
2,847
Eurasia uten Norge
68
0
94
85
Afrika
104
12
145
141
USA
161
37
1,845
527
Amerika uten USA
215
-
14
217
Sum utbygde sikre reserver
1,249
209
13,244
3,818
Ikke utbygde
Norge
594
42
1,667
934
Eurasia uten Norge
109
-
59
119
Afrika
13
2
17
18
USA
56
8
387
133
Amerika uten USA
334
-
5
335
Sum ikke-utbygde sikre reserver
1,105
52
2,136
1,538
Sum sikre reserver
2,355
261
15,381
5,356
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 83
Produksjonsskipet til Johan Castberg gjøres klar til seilasen fra Singapore til Stord, 8 Februar 2022.
Per 31. desember 2021 utgjorde sikre, ikke-utbygde reserver 1.538 millioner fat oljeekvivalenter, hvorav 61 % er knyttet til felt i Norge.
Johan Sverdrup og Snøhvit, som alle har kontinuerlige utviklingsaktiviteter, samt noen felt som ikke har startet produksjon ennå, som
for eksempel Johan Castberg, er de feltene som har størst andel av sikre, ikke-utbygde reserver i Norge. Utenfor Norge er det
Bacalhau og Peregrino i Brasil, North Komsomolskoye i Russland
11
, Appalachian-bassenget og Vito i USA, Mariner i Storbritannia og
ACG i Aserbajdsjan som er de største feltene med sikre, ikke-utbygde reserver.Alle disse feltene er enten i produksjon, eller skal
starte produksjonen innen de neste tre årene.
For felt med sikre reserver der produksjonen ikke har startet ennå, er investeringsbeslutningene allerede tatt og investeringer i
infrastruktur og anlegg har startet. Ingen større utbyggingsprosjekter som krever en separat framtidig investeringsbeslutning av
ledelsen, er inkludert i våre sikre reserver. Noen utbyggingsaktiviteter vil ta mer enn fem år å gjennomføre på mange felt, men disse er
hovedsakelig knyttet til trinnvise investeringer, som for eksempel boring av flere brønner fra eksisterende anlegg for å sikre fortsatt
produksjon.
Når det gjelder prosjekter under utbygging har covid-19-pandemien påvirket framdriften på grunn av personellbegrensninger på
anlegg og verft på land og til havs. Dette har forsinket produksjonsstarten på Martin Ling og Johan Castberg i Norge. På Martin Linge-
feltet, som nå har vært under utbygging i mer enn fem år, skulle oljeproduksjonen etter planen starte i 2020. Produksjonen startet i
2021. Johan Castberg-feltet skulle i henhold til opprinnelig plan starte produksjonen i 2022, fire år etter at feltutbyggingen ble
godkjent. Produksjonsstarten er nå utsatt til 2024.
Når det gjelder landbaserte felt, er alle sikre, ikke-utbygde reserver begrenset til brønner som skal bores innen fem år.
I 2021 utgjorde påløpte utbyggingskostnader knyttet til sikre reserver 7,0 milliarder USD, hvorav 6,0 milliarder USD var knyttet til sikre,
ikke-utbygde reserver.
Mer informasjon om sikre olje- og gassreserver er gitt i seksjon 4.2 Tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje og gass
(urevidert).
Reserveerstatning
Reserveerstatningsraten er definert som netto tilførsel av sikre reserver dividert med produserte volumer i en gitt periode. Tabellen
nedenfor viser årlig og tre års gjennomsnittlig reserveerstatningsrate for årene 2021, 2020 and 2019.
Reserveerstatningsraten for 2021 var 113 %,
mens tilsvarende treårssnitt var 61 %.
Reserveerstatningsraten var 115 % i 2021, ikke medregnet egenkapitalkonsoliderte enheter.
Den organiske reserveerstatningsraten, ikke medregnet kjøp og salg, var 127 % i 2021, sammenlignet med minus 6 % i 2020. Tre års
gjennomsnittlig organisk reserveerstatningsrate var 68 % ved utgangen av 2021.
For mer informasjon om endringer i sikre reserver og usikkerheten i anslagene for sikre reserver, se henholdsvis seksjon 4.2
Tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje og gass og 2.13 Risiko.
11
Equinors intensjon om å trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland ventes å redusere de sikre, ikke-utbygde reservene i Eurasia
unntatt Norge med 54 millioner foe. Se note 27 Hendelser etter balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Strategisk rapport
Reserveerstatningsrate
31. desember
2021
2020
2019
Årlig
113 %
(5 %)
75 %
Treårsnitt
61 %
95 %
147 %
Sikre reserver per område
Sikre reserver i Norge
I alt 3.781 millioner fat oljeekvivalenter er bokført som sikre reserver i 58 felt og feltutbyggingsprosjekter på norsk sokkel, noe som
utgjør 71 % av Equinors samlede sikre reserver. Av disse er 53 felt og feltområder i produksjon i dag, hvorav Equinor er operatør for
41
12
.
Produksjonserfaring, ytterligere boring og økt utvinning på mange av Equinors produserende felt i Norge bidro med positive revisjoner
av sikre reserver tilsvarende 465 millioner foe i 2021. Negative revisjoner utgjorde 42 millioner foe, og var knyttet til driftsproblemer.
Høyere råvarepriser økte de sikre reservene i Norge med 144 millioner foe (2,2 %).
Tilførsel av nye segmenter på flere felt bidro med til sammen 19 millioner foe i kategorien utvidelser og funn i 2021.
Av de samlede sikre reservene på norsk sokkel er 2.847 millioner fat oljeekvivalenter (75 %) sikre utbygde reserver. Av de samlede
sikre reservene i dette området er 60 % gassreserver knyttet til store gassfelt, som for eksempel Troll, Oseberg, Snøhvit, Ormen
Lange, Aasta Hansteen, Martin Linge, Tyrihans og Visund. De resterende 40 % er væskereserver.
Sikre reserver i Eurasia uten Norge
Equinor har sikre reserver som utgjør 204 millioner fat oljeekvivalenter knyttet til sju felt i Russland
13
, Aserbajdsjan, Storbritannia og
Irland. Netto negative revisjoner, hovedsakelig knyttet til driftsproblemer på felt i Storbritannia og Russland
1
, reduserte de sikre
reservene i dette området med 23 millioner foe. Eurasia uten Norge utgjør 4 % av Equinors samlede sikre reserver. Alle feltene i dette
området er nå i produksjon. Av de sikre reservene i Eurasia er 85 millioner foe (42 %) sikre utbygde reserver.
12
produksjon Norge, kan være forskjellige avhengig av hvordan produksjonen er fordelt og aggregert per felt.
13
Equinors intensjon om å trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland ventes å redusere de netto sikre reservene i Eurasia unntatt
Norge med 88 millioner foe. Se note 27 Hendelser etter balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 85
Av de samlede sikre reservene i dette området er 87 % væske og 13 % gass.
Sikre reserver i Afrika
Equinor bokførte sikre reserver på 159 millioner fat oljeekvivalenter i produserende felt i de vest- og nordafrikanske landene Angola,
Algerie, Nigeria og Libya. Afrika står for 3 % av Equinors samlede sikre reserver. Angola og Algerie er de største bidragsyterne til de
sikre reservene i dette området. De fleste feltene i Afrika er modne, og i nedgang. Netto positive revisjoner økte de sikre reservene
med 13 millioner foe, hovedsakelig på grunn av positiv reservoarytelse.
For informasjon vedrørende prosessen med redeterminering av Agbamifeltet og tvisten mellom Nigerian National Petroleum
Corporation og partnere i Oil Mining Lease (OML) 128 om visse vilkår i avtalen om produksjonsdeling, se note 24. Andre forpliktelser,
betingede forpliktelser og betingede eiendeler til konsernregnskapet. Effekten av prosessen med redeterminering på sikre reserver er
anslått å være uvesentlig, og er ikke medregnet i våre estimater.
Av de samlede sikre reservene i Afrika er 141 millioner fat oljeekvivalenter, eller 89 %, utbygde reserver. Av de samlede sikre
reservene i dette området er 82 % væske og 18 % gass.
Sikre reserver USA
I USA har Equinor sikre reserver som tilsvarer 660 millioner fat oljeekvivalenter i felt i Mexicogolfen og i områder med tette
formasjoner på land.
Vito, som ble godkjent for utbygging i 2019, er det eneste feltet i dette området som ennå ikke er satt i produksjon.
Strategisk rapport
De sikre reservene i USA var gjenstand for en netto positiv revisjon på 78 millioner foe i 2021, hovedsakelig på grunn av de økte
råvareprisene og høyere aktivitetsnivå.
Nye brønner har utvidet områdene med sikre reserver i de landbaserte feltene i USA, og tilført til sammen 61 millioner foe i kategorien
utvidelser og funn.
Salget av våre eierinteresser i Bakken-feltet i USA i 2021 førte til en reduksjon i sikre reserver på 89 millioner foe.
Av de samlede sikre reservene i USA ved utgangen av 2021 er 527 millioner fat oljeekvivalenter, eller 80 %, utbygde reserver, fordelt
på 40 % væske og 60 % gass.
De sikre reservene i USA utgjør nå 12 % av Equinors totale sikre reserver.
Sikre reserver i Amerika uten USA
I Amerika uten USA har Equinor sikre reserver som tilsvarer 552 millioner fat oljeekvivalenter i totalt sju felt. Tre av feltene ligger
utenfor kysten av Canada, tre utenfor kysten av Brasil, og ett felt på land i Argentina. Seks av disse feltene er i produksjon.
Eierinteressene i Terra Nova-feltet i Canada ble solgt i løpet av 2021, og førte til en reduksjon på 6 millioner foe.
Revisjoner av sikre reserver i dette området er positive, og har økt de sikre reservene med et nettovolum på 63 millioner foe. Dette er
knyttet til fortsatt boring og økte råvarepriser, som har ført til lengre økonomisk levetid på feltene.
Godkjenning av Bacalhau-feltet utenfor kysten av Brasil, og aktiviteter i nye områder i Bandurria Sur i Argentina tilførte til sammen 224
millioner foe i kategorien utvidelser og funn.
Av de samlede sikre reservene i Amerika uten USA er 217 millioner fat oljeekvivalenter, eller 39 %, sikre, utbygde reserver. Mindre
enn 1 % av de sikre reservene i dette området er gassreserver.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 87
Utarbeidelse av reserveanslag
Equinors årlige prosess for rapportering av sikre reserver koordineres av en sentral enhet i selskapet, Corporate reserves
management (CRM), som består av kompetente fagpersoner innen geovitenskap, reservoar- og produksjonsteknologi og økonomisk
evaluering. Fagpersonene i CRM har i gjennomsnitt over 25 års erfaring fra olje- og gassindustrien. Enheten rapporterer til direktør for
regnskap og finansiell etterlevelse i konsernfunksjonen for økonomi og finans, og er uavhengig av forretningsområdene for utforsking
og produksjon. Alle reserveanslagene er utarbeidet av Equinors tekniske stab.
Selv om CRM gjennomgår informasjonen sentralt, er hver områdegruppe ansvarlig for at den følger kravene til SEC og Equinors
konsernstandarder. Informasjon om sikre olje- og gassreserver, standardisert nåverdi av framtidig netto kontantstrøm samt annen
informasjon knyttet til sikre olje- og gassreserver, samles inn fra de lokale områdegruppene og kontrolleres av CRM for å sikre
ensartethet og samsvar med gjeldende standarder. Endelig informasjon for hvert område blir kvalitetskontrollert og godkjent av
ansvarlige områdeledere, før den aggregeres til påkrevd rapporteringsnivå av CRM.
Leder for CRM har hovedansvaret for utarbeidelsen av reserveanslagene. Den som i dag har denne stillingen har en bachelorgrad i
geovitenskap fra Universitetet i Gøteborg, og en mastergrad i leting og utvinning fra Chalmers tekniske høgskole i Gøteborg. Hun har
36 års erfaring fra olje- og gassindustrien, 35 av dem fra Equinor. Hun er medlem av Society of Petroleum Engineering (SPE), og
Technical Advisory Group to the UNECE Expert Group on Resource Management (EGRM).
DeGolyer and MacNaughton-rapporten
Rådgivingsselskapet DeGolyer and MacNaughton har gjennomført en uavhengig vurdering av Equinors sikre reserver per 31.
desember 2021, basert på data mottatt fra Equinor. Vurderingen omfatter 100 % av Equinors sikre reserver, inkludert
egenkapitalkonsoliderte enheter. Netto samlede anslag over sikre reserver som er utarbeidet av DeGolyer and MacNaughton skiller
seg ikke vesentlig fra de som er utarbeidet av Equinor.
Netto sikre reserver
Olje og
kondensat
NGL/LPG
Naturgass
Oljeekvivalenter
Per 31. desember 2021
(mill. foe)
(mill. foe)
(mrd. cf)
(mill. foe)
Estimert av Equinor
2,355
261
15,381
5,356
Estimert av DeGolyer and MacNaughton
2,451
283
15,449
5,487
Strategisk rapport
Operasjonell statistikk
Samlede utbygde og ikke-utbygde olje- og gassområder der Equinor hadde andeler per 31. desember 2021 er oppgitt i tabellen
under.
Utbygde og ikke-utbygde olje- og gassareal
Per 31. desember 2021 (i tusen acres)
Norge
Eurasia
uten
Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
Utbygd areal
- brutto
1)
953
187
834
357
311
2,643
- netto
2)
373
77
265
88
67
871
Ikke-utbygd areal
- brutto
1)
15,072
21,289
7,027
1,517
33,724
78,630
- netto
2)
6,765
9,831
2,123
637
14,321
33,676
1) Bruttoverdi gjenspeiler areal hvor Equinor har eierskap.
2) Nettoverdien tilsvarer Equinor sine andeler i samme areal.
Equinors største konsentrasjon av netto utbygde arealer i Norge ligger på feltene Troll, Oseberg, Skarv-enheten, Snøhvit, Ormen
Lange og Johan Sverdrup. I Afrika representerer gassutbyggingsprosjektene In Amenas og In Salah i Algerie de største
konsentrasjonene av netto utbygde arealer. I Amerika er det feltene i Appalachian-bassenget i USA som har den største
konsentrasjonen av netto utbygde arealer.
De største netto ikke-utbygde arealene ligger i Russland
14
arealer, fulgt av Norge og Argentina.
De største netto ikke-utbygde arealene i Amerika ligger i Argentina, Canada og Colombia.
Equinor hadde ikke lenger arealer i Australia, Nicaragua, Sør-Afrika og Uruguay per 31. desember 2021.
Equinor har arealer i en rekke konsesjonsområder, blokker og lisenser. Vilkårene og betingelsene for avtalenes utløpsdato varierer
betydelig fra område til område. Arbeidsprogrammene skal sikre at letepotensialet i ethvert område blir vurdert fullt ut før avtalens
utløpsdato.
Areal knyttet til flere av disse konsesjonene, blokkene og lisensene utløper i løpet av de neste tre årene. Areal som allerede er vurdert
som ulønnsomt kan tilbakeleveres før gjeldende utløpsdato. I andre tilfeller kan Equinor bestemme seg for å søke om forlengelse hvis
selskapet behøver mer tid til å vurdere potensialet i området fullt ut. Tidligere har Equinor vanligvis fått slike forlengelser.
Mesteparten av det ikke-utbygde arealet som utløper i løpet av de neste tre årene er knyttet til tidlige leteaktiviteter, der det ikke
ventes produksjon i nær framtid. Utløpsfristen for disse lisensene, blokkene og konsesjonene vil derfor ikke ha vesentlig innvirkning på
sikre reserver.
14
i Russland. Se note 27 Hendelser etter
balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 89
Produktive olje- og gassbrønner
Antall brutto og netto produktive olje- og gassbrønner som Equinor hadde andeler i per 31. desember 2021 er vist i tabellen nedenfor.
Antall brutto oljebrønner har gått ned i forhold til året før, hovedsakelig på grunn av salget av eierinteressene i Bakken-feltet i USA.
Antall brutto og netto gassbrønner har økt i forhold til året før, hovedsakelig på grunn av fortsatt boring i de landbaserte feltene i
Appalachian-bassenget i USA.
Samlet brutto antall produktive brønner ved utgangen av 2021 består av 415 oljebrønner og 12 gassbrønner med flere
kompletteringer eller brønner med mer enn én gren.
Antall produserende olje- og gassbrønner
Per 31.desember 2021
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
Oljebrønner
- brutto
1)
963
296
432
75
198
1,964
- netto
2)
321.2
69.9
66.3
23.9
56.3
537.7
Gassbrønner
- brutto
1)
215
6
113
2,266
-
2,600
- netto
2)
93.5
2.2
43.4
442.0
-
581.1
1) Bruttoverdi gjenspeiler antall brønner der Equinor har eierskap.
2) Nettoverdien tilsvarer Equinor sine andeler i de samme brutto brønnene.
Strategisk rapport
Netto produktive og tørre olje- og gassbrønner boret
Tabellene nedenfor viser antall netto produktive og tørre lete- og utviklingsbrønner for olje og gass som er komplettert eller nedstengt
av Equinor i løpet av de siste tre årene. Produktive brønner inkluderer letebrønner der det er oppdaget hydrokarboner, og der boring
eller komplettering er utsatt i påvente av videre vurdering. En tørr brønn er en brønn som anses ute av stand til å produsere i
tilstrekkelige mengder til å rettferdiggjøre en komplettering som olje- eller gassbrønn. Tørre utbyggingsbrønner er hovedsakelig
injeksjonsbrønner, men omfatter også brønner som er boret og permanent nedstengt.
Antall netto produktive og tørre olje- og gassbrønner boret
1)
Norge
Eurasia uten
Norge
Afrika
USA
Amerika uten
USA
Sum
År 2021
Netto produktive og tørre letebrønner boret
7.4
0.5
-
-
0.6
8.5
- Netto tørre letebrønner
4.0
0.5
-
-
0.6
5.0
- Netto produktive letebrønner
3.5
-
-
-
-
3.5
Netto produktive og tørre utbyggingsbrønner boret
38.8
26.6
2.0
19.7
8.5
95.6
- Netto tørre utbyggingsbrønner
8.3
8.6
0.4
-
0.4
17.8
- Netto produktive utbyggingsbrønner
30.5
18.0
1.5
19.7
8.1
77.8
År 2020
Netto produktive og tørre letebrønner boret
8.2
2.0
-
1.1
2.7
14.0
- Netto tørre letebrønner
4.7
1.0
-
0.4
0.9
6.9
- Netto produktive letebrønner
3.6
1.0
-
0.7
1.8
7.0
Netto produktive og tørre utbyggingsbrønner boret
27.6
22.1
1.6
48.2
8.7
108.2
- Netto tørre utbyggingsbrønner
4.0
3.9
-
-
0.7
8.6
- Netto produktive utbyggingsbrønner
23.6
18.2
1.6
48.2
8.0
99.6
År 2019
Netto produktive og tørre letebrønner boret
11.0
5.0
-
0.4
2.1
18.5
- Netto tørre letebrønner
5.9
4.0
-
-
0.3
10.2
- Netto produktive letebrønner
5.1
1.0
-
0.4
1.8
8.3
Netto produktive og tørre utbyggingsbrønner boret
30.7
13.4
2.0
121.6
3.5
171.1
- Netto tørre utbyggingsbrønner
5.1
1.4
-
0.5
0.8
7.8
- Netto produktive utbyggingsbrønner
25.6
12.0
2.0
121.1
2.6
163.3
1) Nettoverdien tilsvarer Equinor sine andeler i de samme brutto brønnene.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 91
Lete- og produksjonsboring som pågår
Tabellen nedenfor viser antall lete- og produksjonsbrønner med olje og gass som var under boring, eller som er boret men ennå ikke
satt i drift, av Equinor per 31. desember 2021.
Antall brønner under boring
Per 31. desember 2021
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
Utbyggingsbrønner
- brutto
1)
37
18
16
23
12
106
- netto
2)
16.7
6.2
3.7
6.7
3.9
37.2
Letebrønner
- brutto
1)
4
-
-
1
6
11
- netto
2)
1.7
-
-
0.5
3.0
5.2
1) Bruttoverdi gjenspeiler antall brønner der Equinor har eierskap.
2) Nettoverdien tilsvarer Equinor sine andeler i de samme brutto brønnene.
Leveranseforpliktelser
Equinor er ansvarlig for forvaltning, transport og salg av den norske statens olje og gass fra norsk sokkel på vegne av Statens direkte
økonomiske engasjement (SDØE). Disse reservene selges sammen med Equinors egne reserver. Som en del av denne ordningen
leverer Equinor gass til kunder under forskjellige typer salgsavtaler. For å møte forpliktelsene, bruker vi en feltforsyningsplan som
sørger for høyest mulig samlet verdi for Equinor og SDØEs felles portefølje av olje og gass.
Equinors og SDØEs leveringsforpliktelser under bilaterale avtaler for kalenderårene 2022, 2023, 2024 og 2025 uttrykt som summen
av forventet uttak, utgjør henholdsvis 45,7, 32,5, 21,3 og 16,4 milliarder kubikkmeter gass. Antall bilaterale avtaler går stadig nedover,
som følge av at våre kunder ber om stadig flere kortsiktige kontrakter, og større volumer blir omsatt på spot-markedet.
Gassreservene som Equinor hittil har bygd ut på norsk sokkel er mer enn tilstrekkelige til å dekke Equinors andel av
leveranseforpliktelsene de neste fire årene.
Eventuelle volumer som gjenstår etter at leveringsforpliktelsene er innfridd, vil bli solgt på det åpne markedet.
Produksjonsvolumer og priser
Forretningsoversikten er presentert med utgangspunkt i segmentinndelingen per 31. desember 2021, mens visse opplysninger om
olje- og gassreserver er basert på geografiske områder for å samsvare med regelverket til Securities and Exchange Commission
(SEC) i USA. For mer informasjon om utvinningsaktiviteter, se seksjon 2.3 Leting og produksjon Norge (E&P Norway), 2.4 Leting og
produksjon internasjonalt (E&P International) og 2.5 Leting og produksjon USA (E&P USA).
Informasjon om olje- og gassreserver og visse andre tilleggsopplysninger om olje og gass er oppgitt per geografisk område, etter krav
fra SEC. Disse områdene er definert etter land og kontinent, og består av Norge, Eurasia uten Norge, Afrika, USA og Amerika uten
USA.
For mer informasjon om rapportering av olje- og gassreserver og visse andre tilleggsopplysninger basert på geografiske områder, se
seksjon 4.2 Tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje og gass (urevidert).
Strategisk rapport
Produksjon
Tabellen nedenfor viser Equinors norske og internasjonale bokførte produksjon av olje og gass for periodene som er oppgitt. De
oppgitte produksjonsvolumene er volum Equinor har rettighet til i henhold til betingelsene som er fastsatt i lisensavtaler og
produksjonsdelingsavtaler. Produksjonsvolumene inkluderer ikke produksjonsavgifter som betales i form av petroleum eller gass eller
som er brukt til brennstoff eller fakling. Produksjonen er basert på Equinors forholdsmessige deltakelse i felt med flere eiere, og
inkluderer ikke produksjon av den norske statens olje og gass. Våtgass omfatter både kondensert petroleumsgass og nafta. For mer
informasjon om produksjonsvolumer, se seksjon 5.7 Begrep og forkortelser.
Bokført produksjon
Konsoliderte selskaper
Egenkapitalkonsoliderte selskaper
Sum
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Subtotal
Norge
Eurasia
uten Norge
Amerika
uten USA
Subtotal
Olje og kondensat (mill. foe)
2021
200
15
32
37
19
303
-
5
2
7
310
2020
193
15
39
48
25
320
-
1
1
2
322
2019
151
9
47
54
36
296
3
1
-
4
300
NGL (mill. foe)
2021
38
0
3
9
-
49
-
-
-
-
49
2020
40
0
3
11
-
54
-
-
-
-
54
2019
41
-
3
12
-
57
-
-
-
-
57
Naturgass (mrd. cf)
2021
1,500
20
41
396
8
1,966
-
3
1
5
1,971
2020
1,425
26
42
373
9
1,874
-
3
1
3
1,878
2019
1,447
31
57
363
9
1,907
2
4
-
6
1,913
Kombinert olje, kondensat, NGL og gass (mill. foe)
2021
505
18
42
117
20
703
-
6
2
8
710
2020
486
20
49
126
26
708
-
2
1
3
710
2019
450
15
60
131
38
693
3
1
-
5
698
Trollfeltet i Norge er eneste feltet som inneholder mer enn 15 % av totale sikre reserver basert på antall fat oljeekvivalenter .
Troll entitlement production
2021
2020
2019
Troll-feltet
1)
Olje og kondensat (mill. foe)
8
9
12
NGL (mill. foe)
2
2
2
Naturgass (mrd. cf)
403
378
341
Kombinert olje, kondensat, NGL og gass (mill. foe)
82
79
74
1) Troll er inkludert i kategorien Norge.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 93
Operasjonelle data
Følgende tabell viser operasjonelle data for 2021, 2020 and 2019.
31. desember
Operasjonelle data
2021
2020
2019
21-20 endring
20-19 endring
Priser
Gjennomsnittlig Brent blend oljepris (USD/bbl)
70.7
41.7
64.3
70%
(35%)
E&P Norway gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)
67.6
37.4
57.4
81%
(35%)
E&P International gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)
67.6
38.1
59.1
77%
(36%)
E&P USA gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)
58.3
31.3
48.4
86%
(35%)
Gjennomsnittlig pris på væsker (USD per fat)
66.3
36.5
56.0
82%
(35%)
Gjennomsnittlig pris på væsker (NOK per fat)
570
343
493
66%
(30%)
E&P Internasjonal gjennomsnittlig internpris gass (USD/mmbtu)
14.43
2.26
4.46
>100%
(49%)
E&P USA gjennomsnittlig internpris gass (USD/mmbtu)
2.89
1.32
2.17
>100%
(39%)
Gjennomsnittlig fakturert gasspris - Europa (USD/mmbtu)
14.60
3.58
5.79
>100%
(38%)
Gjennomsnittlig fakturert gasspris - USA (USD/mmbtu)
3.22
1.72
2.43
87%
(29%)
Referanseraffineringsmargin (USD per fat)
4.0
1.5
4.1
>100%
(64%)
Produksjon (tusen foe/dag)
E&P Norway bokført produksjon av væsker
643
630
535
2%
18%
E&P International bokført produksjon av væsker
207
236
267
(12%)
(12%)
E&P USA bokført produksjon av væsker
128
163
181
(22%)
(10%)
Bokført produksjon av væsker
978
1,029
983
(5%)
5%
E&P Norway bokført gassproduksjon
721
685
700
5%
(2%)
E&P International bokført gassproduksjon
40
42
50
(6%)
(17%)
E&P USA bokført gassproduksjon
193
181
178
6%
2%
Bokført gassproduksjon
954
908
928
5%
(2%)
Sum bokført produksjon
1,931
1,938
1,911
(0%)
1%
Egenproduksjon (tusen foe/dag)
E&P Norway egenproduksjon av væsker
643
630
535
2%
18%
E&P International egenproduksjon av væsker
291
303
354
(4%)
(14%)
E&P USA egenproduksjon av væsker
142
187
210
(24%)
(11%)
Egenproduksjon av væsker
1,076
1,120
1,099
(4%)
2%
E&P Norway egenproduksjon av gass
721
685
700
5%
(2%)
E&P International egenproduksjon av gass
51
49
62
5%
(21%)
E&P USA egenproduksjon av gass
231
216
213
7%
1%
Egenproduksjon av gass
1,003
950
975
6%
(3%)
Sum egenproduksjon av væsker og gass
2,079
2,070
2,074
0%
(0%)
Løfting (tusen foe/dag)
Løfting av væsker
980
1,050
994
(7%)
6%
Løfting av gass
989
941
962
5%
(2%)
Sum løfting av væsker og gass
1,969
1,991
1,955
(1%)
2%
Produksjonsenhetskostnad (USD per foe)
Produksjonsenhetskostnad bokførte volumer
5.8
5.1
5.8
14%
(12%)
Produksjonsenhetskostnad egenproduserte volumer
5.4
4.8
5.3
13%
(11%)
REN egenproduksjon av kraft
Egenproduksjon av kraft (GWh)
1,562
1,662
1,754
(6%)
(5%)
Strategisk rapport
Salgspriser
Tabellen nedenfor presenterer realiserte salgspriser.
Realiserte salgspriser
Norge
Eurasia uten
Norge
Afrika
Amerika
For regnskapsåret 2021
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat
70.0
67.0
71.0
65.7
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat
52.5
51.8
48.9
29.5
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu
14.6
15.4
6.9
3.2
For regnskapsåret 2020
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat
39.7
37.4
41.1
36.1
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat
25.6
30.3
23.3
11.8
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu
3.6
3.2
3.9
1.7
For regnskapsåret 2019
Gjennomsnittlig salgspris olje og kondensat i USD per fat
64.0
61.1
64.3
55.9
Gjennomsnittlig salgspris flytende naturgass i USD per fat
33.0
-
30.1
16.6
Gjennomsnittlig salgspris gass i USD per mmBtu
5.8
4.6
5.5
2.4
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 95
Salgsvolumer
Salgsvolumer inkluderer løftede bokførte volumer, salg av SDØEs volumer og markedsføring av tredjepartsvolumer. I tillegg til
Equinors egne volumer, markedsfører og selger vi olje og gass som eies av den norske staten gjennom statens andel i
utvinningstillatelser. Dette er kjent som Statens direkte økonomiske engasjement, eller SDØE. For mer informasjon, se seksjon 2.9
Konsernforhold under Markedsføring og salg av SDØEs olje og gass.
Tabellen nedenfor viser informasjon om SDØEs og Equinors salgsvolumer av råolje og naturgass for periodene som er angitt.
For regnskapsåret
Salgsvolumer
2021
2020
2019
Equinor
1)
Olje (mill. fat)
2)
358
384
363
Gass (bcm)
57.4
54.8
55.8
Kombinert olje og gass (mfoe)
719
729
714
Tredjepartsvolumer
3)
Olje (mill. fat)
2)
286
318
325
Gass (bcm)
7.0
8.1
7.3
Kombinert olje og gass (mfoe)
330
369
371
SDØE eiendeler eid av den norske stat
4)
Olje (mill. fat)
2)
143
132
122
Gass (bcm)
41.7
38.4
38.0
Kombinert olje og gass (mfoe)
406
374
360
Totalt
Olje (mill. fat)
2)
787
835
809
Gass (bcm)
106.2
101.3
101.0
Kombinert olje og gass (mfoe)
1,455
1,472
1,445
1)
Eguinors volumer inkludert i tabellen over er basert på antagelsene om at de solgte volumene tilsvarte de løftede volumene i det
respektive året. Volumer løftet av E&P International, men som ikke ble solgt av MMP, og volumer løftet av E&P Norway eller E&P
International og som fortsatt ligger på lager eller er under transport vil gjøre at disse volumene er forskjellig fra salgsvolumene som er
rapportert av MMP ellers i denne årsrapporten.
2)
Salgsvolumer av råolje inkluderer flytende naturgass og kondensat. Alle salgsvolumer rapportert i tabellen over inkluderer levering til
våre produksjonsanlegg.
3)
Tredjepartsvolumer av råolje inkluderer både volumer kjøpt fra partnere i vår oppstrømsvirksomhet og andre laster kjøpt i markedet.
Tredjepartsvolumene er kjøpt enten for salg til tredjeparter eller for egen bruk. Tredjepartsvolumer av naturgass inkluderer tredjeparts
LNG volumer relatert til vår virksomhet ved Cove Point terminal for regassifisering i USA.
4)
Linjen i tabellen med SDØE eiendeler eid av den norske stat, inkluderer salg av både egenproduksjon og tredjepartsgass.
Strategisk rapport
2.11
Gjennomgang av resultatene
En drøfting av de økonomiske resultatene for konsernet som gjelder 2019 finnes i Equinors Annual Report on Form 20-F for året
avsluttet 31. desember 2020, som ble sendt inn til SEC 19. mars 2021.
Resultatanalyse konsern
I 2021 ble konsernets økonomiske resultater sterkt påvirket av en betydelig økning i prisene på gass og væsker. De gjennomsnittlige
fakturerte prisene på gass i Europa og Nord-Amerika gikk opp med henholdsvis over 100 % og 87 %. Netto nedskrivninger og
leteutgifter var lavere i 2021. Equinor hadde en bokført produksjon på 1.931 millioner foe per dag, som er en mindre nedgang
sammenlignet med 2020. Årsresultatet ble 8,6 milliarder USD, som er en økning fra tapet på 5,5 milliarder USD i 2020.
Samlet egenproduksjon av væsker og gass
økningen i samlet egenproduksjon skyldtes hovedsakelig at nye felt ble satt i drift på norsk sokkel, i tillegg til høyere gassuttak, som
ble delvis utliknet av salget av de ukonvensjonelle landbaserte ressursene i USA i andre kvartal 2021, forventet naturlig nedgang, og
fortsatt nedstenging av LNG-anlegget i Hammerfest.
Samlet bokført produksjon av væsker og gass
2020. Produksjonen ble påvirket av faktorene som er nevnt over, i tillegg til lavere bokførte verdier fra produksjonsdelingsavtaler
(PSA), og lavere volumer med amerikansk produksjonsavgift. Den kombinerte effekten av PSA og amerikansk produksjonsavgift var
henholdsvis 148 tusen foe og 133 tusen foe per dag i 2021 og 2020.
Over tid vil de løftede og solgte volumene være lik bokført produksjon, men de kan være høyere eller lavere i visse perioder på grunn
av forskjeller mellom kapasitet og tidspunkt for når fartøyene løfter våre volumer og den faktiske bokførte produksjonen i disse
periodene.
Konsernets sammendratte resultatregnskap
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Endring
Salgsinntekter
88,744
45,753
94%
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
259
53
>100%
Andre inntekter
1,921
12
>100%
Sum inntekter
90,924
45,818
98%
Varekostnad
(35,160)
(20,986)
68%
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
(9,378)
(9,537)
(2%)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(11,719)
(15,235)
(23%)
Letekostnader
(1,004)
(3,483)
(71%)
Driftsresultat
33,663
(3,423)
N/A
Netto finansposter
(2,080)
(836)
>(100%)
Resultat før skattekostnad
31,583
(4,259)
N/A
Skattekostnad
(23,007)
(1,237)
>100%
Årets resultat
8,576
(5,496)
N/A
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 97
Sum inntekter
Salgsinntektene kommer både fra salg av løftet råolje, naturgass og raffinerte produkter som er produsert og markedsført av Equinor,
og fra salg av væsker og gass som er kjøpt fra tredjepart. Equinor står også for markedsføring og salg av den norske statens andel av
væsker fra norsk sokkel. Alt kjøp og salg av statens væskeproduksjon blir bokført som henholdsvis varekostnad [uten
lagervariasjoner] og salgsinntekter, mens salg av statens andel av gass fra norsk sokkel blir bokført netto. For mer informasjon om
salg, se tabellen Salgsvolum i seksjon 2.10 i denne rapporten.
Salgsinntektene
gjennomsnittspriser på alle produkter. Høyere bokført produksjon av gass bidro også til økningen, men ble utlignet av lavere bokført
produksjon av væsker og en nedgang i salg av tredjepartsgass.
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer
utgjorde 259 millioner USD i 2021, en økning fra 53 millioner USD i 2020,
hovedsakelig som følge av økt resultat fra Angara Oil. For nærmere informasjon se note 13 Egenkapitalkonsoliderte investeringer til
konsernregnskapet.
Andre inntekter
påvirket av en gevinst knyttet til salget av eierandeler i Beacon Wind og Empire Wind og Doggerbank, forsikringsoppgjør for Snøhvit
og en gevinst knyttet til salg av aksjer i et av Equinors raffinerier. Andre inntekter ble i 2020 positivt påvirket av en gevinst ved salg av
eiendeler, i hovedsak knyttet til rørledningen Kvitebjørn og mindre eiendeler i samarbeidsselskaper.
Som følge av faktorene som er forklart ovenfor, gikk
sum inntekter
Varekostnad
inkluderer innkjøpskostnad for væsker som kjøpes fra staten i henhold til eierinstruksen, og væsker og gass som kjøpes
fra tredjepart. For ytterligere informasjon, se markedsføring og salg av SDØEs olje og gass under seksjon 2.9 Konsernforhold.
Varekostnaden utgjorde 35.160 millioner USD i 2021, sammenlignet med 20.986 millioner USD i 2020. Økningen på 68 % i 2021
skyldtes hovedsakelig vesentlig høyere gjennomsnittspriser på gass og væsker, som ble delvis motvirket av redusert salg av
tredjepartsgass.
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
millioner USD i 2020. Nedgangen på 2 % fra 2020 til 2021 skyldes i hovedsak lavere transportkostnader for væsker, som følge av
lavere volumer og lavere fraktrater. Nedgangen ble delvis motvirket av valutakursutviklingen mellom norske kroner og USD, en økning
i drifts- og vedlikeholdsaktiviteter og høyere produksjonsavgift i segmentet Leting og Produksjon Internasjonalt.
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
utgjorde 11.719 millioner USD, sammenlignet med 15.235 millioner USD i
2020. Nedgangen på 23 % skyldtes i hovedsak lavere netto nedskrivninger, for det meste knyttet til økte prisforutsetninger, i tillegg til
effekten på avskrivning som følge av positive reserverevisjoner. Valutakursutviklingen mellom norske kroner og USD, høyere
investeringer og oppstart av driften på nye felt, særlig på norsk sokkel, motvirket nedgangen.
Medregnet i summen for 2021 var netto nedskrivninger på 1.287 millioner USD, som hovedsakelig er knyttet til negative
reserverevisjoner for et oljeproduserende felt i Europa og økte kostnadsestimater knyttet til CO
2
-utslipp ved Mongstad-raffineriet.
Dette ble delvis motvirket av en positiv revisjon av reserveestimater på felt på norsk sokkel og prisforutsetninger.
Medregnet i summen for 2020 var netto nedskrivninger på 5.720 millioner USD, der mesteparten var knyttet til reduserte
prisforutsetninger og negative reserverevisjoner. Andre elementer var reduserte estimater på raffinerimarginer, økte
kostnadsestimater og reduserte volumestimater fra prosessering, og endret vurdering av virkelig verdi minus salgskostnader knyttet til
en salgstransaksjon.
For nærmere informasjon, se note 4 Segmentinformasjon, og note 11 Varige driftsmidler til konsernregnskapet.
Letekostnader
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Endring
Leteutgifter
1,027
1,371
(25%)
Utgiftsført, tidligere balanseførte leteutgifter
19
1,169
(98%)
Balanseført andel av årets leteutgifter
(194)
(394)
(51%)
Strategisk rapport
Netto nedskrivninger / (reverseringer)
152
1,337
(89%)
Totale letekostnader
1,004
3,483
(71%)
I 2021 var
letekostnadene
Nedgangen på 71 % i letekostnadene i 2021 skyldes hovedsakelig lavere nedskrivning av leteprospekter og signaturbonuser,
nedskrivning av tidligere balanseførte brønnkostnader på 982 millioner USD knyttet til LNG-prosjektet i Tanzania i 2020, lavere
borekostnader, sammenlignet med 2020, og at tidligere utgiftsførte brønner ble balanseført som følge av videreutvikling av relaterte
prosjekter i 2021. Nedgangen ble delvis motvirket av at det ble balanseført en lavere andel letekostnader i 2021, og høyere kostnader
knyttet til feltutvikling og seismisk aktivitet, sammenlignet med 2020.
Det var utforskningsaktivitet i 31 brønner i 2021 sammenlignet med 46 brønner i 2020. Det ble ferdigstilt 21 brønner i 2021, hvorav 8
var kommersielle funn, mens det i 2020 ble ferdigstilt 34 brønner med 16 kommersielle funn.
Driftsresultatet
inntekter og kostnader som er beskrevet over, var økningen i 2021 hovedsakelig drevet av høyere priser på væsker og gass, og
lavere netto nedskrivninger.
Netto finansposter
negative utviklingen på 1.244 millioner USD skyldtes hovedsakelig en negativ utvikling i virkelig verdi på finansielle anleggsmidler på
708 millioner USD i 2021, sammenlignet med en positiv utvikling i virkelig verdi på USD 448 millioner i 2020. Den negative utviklingen
i virkelig verdi i 2021 skyldtes hovedsakelig et skifte oppover både i kort- og langsiktige renter.
Skattekostnaden
var 23.007 millioner USD i 2021, noe som tilsvarer en effektiv positiv skattesats på 72,8 %, sammenlignet med
1.237 millioner USD i 2020, som tilsvarer en effektiv negativ skattesats på 29,0 %. Den
effektive skattesatsen
påvirket av at en høy andel av driftsinntektene kom fra norsk sokkel, som har høyere effektiv skattesats enn gjennomsnittet, og
bokførte tap i land med lavere effektiv skattesats enn gjennomsnittet, noe som delvis ble motvirket av inntekt fra land med ikke
innregnet utsatt skattefordel. Den effektive skattesatsen ble også påvirket av valutaeffekter i enheter som beskattes i annen valuta
enn den funksjonelle valutaen. For nærmere informasjon se note 10 Skatter til konsernregnskapet.
Den effektive skattesatsen i 2020 var i hovedsak påvirket av bokførte tap i land som ikke regnskapsfører utsatte skattefordeler, eller i
land med lavere skattesatser enn gjennomsnittet. Den effektive skattesatsen ble også påvirket av valutaeffekter i enheter som
beskattes i andre valutaer enn selskapets funksjonelle valuta, som ble delvis motvirket av de midlertidige endringene i det norske
petroleumsskattesystemet, og endringer i estimater for usikre skatteposisjoner.
Den effektive skattesatsen beregnes som skattekostnad dividert på inntekt før skatt. Svingninger i den effektive skattesatsen fra år til
år er vanligvis et resultat av ikke-skattbare poster (permanente forskjeller), og endringer i den relative sammensetningen av inntekter
mellom norsk olje- og gassproduksjon, som skattlegges med en marginal skattesats på 78 %, og inntekter fra andre skatteregimer.
Andre inntekter i Norge, inkludert den landbaserte delen av netto finansposter, skattlegges med 22 %, og inntekter i andre land
skattlegges i henhold til gjeldende satser for inntektsskatt i de forskjellige landene.
I 2021 var
resultat etter skatt
Den betydelige økningen i 2021 skyldtes hovedsakelig økningen i driftsresultatet, som delvis ble motvirket av den den negative
endringen i netto finansposter og høyere skattekostnad, som forklart ovenfor.
Styret i Equinor foreslår for generalforsamlingen at det utdeles et kontantutbytte på 0,20 USD per aksje for fjerde kvartal 2021, og at
det utbetales et ekstraordinært kvartalsvis kontantutbytte på 0,20 USD per aksje for fjerde kvartal 2021 og de tre første kvartalene i
2022.
Det
årlige ordinære utbyttet
overført til annen egenkapital i morselskapet.
I 2020 utgjorde årlig ordinært utbytte et samlet beløp på 1.331 millioner USD.
For nærmere informasjon se note 18 Egenkapital og utbytte til konsernregnskapet.
Styret bekrefter i samsvar med regnskapslovens §3-3a at forutsetningen for fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet er utarbeidet
på grunnlag av dette.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 99
Balanseinformasjon:
året avsluttet 31. desember 2021, sammenlignet med 78,919 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2020.
Resultater fra segmentene
E&P Norway resultatanalyse
Driftsresultatet
i 2021 var 30.471 millioner USD, sammenlignet med 3.097 millioner USD i 2020. Økningen på 27.375 millioner USD
fra 2020 til 2021 skyldtes hovedsakelig høyere internpris på gass og høyere væskepris.
Balanseinformasjon:
USD for året avsluttet 31. desember 2021, sammenlignet med 37.735 millioner USD for året avsluttet
31. desember 2020.
Gjennomsnittlig daglig produksjon av væsker og gass
var 1,364 millioner foe per dag i 2021 og 1,315 millioner foe per dag i 2020.
Økningen var hovedsakelig grunnet opptrappingen på Johan Sverdrup og Martin Linge, et høyere fleksibelt gassuttak fra Oseberg og
Troll, og nye brønner på Snorre og Skarv, delvis motvirket av nedstengning på Snøhvit og naturlig nedgang.
Over tid vil løftede og solgte volumer være lik bokført produksjon, men de kan være høyere eller lavere i perioder på grunn av
forskjeller mellom kapasitet og tidspunkt for når fartøyene løfter volumene og den faktiske bokførte produksjonen i disse periodene.
Strategisk rapport
E&P Norway - sammendratt resultatregnskap
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Endring
Salgsinntekter
38,696
11,890
>100%
Andre inntekter
546
5
>100%
Sum inntekter
39,241
11,895
>100%
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
(3,729)
(2,829)
32%
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(4,678)
(5,546)
(16%)
Letekostnader
(363)
(423)
(14%)
Driftsresultat
30,471
3,097
>100%
Samlede salgsinntekter og andre inntekter
var 39.241 millioner USD i 2021 og 11.895 millioner USD i 2020.
Økningen på 230 % i
salgsinntekter i 2021 skyldtes hovedsakelig høyere internpris på gass og høyere væskepris.
Andre inntekter
ble påvirket av forsikringsoppgjør knyttet til hendelsen i 2020 på Melkøya på 392 millioner USD i 2021. I 2020 ble
andre inntekter påvirket av gevinst på salg av leterettighet på 3 millioner USD.
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
millioner USD i 2020. Økningen skyldtes hovedsakelig valutakursutviklingen mellom NOK og USD, økning i fjerningskostnader knyttet
til Gassled og opptrapping av nye felt. Høyere miljøavgifter, økt vedlikehold og høyere elektrisitetspriser bidrog også til økningen.
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger
2020. Reduksjonen skyldtes hovedsakelig reversering av tidligere nedskrivninger. Reduksjonen ble delvis motvirket av
valutakursutviklingen mellom NOK og USD, opptrapping av nye felt, investeringer og høyere feltspesifikk produksjon, nedgang i sikre
reserver på flere felt og økt avskrivning av avsetning til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser (ARO).
Letekostnadene
var på 363 millioner USD i 2021, sammenlignet med 423 millioner USD i 2020. Reduksjonen fra 2020 til 2021
skyldtes hovedsakelig balanseføring av tidligere kostnadsførte brønner som følge av videreutvikling av prosjekter. Reduksjonen ble
delvis motvirket av høyere kostnader til feltutvikling og seismikk. I 2021 var det utforskningsaktivitet i 21 brønner, hvorav 18 brønner
ble ferdigstilt, mens det i 2020 var aktivitet i 23 brønner, hvorav 20 ble ferdigstilt.
E&P International resultatanalyse
Driftsresultatet
i 2021 var 326 millioner USD, sammenlignet med et tap på 3.565 millioner USD i 2020. Økningen fra 2020 til 2021
skyldtes hovedsakelig høyere priser på væsker og gass, og nedskrivning av tidligere balanseførte brønnkostnader på 982 millioner
USD knyttet til LNG-prosjektet i Tanzania i 2020. Lavere avskrivning, høyere resultat fra tilknyttede selskaper og lavere nedskrivninger
i 2021, bidro til økningen.
Balanseinformasjon:
USD for året avsluttet 31. desember 2021, sammenlignet med 18.961 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2020.
Gjennomsnittlig daglig egenproduksjon av væsker og gass
per dag i 2020. Nedgangen på 3 % fra 2020 til 2021 var drevet av naturlig nedgang, hovedsakelig på modne felt i Angola, og
produksjonsstans på Peregrino i Brasil grunnet reparasjoner, som ble delvis motvirket av høyere feltspesifikk produksjon i Russland
15
.
Gjennomsnittlig daglig bokført produksjon av væsker og gass
foe per dag i 2020. Nedgangen på 11 % fra 2020 til 2021 skyldtes lavere egenproduksjon, som beskrevet over, og høyere effekt fra
avtaler om produksjonsdeling, hovedsakelig drevet av høyere priser. Nettoeffekten av avtalene om produksjonsdeling var 96 tusen foe
per dag i 2021, og 74 tusen foe per dag i 2020.
Over tid vil de løftede og solgte volumene være lik vår bokførte produksjon, men de kan være høyere eller lavere i perioder på grunn
av forskjeller mellom kapasitet og tidspunkt for når fartøyene løfter våre volumer og den faktiske bokførte produksjonen i disse
periodene. Se seksjon 5.7. Begrep og forkortelser for mer informasjon om egenproduksjon og bokført produksjon.
15
I februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 Hendelser etter
balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 101
E&P International - sammendratt resultatregnskap
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
21-20 endring
Salgsinntekter
5,338
3,636
47%
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
214
(146)
N/A
Andre inntekter
5
(2)
N/A
Sum inntekter
5,558
3,489
59%
Varekostnad
(58)
(72)
(19%)
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
(1,466)
(1,439)
2%
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(3,257)
(3,471)
(6%)
Letekostnader
(451)
(2,071)
(78%)
Driftsresultat
326
(3,565)
N/A
E&P International oppnådde
sum inntekter
Salgsinntekter
økte
i 2021, hovedsakelig grunnet høyere realiserte priser på væsker og gass, som delvis ble motvirket av lavere
bokført produksjon.
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer
var 214 millioner USD i 2021, sammenlignet med
et tap på 146 millioner
USD i 2020. Økningen fra 2020 til 2021 var i hovedsak relatert til tilknyttede selskaper i Russland og Argentina.
I 2020 inkluderte resultatet utgiftsføring av brønnforpliktelser utenfor kysten av Russland i forbindelse med aksjekjøp i selskapet
KrasGeoNac LLC (omdøpt til AngaraOil LLC i 2021)
16
.
Andre inntekter
utgjorde
5 millioner USD i 2021, sammenlignet med
et tap på 2 millioner USD i 2020. I 2021 var andre inntekter
hovedsakelig knyttet til gevinst på salg av en eiendel i Canada. I 2020 var andre inntekter hovedsakelig relatert til et oppgjør forbundet
med salg av en eiendel i Storbritannia.
Som følge av faktorene som er forklart ovenfor, gikk
sum inntekter
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
utgjorde 1.466 millioner USD i 2021, sammenlignet med 1.439
millioner USD i 2020. Økningen på 2 % fra 2020 til 2021 skyldtes hovedsakelig høyere produksjonsavgifter, drevet av høyere priser.
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
utgjorde
3.257 millioner USD i 2021, sammenlignet med
3.471 millioner
USD i 2020. Nedgangen på 6 % fra 2020 til 2021 skyldtes hovedsakelig lavere avskrivninger som følge av økte reserveanslag, lavere
bokført produksjon fra modne felt og redusert anslag på nedstengings- og fjerningsforpliktelser, som delvis ble motvirket av økte
investeringer og feltspesifikk produksjon.
Netto nedskrivninger økte fra 1.426 millioner USD i 2020 til 1.587 millioner USD i 2021, og det var nedskrivning av konvensjonelle
eiendeler i Europa og Asia, forårsaket av reduserte reserveanslag, som bidro mest til dette i 2021. I 2020 var nedskrivning av
konvensjonelle eiendeler i Europa og Asia den viktigste bidragsyteren, hovedsakelig forårsaket av reduserte kortsiktige
prisforutsetninger og reduserte reserveanslag.
Letekostnadene
var 451 millioner USD i 2021, sammenlignet med 2.071 millioner USD i 2020. Nedgangen fra 2020 til 2021 skyldtes
hovedsakelig nedskrivning av tidligere balanseførte brønnkostnader på 982 millioner USD knyttet til LNG-prosjektet i Tanzania i 2020,
lavere nedskrivninger av leteprospekter og signaturbonuser, som utgjorde 101 millioner USD i 2021, sammenlignet med 508 millioner
USD i 2020, og lavere borekostnader og andre kostnader. Nedgangen ble delvis motvirket av at det ble balanseført en lavere andel av
letekostnadene i 2021.
I 2021 var det utforskningsaktivitet i ni brønner, hvorav tre brønner ble ferdigstilt. I 2020 var det aktivitet i 18 brønner, hvorav elleve
brønner ble ferdigstilt.
E&P USA resultatanalyse
Driftsresultatet
i 2021 var 1.150 millioner USD, sammenlignet med et tap på 3.512 millioner USD i 2020. Økningen fra 2020 til 2021
skyldtes hovedsakelig høyere priser på væsker og gass, i tillegg til lavere netto nedskrivninger i 2021.
16
I februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland. Se note 27 Hendelser etter
balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Strategisk rapport
Netto nedskrivninger i 2021 utgjorde 112 millioner USD, og var knyttet til leterettigheter til havs i USA, endringer i prisforutsetninger for
råvarer, redusert reservoarytelse, og redusert virkelig verdi på en eiendel holdt for salg i første kvartal 2021. Netto nedskrivninger i
2020 utgjorde 2.758 millioner USD, der nedskrivning av ukonvensjonelle landbaserte felt i Nord-Amerika bidro mest, som følge av
reduserte langsiktige prisforutsetninger, endrede driftsplaner for visse eiendeler, og redusert virkelig verdi på en eiendel.
Balanseinformasjon:
USD for året avsluttet 31. desember 2021, sammenlignet med 12.586 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2020.
Gjennomsnittlig daglig egenproduksjon av væsker og gass
var 373 tusen foe per dag i 2021, sammenlignet med 403 tusen foe
per dag i 2020. Nedgangen på 7 % fra 2020 til 2021 skyldtes hovedsakelig avhendelsen av Bakken-feltet i andre kvartal 2021, som
delvis ble motvirket av høyere produksjon fra det ukonvensjonelle feltet i Appalachian-regionen.
Gjennomsnittlig daglig bokført produksjon av væsker og gass
var 321 tusen foe per dag i 2021, sammenlignet med 345 tusen
foe per dag i 2020. Bokført produksjon gikk ned med 7 % fra 2020 til 2021, grunnet lavere egenproduksjon, som beskrevet over. Dette
ble motvirket av lavere produksjonsavgifter i USA som følge av salget av Bakken-feltet. Effekten av produksjonsavgifter i USA var på
52 tusen foe per dag i 2021, og 58 tusen foe per dag i 2020.
Se seksjon 5.7. Begrep og forkortelser for nærmere informasjon om egenproduksjon og bokført produksjon.
E&P USA - sammendratt resultatregnskap
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
21-20 endring
Salgsinntekter
4,149
2,615
59%
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
0
0
0%
Sum inntekter
4,149
2,615
59%
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
(1,076)
(1,313)
(18%)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(1,733)
(3,824)
(55%)
Letekostnader
(190)
(990)
(81%)
Driftsresultat
1,150
(3,512)
N/A
E&P USA oppnådde
sum inntekter
Salgsinntektene
var 4.149 millioner USD i 2021, sammenlignet med 2.615 millioner USD i 2020. Økningen på 59 % fra 2020 til 2021
skyldtes hovedsakelig høyere realiserte priser på væsker og gass, motvirket av effektene av Bakken-salget i andre kvartal 2021.
Equinor fullførte Bakken -transaksjonen 26. april 2021.
Resultatandel egenkapitalkonsoliderte investeringer
var 0
millioner USD i 2021 og i 2020.
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
var 1.076 millioner USD i 2021, sammenlignet med 1.313 millioner
USD i 2020. Nedgangen på 18 % fra 2020 til 2021 skyldtes hovedsakelig avhendelsen av Bakken-feltet i andre kvartal, og redusert
bemanning.
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
var 1.733 millioner USD i 2021, sammenlignet med 3.824 millioner USD i
2020. Nedgangen på 55 % fra 2020 til 2021 skyldtes hovedsakelig lavere ordinære avskrivningskostnader på grunn av en eiendel
klassifisert som holdt for salg ved utgangen av 2020, og lavere netto nedskrivninger.
Letekostnadene
var 190 millioner USD i 2021, sammenlignet med 990 millioner USD i 2020. Nedgangen fra 2020 til 2021 skyldtes
hovedsakelig lavere netto nedskrivninger av leteprospekter og signaturbonuser i 2021 på 44 millioner USD, sammenlignet med 822
millioner USD i 2020, og lavere borekostnader sammenlignet med 2020. Nedgangen ble delvis motvirket av høyere
feltutviklingskostnader som følge av høyere aktivitet sammenlignet med 2020.
I 2021 var det utforskingsaktivitet i en brønn, og ingen brønner ble ferdigstilt, sammenlignet med aktivitet i fem brønner og tre
ferdigstilte brønner i 2020.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 103
MMP resultatanalyse
Driftsresultatet
i 2021 var 1.141 millioner USD, sammenlignet med 359 millioner USD i 2020, noe som tilsvarer en økning på 218 %
Økningen skyldtes en betydelig positiv effekt knyttet til gassderivater, høyere resultat fra handel med væsker, lavere nedskrivninger og
bedre prosessmarginer, som delvis ble utlignet av fortsatt driftsstans på LNG-anlegget i Hammerfest grunnet nedstengningen.
Driftsresultatet ble negativt påvirket av nedskrivninger på 718 millioner USD knyttet til raffinerier. Lagereffekter på 231 millioner USD
og andre inntekter på 167 millioner USD knyttet til salg av et raffineri bidro delvis til å motvirke nedgangen. I 2020 ble driftsresultatet
negativt påvirket av nedskrivninger på 1.060 millioner USD, som for det meste var knyttet til raffinerier, og høyere avsetninger på 245
millioner USD. Effekter av prissikringskontrakter for lager på 224 millioner USD og lagereffekter på 127 millioner USD påvirket også
driftsresultatet negativt.
Balanseinformasjon:
USD for året avsluttet 31. desember 2021, sammenlignet med 4.460 millioner USD for året avsluttet 31. desember 2020.
De samlede gassalgsvolumene var på 61,0 milliarder kubikkmeter i 2021, en økning på 1,8 bcm sammenlignet med de samlede
gassalgsvolumene i 2020. Økningen i egenproduksjon på norsk sokkel ble motvirket av en nedgang i tredjepartsvolumer. Grafen
under viser ikke volumer som er solgt på vegne av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
I 2021 var den gjennomsnittlige fakturerte prisen på salg av gass i Europa 14,60 USD per mmBtu, som er en økning på 308 % fra
3,58 USD per mmBtu i 2020. I 2020 gikk den gjennomsnittlige fakturerte prisen ved salg av gass i Europa ned med 38 %
sammenlignet med 2019 (5,79 USD per mmBtu).
I 2021 var den gjennomsnittlige fakturerte prisen ved salg av gass i Nord-Amerika 3,22 USD per mmBtu, en økning på 87 % fra 1,72
USD per mmBtu i 2020. I 2020 gikk den gjennomsnittlige fakturerte prisen ved salg av gass i Nord-Amerika ned med 29 % i forhold til i
2019 (2,43 USD per mmBtu).
All gass som Equinor produserer på norsk sokkel selges av MMP, og kjøpes fra E&P Norge på feltenes løftepunkt til en
markedsbasert internpris med fradrag for kostnaden ved å føre gass fra feltet til markedet og en markedsføringsavgift. Vår pris for
overføring av gass fra norsk sokkel var 14,43 USD per mmBtu i 2021, som er en økning på 537 % sammenlignet med 2,26 USD per
mmBtu i 2020. Prisen for overføring av gass fra norsk sokkel var 49 % lavere i 2020 enn i 2019 (4,46 USD per mmBtu).
Gjennomsnittlig salg av råolje, kondensat og våtgass utgjorde 2,1 mill. fat per dag i 2021, hvorav om lag 0,90 mill. fat var salg av våre
egenproduserte volumer, 0,78 mill. fat var salg av tredjepartsvolumer og 0,39 mill. fat var salg av volumer kjøpt fra SDØE. Våre
gjennomsnittlige salgsvolumer utgjorde 2,2 mill. fat per dag i 2020 og 2,1 mill. fat per dag i 2019. Gjennomsnittlige solgte
tredjepartsvolumer utgjorde 0,87 og 0,89 mill. fat per dag i 2020 og 2019.
Strategisk rapport
MMPs raffineringsmarginer var høyere for Mongstad og Kalundborg i 2021 sammenlignet med 2020. Equinors referansemargin var
4,0 USD per fat i 2021, sammenlignet med 1,5 USD per fat i 2020, en økning på mer enn 100 %. Dette skyldes oppgangen i markedet
i andre halvår av 2021, etter at covid-19 førte til svært lav produktetterspørsel i 2020.
MMP - sammendratt resultatregnskap
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Endring
Salgsinntekter
87,179
44,906
94%
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
22
31
(30%)
Andre inntekter
168
9
>100%
Sum salgsinntekter og andre inntekter
87,368
44,945
94%
Varekostnad
(80,873)
(38,072)
>100%
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
(4,276)
(5,060)
(16%)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(1,079)
(1,453)
(26%)
Driftsresultat
1,141
359
>100%
Salgsinntekter og andre inntekter
utgjorde 87.368 millioner USD i 2021, sammenlignet med 44.945 millioner USD i 2020.
Økningen i
salgsinntekter
væsker og bedre prosesseringsmarginer, som delvis ble utlignet av driftsstansen på LNG-anlegget i Hammerfest.
Andre inntekter
økte i 2021 som følge av salg av en eiendel.
Som følge av faktorene som er beskrevet over,
gikk
salgsinntekter og andre inntekter
opp
med 94 % fra 2020 til 2021.
Varekostnader
utgjorde 80.873 millioner USD i 2021, sammenlignet med 38.072 millioner USD i 2020. Økningen fra 2020 til 2021
skyldtes i hovedsak høyere priser både på gass og væsker, som ble delvis motvirket av lavere væskevolumer.
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
var 4.276 millioner USD i 2021, sammenlignet med
5.060 millioner
USD i 2020. Nedgangen fra 2020 til 2021 skyldtes hovedsakelig vesentlig lavere transportkostnader grunnet et svakt fraktmarked, i
tillegg til lavere volumer. Høyere kostnader til drift av anlegg motvirket nedgangen delvis.
Avskrivninger, amortiseringer og nedskrivninger
utgjorde 1.079 millioner USD i 2021, sammenlignet med 1.453 millioner USD i
2020. Nedgangen skyldtes hovedsakelig lavere nedskrivninger i 2021 enn i 2020.
REN Resultatanalyse
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 105
Driftsresultatet
var 1.245 millioner USD i 2021, sammenlignet med et tap på 35 millioner USD i 2020. Økningen skyldtes
hovedsakelig gevinster på avhendelser som ble gjennomført i første kvartal 2021 på rundt 1,4 milliarder USD. Høyere resultat fra
egenkapitalkonsoliderte investeringer i anlegg som er i produksjon bidro til økningen. Lavere driftsresultat fra egenkapitalkonsoliderte
investeringer i anlegg som fortsatt er under utvikling (der prosjektkostnader blir utgiftsført), i tillegg til økte
forretningsutviklingskostnader drevet av høyere aktivitetsnivå i USA, Storbritannia og Asia, motvirket økningen delvis.
Balanseinformasjon:
USD per 31. desember 2021, sammenlignet med 1.020 millioner USD per 31. desember 2020.
Kraftproduksjonen
(Equinors andel)
var
1.562 gigawatt-timer for hele året i 2021, sammenlignet med 1.662 gigawatt-timer for hele
året i 2020. Nedgangen skyldtes hovedsakelig mindre vind. Nedgangen ble delvis utlignet av oppstart av produksjon ved
solkraftanlegget Guanizuil IIA i Argentina i 2021.
REN - sammendratt resultatregnskap
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Endring
Salgsinntekter
8
18
(54%)
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
16
163
(90%)
Andre inntekter
1,386
0
N/A
Sum inntekter
1,411
181
>100%
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
(163)
(215)
24%
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(3)
(1)
>(100%)
Letekostnader
0
0
N/A
0
0
N/A
Driftsresultat
1,245
(35)
N/A
Samlede salgsinntekter og andre inntekter
var 1.411 millioner USD i 2021, og 181 millioner USD i 2020.
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer var
16 millioner USD i 2021, og 163 millioner USD i 2020. Redusert
resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer skyldtes hovedsakelig kostnader knyttet til videreutvikling av havvindparkene
Empire Wind og Beacon Wind på østkysten av USA. Disse havvindparkene har endret konsolideringsmetode fra forholdsmessig
konsolidering (bruttometoden) til egenkapitalkonsolidering i 2021, etter nedsalget av en 50 % eierandel i første kvartal 2021. Høyere
resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer i anlegg i produksjon motvirket nedgangen delvis.
Andre inntekter
Salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader
var 163 millioner USD i 2021, sammenlignet med 215 millioner
USD i 2020. Nedgangen skyldtes hovedsakelig endringen i konsolideringsmetode for havvindparkene Empire Wind og Beacon Wind,
som delvis ble motvirket av økte kostnader til forretningsutvikling drevet av høyere aktivitetsnivå i USA, Storbritannia og Asia.
Andre
Rapporteringssegmentet Andre omfatter aktiviteter innen Prosjekter, boring og anskaffelser, Teknologi, digitalisering og innovasjon,
konsernstaber og støttefunksjoner og leieavtaler i henhold til IFRS 16. Alle leiekontrakter presenteres som en del av segmentet
Andre.
I 2021 noterte rapporteringssegmentet Andre et netto driftstap på 210 millioner USD, sammenlignet med et tap på 63 millioner USD i
2020. Det økte tapet sammenlignet med 2020 skyldtes hovedsakelig forsikringskostnader knyttet til brannen på LNG-anlegget på
Melkøya i slutten av september 2020.
Strategisk rapport
2.12
Likviditet og kapitalressurser
En drøfting av enkelte poster som gjelder 2019 finnes i Equinors Annual Report on Form 20-F for året avsluttet 31. desember 2020,
som ble sendt inn til SEC 19. mars 2021.
Gjennomgang av kontantstrøm
Equinors kontantstrømgenerering økte med 6,483 millioner USD i 2021, sammenlignet med 2020.
Konsolidert kontantstrømoppstilling
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler
Kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter
De viktigste faktorene bak kontantstrøm tilført fra operasjonelle aktiviteter var produksjonsnivået og prisene på væsker og gass, som
påvirker inntekter, varekostnader, betalte skatter og endringer i arbeidskapital.
I 2021 økte kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter med 18.430 millioner USD, sammenlignet med 2020. Økningen skyldtes
hovedsakelig høyere priser på væsker og gass, som delvis ble motvirket av økte skattebetalinger, endringer i arbeidskapital og høyere
derivatbetalinger.
Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
hovedsakelig økte finansielle investeringer, som delvis ble motvirket av høyere inntekter fra salg av eiendeler.
Kontantstrøm benyttet til finansieringsaktiviteter
hovedsakelig knyttet til obligasjoner som ble utstedt i første halvår av 2020, økt tilbakebetaling av kortsiktig gjeld og økt betaling av
garantivederlag, som delvis ble motvirket av en økning i kortsiktig gjeld, lavere utbetalinger knyttet til programmet for tilbakekjøp av
aksjer og lavere utbetaling av utbytte.
Finansielle eiendeler og gjeld
Selskapets netto gjeldsgrad før justeringer ved utgangen av året gikk ned fra 36,5 % i 2020 til 2,2 % i 2021. Se seksjon 5.2 for non-
GAAP-måltall for netto gjeldsgrad. Netto rentebærende gjeld gikk ned fra 19,5 milliarder USD til 0,9 milliarder USD. I løpet av 2021
gikk Equinors totale egenkapital opp fra 33,9 milliarder USD til 39,0 milliarder USD, hovedsakelig på grunn av høyere priser på
væsker og gass i 2021. Equinor har hatt fire kvartalsvise utbytteutbetalinger i 2021. For fjerde kvartal 2021 vil styret foreslå for
generalforsamlingen (GF) at det fastsettes et utbytte på 0,20 USD per aksje, og at det utbetales et ekstraordinært kvartalsvis
kontantutbytte på 0,20 USD per aksje for fjerde kvartal 2021 og de tre første kvartalene i 2022. Se note 18 Egenkapital og utbytte til
konsernregnskapet for mer informasjon.
Med nåværende likviditetsreserver, blant annet en fast rullerende kredittfasilitet på 6,0 milliarder USD og tilgang til globale
kapitalmarkeder, mener Equinor at selskapet vil ha tilstrekkelig kapital tilgjengelig for å dekke sine likviditetsbehov og krav til
arbeidskapital.
Finansieringsbehov oppstår som et resultat av Equinors ordinære forretningsvirksomhet. Equinor søker vanligvis å etablere
finansiering på konsernnivå (morselskap), men prosjektfinansiering kan bli benyttet ved etablering av samarbeidsselskap sammen
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 107
med andre selskaper. Equinor er opptatt av å ha tilgang til flere ulike finansieringskilder til enhver tid, på tvers av markeder og
instrumenter, i tillegg til å sikre god relasjon til en liten gruppe internasjonale banker som leverer et bredt utvalg av banktjenester.
Forvaltningen av finansielle eiendeler og forpliktelser tar hensyn til finansieringskilder, forfallsprofilen på langsiktige lån, renterisiko,
valutarisiko og tilgjengelige likvide midler. Equinors langsiktige gjeld er etablert i ulike valutaer og blir vanligvis byttet til USD. I tillegg
brukes rentederivater, spesielt rentebytteavtaler, for å styre renterisikoen for vår langsiktige gjeldsportefølje. Equinors finansiering og
likviditetsaktiviteter administreres på konsernnivå.
Equinor har spredt likvide midler over en rekke finansielle instrumenter og motparter for å unngå å samle all risiko i bare én type
investeringer eller i ett enkelt land. Per 31. desember 2021 var ca. 20 % av Equinors likvide midler plassert i eiendeler i USD, 22 % i
NOK, 25 % i EUR, 9 % i DKK og 22 % i SEK, før valutabytteavtaler og terminkontrakter. Omtrent 27 % av Equinors likvide midler var
plassert i termininnskudd, 58 % i statsobligasjoner og lånesertifikater og 8% i pengemarkedsfond. Per 31. desember 2021 var ca. 6 %
av Equinors likvide midler klassifisert som bundne midler (inkludert sikkerhetsinnskudd).
Equinors generelle prinsipp er å ha en likviditetsreserve i form av kontanter og kontantekvivalenter eller andre finansielle
omløpsmidler i Equinors balanse, samt ubenyttede kredittfasiliteter og kredittlinjer, som sikrer at Equinor har tilstrekkelige finansielle
ressurser til å dekke kortsiktige krav.
Equinor innhenter langsiktig kapital når konsernet har et behov for slik finansiering basert på selskapets forretningsvirksomhet,
kontantstrømmer og nødvendig økonomisk fleksibilitet, eller når markedsforholdene vurderes som gunstige.
Konsernets lånebehov dekkes hovedsakelig gjennom utstedelse av verdipapirer med kort, mellomlang og lang horisont, blant annet
gjennom bruk av et US Commercial Paper Programme (grensen for programmet er 5,0 milliarder USD), og utstedelser gjennom et
Shelf Registration Statement som er registrert hos SEC i USA og et Euro Medium Term Note (EMTN) Programme (grensen for
programmet er 20 milliarder EUR) som er notert ved børsen i London. Kommitterte kredittfasiliteter og annen bevilget kreditt kan også
benyttes. Etter effekten av valutabytteavtaler er størsteparten av Equinors gjeld i USD.
Equinor utstedte ingen nye obligasjoner i 2021. I mai 2020 utstedte Equinor nye obligasjoner for 1,5 milliarder USD på
obligasjonsmarkedet i USA, der beløpet er likt fordelt mellom fem og ti års løpetid, i tillegg til 1,0 milliarder EUR i nye obligasjoner på
det europeiske markedet med tolv års løpetid og 750 millioner EUR med seks års løpetid. I april 2020 utstedte Equinor nye
obligasjoner for 1,25 milliarder USD med fem års løpetid, 500 millioner USD med sju års løpetid, 1,5 milliarder USD med ti års løpetid,
500 millioner USD med 20 års løpetid og 1,25 milliarder USD med 30 års løpetid. Alle obligasjonene er ubetinget garantert av Equinor
Energy AS. Se konsernregnskapets note 19 Finansiell gjeld for mer informasjon.
Finansielle indikatorer
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Brutto rentebærende gjeld
36,239
38,115
Netto rentebærende gjeld før justeringer
867
19,493
Netto gjeld på sysselsatt kapital
2.2%
36.5%
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser
7.7%
37.3%
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert
(0.8%)
31.7%
Betalingsmidler
14,126
6,757
Kortsiktige finansielle investeringer
21,246
11,865
1)
Definert som langsiktig og kortsiktig finansiell gjeld.
2)
Beregnet i henhold til IFRS balanser. Netto gjeld over sysselsatt kapital er netto gjeld delt på sysselsatt kapital. Netto gjeld er
rentebærende gjeld minus betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer. Sysselsatt kapital er netto gjeld, aksjonærers kapital og
minoritetsandeler.
3)
For å beregne justert netto gjeld over sysselsatt kapital gjør Equinor justeringer for sysselsatt kapital som det ville blitt rapportert i henhold
til IFRS. Midler som holdes som finansielle investeringer i Equinor Insurance AS anses ikke som umiddelbart tilgjengelig og har blitt lagt til
netto gjeld, mens leasing-forpliktelser er blitt trukket ut av netto gjeld. Se seksjon 5.2 Netto gjeld over sysselsatt kapital for en avstemming
av sysselsatt kapital og en forklaring på hvorfor Equinor finner denne målingen nyttig.
Strategisk rapport
Brutto rentebærende gjeld
Brutto rentebærende gjeld var 36,2 milliarder USD og 38,1 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2021 og 2020.
Nettoreduksjonen på 1,9 milliarder USD fra 2020 til 2021 skyldtes en økning i kortsiktig gjeld på 0,7 milliarder USD, en nedgang i
kortsiktige leieforpliktelser på 0,1 milliarder USD, en nedgang i langsiktige leieforpliktelser på 0,8 milliarder USD og en nedgang i
langsiktig finansiell gjeld på 1,7 milliarder USD. Den vektede gjennomsnittlige årlige rentesatsen på finansiell gjeld var 3,33 % og 3,38
% per 31. desember i henholdsvis 2021 og 2020. Equinors vektede gjennomsnittlige løpetid på den finansielle gjelden var ti år per 31.
desember 2021, og ti år per 31. desember 2020.
Netto rentebærende gjeld
Netto rentebærende gjeld før justeringer utgjorde 0,9 milliarder USD og 19,5 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2021 og
2020. Reduksjonen på 18,6 milliarder USD fra 2020 til 2021 var hovedsakelig knyttet til en økning i kontanter og kontantekvivalenter
på 7,3 milliarder USD
,
en økning i kortsiktige finansielle investeringer på 9,3 milliarder USD, og en nedgang i brutto rentebærende
gjeld på 1,9 milliarder USD.
Netto gjeldsgrad
Netto gjeldsgrad før justeringer var 2,2 % og 36,5 % i henholdsvis 2021 og 2020.
Justert netto gjeldsgrad (se fotnote tre ovenfor) var -0,8 % og 31,7 % i henholdsvis 2021 og 2020.
Nedgangen på 34,3 prosentpoeng i netto gjeldsgrad før justeringer fra 2020 til 2021 skyldtes en nedgang i netto rentebærende gjeld
med 18,6 milliarder USD kombinert med en nedgang i sysselsatt kapital på 13,5 milliarder USD.
Nedgangen på 32,5 prosentpoeng i justert netto gjeldsgrad fra 2020 til 2021 skyldtes en nedgang i justert netto rentebærende gjeld på
16,0 milliarder USD kombinert med en nedgang i justert sysselsatt kapital på 10,9 milliarder USD.
Kontanter, kontantekvivalenter og kortsiktige investeringer
Kontanter og kontantekvivalenter var 14,1 milliarder USD og 6,8 milliarder USD per 31. desember i henholdsvis 2021 og 2020. Se
note 17 Kontanter og kontantekvivalenter i konsernregnskapet for informasjon vedrørende bundne midler. Kortsiktige finansielle
investeringer, som er en del av Equinors likviditetsstyring, utgjorde 21,2 milliarder USD og 11,9 milliarder USD per
31. desember i henholdsvis 2021 og 2020.
Investeringer
Investeringskostnadene i 2021, som defineres som tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og investeringer i
egenkapitalkonsoliderte selskaper i note 4 Segmentinformasjon i konsernregnskapet, utgjorde 8,5 milliarder USD, hvorav 8,1
milliarder USD var organiske investeringer
17
.
I 2020 var investeringskostnadene 9,8 milliarder USD, hvorav organiske investeringer
7
Segmentinformasjon i konsernregnskapet.
I 2019 var investeringskostnadene 14,8 milliarder USD, hvorav organiske investeringer
7
Segmentinformasjon i konsernregnskapet.
I Norge vil en betydelig del av investeringene i 2022 brukes på prosjekter som er under utbygging, som Johan Castberg og Johan
Sverdrup fase 2, i tillegg til ulike utvidelser, modifikasjoner og forbedringer på felt i drift.
Internasjonalt anslås det at en betydelig andel av våre investeringer i 2022 vil brukes på Bacalhau fase 1 og Peregrino i Brasil, som er
under utbygging eller planlegging, i tillegg til offshore og ikke-operert landbasert virksomhet i USA.
17
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 109
Innenfor fornybar energi ventes det at investeringene i 2022 hovedsakelig vil brukes på havvindprosjekter.
Equinor finansierer sine investeringskostnader både internt og eksternt. For mer informasjon om dette, se Finansielle eiendeler og
gjeld tidligere i denne seksjonen.
Som det framgår av avsnittet De viktigste kontraktsmessige forpliktelser under, har Equinor forpliktet seg til visse investeringer i
framtiden. Jo lenger fram i tid, jo høyere fleksibilitet vil vi ha når det gjelder å endre investeringene. Denne fleksibiliteten er delvis
avhengig av hvilke investeringer våre partnere i joint venture-selskapene forplikter seg til. En stor andel av investeringene i 2022 er
forpliktede investeringer.
Equinor kan endre beløpet, tidspunktet eller fordelingen på segment eller prosjekt for sine investeringer, i påvente av utviklingen i eller
som et resultat av en rekke faktorer som selskapet ikke kan påvirke.
Strategisk rapport
De viktigste kontraktsmessige forpliktelser
Tabellen under oppsummerer våre viktigste kontraktsmessige forpliktelser, unntatt derivater og andre sikringsinstrumenter samt
fjerningsforpliktelser, som stort sett ventes å gi kontantutbetalinger lenger enn fem år fram i tid.
Langsiktig finansiell gjeld i tabellen representerer våre viktigste betalingsforpliktelser, inkludert renteforpliktelser. Equinors forpliktelser
overfor egenkapitalkonsoliderte selskaper er vist i tabellen under med Equinors proporsjonale andel. For eiendeler som er inkludert i
Equinors regnskaper gjennom felleskontrollert virksomhet eller lignende ordninger er beløpene inkludert i tabellen med netto
forpliktelser som skal betales av Equinor (Equinors forholdsmessige andel av forpliktelsen fratrukket Equinors eierandel i den aktuelle
enheten).
Viktigste kontraktsmessige forpliktelser
For regnskapsåret
Betalinger til forfall per periode
1)
(i millioner USD)
Mindre enn 1
år
1-3 år
3-5 år
Mer enn 5 år
Totalt
Udiskontert langsiktig finansiell gjeld
2)
910
6,684
6,140
23,485
37,218
Udiskonterte leieavtaler
3)
1,183
1,262
656
800
3,900
Minimum andre langsiktige forpliktelser (nominell)
4)
2,663
3,597
2,333
4,547
13,140
Totale kontraktsfestede forpliktelser
4,755
11,543
9,129
28,831
54,258
1)
''Mindre enn 1 år'' representerer 2022; ''1-3 år'' representerer 2023 og 2024; ''3-5 år'' representerer 2025 og 2026, mens ''Mer enn 5 år''
inkluderer forpliktelser for senere perioder.
2)
Se note 19 Finansiell gjeld i Konsernregnskapet. Hovedforskjellene mellom tabellen og noten skyldes renter.
3)
Se note 6 Finansiell risikostyring i konsernregnskapet.
4)
Se note 24 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler i Konsernregnskapet.
Equinor hadde kontraktsmessige forpliktelser på 8,286 milliarder USD per 31. desember 2021. Disse forpliktelsene gjenspeiler
Equinors andel, og består i hovedsak av bygging og kjøp av varige driftsmidler.
Equinors estimerte ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser var på 9,358 milliarder USD, og virkelig verdi på pensjonsmidlene utgjorde
6,404 milliarder USD per 31. desember 2021. Selskapets betalinger til disse ytelsesordningene er hovedsakelig knyttet til ansatte i
Norge. For mer informasjon, se konsernregnskapets note 20 Pensjoner.
Poster utenfor balansen
Equinor er part i forskjellige avtaler, for eksempel kontrakter for prosessering- og transportkapasitet, som ikke er ført i balansen. For
mer informasjon om dette, se De viktigste kontraktsmessige forpliktelser i seksjon 2.12 Likviditet og kapitalressurser. Videre er
Equinor leietaker i en rekke leieavtaler, og alle leieavtaler skal balanseføres. Forpliktelser knyttet til komponenter i leiekontrakter som
ikke har med leie å gjøre (serviceelementer), og leieavtaler som ennå ikke er startet, er ikke ført i balansen, og representerer dermed
ikke-balanseførte forpliktelser. Equinor er også part i visse garantier, forpliktelser og betingede forpliktelser som, i henhold til IFRS,
ikke nødvendigvis er ført i balansen som forpliktelser. For mer informasjon, se konsernregnskapets note 24 Andre forpliktelser,
betingede forpliktelser og betingede eiendeler.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 111
2.13
Risikoanalyse
Risikofaktorer
Equinor er eksponert for risikofaktorer som, hver for seg eller kombinert, kan påvirke selskapets driftsmessige og økonomiske
resultater. I denne delen drøftes noen av de viktigste risikofaktorene.
Risiko knyttet til virksomhet, strategi og drift
Denne delen beskriver de viktigste potensielle risikoene knyttet til Equinors virksomhet, strategi og drift:
Prisene på olje og naturgass.
Svingninger i prisene på olje og/eller naturgass påvirker våre økonomiske resultater. Generelt er det
slik at Equinor ikke vil ha kontroll over de faktorene som påvirker prisene på olje og naturgass.
Prisene på olje og naturgass har svingt mye de siste årene. Grunnleggende markedskrefter som verken Equinor eller andre
tilsvarende markedsaktører kan påvirke har hatt og vil fortsatt ha en effekt på olje- og gassprisene.
Faktorer som påvirker prisene på olje og naturgass er blant annet:
●
●
●
●
●
og priser;
●
frivillige organisasjoner iverksetter som en respons på en slik situasjon, og effektene av en slik situasjon på etterspørsel;
●
●
●
●
●
●
I 2021 har det vært store prissvingninger. Disse ble i hovedsak utløst av sterk økonomisk vekst med påfølgende flaskehalser i
forsyningskjeden, i etterkant av tiltakene for å begrense covid 19-pandemien. Se også avsnittet om covid-19 nedenfor. Utvikling
knyttet til Russlands invasjon av Ukraina kan ha negativ effekt på globale og regionale økonomiske forhold, og føre til ustabile priser
på olje, naturgass og energi generelt.
Klimaendringer generelt, energiomstillingen, reguleringer og bestemmelser fra myndighetene og verdenssamfunnets ambisjon om å
nå klimamålene i Parisavtalen kan enten sammen eller hver for seg påvirke prisene på olje og naturgass. Equinors langsiktige planer
må ta hensyn til et stort utfallsrom for hvordan de globale energimarkedene kan utvikle seg på lang sikt. Å anslå det globale
energibehovet for flere tiår framover er en svært krevende oppgave, siden det innebærer en vurdering av framtidig utvikling i tilbud og
etterspørsel, teknologisk endring, beskatning (inklusive avgifter på utslipp), produksjonsbegrensninger og andre faktorer.
En nedgang i prisene på olje og/eller naturgass vil kunne ha negativ innvirkning på Equinors virksomhet, driftsresultater, økonomiske
stilling og likviditet og Equinors evne til å finansiere planlagte investeringer, herunder eventuelle reduksjoner i investeringskostnader,
som igjen vil kunne føre til redusert erstatning av reserver.
En betydelig eller vedvarende periode med lave priser på olje og naturgass eller andre indikatorer vil, dersom den antas å ha
innvirkning på lengre sikt, kunne føre til vurderinger av nedskrivning av konsernets olje- og naturgassaktiva. Slike vurderinger vil
kunne gjenspeile ledelsens syn på langsiktige priser på olje og naturgass, og vil kunne føre til en nedskrivning som vil kunne ha en
betydelig effekt på resultatene til Equinors virksomhet i perioden den finner sted. Endringer i ledelsens syn på langsiktige priser på
olje og/eller naturgass eller ytterligere vesentlige reduksjoner i olje-, gass- og/eller produktpriser vil kunne ha negativ effekt på den
økonomiske lønnsomheten til prosjekter som er planlagt eller under utvikling. Se også note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper til
konsernregnskapet for en drøfting av viktige kilder til usikkerhet i ledelsens anslag og forutsetninger som påvirker Equinors
Strategisk rapport
innberettede størrelser på eiendeler, gjeld, inntekter og utgifter, og note 11 Varige driftsmidler til konsernregnskapet for en drøfting av
prisforutsetninger og sensitiviteter som påvirker nedskrivningsanalysen.
Sikre reserver og anslag over forventede reserver.
Råolje- og naturgassreserver er basert på anslag, og selskapets framtidige
produksjon, inntekter og utgifter knyttet til reservene kan avvike fra disse anslagene.
Påliteligheten i anslagene over sikre reserver avhenger av:
●
●
●
●
anslagene ble gjort
Mange faktorer, forutsetninger og variabler som brukes til å anslå reserver ligger utenfor Equinors kontroll, og kan vise seg å være feil
over tid. Resultatene av boring, testing og produksjon etter den datoen anslagene ble gjort kan gjøre det nødvendig med vesentlige
opp- eller nedjusteringer i Equinors reservedata.
I tillegg er sikre reserver beregnet på grunnlag av kravene fra U.S. Securities and Exchange Commission (SEC), og kan derfor være
vesentlig forskjellig fra Equinors oppfatning om forventede reserver. Prisene som benyttes for sikre reserver, er definert av SEC og
beregnes på grunnlag av et tolvmåneders uvektet aritmetisk snitt av prisen første dag i måneden for hver måned i rapporteringsåret,
noe som gir en framtidig pris som er sterkt knyttet til fjorårets prisnivå.
Svingninger i prisene på olje og gass vil ha direkte innvirkning på Equinors sikre reserver. For felt som er regulert av
produksjonsdelingsavtaler, kan lavere pris føre til større rett til produksjonen og økte reserver for disse feltene. Motsatt kan et lavt
prisnivå også gi lavere aktivitet, noe som medfører reduksjon i reserver. I produksjonsdelingsavtaler kan disse to effektene til en viss
grad oppveie hverandre. I tillegg kan et lavere prisnivå føre til tidligere nedstenging fordi produksjonen ikke er lønnsom. Dette vil
påvirke både felt med produksjonsdelingsavtaler og felt med konsesjonsavtaler.
Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk.
Overgangen til en økonomi med lavere karbonbruk vil
påvirke Equinors virksomhet, og medfører risiko knyttet til politikk, lover og forskrifter, marked, teknologisk utvikling og innvirkning på
omdømme.
Risiko knyttet til endringer i politikk, lover og forskrifter: Equinor forventer og forbereder seg på lovendringer og politiske tiltak rettet
mot reduksjon av klimagassutslippene. En strengere klimalovgivning og -politikk vil kunne påvirke Equinors økonomiske utsikter,
inklusive verdien av selskapets eiendeler, enten direkte gjennom endringer i beskatning eller andre kostnader knyttet til drift,
prosjekter og tilgang på områder, eller indirekte gjennom endringer i forbrukeradferd eller teknologisk utvikling.
Equinor venter at kostnadene ved klimagassutslipp vil øke fra dagens nivå og få større geografisk utbredelse enn i dag. Equinor
anvender en standard minstepris på karbon i investeringsanalyser, som starter på 58 USD per tonn CO
2
per tonn fram mot 2030. I land der faktisk eller anslått karbonpris er høyere enn vår standardpris til enhver tid, anvender Equinor
faktisk eller forventet kostnad, som i Norge, der både CO
2
-avgift og EUs kvotehandelsordning (EU ETS) anvendes.
EUs nye Grønne giv (Green Deal), EUs taksonomi og klimareguleringer og karbonprising i spesifikke land medfører økt framtidig
usikkerhet. Endringer i klimapolitikk kan også redusere tilgangen til mulige geografiske områder for leting og framtidig utvinning.
Omfattende endringer i regelverk kan ikke utelukkes, muligens utløst av alvorlige værhendelser, som påvirker offentlig oppfatning og
politiske beslutninger.
Markeds- og teknologisk risiko: En overgang til en lavkarbonøkonomi bidrar til usikkerhet knyttet til framtidig etterspørsel etter og
priser på olje og gass, som beskrevet i avsnittet «Prisene på olje og naturgass». Denne typen prissensitivitet i prosjektporteføljen
beskrevet i seksjon 2.14, Sikkerhet, sikring og bærekraft. Økt etterspørsel etter og forbedret konkurransekraft på kostnader for
fornybar energi, og innovasjon og teknologiske endringer som fører til videre utvikling og bruk av fornybar energi og
lavkarbonteknologier, utgjør både trusler og muligheter for Equinor.
Påvirkning på omdømme: En økt bekymring for klimaendringer vil kunne skape høyere forventninger til produsenter av fossilt brensel,
og en mer negativ oppfatning av olje -og gassindustrien. Dette kan føre til økte kostnader knyttet til rettstvister og et svekket
omdømme, som kan påvirke vår eksistensberettigelse og evnen til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere.
Alle disse risikofaktorene kan føre til økt kapitalkostnad. For eksempel har enkelte långivere nylig indikert at de vil tilpasse eller
begrense sine utlånsaktiviteter basert på miljøparametre.
Equinors vei mot netto null og klimaambisjoner er etablert som respons på utfordringer knyttet til klimaendringer og de
energiomstillingen. Det finnes ingen sikkerhet for at Equinor når sine klimaambisjoner. Om Equinor når klimaambisjonene på
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 113
mellomlang og lang sikt, avhenger delvis av større samfunnsmessige endringer i forbrukeretterspørsel og teknologiske framskritt, som
begge ligger utenfor Equinors kontroll. Om samfunnets etterspørsel og teknologisk innovasjon ikke endres i takt med Equinors innsats
for å oppnå betydelige reduksjoner i klimagassutslippene, vil Equinors evne til å nå sine klimaambisjoner svekkes.
Overgang til et bredere energiselskap og fremskyndet fornybarvekst.
For at Equinor skal kunne bygge opp en betydelig
fornybarvirksomhet, som også omfatter lavkarbonløsninger som hydrogen og karbonfangst og -lagring (CCS), er det avgjørende at vi
er konkurransedyktige og får tilgang til attraktive områder og muligheter til riktige vilkår. Framtidige forhold vil sammen med risiko og
usikkerhet i kraft-, hydrogen- og karbonmarkedet, og også interne faktorer, påvirke evnen vår til å realisere de ambisjonene våre
innen fornybar energi.
Risiko knyttet til endringer i politikk, lover og forskrifter: Politiske beslutningstakere i mange moderne kraftmarkeder gir både direkte og
indirekte støtte til fornybar energi for å hjelpe fornybarnæringen så den kan vokse og utvikle seg. Rammeverket for lavkarbonløsninger
er fortsatt relativt umodent, samtidig som slike løsninger krever betydelige investeringer. Mulige lovendringer og nye politiske tiltak
knyttet til støtteordninger utgjør både trusler og muligheter for Equinor. Stabile og forutsigbare rammebetingelser på dette området er
svært viktig.
Markeds- og teknologisk risiko: Utvikling av teknologi, til for eksempel vindturbiner, hydrogenproduksjon og karbonfangst, er en sentral
drivkraft for å sikre lønnsomhet i Equinors investeringer. Viktige risikofaktorer er Equinors markedsforståelse, framtidig
markedsutvikling og vår evne til å redusere kostnader og utnytte teknologiske framskritt.
Påvirkning på økonomi og omdømme: Sterk konkurranse om aktiva kan føre til lavere avkastning i fornybar- og lavkarbonindustrien,
og være til hinder for omstillingen til et bredere energiselskap. Anbudsrunder der prisene ikke tar høyde for høyere kostnader, kan gi
økt inflasjonsrisiko. Dette gjelder også aktiva der kostnader og/eller inntekter er låst før endelig investeringsbeslutning.
Selv om fornybar energi og lavkarbonløsninger generelt oppfattes som viktige virkemidler for å bekjempe klimaendringer, kan disse
næringene også medføre inngrep i lokalsamfunn og lokale habitater. Derfor ventes det også at vekst på disse områdene vil bli nøye
saumfart av andre bransjer og samfunnet som helhet. Økende kritikk og motbør fra miljøorganisasjoner og tilsvarende aktører kan
føre til negativ oppfatning av fornybar- og lavkarbonnæringen, som igjen kan føre til redusert tilgang til attraktive forretningsmuligheter.
Organisasjonsrisiko: Equinors ambisjon om vekst innenfor fornybar energi og lavkarbonløsninger fremhever behovet for robuste
prosesser og formålstjenlige styringssystemer som kan sikre et solid grunnlag for vekst. Ved å etablere et styringssystem for fornybar-
og lavkarbonvirksomheten som er lett å innføre, bruke og forstå, og sikre tilstrekkelige ressurser i organisasjonen vil være avgjørende
for å lykkes med et bredere energiselskap i framtiden. Dette medfører usikkerhet og risiko med hensyn til kontinuerlig utvikling av
fornybar- og lavkarbonkompetanse, en disiplinert kapitaltildeling, og nok kapasitet og oppmerksomhet hos ledelsen til å kunne oppnå
bærekraftig og formålstjenlig vekst.
Global virksomhet.
Equinor driver global virksomhet som innebærer flere ulike typer teknisk, kommersiell og landspesifikk risiko.
Teknisk risiko i Equinors letevirksomhet er knyttet til Equinors evne til å drive trygge og effektive seismikk- og boreoperasjoner, og til å
finne drivverdige olje- og gassforekomster. Teknisk risiko i Equinors utviklings- og driftsaktiviteter er knyttet til selskapets evne til å
utforme, bygge, drive og vedlikeholde anlegg og installasjoner for utvinning av hydrokarboner, produksjon av fornybar energi og
gjennomføring av klimarelaterte prosjekter, som karbonfangst og -lagring.
Kommersiell risiko er knyttet til selskapets evne til å sikre tilgang til nye forretningsmuligheter i et usikkert, globalt og
konkurransepreget miljø, rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, og sørge for at slike forretningsmuligheter fortsatt er
kommersielt levedyktige under slike forhold.
Landspesifikk risiko er blant annet knyttet til helse, sikkerhet og sikring, politisk situasjon, etterlevelse av og innsikt i lokale lover,
regulatoriske krav og/eller lisensavtaler, og påvirkning på miljøet og lokalsamfunnene der Equinor har virksomhet.
Slik risiko kan ha negativ innvirkning på Equinors nåværende drift og økonomiske resultater, og, for selskapets olje- og
gassvirksomhet, erstatningen av reserver på lang sikt.
Se avsnittet om covid-19-pandemien under for mer informasjon om hvordan pandemien påvirker Equinors virksomhet. Se avsnittet om
internasjonale politiske, sosiale og økonomiske forhold under for mer informasjon om hvordan politiske, sosiale og økonomiske
faktorer kan påvirke Equinors virksomhet og Equinors intensjon om å trekke seg ut av forretningsaktiviteter i Russland.
Reservenedgang.
Om man ikke lykkes i å finne, kjøpe opp og utvikle nye reserver, vil det medføre at reservene og produksjonen
faller vesentlig fra dagens nivå.
Equinors framtidige produksjon avhenger av om selskapet lykkes med å finne eller kjøpe opp og utvikle nye reserver som tilfører
verdi. Om dette ikke lykkes, vil det føre til en nedgang i fremtidige samlede sikre reserver og produksjon.
Strategisk rapport
Dersom oppstrømsressursene ikke utvikles til sikre reserver i tide, vil Equinors reservegrunnlag og dermed framtidige produksjon
gradvis falle, og framtidige inntekter vil bli redusert.
I en rekke ressursrike land kontrollerer nasjonale oljeselskaper en betydelig andel av de olje- og gassreservene som ennå ikke er
utviklet. I den grad nasjonale oljeselskaper velger å utvikle sine olje- og gassressurser uten internasjonale oljeselskapers deltakelse,
eller dersom Equinor ikke er i stand til å inngå partnersamarbeid med nasjonale oljeselskaper, vil selskapets evne til å finne eller kjøpe
opp og utvikle nye reserver være begrenset.
I tillegg kan uutnyttede ressurser påvirkes av lave olje- og/eller gasspriser over en vedvarende periode. Slike lave priser kan føre til at
Equinor bestemmer seg for ikke å utvikle disse ressursene eller i det minste utsetter utbyggingen i påvente av bedre priser.
Helse, miljø og sikkerhet.
Equinor er eksponert for mange ulike helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer som kan føre til betydelige tap.
Letevirksomhet, prosjektutvikling, drift og transport knyttet til olje og naturgass, samt utvikling og drift av fornybar energiproduksjon, er
forbundet med risiko. I tillegg er Equinors aktiviteter og drift påvirket av eksterne faktorer som krevende geografiske forhold,
klimasoner og miljømessig sårbare områder.
Risikofaktorer som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet inkluderer menneskelig yteevne, driftsfeil, skadelige stoffer, oppførsel i
undergrunnen, svikt i teknisk integritet, kollisjoner mellom fartøyer, naturkatastrofer, ugunstige værforhold, epidemier og pandemier,
struktur- og organisasjonsendringer og andre hendelser. Videre kan manglende etterlevelse av styringssystemet vårt påvirke
muligheten for negative effekter. Disse risikofaktorene kan føre til avbrudd i våre aktiviteter, og kan blant annet føre til utblåsninger,
strukturkollapser, ukontrollerte utslipp av hydrokarboner eller andre farlige stoffer, branner, eksplosjoner og vannforurensing som kan
føre til skade på mennesker, tap av liv eller miljøskade.
Spesielt kan alle former for transport av hydrokarboner, herunder på vei, sjø eller i rørledning, føre til ukontrollerte utslipp av
hydrokarboner og andre farlige stoffer, og utgjør en betydelig risiko for mennesker og miljø.
Ettersom aktiviteter har en iboende usikkerhet, er det ikke mulig å garantere at styringssystemet eller andre policyer og prosedyrer vil
kunne avdekke alle aspekter av risiko knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Det er heller ikke mulig å si med sikkerhet at alle aktiviteter
vil bli utført i samsvar med disse systemene.
For en gjennomgang av Equinors helse- og sikkerhetsresultater, inkludert visse hendelser i 2021, vises det til seksjon 2.14 Sikkerhet,
sikring og bærekraft.
Sikkerhetstrusler og fare for nettangrep.
Equinor er eksponert for sikkerhetstrusler som kan ha store negative konsekvenser for
Equinors driftsresultat og økonomiske stilling.
Sikkerhetstrusler som terrorhandlinger, statlige cyberoperasjoner, uautorisert tilgang eller angrep fra hackere, datavirus, brudd
grunnet uautorisert bruk, feil eller misligheter utført av medarbeidere eller andre som har fått tilgang til nettverk og systemer som
Equinor er avhengig av kan føre til tap av produksjon, informasjon, menneskeliv og andre tap. Spesielt tiltar omfanget av nettangrep,
og har stadig større raffinement og alvorlighetsgrad. Økende digitalisering og avhengighet av informasjons- og driftsteknologi (OT eller
industrielle og automatiserings- og kontrollsystemer, IACS) gjør at styring av risiko forbundet med nettangrep er høyt prioritert i mange
næringer, inklusive energinæringen. Dersom disse truslene ikke blir håndtert, kan dette føre til betydelige forstyrrelser i Equinors
virksomhet. Selskapet kan bli gjenstand for regulatoriske tiltak, rettslig ansvar, tap av omdømme og inntektstap.
Dersom Equinor ikke lykkes i å opprettholde og videreutvikle sikkerhetsbarrierer mot nettangrep, som skal beskytte selskapets IT-
infrastruktur mot inntrengning av uvedkommende, vil dette kunne påvirke konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet i selskapets
informasjonssystemer og digitale løsninger, også slike som er av avgjørende betydning for virksomheten. Angrep på Equinors
informasjonssystemer kan påføre selskapet betydelig økonomisk skade, blant annet som følge av vesentlige tap eller tap av
menneskeliv grunnet slike angrep. Equinor kan også bli nødt til å bruke betydelige økonomiske eller andre ressurser på å rette opp
skader som følge av sikkerhetsbrudd, eller reparere eller skifte ut nettverk og informasjonssystemer.
Internasjonale politiske, sosiale og økonomiske forhold.
Equinor har interesser i regioner der politisk, sosial og økonomisk
ustabilitet kan påvirke virksomheten negativt.
Equinor har eiendeler og virksomheter i ulike land og regioner i verden, der negativ politisk, sosial og økonomisk utvikling kan
forekomme. Slik utvikling og tilhørende sikkerhetstrusler må overvåkes kontinuerlig. Politisk ustabilitet, sivile konflikter, streiker,
opprør, terror- og krigshandlinger og andre negative og fiendtlige handlinger mot Equinors ansatte, anlegg, transportsystemer og
digitale infrastruktur (nettangrep) kan medføre skade på mennesker og forstyrre eller begrense selskapets virksomhet og
forretningsmuligheter, føre til produksjonsnedgang og på annen måte virke negativt inn på Equinors virksomhet, drift, resultater og
økonomiske stilling. På samme måte kan Equinors respons i slike situasjoner føre til krav fra partnere og andre relevante
interessenter, rettslige prosesser og kostnader knyttet til rettslige prosesser.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 115
Equinor har eierandeler i ett olje- og gassprosjekt til havs, og flere på land, i Russland. Noen av disse prosjektene er resultat av et
strategisk samarbeid med Rosneft Oil Company (Rosneft), som ble startet i 2012. I hvert av disse prosjektene har Rosneft en
majoritetsandel. Ett av prosjektene ligger i arktisk farvann i et dypvannsområde. Per 31. desember 2021 hadde Equinor anleggsmidler
til en verdi av 1,2 milliarder USD i Russland. Den 28. februar 2022 kunngjorde Equinor at selskapet vil stanse nye investeringer i den
russiske virksomheten, og starte prosessen med å tre ut av eksisterende joint ventures i Russland. Det ventes at denne beslutningen
vil påvirke den bokførte verdien på Equinors russiske aktiva og føre til nedskrivninger. Det er umulig å forutsi tidspunktet og vilkårene
for denne uttredenen fra Equinors eierandeler i Russland, eller hvilke priser slike eierandeler eventuelt kan selges for. Alt dette kan
påvirkes av faktorer som handelsrestriksjoner og sanksjoner eller andre tiltak som iverksettes av statlige myndigheter eller andre
relevante aktører. Prisene kan bli vesentlig lavere enn bokført verdi på de solgte eiendelene, og det er risiko for at Equinor ikke vil
kunne hente ut noen verdier fra disse eiendelene.
Equinor har også investeringer i Argentina, der reviderte valutakurs- og prisreguleringer kan ha negativ effekt på Equinors virksomhet.
Covid-19-pandemien.
Equinors virksomhet og medarbeidere har vært og er fortsatt påvirket av den globale covid-19-pandemien. En
fortsettelse eller gjenoppblussing av pandemien, eller utbrudd av andre epidemier eller pandemier, vil kunne utløse eller forverre de
andre risikofaktorene som er omtalt i denne rapporten, og ha vesentlig innvirkning på Equinors virksomhet og økonomiske stilling.
I 2021 har covid-19-pandemien vist tegn til å være mindre alvorlig. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til pandemiens varighet
og omfang. Equinors virksomhet og medarbeidere, inkludert prosjekter under utvikling, har vært og er fortsatt påvirket av den globale
covid-19-pandemien. Karanteneregler, reiserestriksjoner, knapphet på arbeidskraft, forstyrrelser i forsyningskjeden og smitteverntiltak,
som krav til sosial avstand og redusert utnyttelse av sengeplasser offshore, har ført til lavere aktivitetsnivå enkelte steder, som igjen
fører til forsinkelser, kostnadsøkninger og avbrudd for videre arbeid. Dette har ført til utsatt oppstart på prosjekter (Njord future, Johan
Castberg og Peregrino fase 2). I tillegg er det enkelte leverandører og kunder som har vært, og fortsatt er, påvirket av spredningen av
pandemien og tiltakene for å begrense den, og som følge av dette kan vurdere å benytte seg av kontraktsklausuler som for eksempel
de som omhandler force majeure. Det er ingen sikkerhet for at den pågående covid-19-pandemien, nye varianter og tiltak for å
begrense smittespredningen ikke vil påvirke vår virksomhet og økonomiske stilling betydelig.
Endringer i markedsrisiko og økonomiske forhold som følge av covid-19-pandemien vil fortsette å påvirke Equinors antagelser om
framtiden og relaterte kilder til usikkerhet i estimatene. Slike markedsforhold som verden aldri før har sett, kan føre til at estimater og
antagelser som brukes av ledelsen i dag blir utfordret i ettertid.
En fortsettelse eller gjenoppblussing av pandemien, eller utbrudd av andre epidemier eller pandemier, vil kunne utløse eller forverre
de andre risikofaktorene som er omtalt i denne rapporten. Slike hendelser kan ha negativ innvirkning på Equinors virksomhet,
finansielle stilling, likviditet, driftsresultater og lønnsomhet ytterligere, også på måter som i dag ikke er kjent eller ansett av oss å
utgjøre noen vesentlig risiko. Effekten av smittevernstiltak kan også påvirke gjennomføringen av prosjekter.
Fysiske virkninger av klimaendringer
.
Endringer i fysiske klimaparametre vil kunne påvirke utforming av anlegg og virksomhet i
Equinor.
Eksempler på fysiske parametre som vil kunne påvirke utforming av anlegg og virksomhet i Equinor, er for eksempel akutte effekter
som stadig hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser, og kroniske effekter som stigende havnivå, endringer i havstrømmer og
redusert tilgang på vann. Det er også usikkerhet knyttet til omfanget og tidsaspektet når det gjelder fysiske virkninger av klimaendring,
noe som øker usikkerheten når det gjelder en mulig virkning på Equinor. For Equinor kan effekten bli økte kostnader eller hendelser
som påvirker virksomheten vår.
Uventede endringer i meteorologiske parametre, som for eksempel gjennomsnittlig vindstyrke, kan også påvirke produksjonen av
fornybar energi, og føre til resultater over eller under forventning.
Hydraulisk oppsprekking.
Equinor er eksponert for risiko på grunn av bruken av hydraulisk oppsprekking.
Equinors virksomhet i USA benytter hydraulisk oppsprekking, som er underlagt en rekke føderale, delstatlige og lokale lover, inklusive
lovgivningen beskrevet under overskriften «Juridisk og regulatorisk risiko og risiko for manglende oppfyllelse av lovverk». I et tilfelle
der væsker til hydraulisk oppsprekking passerer gjennom undergrunnen, eller et tilfelle med utslipp eller feilhåndtering av væsker til
hydraulisk oppsprekking under denne aktiviteten, vil Equinor kunne holdes sivilrettslig og/eller strafferettslig ansvarlig, og selskapet vil
kunne påføres betydelige kostnader, herunder for miljømessig gjenoppretting. Videre har ulike delstatlige og lokale myndigheter
allerede innført eller vurderer økt regulatorisk kontroll med hydraulisk oppsprekking ved å stille flere krav til tillatelser, samt gjennom
driftsmessige begrensninger, rapporteringskrav og midlertidige eller permanente forbud. Endringer i gjeldende reguleringsregimer vil
kunne gjøre det vanskeligere å komplettere olje- og naturgassbrønner i skiferformasjoner, medføre driftsforsinkelser, øke kostnader
knyttet til etterlevelse eller leting og utvinning, noe som kan virke negativt inn på Equinors landbaserte virksomhet i USA og
selskapets behov for oppsprekkingstjenester.
Systemer for krisehåndtering.
Equinors systemer for krisehåndtering kan vise seg å være utilstrekkelige.
Strategisk rapport
Dersom Equinor ikke reagerer eller oppfattes som ikke å ha forberedt seg, forhindret, reagert eller gjenopprettet på en effektiv og
passende måte i en krisesituasjon, kan dette få alvorlige konsekvenser for medarbeidere, miljø, eiendeler og omdømme. En krise eller
et avbrudd kan oppstå som følge av en sikringshendelse eller et nettangrep, eller dersom en risiko beskrevet under «Helse, miljø og
sikkerhet» blir en realitet.
Konkurranse og innovasjon.
Equinor møter konkurranse fra andre selskaper på alle virksomhetsområder. Selskapet kan bli negativt
påvirket dersom konkurrentene oppnår raskere framgang eller går i andre retninger enn Equinor når det gjelder utvikling og bruk av ny
teknologi og nye produkter.
Equinor kan oppleve økt konkurranse fra større aktører med større økonomiske ressurser og fra mindre aktører som er smidigere og
mer fleksible, og fra et økende antall selskaper som anvender nye forretningsmodeller. Å få tilgang til attraktive muligheter gjennom
konsesjonsrunder, anbud og oppkjøp, i tillegg til fortsatt utforskning og utvikling av eksisterende felt er avgjørende for å sikre
langsiktig lønnsomhet i virksomheten. Manglende evne til å håndtere dette kan virke negativt inn på framtidige resultater.
Teknologi og innovasjon er viktige konkurransefortrinn i Equinors næring, både i tradisjonell olje- og gassnæring og i fornybar- og
lavkarbonvirksomheten. Evnen til å opprettholde effektiv drift, utvikle og ta i bruk innovativ teknologi og digitale løsninger og søke
lønnsomme lavkarbonløsninger for energi er viktige suksessfaktorer for framtidig virksomhet og resultater. Konkurrentene kan være i
stand til å investere mer enn Equinor i utvikling eller kjøp av immaterielle rettigheter til teknologi, og Equinor kan bli negativt påvirket
dersom selskapet blir hengende etter konkurrentene og næringen generelt i utvikling eller bruken av innovativ teknologi, inkludert
digitalisering og lavkarbonløsninger.
Prosjektutvikling og produksjonsvirksomhet.
Equinors utbyggingsprosjekter og produksjonsvirksomhet innebærer usikkerhet og
driftsrisiko som kan hindre selskapet i å oppnå fortjeneste og medføre betydelige tap.
Olje- og gass-, fornybar-, lavkarbon- og klimarelaterte prosjekter kan bli innskrenket, forsinket eller kansellert av mange årsaker.
Uventede hendelser som knapphet på utstyr eller utstyrssvikt, naturkatastrofer, uventede boreforhold eller reservoaregenskaper,
uregelmessigheter i geologiske formasjoner, krevende grunnforhold, ulykker, mekaniske og tekniske problemer, utfordringer som
skyldes ny teknologi og kvalitetsspørsmål kan ha betydelig innvirkning. Risikoen er høyere i nye og krevende områder som for
eksempel på store havdyp eller i andre værharde omgivelser.
Equinors portefølje av utbyggingsprosjekter består av et stort antall megaprosjekter (som Njord future, Johan Castberg og Bacalhau
fase 1) og «førstegangsprosjekter» (dvs. som involverer ny prosjekttype/nytt konsept, nytt område, ny gjennomføringsmodell, nytt
marked og/eller ny hovedkontraktør for Equinor), som utgjør en økende porteføljekompleksitet og en mulig gjennomføringsrisiko.
I landbasert virksomhet i USA kan lave regionale priser gjøre visse områder ulønnsomme, og produksjonen kan bli redusert inntil
prisene tar seg opp. Markedsendringer og lave priser på olje, gass og kraft, kombinert med et høyt skattenivå og høy inntektsandel til
staten i flere jurisdiksjoner, kan undergrave lønnsomheten i deler av Equinors virksomhet.
Tilsvarende kan knapphet på elektrisk kraft og begrensninger i kapasitet i kraftnettet, kombinert med økende kraftpriser, være til
hinder for arbeid for å redusere karbonutslippene fra anlegg.
Strategiske mål.
Det kan hende
Equinor ikke når sin strategiske målsetting om å utnytte gode kommersielle muligheter.
Equinor vil fortsette å utnytte gode kommersielle muligheter for å skape verdier. Dette kan innebære oppkjøp av nye virksomheter
og/eller eiendeler, eller å gå inn i nye markeder. Dersom Equinor ikke lykkes i å forfølge og utnytte nye forretningsmuligheter, inkludert
muligheter innenfor fornybar energi og nye energiløsninger, kan dette føre til økonomiske tap og hemme verdiskapingen.
Equinors evne til å oppnå dette strategiske målet avhenger av flere faktorer, blant annet evnen til å:
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Equinor forventer betydelige investeringer og kostnader når selskapet søker å utnytte forretningsmuligheter på nye og eksisterende
markeder. Nye prosjekter og oppkjøp kan være eksponert for andre typer risiko enn Equinors eksisterende portefølje. Som følge av
dette kan nye prosjekter og oppkjøp føre til uforutsette forpliktelser, tap eller kostnader, eller at Equinor må revidere prognosene for
både enhetsproduksjonskostnader og produksjon. Videre kan jakten på oppkjøp eller nye forretningsmuligheter lede økonomiske
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 117
ressurser og ledelsesressurser vekk fra selskapets daglige drift og mot integrering av oppkjøpte virksomheter eller eiendeler. Equinor
vil kunne trenge mer gjelds- eller egenkapitalfinansiering for å foreta eller gjennomføre framtidige oppkjøp eller prosjekter, og en slik
finansiering, om den finnes, vil kanskje ikke være tilgjengelig på vilkår som er tilfredsstillende for Equinor, og det kan, når det gjelder
egenkapital, vanne ut Equinors inntjening per aksje.
Transportinfrastruktur.
Lønnsomheten i Equinors olje-, gass- og kraftproduksjon i avsidesliggende områder kan påvirkes av
begrensninger i transportinfrastruktur.
Equinors evne til lønnsom utnyttelse av oppdagede petroleumsressurser avhenger blant annet av infrastruktur som kan transportere
olje, petroleumsprodukter og gass til mulige kjøpere til en kommersiell pris. Olje og petroleumsprodukter transporteres med skip,
jernbane eller rørledning til potensielle kunder /raffinerier, petrokjemiske anlegg eller lagringsanlegg, mens naturgass transporteres til
prosessanlegg og sluttbrukere via rørledning eller med fartøy (for flytende naturgass). Equinors evne til å utnytte fornybarmuligheter
kommersielt avhenger av tilgjengelig infrastruktur for overføring av elektrisk kraft til potensielle kjøpere til en kommersiell pris. Elektrisk
kraft overføres via overføringslinjer og fordelingslinjer. Equinor må sikre tilgang til et kraftsystem med tilstrekkelig kapasitet til å
overføre den elektriske kraften til kundene. Det kan hende Equinor ikke lykkes i sine bestrebelser på å sikre transport, overføring og
markeder for hele sin potensielle produksjon.
Omdømme.
Equinors omdømme er en viktig ressurs. Svekkelse av omdømmet kan ha negativ innvirkning på Equinors navn,
eksistensberettigelse og tilgang på forretningsmuligheter.
Samfunnsmessige og politiske forventninger til vår virksomhet og til næringen generelt er høye, særlig i Norge, med staten som
Equinors majoritetseier. Trygg og bærekraftig drift, etisk forretningsatferd og etterlevelse av lover og regler er en forutsetning for
tilgang til naturressurser, industriell verdiskaping og bidrag til samfunnet. Dersom vi ikke oppfyller de sosiale og politiske
forventningene, eller det skjer brudd på etiske standarder, lover og regler, eller HMS-hendelser og sikrings-/nettangrep, kan dette
påvirke omdømmet vårt. Dette kan igjen ha negativ innvirkning på Equinors eksistensberettigelse, evnen til å sikre nye
forretningsmuligheter, inntjening og kontantstrøm.
Statens utøvelse av eierskap.
Dersom vi ikke lykkes med å oppfylle Stortingets eller Nærings- og fiskeridepartementets (NFD)
forventninger, eller samfunnsmessige eller politiske forventninger generelt, kan dette påvirke måten staten utøver sitt eierskap til
selskapet.
1. juli 2021 ble ansvaret for å utøve statens eierskap i Equinor overført fra Olje- og energidepartementet (OED) til NFD. NFDs
utøvelse av eierskap kan også bli gjenstand for granskning i Stortinget.
I februar 2021 ble Equinor invitert til en stortingshøring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen i forbindelse med rapporten fra
Riksrevisjonen om OEDs oppfølging av eierskapet i Equinor, med særlig vekt på selskapets utenlandsinvesteringer. Etter høringen ga
komiteen sin tilslutning til Riksrevisjonens rapport, inkludert konklusjoner og anbefalinger. Anbefalingene stiller forventninger til
departementet om å følge opp Equinors finansielle rapportering, risiko, lønnsomhet og avkastning i Equinors internasjonale portefølje.
Se seksjon 3.4 Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående for nærmere informasjon om utøvelsen av statlig
eierskap i Equinor.
Medarbeidere.
Equinor vil kanskje ikke klare å sikre riktig nivå på ansattes kompetanse og kapasitet.
Ettersom energiindustrien er en langsiktig virksomhet, må den ha et langsiktig perspektiv på arbeidsstyrkens kapasitet og
kompetanse. Usikkerheten omkring oljeindustriens framtid, i lys av potensielt lavere priser på olje og naturgass, endringer i
klimapolitikk, klimadebatten som påvirker oppfatningen av næringen og økt konkurranse om dyktige medarbeidere, utgjør en risiko når
det gjelder å sikre riktig nivå på arbeidsstyrkens kompetanse og kapasitet gjennom konjunkturene.
Endringer i Equinors konsernstruktur.
Innføringen av ny konsernstruktur i 2021, som fortsatt pågår, kan utgjøre en risiko for evnen
til å opprettholde trygg og sikker drift.
Endringene i Equinors konsernstruktur ble vedtatt og gjennomført for å styrke gjennomføringen av Equinors strategi for sikker drift,
høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Prosessen for etablering av den nye strukturen kan lede oppmerksomheten bort fra aktuelle
oppgaver og ansvar hos ledelse og medarbeidere, noe som kan få negativ innvirkning på vår evne til å opprettholde trygg og sikker
drift.
Forsikringsdekning.
Det er ikke sikkert at Equinors forsikringsdekning gir tilstrekkelig beskyttelse mot tap.
Equinor har forsikringer som dekker fysisk skade på selskapets eiendeler, tredjepartsansvar, yrkesskade og arbeidsgiveransvar,
generelt ansvar, akutt forurensing og annet. Equinors forsikringsdekning innbefatter egenandeler som må dekkes før forsikringen blir
utbetalt, og er gjenstand for øvre grenser, unntak og begrensninger. Det er ikke sikkert at dekningen vil gi Equinor tilstrekkelig vern
mot ansvar for alle mulige konsekvenser og skader. Brannen på LNG-anlegget i Hammerfest i september 2020, som førte til et
økonomisk tap for konsernet knyttet til fysiske skader, produksjonsutsettelse og gasshandel, illustrerer at det kan hende at forsikring
ikke alltid beskytter konsernet fullt ut mot betydelige økonomiske konsekvenser etter et forsikret tap.
Strategisk rapport
Equinor forsikrer også noe risiko gjennom konsernets eget, heleide forsikringsselskap, slik at forsikringsutbetalinger utenfor konsernet
noen ganger kan være begrenset.
Uforsikrede tap kan ha vesentlig negativ innvirkning på Equinors økonomiske stilling.
Juridisk og regulatorisk risiko og risiko for manglende oppfyllelse av lovverk
Internasjonale politiske og juridiske faktorer.
Equinor er eksponert for dynamiske politiske og juridiske faktorer i landene hvor vi
har virksomhet.
Equinor har eiendeler i olje, gass og fornybar energi i flere land der det politiske og juridiske regimet kan endre seg over tid. Videre
har Equinor aktiviteter i land med en økonomi i vekst eller omstilling, og som helt eller delvis mangler velfungerende og pålitelige
rettssystemer, der håndhevelse av kontraktsmessige rettigheter er uviss eller forvaltningsmessige og regulatoriske rammevilkår kan
endres raskt eller uventet. Equinors lete- og utvinningsvirksomhet for olje og gass i disse landene foregår ofte i samarbeid med
nasjonale oljeselskaper og er underlagt betydelig statlig styring. De siste årene har myndigheter og nasjonale oljeselskaper i enkelte
regioner begynt å utøve større myndighet og pålegge energiselskapene strengere betingelser. Myndighetenes inngrep i slike land kan
anta mange ulike former, for eksempel:
◾
◾
◾
◾
◾
Janeiro for brudd på lokale minstekrav og den indirekte ICMS-skatten i staten Rio de Janeiro på utvinning av råolje (se note 23
Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingende eiendeler for mer informasjon), inkludert krav med tilbakevirkende kraft,
◾
◾
◾
◾
av landet og aktuelle valutareguleringer i Argentina, og
◾
Sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og den generelle effekten på Equinor varierer stort fra land til land og er vanskelig
å forutsi. Dersom slike risikofaktorer blir en realitet, kan det føre til store kostnader for Equinor, nedgang i Equinors produksjon og
potensielt store negative følger for selskapets virksomhet og økonomiske stilling.
Den norske stats politikk og føringer kan påvirke Equinors virksomhet.
Den norske stat styrer forvaltningen av
hydrokarbonressurser på norsk sokkel gjennom lovgivning, som lov om petroleumsvirksomhet, og lover og forskrifter om skatt, miljø
og sikkerhet. Den norske stat tildeler lisenser for leting, utviklingsprosjekter, utvinning og transport, og godkjenner produksjonsrater på
enkeltfelt. I henhold til lov om petroleumsvirksomhet, kan den norske stat, dersom viktige offentlige interesser står på spill, pålegge
operatører på norsk sokkel å redusere petroleumsproduksjonen.
Den norske stat har en direkte deltakelse i petroleumsvirksomheten gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). I
produksjonslisensene der SDØE har en eierandel, har staten under visse omstendigheter myndighet til å instruere
petroleumslisensinnehavernes handlinger. Se også seksjon 2.8.
Dersom den norske stat skulle endre lover, forskrifter, regler eller praksis i tilknytning til energisektoren eller olje- og gassindustrien
(blant annet som reaksjon på bekymringer knyttet til miljø, sosiale forhold eller forvaltning), eller treffe andre tiltak i forbindelse med sin
virksomhet på norsk sokkel, kan dette påvirke Equinors lete-, utbyggings- og produksjonsvirksomhet og driftsresultater internasjonalt
og/ eller på norsk sokkel.
Lover og forskrifter om helse, miljø og sikkerhet.
Etterlevelse av lover og forskrifter for helse, miljø og sikkerhet som gjelder for
Equinors virksomhet, kan innebære betydelig økte kostnader for Equinor. Innføring av eller endringer i slike lover og forskrifter kan
øke disse kostnadene eller gjøre det krevende å etterleve kravene.
Equinor pådrar seg, og forventer å fortsette å pådra seg, vesentlige kapital-, drifts-, vedlikeholds- og opprettingskostnader knyttet til
etterlevelse av stadig mer komplekse lover og forskrifter for vern av miljø og menneskers helse og sikkerhet, også som reaksjon på
bekymringer knyttet til klimaendringer, herunder:
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 119
Spesielt er Equinors virksomhet i økende grad ansvarlig for tap eller skade som oppstår på grunn av forurensning forårsaket av utslipp
av petroleum fra petroleumsanlegg.
Equinors investeringer i produserende eiendeler på land i USA er gjenstand for økende reguleringer som kan påvirke drift og
lønnsomhet. I USA har føderale etater truffet tiltak for å oppheve, utsette eller revidere forskrifter som anses som altfor besværlige for
oppstrømssektoren for olje og gass, blant annet knyttet til kontroll av metanutslipp. Equinor kan pådra seg høyere driftskostnader i
den grad nye eller reviderte reguleringer medfører skjerpede krav eller ytterligere krav til datainnsamling.
Etterlevelse av lover, forskrifter og forpliktelser knyttet til klimaendringer og andre lover og forskrifter om helse, miljø og sikkerhet kan
medføre betydelige investeringer, redusert lønnsomhet som følge av endringer i driftskostnader og negative effekter på inntekter og
strategiske vekstmuligheter. Strengere klimaendringsreguleringer kan imidlertid også medføre forretningsmuligheter for Equinor. For
mer informasjon om juridiske og regulatoriske risikofaktorer knyttet til klimaendringer, se risikofaktorer som er beskrevet under
overskriften «Klimaendringer og overgang til en økonomi med lavere karbonbruk» under «Risiko knyttet til virksomhet, strategi og
drift» i dette kapittelet.
Tilsyn, regulatorisk kontroll og finansiell rapportering.
Equinor har virksomhet i mange land, og produktene markedsføres og
omsettes over hele verden. Equinor er eksponert for risiko knyttet til tilsyn, kontroll og sanksjoner for brudd på lover og forskrifter på
overnasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Dette kan blant annet være lover og forskrifter knyttet til finansiell rapportering, skatt,
bestikkelser og korrupsjon, handel med verdipapirer og råvarer, bedrageri, konkurranse- og antitrustlover, sikkerhet og miljø, arbeids-
og ansettelsesforhold og personvernregler.
Brudd på gjeldende lover og forskrifter kan medføre juridisk ansvar, store bøter, erstatningssøksmål, strafferettslige sanksjoner og
andre sanksjoner for manglende etterlevelse.
Equinor er underlagt tilsyn av Petroleumstilsynet (Ptil), som fører tilsyn med alle sider ved Equinors virksomhet, fra leteboring,
utbygging og drift til opphør og fjerning. Tilsynets reguleringsmyndighet omfatter hele den norske sokkelen, inkludert
havvindvirksomhet, samt petroleumsrelaterte anlegg på land i Norge. Etter hvert som virksomheten vokser internasjonalt, kan Equinor
bli underlagt tilsyn fra eller krav om rapportering til andre reguleringsmyndigheter, og slikt tilsyn kan resultere i revisjonsrapporter,
pålegg og granskninger.
Equinor er notert både på Oslo Børs og New York Stock Exchange (NYSE), og er et rapporteringsselskap i henhold til regler og
forskrifter hos US Securities and Exchange Commission (SEC). Equinor må etterleve forpliktelsene fra disse
reguleringsmyndighetene, og brudd på disse forpliktelsene kan medføre juridisk ansvar, bøter eller andre sanksjoner.
Equinor er også underlagt regnskapsmessig kontroll fra tilsynsmyndigheter som Finanstilsynet og US Securities and Exchange
Commission (SEC). Kontroller som utføres av disse myndighetene kan medføre endringer i tidligere regnskap og framtidige
regnskapsprinsipper. I tillegg vil feil i vår eksterne rapportering når det gjelder å rapportere data nøyaktig og i overenstemmelse med
gjeldende standarder kunne resultere i regulatoriske tiltak, juridisk ansvar og skade vårt omdømme. Enhver avdekking av vesentlig
svakhet i internkontrollen av finansiell rapportering vil dessuten kunne få investorer til å miste tillit til rapportert finansiell informasjon
og potensielt påvirke aksjekursen.
Lover mot korrupsjon og bestikkelser og Equinors etiske regelverk og menneskerettspolicy.
Manglende etterlevelse av lover
mot bestikkelse og korrupsjon og andre gjeldende lover, eller manglende oppfyllelse av Equinors etiske krav, inkludert vår
menneskerettspolicy, kan potensielt eksponere Equinor for juridisk ansvar, føre til tap av virksomhet og tap av tillit blant investorene,
skade selskapets omdømme og legitimitet og redusere aksjonærverdi. Det kan også få negativ innvirkning på menneskerettighetene
til ulike rettighetshavere.
Equinor er et globalt selskap med virksomhet og/eller leverandører og andre forretningspartnere i mange deler av verden, også i
områder hvor korrupsjon og bestikkelser utgjør en høy risiko, og hvor menneskerettssituasjonen er krevende. Slike risikofaktorer
forekommer ofte i kombinasjon med svake rettsinstanser og mangel på åpenhet. Myndighetene spiller vanligvis en viktig rolle i
energisektoren gjennom eierskap til ressursene, deltakelse, lisensordninger og lokale forhold, noe som gir stor grad av kontakt med
offentlige tjenestemenn. Equinor er underlagt lovgivning mot korrupsjon og bestikkelse i flere jurisdiksjoner, herunder den norske
straffeloven, amerikanske Foreign Corrupt Practices Act og UK Bribery Act. Brudd på gjeldende lovgivning mot korrupsjon og
bestikkelse kan eksponere Equinor for granskning fra flere myndighetsorganer, og potensielt medføre strafferettslig og/eller sivilrettslig
ansvar med betydelige bøter. Tilfeller av brudd på lover og forskrifter mot korrupsjon og bestikkelser samt brudd på Equinors etiske
retningslinjer kan skade selskapets omdømme, konkurranseevne og aksjonærverdi. På samme måte kan manglende overholdelse av
vår menneskerettspolicy skade vårt omdømme og vår tillit i samfunnet. På samme måte kan manglende oppdagelse eller håndtering
Strategisk rapport
av potensielt negative effekter på menneskerettigheter i henhold til vår menneskerettspolicy, for eksempel i forsyningskjeden vår,
skade vårt omdømme og svekke vår tillit i samfunnet.
Gjennom 2021 har organisasjonen monitorert mulig økt eller endret risiko forbundet med Equinors standarder for etikk og etterlevelse
grunnet covid-19 situasjonen. En fortsettelse eller gjenoppblussing av pandemien kan fortsette å påvirke og/eller muligens øke våre
risikoer knyttet til etikk og etterlevelse på måter som ennå ikke er kjent eller vurdert av oss.
Internasjonale sanksjoner og handelsrestriksjoner.
Equinors aktiviteter kan påvirkes av internasjonale sanksjoner og
handelsrestriksjoner.
I 2021, som i foregående år, var det flere endringer i sanksjoner og internasjonale handelsrestriksjoner. Equinor søker å overholde
disse der de gjelder. Equinors brede portefølje med prosjekter over hele verden, vil kunne eksponere selskapets virksomhet og
økonomi for politiske og økonomiske risikofaktorer, deriblant aktiviteter i markeder eller sektorer som er underlagt sanksjoner og
internasjonale handelsrestriksjoner.
Sanksjoner og handelsrestriksjoner er komplekse, uforutsigbare og iverksettes ofte på svært kort varsel. Equinors forretningsportefølje
er i endring og hele tiden gjenstand for vurdering. I lys av bruken av handelsrestriksjoner, blant annet av USA, Storbritannia og EU, er
det mulig at Equinor vil beslutte å delta i ny virksomhet i markeder eller sektorer hvor sanksjoner og handelsrestriksjoner er særlig
relevante.
Equinor er opptatt av å etterleve sanksjoner og handelsrestriksjoner i sin forretningsvirksomhet, og treffer tiltak for å sikre at disse
etterleves i den grad det er mulig, men det er det ingen garanti for at ingen Equinor-enhet, leder, styremedlem, ansatt eller agent for
Equinor ikke bryter slike sanksjoner og handelsrestriksjoner. Ethvert slikt brudd, om enn lite i økonomisk forstand, kan føre til
betydelige sivilrettslige og/eller strafferettslige reaksjoner, og kan ha stor negativ innvirkning på Equinors virksomhet, driftsresultater
og økonomiske stilling.
I det følgende drøftes Equinors interesser i enkelte jurisdiksjoner:
For en drøfting av Equinors intensjon om å trekke seg ut av forretningsaktiviteter i Russland, se «Internasjonale, politiske, sosiale og
økonomiske forhold» over. I tillegg følger Equinor nøye med og vil fortsette å overholde Norges, EUs, Storbritannias, USAs og alle
andre relevante handelsrestriksjoner og sanksjoner rettet mot russiske sektorer, enheter og personer, inklusive Rosneft.
Equinor har en eierandel på 51 % i en gasslisens utenfor kysten av Venezuela. Fra 2017 er det vedtatt forskjellige internasjonale
sanksjoner og handelskontroller rettet mot enkeltpersoner i Venezuela, i tillegg til myndighetene i landet. De internasjonale
sanksjonene og handelskontrollene som er iverksatt begrenser i stor grad måten Equinor kan drive sin virksomhet på i Venezuela, og
kan, isolert sett, eller i kombinasjon med andre faktorer, ha en ytterligere negativ påvirkning på Equinors posisjon og evne til å
fortsette sin virksomhet i Venezuela.
Opplysningsplikt i henhold til paragraf 13(r) i Exchange Act
Equinor gir følgende opplysninger i henhold til paragraf 13(r) i den amerikanske børsloven Exchange Act. Equinor er part i avtalene
med National Iranian Oil Company (NIOC), nærmere bestemt en utbyggingskontrakt for South Pars gassfase 6, 7 og 8 (offshoredel),
en letekontrakt for Anaranblokken og en letekontrakt for Khorramabadblokken, som alle ligger i Iran. Equinors driftsforpliktelser etter
disse avtalene er avsluttet, og lisensene er forlatt. Kostnadsgjenvinningsprogrammet for disse kontraktene ble fullført i 2012, med
unntak av kostnadsgjenvinning for skatt og forpliktelser til trygdeordningen Social Security Organisation (SSO).
Fra 2013 til november 2018, etter nedleggelsen av Equinors kontor i Iran, har Equinors virksomhet fokusert på et endelig oppgjør med
iranske skatte- og trygdemyndigheter i tilknytning til ovennevnte avtaler.
I et brev fra US State Department datert 1. november 2010 ble Equinor informert om at selskapet ikke ble ansett for å være et selskap
det var knyttet bekymringer til, ut fra dets tidligere virksomhet i Iran.
Equinor har hatt som intensjon å gjøre opp sine historiske forpliktelser i Iran, samtidig som gjeldende sanksjoner og
handelsrestriksjoner mot Iran overholdes. Siden november 2018 har Equinor ikke utført aktiviteter i Iran, eller vært i stand til å løse
skattekrav fra iranske myndigheter. Det er ikke gjort noen utbetalinger til iranske myndigheter i 2021.
Felleskontrollerte ordninger og kontraktører.
Mange av Equinors aktiviteter gjennomføres i felleskontrollerte ordninger og sammen
med kontraktører og underleverandører som kan begrense Equinors innflytelse og kontroll over slike aktiviteter. Dette gjør Equinor
eksponert for finansiell risiko, drifts-, sikkerhets- og sikringsrisiko og risiko for manglende etterlevelse, i tillegg til omdømmerisiko og
risiko knyttet til etikk, integritet og bærekraft, dersom operatører, samarbeidspartnere eller kontraktører unnlater å oppfylle sine
forpliktelser.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 121
Operatører, samarbeidspartnere og kontraktører kan være ute av stand eller uvillige til å kompensere Equinor for kostnader som er
påløpt på deres vegne eller på vegne av den felleskontrollerte ordningen. Equinor er også eksponert for håndhevelse av krav fra
myndigheter eller fordringshavere ved eventuelle hendelser i aktivitet vi ikke har operasjonell kontroll over.
Internasjonal skattelovgivning
.
Equinor er eksponert for mulige negative endringer i skatteregimet i de enkelte jurisdiksjonene hvor
Equinor driver virksomhet.
Endringer i skattelovgivningen i land hvor Equinor driver virksomhet kan få stor negativ effekt på selskapets likviditet og driftsresultat.
Markedsrisiko, finansiell risiko og likviditetsrisiko
Valutakurser.
Equinors virksomhet er eksponert for valutasvingninger som kan påvirke resultatet av selskapets virksomhet negativt.
En stor andel av Equinors inntekter og kontantinnbetalinger er i USD, og salget av gass og raffinerte produkter er i hovedsak oppgitt i
euro (EUR) og britiske pund (GBP). Videre betaler Equinor en stor andel av inntektsskatten, driftskostnadene, investeringene og
utbytteutbetalingene i norske kroner (NOK). Mesteparten av Equinors langsiktige gjeld er eksponert mot USD. Følgelig kan endringer i
valutakursene mellom USD, EUR, GBP og NOK ha vesentlig innvirkning på Equinors finansielle resultater. Se også “Finansiell risiko”.
Likviditet og renter.
Equinor er eksponert for likviditets- og renterisiko.
Equinor er eksponert for likviditetsrisiko, som er risiko for at Equinor ikke vil være i stand til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser
når de forfaller. Equinors største utbetalinger inkluderer kvartalsvise utbyttebetalinger og seks årlige betalinger av norsk
petroleumsskatt. Kilder til likviditetsrisiko inkluderer, men er ikke begrenset til, forretningsavbrudd og svingninger i råvarepriser og i
prisene på finansmarkedene.
Equinor er eksponert for renterisiko, som er muligheten for at endringer i renter vil påvirke framtidig kontantstrøm eller virkelig verdi på
selskapets finansielle instrumenter, i hovedsak langsiktig gjeld og tilhørende derivater. Equinors obligasjoner er normalt utstedt med
fast rente i ulike lokale valutaer (blant annet USD, EUR og GBP). De fleste obligasjonslånene beholdes som eller konverteres til fast
USD-rente, mens andre normalt blir konvertert til flytende USD-rente ved å benytte rente- og/eller valutabytteavtaler.
Equinor har startet overgangen fra LIBOR (London Inter-bank Offered Rate) til alternative referanserenter, og forventer å fullføre
denne prosessen innen 2023.
Når det gjelder rentederivatkontrakter, forventer Equinor å følge ISDA Fallback Protocol som angir prosessen for overgangen fra
LIBOR til de offisielle rentene for derivater som skal erstatte LIBOR (Official ISDA Fallback Rates for derivatives), eller andre offisielle
justerte referanserenter (som SONIA eller SOFR). Forventningen er at overgangen fra LIBOR til alternative referanserenter for
obligasjoner med flytende renter vil følge prinsippene som er angitt av ICMA (International Capital Market Association), og at
låneavtaler og -fasiliteter generelt vil følge LMA (Loan Market Association). Equinor mener denne overgangen medfører liten finansiell
risiko for selskapet.
Handels- og forsyningsvirksomhet.
Equinor er eksponert for risikofaktorer knyttet til handels- og forsyningsvirksomhet
Equinor er engasjert i handel og kommersiell virksomhet i de fysiske markedene. Equinor benytter finansielle instrumenter som
terminkontrakter, opsjoner, unoterte terminkontrakter, bytteavtaler og differansekontrakter knyttet til råolje, petroleumsprodukter,
naturgass og elektrisk kraft for å håndtere prisvariasjoner og -volatilitet. Handelsvirksomhet har elementer av prognose i seg, og
Equinor bærer risikoen for bevegelser i markedet, risikoen for tap dersom prisene utvikler seg i strid med forventningene og risikoen
for at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser.
Finansiell risiko.
Equinor er eksponert for finansiell risiko.
De viktigste faktorene som påvirker Equinors drifts- og finansresultater er blant annet prisene på olje/kondensat og naturgass, trender
i valutakurser, hovedsakelig mellom USD, EUR, GBP og NOK, Equinors produksjonsvolumer for olje og naturgass (som i sin tur
avhenger av bokførte volumer i henhold til produksjonsdelingsavtaler der dette gjelder) og tilgjengelige petroleumsreserver, i tillegg til
Equinors egen og partnernes kompetanse og samarbeid i forbindelse med å utvinne olje og naturgass fra disse reservene, samt
endringer i Equinors portefølje av eiendeler som skyldes kjøp og salg.
Equinors drifts- og finansresultater blir også påvirket av trender i den internasjonale oljenæringen, herunder mulige tiltak fra statlige og
andre myndigheters side i jurisdiksjoner hvor Equinor driver virksomhet, mulige nye eller videreførte tiltak fra medlemmene i
Organisasjonen av oljeeksporterende land (Opec) og/eller andre produsentland som påvirker prisnivåer og volumer,
raffineringsmarginer, kostnader til oljefeltservice, forsyninger og utstyr, konkurranse om letemuligheter og operatøransvar samt
deregulering av naturgassmarkedene, som alle sammen kan medføre betydelige endringer i eksisterende markedsstrukturer og det
generelle nivået på og volatiliteten i priser og prisforskjeller.
Strategisk rapport
Tabellen under viser årlige, gjennomsnittlige priser på Brent Blend råolje, gjennomsnittlige salgspriser for naturgass,
referansemarginer for raffinering og valutakursen på USD/NOK for 2021 og 2020.
Årlige gjennomsnitt
2021
2020
Gjennomsnittlig Brent blend oljepris (USD per fat)
70.7
41.7
Gjennomsnittlig fakturert gasspris - Europa (USD/mmBtu)
14.6
3.6
Referanseraffineringsmargin (USD per fat)
4.0
1.5
USD/NOK gjennomsnittlig daglig valutakurs
8.6
8.8
Illustrasjonen viser anslått årlig effekt på resultatet for 2022 gitt visse endringer i prisen på råolje/kondensat,
kontraktspriser for naturgass og valutakursen USD/NOK. Den estimerte prissensitiviteten for Equinors resultater for hver av faktorene
er anslått ut fra forutsetningen om at alle andre faktorer er uendret. De estimerte anslagsvise effektene av de negative endringene i
disse faktorene ventes ikke å være vesentlig asymmetriske i forhold til effektene som vises i illustrasjonen.
Vesentlige nedjusteringer av Equinors råvareprisforutsetninger kan føre til nedskrivninger av visse produksjons- og utbyggingsfelt i
porteføljen. Se note 11 Varige driftsmidler til konsernregnskapet for sensitivitetsanalyse knyttet til nedskrivningene.
Valutasvingninger kan også ha en betydelig innvirkning på driftsresultatene. Equinors inntekter og kontantstrømmer er hovedsakelig
benevnt i eller drevet av USD, mens en stor del av driftsutgiftene, investeringene og inntektsskatten påløper i norske kroner. Generelt
kan en økning i verdien på USD i forhold til norske kroner ventes å øke Equinors rapporterte driftsresultat.
Historisk har Equinors inntekter i stor grad kommet fra utvinning av olje og naturgass på norsk sokkel. Norge krever 78 %
marginalskatt på inntekter fra olje- og gassvirksomhet til havs (en symmetrisk skatteordning). Equinors inntektsvolatilitet dempes som
følge av den betydelige andelen av selskapets norske offshoreinntekter som skattlegges med 78 % i lønnsomme perioder, og den
betydelige skattefordelen som skapes i selskapets norske offshorevirksomhet i eventuelle perioder med tap. For nærmere informasjon
se seksjon 2.8 Konsernforhold, Beskatning av Equinor.
For tiden kommer mesteparten av det utbyttet Equinor ASA mottar fra norske selskaper. Utbytte fra norske selskaper og lignende
selskaper hjemmehørende i EØS for skatteformål, der mottaker har mer enn 90 % av aksjene og stemmene, er unntatt fra beskatning
i sin helhet. Når det gjelder øvrig utbytte er 3 % av utbyttet som mottas gjenstand for standard inntektsskatteprosent på 22 %, noe
som gir en effektiv skattesats på 0,66 %. Utbytte fra selskaper i lavskatteland hjemmehørende i EØS som ikke er i stand til å vise at
de er reelt etablert og driver reelle forretningsaktiviteter i EØS, og utbytte fra selskaper i lavskatteland og porteføljeinvesteringer under
10 % utenfor EØS, vil være gjenstand for en standard inntektsskattesats på 22 % basert på hele det mottatte beløpet.
Se også note 6 Finansiell risiko- og kapitalstyring til konsernregnskapet.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 123
Rapportering vedrørende markedsrisiko
Equinor bruker finansielle instrumenter til å styre risiko forbundet med råvarepriser, rente og valuta. Betydelige aktiva- og gjeldsbeløp
rapporteres som finansielle instrumenter.
Se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og sensitivitetsanalyse av markedsrisiko til konsernregnskapet for
informasjon om slike posisjoners karakter og omfang, og for kvalitativ og kvantitativ rapportering av risikoene forbundet med disse
instrumentene.
Risikofaktorer knyttet til statlig eierskap
Denne delen omhandler noen av de potensielle risikofaktorene knyttet til Equinors virksomhet som kan følge av statens rolle som
majoritetseier og Equinors engasjement i forhold til SDØE.
Den norske stats kontroll.
Interessene til Equinors majoritetseier, Den norske stat, er ikke alltid sammenfallende med interessene til
Equinors øvrige aksjonærer, og dette kan påvirke Equinors aktiviteter, inkludert selskapets beslutninger knyttet til norsk sokkel.
Stortinget og staten har besluttet at statens aksjer i Equinor og SDØEs andel i lisenser på norsk sokkel skal forvaltes i henhold til en
samordnet eierstrategi for statens olje- og gassinteresser. Ifølge denne strategien har staten pålagt Equinor å markedsføre statens
olje og gass sammen med Equinors egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet. I henhold til denne samordnede eierstrategien
krever staten at Equinor, i sin virksomhet på norsk sokkel, tar hensyn til statens interesser i alle beslutninger som kan påvirke
markedsføringen av Equinors egen og statens olje og gass.
Per 31. desember 2021 var staten direkte eier av 67 % av Equinors ordinære aksjer, og staten har dermed i realiteten makt til å
påvirke utfallet av enhver aksjonæravstemming, herunder å endre vedtektene og velge samtlige medlemmer til bedriftsforsamlingen
som ikke er ansattvalgt. Statens interesser i disse og andre saker og faktorene staten vurderer i forbindelse med sin stemmegivning,
særlig når det gjelder den samordnede eierstrategien for SDØE og Equinor-aksjer eid av staten, kan avvike fra interessene til
Equinors øvrige aksjonærer.
Dersom statens samordnede eierstrategi ikke blir implementert og fulgt i framtiden, er det sannsynlig at Equinors mandat til fortsatt å
selge statens olje og gass sammen med egen olje og gass som én enkelt økonomisk enhet, vil komme i fare. Skulle mandatet til å
selge SDØEs olje og gass falle bort, vil dette kunne ha en negativ effekt på Equinors posisjon i markedene hvor selskapet driver sin
virksomhet. Se også seksjon 3.4 i kapittelet om eierstyring og selskapsledelse for mer informasjon om statlig eierskap.
Risikostyring
Equinor bruker et rammeverk for styring av forretningsrisiko (Enterprise Risk Management, ERM) der risikostyring er en integrert del
av Equinors forretningsvirksomhet. Dette innebærer styring av risiko i alle aktiviteter i selskapet for å skape verdier og unngå ulykker,
alltid med mål om å ivareta Equinors interesser på best mulig måte.
For å finne optimale løsninger og sikre et informert beslutningsgrunnlag, legger ERM vekt på:
●
●
forretningsintegritet (som ulykker, misligheter og korrupsjon).
Risikostyring er en integrert del av enhver leders ansvar. Generelt skjer risikostyring i forretningslinjen, men det er enkelte
risikofaktorer som styres på selskapsnivå for å sikre optimale løsninger. Risiko som styres på konsernnivå omfatter de viktigste
risikofaktorene for selskapet, i tillegg til risiko knyttet til priser på olje og naturgass, rente- og valutarisiko, risikodimensjonen i
strategiarbeidet, prioriteringsprosesser og diskusjoner om kapitalstruktur.
ERM er en helhetlig metode, der det tas hensyn til sammenhenger mellom ulike risikofaktorer og den naturlige beskyttelsen som
ligger i Equinors portefølje. Denne framgangsmåten gjør at Equinor kan redusere antall transaksjoner som utføres for å styre risiko, og
unngå suboptimalisering. Enkelte risikofaktorer knyttet til driftsaktiviteter kan delvis forsikres, og er forsikret gjennom Equinors eget
forsikringsselskap som opererer på det norske og internasjonale forsikringsmarkedet. Equinor vurderer også jevnlig muligheter for
prissikring av olje og gass for å styrke finansiell robusthet og øke fleksibiliteten.
Equinors prosess for risikostyring er basert på ISO 31000 Risk management. En standardisert prosess gjennom hele Equinor gjør at
risikofaktorene kan sammenlignes og legger til rette for mer effektive beslutninger. Prosessen skal sikre at risikofaktorer blir
identifisert, analysert, evaluert og styrt. Risiko er integrert i selskapets målstyringssystem (IT-verktøy), hvor Equinors formål, visjon og
strategi omsettes til strategiske mål, risikofaktorer, tiltak og KPIer. Verktøyet brukes til å fange opp alle risikofaktorer og følge opp
risikojusterende tiltak og tilhørende kontrollaktiviteter. Generelt sett må risikojusterende tiltak gjennomgå en kost-nytte-evaluering
Strategisk rapport
(unntatt visse typer sikkerhetsrelatert risiko som kan være underlagt særlige forskrifter), og kontrollaktivitetene er risikobasert innenfor
rammene av trelinjemodellen (three-lines-of-control).
Et oppgradert Njord Bravo under slep fra Haugesund til Kristiansund, 5. desember 2021.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 125
2.14
Sikkerhet, sikring og bærekraft
Sikkerhet, sikring og bærekraft
Vi innser at virksomheten vår kan påvirke samfunnet og miljøet. Det er iboende risiko relatert til helse, sikkerhet og sikring i de aktivitetene vi
og våre leverandører gjennomfører i de områdene vi opererer i.
Vi ser også at virksomheten vår kan gi vesentlige positive bidrag. Det aller viktigste er at vi forsyner samfunnet med energi det er stort behov
for. Vi bidrar også til samfunnsøkonomisk utvikling gjennom arbeidsplassene til 21.000 medarbeidere og 8.000 leverandører, og vi er en
betydelig skatteyter i de landene vi har virksomhet i. Equinors formål er å gjøre naturressurser om til energi for mennesker og framgang for
samfunnet. Strategien – sikker drift, høy verdiskaping, lave karbonutslipp – setter retningen for de strategiske satsingsområdene –
optimalisering av olje- og gassporteføljen, økt vekst innen fornybar energi og utvikling av nye markedsmuligheter innen lavkarbonløsninger. De
fire prioriteringsområdene for bærekraft –
, og
selskapsstyring og åpenhet –
er nært forbundet med de strategiske satsingsområdene. Vi støtter opp om en rettferdig omstilling, der arbeidstakere og samfunnet på lang
sikt kan ha sosiale og økonomiske goder og overholdelse av menneskerettighetene.
Vi strekker oss for å overholde høye industristandarder og har som målsetting å bedre resultatene på alle områder der vi har en positiv eller
negativ påvirkning. Innen prioriteringsområdene for bærekraft har vi valgt ti temaer med vesentlig påvirkning, med tilhørende måltall og
ambisjoner for å måle framdriften. Vesentlighetsvurderingen ble gjort med henblikk på globale bærekraftsammenhenger, og vi vurderte
påvirkningen på tvers av egne aktiviteter og forretningsforbindelser, inklusive faktisk og mulig, positiv og negativ påvirkning på mennesker,
planeten og samfunnet.
* Se seksjon 5.2 for non-GAAP måltall.
Strategisk rapport
Klimaendringer og det grønne skiftet
Klimaendringene og arbeidet for å nå målene i Parisavtalen er grunnleggende utfordringer for samfunnet. Som beskrevet I Glasgowpakten
COP26, vil det nå kreves raske, omfattende og varige reduksjoner i globale klimagassutslipp dersom vi skal nå de mest ambisiøse målene i
Parisavtalen. Det innebærer blant annet å redusere globale karbonutslipp med 45 % innen 2030, sammenlignet med nivået i 2010, og til netto
null omtrent midtveis i dette århundret. Den gjennomsnittlige globale temperaturstigningen er allerede 1,1
o
C over førindustrielt nivå, ifølge FNs
klimapanel.
Klimaendringene er en felles utfordring, og Equinor vil bidra ved å framskynde satsingen på det grønne skiftet i samarbeid med myndigheter,
investorer, kunder og samfunnet for øvrig. Næringen vår kommer til å spille en viktig rolle. Ambisjoner om avkarbonisering på selskapsnivå er
viktige, men veien til netto null går gjennom en «gjennomgripende omlegging av hvordan energi produseres, transporteres og brukes over
hele verden», ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
Equinor har som ambisjon å være et ledende selskap i det grønne skiftet, og bli et selskap med netto-null utslipp i 2050, inklusive utslippene
helt fra produksjon og fram til endelig forbruk av energi. I løpet av det siste året har vi økt ambisjonene på kort og mellomlang sikt. De viser
tydelig at vi vil produsere energi med stadig lavere utslipp over tid. Vi tilfører langsiktige aksjonærverdier og konkurransekraft, og samtidig skal
vi redusere utslippene fra olje- og gassvirksomheten, trappe opp investeringene i fornybar energi, og vil ta en ledende rolle i utbyggingen av
nye verdikjeder innen lavkarbonløsninger. Vi skal jobbe sammen med leverandører og kunder, myndigheter og samfunnet for øvrig for å
utvikle teknologi, forretningsmodeller, policyer og rammeverk som bidrar til en omlegging av energisystemene i tråd med målene i
Parisavtalen.
I 2021/22 har vi kunngjort nye eller sterkere ambisjoner på kort og mellomlang sikt, der vi blant annet vil:
●
reduksjon.
●
18
●
●
2
●
2
i året i 2030 (egen kapasitet) og 15-30 millioner tonn CO
2
i året i 2035
●
●
●
I Equinors plan for energiomstilling beskriver vi rollen vår i det grønne skiftet. Planen ventes å bli lansert i mars 2022, og vil legges fram til
rådgivende avstemming på generalforsamlingen i 2022. Vi skal oppdatere planen hvert tredje år med framlegging til rådgivende avstemming
på generalforsamlingen, og rapportere om framdriften hvert år.
Industriledende karboneffektivitet
Målsettingen vår er å fortsette å være et ledende selskap på karboneffektivitet ved å jobbe for å slippe ut så lite CO
₂
oljeekvivalenter vi produserer. Ambisjonen er å redusere CO
2
-intensiteten oppstrøms i den globale egenopererte olje- og gassproduksjonen til
under 8 kg CO
2
/fat oljeekvivalenter (foe) innen 2025 og til 6 kg CO
2
/foe innen 2030.
CO
2
-intensiteten oppstrøms bedret seg fra 8,0 til 7,0
kg CO
2
/foe. Salget av eierandelene i Bakkenfeltet i USA, den midlertidige nedstengingen
av Peregrinofeltet i Brasil og økt produksjon fra Johan Sverdrup, Troll og Oseberg i Norge, var de viktigste årsakene til redusert oppstrøms
CO
2
-intensitet. De samlede klimagassutslippene i kategori (scope) 1 og 2 var 12,1
millioner tonn i 2021 – en nedgang på 1,4
millioner tonn i
forhold til året før. Reduksjonen kan tilskrives avhendelsen av eierandelene i Bakkenfeltet og den midlertidige nedstengingen av Hammerfest
LNG-anlegg i Norge og Peregrinofeltet i Brasil.
18
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 127
Vi vurderer karbonintensitet når vi utvikler porteføljen, og iverksetter tiltak for å redusere utslipp. Elektrifisering er en viktig faktor for at vi skal
nå ambisjonene om utslippsreduksjoner, og innebærer å erstatte fossil energiforsyning med kraft fra det norske nettet eller fra flytende
vindturbiner. I 2021 har vi gått videre med flere elektrifiseringsprosjekter:
●
reduseres med mer enn 150.000 tonn CO
₂
●
elektrifisering av Troll C. Prosjektet ventes å være ferdig utbygd i 2026, og ventes å redusere CO
2
-utslippene med nesten 500.000 tonn i
året, noe som tilsvarer mer enn 3 % av samlede utslipp fra all olje- og gassproduksjon i Norge. Utslippene av NOx vil reduseres med om
lag 1.700 tonn i året.
●
Samlet planlagt utslippsreduksjon på Oseberg feltsenter and Oseberg Sør er mer enn 300.000 tonn CO
2
Fakling
Equinor jobber systematisk for å redusere all fakling i alle egenopererte olje- og gassaktiviteter, og for å eliminere rutinemessig fakling, i tråd
med Verdensbankens initiativ «Zero routine flaring by 2030». Vi har ikke rutinemessig fakling i egenoperert virksomhet i Norge, Brasil eller til
havs i USA, og investeringsbeslutningene for alle nye egenopererte oljefelt inneholder en løsning for assosiert gass fra feltet uten rutinemessig
fakling. Vi jobber aktivt med å bidra til redusert fakling på våre partneropererte felt. På Marinerfeltet i Storbritannia fakler vi assosiert gass i
perioder når volumet er større enn det som trengs av brenngass til kraftformål i en tidlig produksjonsfase.
I 2021 var faklingsintensiteten vår 0,09 % av produserte hydrokarboner, noe som er vesentlig lavere enn industrisnittet på 0,8 %.
Metan
Reduksjon i metanutslipp er et prioritert område for Equinor og for olje- og gassindustrien. Vi fortsetter å utvikle og innføre teknologi og
prosedyrer for å identifisere, tallfeste, unngå og redusere metanutslipp. Vi gjør dette for å støtte arbeid i industrien for å redusere metanutslipp
på tvers av verdikjeden for olje og gass, øke kvaliteten på og åpenheten rundt rapporterte data, og støtte utvikling av formålstjenlige lover og
forskrifter på området. En uavhengig studie som ble publisert i 2021 bekrefter at metanutslippene fra Equinors egenopererte felt på norsk
sokkel tilsvarer eller er lavere enn de som rapporteres av Equinor.
I 2021 ble Equinors metanintensitet i virksomheten oppstrøms og midtstrøms redusert til om lag 0,02 %, som er en nedgang fra 0,03 % i
tidligere år, og om lag en tiendedel av gjennomsnittet i industrien. Equinor fortsetter innsatsen for å nå målet om en metanintensitet nær null
innen 2030.
Investering i fornybar energi og lavkarbonløsninger
Vi utvikler oss til en av verdens ledende aktører innenfor havvind, med fornybar kraftproduksjon fra havvindparker i Storbritannia og Tyskland
og bygging av betydelige klynger i Nordsjøen, på østkysten av USA og i Østersjøen. Samtidig jobber vi aktivt med å komme inn på nye globale
markeder. Equinor trapper gradvis opp aktiviteten innen landbasert fornybar energi, med vekt på utvalgte kraftmarkeder med økende
etterspørsel etter solkraft, vindkraft og lagringsløsninger som en integrert del av energisystemet. Equinors egenproduksjon av fornybar energi
var 1,6 terrawatt-timer i 2021, som er en nedgang fra 1,7 terrawatt-timer i 2020. Prosjektporteføljen for fornybar energi og lavkarbonløsninger,
sammen med investeringsambisjoner, installert fornybar kapasitet og ambisjon for lagring av CO
2
, viser at vi er i rute for å nå ambisjonene for
dette tiåret. Se seksjon 2.7 Fornybar for nærmere detaljer.
Karbonfangst- og lagring (CCS) og hydrogen er viktige virkemidler for å nå målene i Parisavtalen. Disse teknologiene kan fjerne CO
₂
sektorer som det ikke er så lett å avkarbonisere, som tungindustri, maritim transport, oppvarming og fleksibel kraftproduksjon. Basert på
erfaring fra verdikjeden for olje og gass, er Equinor godt posisjonert for å utvikle lavkarbonløsninger og etablere klimanøytrale verdikjeder.
Strategisk rapport
Northern Lights-prosjektet, som representerer starten på kommersiell karbonfangst og -lagring i Europa, er i rute når det gjelder å vise at dette
er en god løsning for avkarbonisering av viktige industrisektorer. En viktig begivenhet i 2021 var at fire av våre potensielle kunder fikk tildelt
finansiering fra EUs innovasjonsfond. Dette markerer et viktig steg videre, ettersom det samlede lagringsbehovet for disse fire kundene er over
3 millioner tonn CO
2
Equinor undersøker muligheten for karbonfangst og -lagring i Storbritannia sammen med fem andre energiselskaper gjennom Northern
Endurance Partnership. Sammen med bp utvikler vi prosjektet Net Zero Teesside, som skal utvikle en infrastruktur for transport og lagring av
CO
2
Som del av dette samarbeider Equinor og SSE Thermal om planer for å utvikle nyskapende hydrogen- og karbonfangstprosjekter i Humber-
regionen i Storbritannia. Sammen med ENGIE har vi lansert Hydrogen to Belgium-prosjektet, som skal utvikle produksjon av
lavkarbonhydrogen fra naturgass i Belgia. Se seksjon 2.6 Markedsføring, midtstrøm og prosessering for nærmere detaljer.
Klimagassutslipp i kategori 3
Som energiselskap er utslippene våre i kategori 3 (scope 3) hovedsakelig knyttet til kundenes bruk av energiprodukter. For å bidra til å
redusere disse utslippene jobber vi med utvikling av lavkarbonløsninger som karbonfangst og -lagring og hydrogen i stor skala. Over tid vil
dette bidra til å avkarbonisere bruken av energiproduktene våre. Dette er, sammen med diversifisering av porteføljen, den viktigste strategiske
satsingen for å redusere utslippene i kategori 3 og karbonintensiteten i energien vi produserer.
I 2021 var Equinors kategori 3-utslipp 249 millioner tonn CO
2
e, sammenlignet med 250 millioner tonn CO
2
e i 2020. Selskapets netto
karbonintensitet var 67 g CO
2
e per MJ energi produsert, en nedgang fra 68 g CO
2
e per MJ I 2020. Netto karbonintensitet omfatter utslipp i
kategori 1 og 2 fra våre opererte installasjoner på 100 % basis, og utslipp i kategori 3 fra Equinors egenproduksjon. Etter hvert som vi kutter
egne utslipp og øker kapasiteten i fornybar energi og lavkarbonløsninger, venter vi at selskapets netto karbonintensitet vil reduseres raskere
utover i dette tiåret.
Anskaffelser av produkter og tjenester representerer en annen kilde til utslipp i kategori 3 (scope 3) for Equinor. Selv om de indirekte
utslippene fra forsyningskjeden vår er betydelig lavere enn utslippene fra bruk av olje- og gassproduktene våre, er de fortsatt viktige og
representerer en mulighet til å redusere klimagassutslippene. I fornybarvirksomheten er det forsyningskjeden som utgjør den største
utslippskilden i et livsløpsperspektiv. Maritim virksomhet, tungtransport og produksjon av stål og sement anses som de viktigste kildene til
utslipp i kategori 3 i forsyningskjeden. Med bedre forståelse for og kontroll over selskapets utslipp i kategori 1 og 2, planlegger vi å bruke
denne kunnskapen og erfaringen til å vurdere utslippene i forsyningskjeden og følge opp de områdene som har størst betydning.
Equinor har en ambisjon om å halvere våre maritime utslipp i Norge innen 2030 og halvere våre globale maritime utslipp innen 2050. Vi jobber
for å redusere eget forbruk av fossilt maritimt brensel og for å stimulere til en systemisk endring gjennom utvikling av maritime
lavutslippsløsninger. Equinor har omfattende maritim aktivitet over hele verden, inkludert om lag 175 skip på kontrakt til enhver tid. Som
leverandør av drivstoff til maritim sektor, er det Equinors ambisjon å øke produksjon og bruk av lavkarbon- og utslippsfritt drivstoff. Equinor har
vært en pioner i bruk av flytende naturgass (LNG) som drivstoff, og i 2021 tok vi i bruk LPG (flytende petroleumsgass) som drivstoff i stor
skala. Det er innført et nytt hybrid batterisystem på 19 forsyningsfartøy på kontrakt med Equinor på norsk sokkel, i tillegg til at vi innfører neste
generasjons fartøy med kombinert drivstoffsystem (dual fuel) som en del av flåten. I samarbeid med maritim industri har vi også startet
utvikling av verdens første forsyningsfartøy som drives på utslippsfri ammoniakk.
Tiltak for å kompensere for karbonutslipp og naturbaserte løsninger
Vi ser at løsninger for negative utslipp kan være et viktig svar på klimautfordringene på lengre sikt. Tiltak for å kompensere for og fjerne
karbon vil imidlertid bety lite for å oppnå utslippsreduksjoner fra operasjonene våre. Vi har så langt kun kjøpt kompensering for karbonutslipp
knyttet til forretningsreisene våre. Vi vil kun bruke klimakvoter som er kontrollert og holder en høy standard, og vil legge fram informasjon om
hvilken type kompenseringstiltak som er benyttet. For å sikre kvaliteten på de kompenseringstiltakene vi vil bruke, har vi etablert et sett
kriterier og prinsipper i konsernet basert på Oxford Principles for Net Zero Aligned Carbon Offsetting.
Stresstesting av vår tilnærming til klimarisiko
Equinors virksomhet må være tilpasningsdyktig i en verden preget av stor usikkerhet og omfattende forstyrrelser, og klimarisiko er et viktig
element i en forsvarlig risikostyring. Vi jobber for å håndtere slik risiko slik at vi har den økonomiske styrken som skal til for å nå våre
ambisjoner.
Selskapet har utarbeidet en strategi med tanke på utfordringene, mulighetene og tidsaspektet forbundet med det grønne skiftet,
samtidig som vi ser at det er mange risikofaktorer utenfor vår kontroll.
I Equinor er klimarelatert risiko blant annet forbundet med effekten i markedet som følge av endret etterspørsel etter olje, gass og fornybar
energi, potensielt strengere klimapolitikk, lover og regler, teknologiske endringer som gir muligheten for videre utvikling og bruk av fornybar
energi og lavkarbonteknologi, i tillegg til fysiske effekter av klimaendringene og innvirkning på omdømme. Det gis en detaljert oversikt over
klimarelatert risiko i seksjon 2.13 Risikoanalyse. Vi vil fortsette å rapportere om oppside- og nedsiderisiko knyttet til klima i tråd med
anbefalingene fra arbeidsgruppen Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD)
I portefølje- og beslutningsanalyser bruker vi grunnleggende forutsetninger, som blant annet omfatter en karbonkostnad for alle eiendeler og
prosjekter. I land der det ikke finnes slike kostnader bruker vi en generisk kostnad som er økt betydelig i 2021. Vi bruker en standard
minimumskostnad på 58 US-dollar per tonn (realpris 2021), som øker til 100 US-dollar per tonn i 2030 og ligger flatt etter det. I land med
høyere karbonkostnader bruker vi kostnadsforventninger som gjelder for det aktuelle landet. Denne karbonkostnaden tas med i
investeringsbeslutninger og inngår i nullpunktsanalyser ved vurdering av lønnsomhet.
Siden 2016 har vi testet motstandskraften i porteføljen vår mot energiscenariene som er beskrevet i rapporten World Energy Outlook (WEO)
fra Det internasjonale energibyrået (IEA). WEO-scenariene endrer seg fra år til år, og WEO-rapporten for 2021 beskriver fire scenarier: «Net
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 129
Zero Emissions by 2050 Scenario (NZE)», «Stated Policies Scenario (STEPS)», «Announced Pledges Scenario (APS)», og «Sustainable
Development Scenario (SDS)». Vi tester porteføljen vår ved å bruke prisforutsetningene i hvert av disse scenariene, og sammenligner effekten
på nåverdi (NPV) ved bruk av våre egne interne planforutsetninger. Letevirksomhet er ikke inkludert på grunn av usikkerheten knyttet til mulige
funn og utbyggingsløsninger. Nåverdieffekten varierer fra -9 % i SDS til henholdsvis -30 % og -34 % for STEPS og NZE. Ytterligere detaljer
om sensitivitetstesten av porteføljen er å finne i bærekraftsrapporten vår, 2021 Sustainability Report, som også har med en referanseindeks til
TFCDs rammeverk for klimarelatert finansiell rapportering.
Som det framgår av seksjon 2.13 Risikoanalyse – Risikofaktorer — Risiko knyttet til virksomhet, strategi og drift — Prisene på olje og
naturgass, vil en betydelig eller vedvarende periode med lave priser på olje og naturgass eller andre indikatorer kunne føre til vurderinger av
nedskrivning av konsernets olje- og naturgassaktiva. Se også note 3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringene til
konsernregnskapet for en drøfting av viktige kilder til usikkerhet i ledelsens vurderinger og forutsetninger som påvirker Equinors innberettede
størrelser på eiendeler, gjeld, inntekter og utgifter, og Note 11 Varige driftsmidler til konsernregnskapet for en drøfting av prisforutsetninger og
sensitiviteter som påvirker nedskrivningsanalysen.
Miljø
Over hele verden er det økende forventninger til at tiltak må skje raskt for å møte den doble trusselen knyttet til klimaendring og tap av natur.
Equinor er en stor operatør av olje- og gassinstallasjoner, og en stadig større leverandør av kraft fra havvind. Forsvarlig styring av
virksomheten og potensielle effekter på marint miljø er svært viktig. Potensielt vesentlige effekter av vår virksomhet er knyttet til planlagte og
utilsiktede utslipp til sjø og luft og bruk av områder.
Vi retter oss mot å systematisk styre våre miljøaspekter som en integrert del av selskapets rammeverk for styring, risiko og resultater. Føre-
var-prinsippet og tiltakshierarkiet står sentralt når det gjelder å unngå, redusere eller motvirke negative direkte effekter og styrke positive
resultater. Vi jobber for en kontinuerlig forbedring av miljøstyringssystemet og -resultatene. Vi utarbeider miljørisiko- og
konsekvensutredninger, og involverer våre interessegrupper i planleggingsfasen før vi starter på bygge- eller driftsaktiviteter. Arbeidet omfatter
også grunnlagsundersøkelser, overvåkningsprogrammer og samarbeidsprosjekter innenfor forskning for å bygge kunnskap og utvikle verktøy.
Equinor støtter den globale ambisjonen om å reversere tap av natur innen 2030, og er klar for å bidra til dette. I 2021 la vi fram en ny
tilnærming til hvordan vi vil jobbe for å ivareta biologisk mangfold, med vekt på fem fokusområder. Disse inkluderer etablering av frivillige
ekskluderingssoner, utvikling av en tilnærming til å oppnå en netto positiv effekt, forbedring av kunnskap om og tilgang på data om biologisk
mangfold, investering i naturbaserte løsninger og at vi skal være en forkjemper for en ambisiøs politikk for biologisk mangfold.
I 2021 hadde vi ingen virksomhet i områder som står på UNESCOs verdensarvliste, eller på steder definert under kategori 1a
(«naturreservat») eller kategori 1b («villmarksområde») i henhold til Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). I 19 tilfeller hadde vi
virksomhet i eller i nærheten av (< 1km) områder som defineres som beskyttede på tvers av IUCNs kategorier.
Antall utilsiktede utslipp av olje og andre væsker gikk ned med 14 % fra 2020 til 2021, til 218 hendelser. Ingen av disse var alvorlige utilsiktede
utslipp. Uttaket av ferskvann lå stabilt på 8 millioner m
3
.
I 2021 var utslippene av SO
x
nedstengingen av Peregrinofeltet i 2021. Utslippene av SO
x
Kalundborg, og redusert bruk av diesel som følge av at vi ikke har hatt boring og frakturering på de landbaserte feltene i USA. Utslippene av
NO
x
eierinteressene i Bakkenfeltet. Mengden olje sluppet ut med vann til sjø gikk ned til 1.100 tonn i 2021, sammenlignet med 1.300 tonn i 2020.
Hovedårsaken til denne endringen var utskiftningen av rusthemmere på Statfjordplattformene, noe som har ført til bedre forhold for rensing av
prosessvann.
Vi har sett en betydelig nedgang i de fleste avfallskategorier i 2021, sammenlignet med 2020. Dette skyldes i hovedsak endringer i
aktivitetsnivå og typer aktivitet, særlig lavere aktivitet på boring og brønn, og en reduksjon i mengden prosessvann transportert fra Troll til
Mongstad. En økning på 14 % i mengden ikke-farlig avfall til 33.000 tonn i 2021 skyldes hovedsakelig store mengder sandblåsingsavfall i
forbindelse med vedlikehold av tanker på Mongstad, avfall fra branntreningsfeltet på Kollsnes og avfall knyttet til aktivitetene som er gjort etter
brannen ved LNG-anlegget i Hammerfest i 2020.
Helse, sikkerhet og sikring
Sikkerhet
I en verden som har vært preget av kampen mot pandemien, har trygg drift og forsyning av energi med lavest mulig ulykkesrisiko fortsatt som
en prioritet i Equinor. Visjonen vår er null skader, og denne visjonen støttes av en av selskapets tre strategiske grunnpilarer, “alltid sikker”.
Våre medarbeideres sikkerhet og integriteten i virksomheten har høyeste prioritet. Vi tror at alle ulykker knyttet til mennesker, miljø og
eierandeler kan forhindres.
På bakgrunn av to alvorlige prosesshendelser ved landbaserte anlegg i fjor, har vi utarbeidet et nytt rammeverk for forebygging av storulykker.
Dette rammeverket er bygget på tre pilarer: “Ledelse, kultur og organisatoriske rammebetingelser”, “sikker praksis og design” og
“sikkerhetsbarrierer”. Den globale innføringen av rammeverket var en prioritert oppgave i 2021, og fortsetter å være det framover.
Strategisk rapport
Vårt “Jeg er sikkerhet veikart mot 2025” angir våre ambisjoner for sikkerhetsresultatene. Det beskriver prioriterte aktiviteter i fire kategorier på
tvers av selskapet: Synlig sikkerhet, lederskap og adferd, læring og oppfølging og sikkerhetsindikatorer. Vi arbeider systematisk for å styrke
sikkerhetsresultatene, og jobber kontinuerlig for å utvikle en proaktiv sikkerhetskultur der sikker drift blir innarbeidet i alt vi gjør. Det ble
iverksatt to viktige tiltak for å oppnå dette i 2021. Det ene var en styrking av sikkerhet basert på menneskelige og organisatoriske faktorer
(“human and organisational performance, HOP),” og det andre var innføring av digitale “observasjonskort” for å skape mer engasjement og
bedre sikkerhetsadferd i hele organisasjonen. HOP blir nå tatt inn som en del av lederopplæringen for å gi bedre forståelse for hvordan
mennesker, teknologi, organisasjoner og prosesser virker sammen som system, og hvordan disse forholdene kan ha innvirkning på
menneskelige feil.
I 2021 hadde vi ingen storulykker, men en lekkasje av H
2
S og LPG (flytende petroleumsgass) på Mongstad ble registrert som en hendelse
med storulykkespotensial. Equinor opplevde en tragisk dødsulykke på ett av våre innleide tankskip da en matros ble funnet omkommet i
havnebassenget etter at skipet hadde forlatt havnen nær Houston. Den amerikanske kystvakten, lokalt politi og uavhengige etterforskere
gransket hendelsen, og konkluderte med at personen ved et uhell hadde falt over bord. Granskingen avdekket ingen tegn til kriminell handling.
Den samlede frekvensen for alvorlige hendelser (SIF), som også omfatter nestenulykker, var 0,4 hendelser per million arbeidstimer i 2021.
Dette er i samsvar med målet vårt og en forbedring i forhold til året før. Etter avslutning av alle granskinger, har vi justert antall hendelser med
storulykkespotensial i 2020 fra 0 til 2.
Helse og arbeidsmiljø
Arbeidet med helse og arbeidsmiljø har vært påvirket av covid-19-pandemien på flere områder i løpet av 2021. Smitterisikoen førte til
vektlegging av smittevernstiltak, som økt hygiene og sosial avstand. Vi har jobbet proaktivt for å håndtere de psykiske helseeffektene av å
jobbe hjemmefra. Der vi har fått tillatelse til å gjøre det, har kontorene åpnet, med etablerte smittevernstiltak slik at de som måtte eller ønsket å
komme tilbake, trygt kunne gjøre det. Medisinske ressurser med kompetanse på ergonomi og psykososial risiko er gjort tilgjengelig for å støtte
ledere og team med å håndtere risiko knyttet til hjemmearbeid. Det samlede sykefraværet økte fra 4,2 % i 2020 til 4,6 % i 2021.
Skader på personell, målt ved samlet frekvens for personskader per million arbeidstimer (TRIF), har utviklet seg i negativ retning, fra 2,3 i
2020 til 2,4 i 2021. Dette er høyere enn tilsvarende tall for våre konkurrenter og i sammenlignende bransjemålinger.
Sikring
Trusselbildet på sikringsområdet har også utviklet seg I løpet av 2021, og det gjelder også sikringsrisikoen. Trusselaktører har forsøkt å
utnytte praksisen med hjemmekontor, og cyberkriminaliteten har økt. Vi jobber for en kontinuerlig sikring av Equinors medarbeidere, eiendeler
og virksomhet gjennom en helhetlig styring av sikringsrisiko, som omfatter fysisk risiko, cyberrisiko og risiko knyttet til sikring av personell. Se
seksjon 2.13 Risiko for mer informasjon om sikringsrisiko.
Beredskap og virksomhetskontinuitet
For å sikre at vi er godt forberedt, arbeider vi for å ha etablert en forsvarlig beredskap for å begrense konsekvensene av eventuelle hendelser.
Oljevernberedskapen er i samsvar med beste praksis internasjonalt, og gjør bruk av kompetanse og ressurser som er tilgjengelige gjennom
medlemskap i lokale og internasjonale organisasjoner for oljevernberedskap.
Menneskerettigheter
Det å forstå og styre risiko for negativ innvirkning på menneskerettighetene i tilknytning til virksomheten står fortsatt i sentrum for de
forpliktelsene vi har på dette området. Dette er i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), de ti
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 131
prinsippene i FNs Global Compact og de frivillige prinsippene om sikring og menneskerettigheter (Voluntary Principles on Security and Human
Rights). Vi erkjenner at selskapets aktiviteter kan forårsake, bidra eller knyttes til negative effekter på menneskerettigheter eller andre
samfunnsforhold, særlig i jurisdiksjoner med utilstrekkelig regulering og lovgivning på området. Vi ønsker derfor å bidra til å fremme en god
praksis og dele kunnskap med samarbeidspartnere. I 2021 førte covid-19-pandemien til økt risikonivå i noen av de områdene vi har
virksomhet i. Samtidig ser vi at myndigheter og samfunnet generelt viser økende interesse for menneskerettsarbeid.
Equinors menneskerettspolicy gjelder for alle våre aktiviteter. Når vi blir oppmerksomme på risiko knyttet til menneskerettigheter og negative
effekter, jobber vi for å forebygge, motvirke eller bøte på dette alt etter hva som er relevant i den aktuelle situasjonen. Vi arbeider for å bygge
opp og bruke vår innflytelse overfor leverandører og samarbeidspartnere, blant annet ved involvering av ledere på høyt nivå, muligheter til
kapasitetsbygging og tilgang på kompetanse fra tredjeparter.
Vi kartlegger potensiell risiko og påvirkning på menneskerettighetene som en del av konsekvensutredningene knyttet til nye eiendeler vi er
operatør for. I tillegg utfører vi undersøkelser og aktsomhetsvurderinger av menneskerettigheter for enkelte eiendeler, basert på risiko. Vi
setter krav til alle leverandører når det gjelder arbeid med menneskerettigheter. Vi har også inkludert vilkår knyttet til menneskerettighetene i
viktige avtaler og kontrakter, og følger opp arbeidet til utvalgte leverandører gjennom verifiseringer og funn gjort under oppfølginger.
Vi har utviklet et rammeverk som er bygget på fire grunnpilarer: ledelse og styring, risikostyring, modenhetsnivå hos samarbeidspartnere og
leverandører og håndtering av de mest fremtredende risikofaktorene. Et sett med indikatorer for intern overvåking skal tas i bruk som et første
skritt i henhold til dette rammeverket.
Etter at vi har begynt med aktsomhetsvurderinger i forsyningskjeden, har vi registrert en markant økning i engasjementet hos prioriterte
leverandører i første ledd. Ved hjelp av risikokartlegging og vurdering av røde flagg i verdi- og forsyningskjeden for sju leverandører, jobber vi
nå sammen for å håndtere risikofaktorer og effekter.
I 2021 har vi vurdert arbeidsforholdene i konkrete byggeprosjekter i Malaysia, Kina og Singapore. Det er også identifisert indikatorer på
tvangsarbeid (i henhold til Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) definisjon) i sju kontrakter og prosjekter som vi har tilknytning til,
typisk i forbindelse med betaling av rekrutteringsavgifter, tilbakeholdelse av identitetspapirer, begrenset bevegelsesfrihet, høy overtidsbruk og
dårlige boforhold. Det er bekreftet at det er gitt kompensasjon for urimelige betalinger, som for eksempel rekrutteringsavgifter, til 6.203
arbeidere i våre verdi- og forsyningskjeder. I 2021 utførte Equinor 30 verifikasjoner av menneskerettsforhold hos leverandører i 10
land.
I en tidlig fase av arbeidet med utvikling av vår solkraftportefølje i 2021, ble vi gjort oppmerksomme på flere varsler og bekymringer knyttet til
mulige tilfeller av tvangsarbeid i forsyningskjeden for solkraft. Vi har gått aktivt sammen med konkurrenter, samarbeidspartnere, leverandører
og bransjeorganisasjoner, som Solar Energy Industry Association (SEIA), for å sikre økt innsyn i forsyningskjeden vår. I tillegg er
risikovurderinger av leverandører utført av uavhengige eksperter.
Samfunnsøkonomiske effekter
Det har alltid vært viktig for Equinor å gi et positivt bidrag til de landene og lokalsamfunnene vi har virksomhet i, og det vil fortsatt være viktig
gjennom det grønne skiftet. Gjennom vår kjernevirksomhet og forsyningskjede, og også gjennom et bredere samfunnsengasjement, skaper vi
økonomiske verdier og muligheter for samfunnet gjennom å:
●
●
●
●
●
I 2021 publiserte vi for første gang en rapport om skatteytelser (Tax Contribution Report). Rapporten gir en oversikt over skattebetaling fra
Equinor ASA og datterselskaper i 2020. Equinor er en betydelig skatteyter, og våre skattebetalinger gir myndigheter mulighet til å øke
velferden og skape bedre samfunn. Rapporten redegjør for Equinors retningslinjer for skatt og selskapets skattestrategi, -etterlevelse og -
styring. Den gir også informasjon om inntektsskatten Equinor har betalt i land og på steder der selskapet skaper verdier på tvers av alle våre
virksomheter. Rapporten er tilgjengelig i sin helhet på våre nettsider.
Vi skaper viktige samfunnsøkonomiske effekter gjennom samarbeid med leverandører. I 2021 var våre samlede leverandørkostnader mer enn
16 milliarder USD. Et eksempel er de fire nye kontraktene som ble inngått med Aibel i år. De er verdt rundt 600 millioner USD, vil skape en
sysselsetting på om lag 3.500 årsverk, og sikre arbeidsplasser i flere år framover, både i Haugesund, Harstad, Asker og Stavanger.
Velfungerende lokale forsyningskjeder er viktig både for regional økonomisk utvikling og for Equinor, ettersom vi investerer i langsiktig
infrastruktur som vil være i drift i flere tiår. Et eksempel som kan illustrere dette er “Bridge”-prosjektet som Equinor har lansert i Brasil, som
skal bygge kapasitet og skape muligheter for lokale nyetableringer og små og mellomstore bedrifter. Vi har også videreført støtte til
utdanningsprogrammer, for eksempel avtalen vi undertegnet med Department for Chemical and Mining Engineering ved University of Dar Es
Salaam i Tanzania i 2021.
Strategisk rapport
Les mer om samfunnsøkonomiske effekter når det gjelder utvikling av våre medarbeidere, hvordan vi involverer dem i utviklingen av selskapet
og jobber for mangfold og inkludering i seksjon 2.15 Våre medarbeidere.
Integritet og åpenhet
En etisk bedriftskultur er selve hjørnesteinen i et bærekraftig selskap. Som globalt selskap er Equinor tilstede i deler av verden hvor det er stor
risiko for korrupsjon. Med en strategi om å øke investeringene i nye energimarkeder, har vi fortsatt arbeidet med etikk og etterlevelse også i
2021. Vår forpliktelse til å drive en etisk, samfunnsansvarlig og åpen virksomhet har vært uendret gjennom covid-19-pandemien.
Våre etiske retningslinjer beskriver våre forpliktelser og krav til måten vi driver virksomhet på i Equinor. Retningslinjene gjelder for ansatte,
styremedlemmer og innleid personell. Vi gir opplæring til våre ansatte i hvordan de skal bruke de etiske retningslinjene i sitt daglige arbeid, og
alle ansatte i Equinor må hvert år bekrefte at de forstår og vil følge disse retningslinjene. Vi forventer at leverandørene opptrer i samsvar med
våre etiske retningslinjer, og involverer dem for å hjelpe dem med å forstå våre etiske krav og måten vi driver virksomhet på.
De etiske retningslinjene gir et eksplisitt forbud mot å delta i noen form for bestikkelser og korrupsjon. Equinors program for antikorrupsjon
beskriver de standarder, krav og prosedyrer vi har etablert for å sikre samsvar med gjeldende lover og regler og opprettholde våre høye etiske
standarder. Programmet legger grunnlaget for å sikre at risiko for bestikkelser og korrupsjon blir identifisert, at bekymringer blir rapportert og at
tiltak blir iverksatt for å redusere risiko i alle deler av organisasjonen.
Equinors etiske retningslinjer omfatter også kravet om å følge gjeldende konkurranse- og antitrustlovgivning. Selskapets konkurranse- og
antitrustprogram består av styrende dokumenter og håndbøker, opplæring av ansatte i utsatte stillinger, risikovurderinger og
attestasjonsaktiviteter.
De etiske retningslinjene krever også man må melde fra om eventuelle brudd på retningslinjene eller annen uetisk adferd. Vi krever at ledere
tar sitt kontrollansvar på alvor for å forhindre, oppdage og reagere på etiske problemstillinger. Ansatte oppmuntres til å diskutere
problemstillinger med sin leder eller lederens overordnede, eller bruke tilgjengelige interne kanaler. Bekymringer kan også rapporteres
gjennom selskapets etikkhjelpelinje, som gir mulighet for anonym rapportering og er tilgjengelig for ansatte, forretningspartnere og publikum
generelt. Equinor har strenge regler for å beskytte varslere mot gjengjeldelse.
Vi har tro på at vi ved å informere om betalinger til myndigheter bidrar til ansvarlighet og bygger tillit i de samfunnene vi har virksomhet i. Vi har
rapportert om betalinger til myndigheter per land, per prosjekt og per juridisk enhet siden 2014. Denne rapporteringen står sentralt i konsernets
åpenhet rundt skatteforhold. Equinors rapport om skatteytelser (Tax Contribution Report) gir mer informasjon om vår tilnærming til skatt,
inkludert bruk av kontroversielle skattejurisdiksjoner, incentiver og internprising, og forklarer hvorfor og hvor vi betaler den skatten vi betaler.
Vi har i en årrekke vært tilsluttet FNs Global Compact, World Economic Forums “Partnering Against Corruption Initiative” og Transparency
International (TI). Som mangeårig støttespiller for Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), har Equinor også gjennom hele 2021
deltatt aktivt i EITIs interessentgruppe-prosess med en klar målsetting om styrket åpenhet om inntekter og god styring i sektoren.
Andre relevante rapporter
Mer informasjon om Equinors retningslinjer, styringstilnærming og resultater innenfor sikkerhet, sikring og bærekraft finnes i Equinors «2021
Sustainability Report» (kun engelsk utgave).
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 133
2.15
Våre medarbeidere
Hywind Scotland flytende havvindpark - Stine Myhre Selås.
Like muligheter
Vårt fokus på mangfold og inkludering
Vi er drevet av verdiene våre – åpen, samarbeid, modig og omtenksom. Det er grunnleggende for oss å omfavne mangfold og
fremme inkludering. Som beskrevet i de etiske retningslinjene våre, tolererer vi ikke noen form for diskriminering eller trakassering av
kolleger eller andre som påvirkes av virksomheten vår, og vi behandler alle rettferdig og med respekt og verdighet. Vi legger vekt på
mangfold og inkludering, fordi vi mener at ved å dra nytte av den mangfoldige arbeidsstyrken vår og skape et trygt og inkluderende
arbeidsmiljø, kan vi realisere strategien, og ta en ledende rolle i det grønne skiftet.
Vi mener at mangfold handler om det som gjør oss til det vi er, hva som former tankene og perspektivene våre. Som selskap har vi
arbeidet for bedre kjønnsbalanse gjennom mange år, deriblant representasjon i ledergrupper, utviklingsmuligheter, og støtte til jenter
og kvinner i STEM-utdannelsen gjennom sponsor-programmene våre og rekruttering av unge talenter. Siden 2019 har vi lagt vekt på
økt bevissthet om mangfold utover kjønn, og vi har satt oss en ambisjon om at alle team i Equinor skal være mangfoldige og
inkluderende innen 2025. Denne ambisjonen er satt for hele konsernet på verdensbasis.
Vi bygger ambisjonen vår på forskning som sier at mangfoldige og inkluderende team er mer nyskapende og oppnår bedre resultater.
Det er grunnen til at vi mener det er viktig å føre sammen personer med ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse, for å dele ideer og
utfordre gruppetenking. Disse teamene kan bare lykkes når alle opplever trygghet, inkludering og støtte på arbeidsplassen. Som et
verktøy for å nå vår ambisjon om mangfold og inkludering, bruker vi måleparametre som ser på mangfold i kjønn, alder, nasjonalitet
og erfaring. Vi mener at mangfold går utover disse dimensjonene, og arbeider for økt bevissthet om, forståelse av og støtte til
mangfold på et bredere nivå. Vi vil arbeide mer systematisk med å fjerne eventuelle barrierer, og styrke inkludering av kolleger som
tilhører minoritetsgrupper, inkludert funksjonsnedsettelse, etnisitet, LHBTQ+, religion og omsorgsansvar. Vi måler inkludering i den
årlige medarbeiderundersøkelsen, samtidig som vi beskytter våre ansattes anonymitet når det gjelder disse sensitive temaene.
Veikartet for mangfold og inkludering eies av konsernfunksjonen for mennesker og organisasjon (PO). Leveransene gjennomføres
imidlertid gjennom et bredere PO-samarbeid på tvers av funksjoner med helse- og arbeidsmiljøenheten og sikkerhetsfunksjonen.
Konsernledelsen gir den strategiske retningen for mangfold og inkludering, og styret sørger for at vi oppfyller forpliktelsen vår om å
involvere oss i likestillingsarbeid. Det gis oppdateringer om framgang i dette arbeidet via formelle kanaler og møter.
Vi involverer fagforeningsrepresentanter og verneombud i prosessene våre, både gjennom utvalgte prosjekter og de formelle
strukturene for sentrale fagforeningsmøter. I 2021 reviderte vi den lokale tariffavtalen om likestilling, likeverd og mangfold for Equinor
ASA. Likestillingsavtalen mellom selskapet og fagforeningen Industri Energi gjelder alle ansatte i Equinor ASA, og sier at vi som
Strategisk rapport
arbeidsgiver skal arbeide for at alle ansatte skal behandles likt med hensyn til rekruttering, lønn og arbeidsforhold, opplæring,
karrierestiger og faglig utvikling.
Bygger mangfoldige og inkluderende team
Vi bygger mangfoldige og inkluderende team basert på prosesser og strukturer som bidrar til like muligheter. I 2021 justerte vi
driftsmodellen vår for å utvide bruken av kompetansesentre ytterligere. Det har gitt oss økt fleksibilitet i organisasjonen, og vil bidra i
arbeidet med å bygge mangfoldige team og skape samarbeid. Det interne stillingsmarkedet vårt tilbyr innsyn i tilgjengelige muligheter.
Rekruttering spiller en svært viktig rolle i strategien vår for mangfold og inkludering, siden det gir muligheten til å øke mangfoldet i
arbeidsstyrken vår. Vi har en global ambisjon om en 50-50-fordeling mellom kjønn og nasjonalitet (norske og ikke-norske) i
programmene våre for unge talenter. I Brasil følger vi lokale juridiske krav til ansettelse av personer med funksjonsnedsettelse, og vi
har sett at det er behov for å gå gjennom rekrutteringsprosessen vår, for å avgjøre tilgjengelighet for kandidater. I første omgang skal
vi gå gjennom den digitale rekrutteringsprosessen vår i Brasil og Norge, og vil komme tilbake med vurderinger om bredere, globale
tiltak.
I 2021 fortsatte vi arbeidet med å tiltrekke oss talenter, ved å utvide hvor og hvordan vi skal finne talenter og gjennomgå
støtteordningene våre. Vi mener at dette vil øke mangfoldet blant potensielle kandidater, både globalt og i Norge. Vi har gått gjennom
noen av de tidligere tiltakene våre, for å se hvor vellykkede de har vært med tanke på å tiltrekke mangfoldige kandidater med tanke på
kjønn og nasjonalitet. Tiltakene omfattet reviderte stillingsbeskrivelser og beskrevne forventninger samt støtte til rekrutteringsledere,
for å begrense påvirkning av ubevisste fordommer i rekrutteringsprosessen. Vi skal undersøke flere forbedringsmuligheter i 2022.
Vi mener at å bygge opp en framtidsrettet arbeidsstyrke, fremme en sterk kultur for prestasjonsutvikling, og gi medarbeiderne våre
ansvar og myndighet til å yte sitt beste, er viktig i arbeidet med å styrke mangfold og inkludering. Vi understreker betydningen av at
alle skal ta ansvar for sin egen vekst og utvikling i selskapet, noe som understreker satsingen vår på like muligheter for alle. Vi mener
at tilbakemeldingskulturen vår gir et trygt, støttende og inkluderende miljø. I 2021 så vi en liten nedgang i antall medarbeidere som
spurte om tilbakemelding og medarbeidere som ga tilbakemelding, og vi skal arbeide med å finne tiltak som kan styrke
tilbakemeldingskulturen vår ytterligere.
Kjønn
Equinor har i flere år arbeidet systematisk med å øke antall kvinner i lederstillinger. I 2021 utnevnte konsernsjefen vår en
kjønnsbalansert konsernledelse. Blant ledere som rapporterer til konsernledelsen er andelen kvinner også på 49 %. Mangfold og
inkludering er en viktig del av våre personalprosesser, deriblant vurdering av talenter, etterfølgere og ledere, lederutviklingskurs og
innplassering av de øverste lederne. Dette har bidratt til en kjønnsbalanse blant Equinors toppledere. Vi har hovedsakelig fokusert på
kjønn, men fortsetter å arbeide for et bredere mangfold.
Fast ansatte og prosentdel kvinner i Equinorkonsernet
per 31. desember 2021
Antall ansatte
Kvinner
Geografisk område
2021
2020
2019
2021
2020
2019
Norge
18,237
18,238
18,128
31%
31%
31%
Resten av Europa
1,427
1,381
1,359
24%
23%
23%
Afrika
63
73
73
37%
37%
36%
Asia
80
68
70
41%
44%
49%
Nord-Amerika
667
882
1,199
33%
33%
31%
Sør-Amerika
652
603
583
31%
31%
30%
Totalt
21,126
21,245
21,412
31%
31%
30%
Ikke-OECD
869
821
823
33%
33%
32%
I tråd med reviderte retningslinjer for rapportering av lønn fordelt på kjønn, har Equinor offentliggjort lønnsforholdet mellom menn og
kvinner, både i kompensasjon og i grunnlønn, i Norge, Brasil, Storbritannia og USA. Det rapporterte lønnsgapet mellom kvinner og
menn i samlet kompensasjon er større enn i grunnlønn. Vår analyse viser at hovedårsaken til denne forskjellen er at det er høyere
andel av menn i fagarbeiderstillinger offshore og i andre driftsstillinger. Disse rollene blir vanligvis kompensert med en rekke
tilleggselementer utover grunnlønn, som for eksempel offshore-godtgjørelser eller skiftgodtgjørelser samt overtidsbetaling.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i disse stillingene sammenlignet med landbaserte stillinger utenfor drift fører til et større
lønnsgap i samlet kompensasjon enn i grunnlønn.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 135
En tabell som viser en detaljert oversikt over lønnsforhold på Equinors største lokasjoner, inndelt etter selskapets jobbstruktur, finnes
på
Equinor data hub
. I tråd med våre prinsipper om likelønn, fortsetter Equinor å utvikle en bedre forståelse av underliggende årsaker
til eventuelle lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i alle våre kompensasjonselementer. Vi skal arbeide for å finne muligheter der
vi kan proaktivt se på forskjeller, samtidig som vi er bevisst på strukturelle forskjeller som kan være utenfor vår påvirkningsevne.
I samsvar med vår forpliktelse til å skape en likeverdig og inkluderende arbeidsplass, deltar Equinor i flere likestillingsindekser, som
arbeider for økt innsyn i rapporteringen. Dette omfatter den norske SHE-indeksen, der Equinor ble rangert som nr. én av de 92
selskapene som deltok i Norge. Vi mottok SHE Index-prisen i mars 2021 for vårt arbeid for likestilling. Vi forplikter oss til innsyn i vårt
arbeid med å støtte likestilling, siden vi mener at økt innsyn i dette arbeidet vil bidra til økt kjønnsbalanse, både i vår industri og i
næringslivet generelt.
Skape en trygg og inkluderende arbeidsplass for alle
Vi ønsker å være en god arbeidsplass for alle. For å nå dette må alle føle at de hører til, og at de er trygge nok til å være seg selv på
jobb og si sin mening. Vi har satt tydelige forventninger til at ledere skal arbeide for en inkluderende kultur, og fokusere på mangfold
når de bygger team. I 2021 økte konsernsjefen forventningene til ledere, for at de skal samsvare med de viktigste elementene i det
grønne skiftet. Det ble lagt vekt på inkludering, og våre lederes evne til å bygge tillit og skape et miljø, der alle kan være fullt og helt
seg selv på jobb, si sin mening og bli respektert. Disse forventningene er innarbeidet i alle våre lederutviklingsprogrammer og -
verktøy.
I 2021 økte vi bevisstheten om mental helse, og kommuniserte støtteordninger og godtgjørelser som var tilgjengelige. Gjennom vår
årlige medarbeiderundersøkelse og andre tilbakemeldingsmekanismer, har vi sett behovet for økt støtte. Våre planer om å støtte
mental helse og trivsel omfatter midler til velferdsaktiviteter i alle land der vi har virksomhet, og støtte til mental helse fra eksterne
fagfolk gjennom webinarer og podkaster for ansatte og ledere. I tillegg vil alle ansatte få et engangsbeløp på 1000 USD, som de kan
bruke på aktiviteter de velger selv for å øke deres trivsel.
Vi har funnet ut at bruk av Teams til å samarbeide på tvers av organisasjonen har økt inkluderingen av kolleger med syns- og
hørselsnedsettelser. I 2021 identifiserte vi risiko og barrierer knyttet til kontorteknologi og byggtilgjengelighet i Norge. Som svar på
dette har vi begynt å oppgradere teknologisystemene i våre kontorlokaler, og økt kontortilgjengeligheten med støyreduserende tiltak i
våre kantiner. Vi vil fortsatt ha fokus på økt tilgjengelighet i 2022, og vi planlegger å gjøre flere analyser for å bestemme tiltak og
prioriteringer.
Ansattes ressursgrupper (employee resource groups, ERGs) spiller en viktig rolle i å øke forståelsen av og kunnskaper om mangfold,
og skape inkludering og engasjement. Krav til hjemmekontor på alle våre kontorsteder og anlegg har påvirket deres tiltak og
engasjement. I 2021 ble disse gruppene tilbudt mer støtte ved å fremme og støtte ulike tiltak og etablere flere grupper, deriblant Black
in Equinor i Brasil, Inkluzive Storbritannia, og Mental Helse i Norge. Etter å ha analysert resultatene har vi funnet ut at disse tiltakene
ikke har vært tilstrekkelige, og flere tiltak i 2022 er rettet mot sponsor og HR-støtte for å styrke aktiviteten og engasjementet. Våre
ansattes ressursgrupper styres gjennom grupper i Norge, Brasil, USA og Storbritannia, men de er inkluderende og åpne for ansatte
fra alle våre lokasjoner.
Fleksibilitet
I tråd med lokale covid-19-restriksjoner og -retningslinjer, innførte vi en strategi for fleksibelt arbeid, for å gi ansatte muligheten til å
kombinere arbeid fra kontoret med virtuelt arbeid utenfor kontoret. I nært samarbeid med fagforeningsrepresentanter utarbeidet vi
konserndekkende prinsipper for avtaler om fleksibelt arbeid, som skal veilede vårt arbeid i framtiden, slik at team kan utføre sine
oppgaver trygt og sikkert utenfor Equinors kontorer eller anlegg. Vi mener at fleksibilitet vil hjelpe ansatte med omsorgsansvar og
andre personlige forpliktelser som krever fleksibilitet til å oppnå balanse mellom arbeid og privatliv, og vi arbeider videre for å avgjøre
hvordan disse prinsippene kan anvendes best mulig.
I Equinor ASA arbeider de fleste ansatte fulltid, og vi har ikke ansatte som ufrivillig arbeider deltid. De 2,4 % av ansatte som arbeider
deltid gjør det på frivillig grunnlag. Denne gruppen representerer stort sett kvinner. Vi skal fortsette å følge med på antall
deltidsansatte og på kjønnsbalansen, for å finne ut om det kreves flere analyser for å forstå om Equinor kan gi bedre støtte til ansatte
som i dag arbeider deltid, men ønsker å arbeide fulltid.
Antall ansatte, frivillig deltidsansatte og midlertidig ansatte 2021
Kvinner
Menn
per 31. desember 2021
Antall ansatte
5,690
12,527
Frivillig deltidsansatte (i prosent)
5.5 %
1.0 %
aktive 2021
Strategisk rapport
Midlertidig ansatte
Sommerstudenter
57
89
Lærlinger
148
385
Andre midlertidig ansatte
10
24
Equinor tilbyr 16 ukers lønnet permisjon til alle ansatte som skal bli foreldre. I Equinor ASA rapporterer vi gjennomsnittlig antall uker
ansatte tok permisjon i forhold til norsk lovbestemt foreldrepermisjon. Etter norsk lov har mødre rett til permisjon i 18 uker og fedre i 15
uker med 100 % lønn. I tillegg kan 16 uker deles mellom mor og far med 100 % lønn. Foreldrepar av samme kjønn har samme
rettigheter. I gjennomsnitt tok menn mindre permisjon enn de 15 ukene de har rett på. Dette kan gjenspeile at permisjonen kan
forlenges utover de første 12 månedene, og vi har sett på muligheten til å gjøre ytterligere analyser for å forstå informasjonen.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 137
Norsk lovpålagt foreldrepermisjon og global foreldrepermisjon 2021
Antall ansatte
Gjennomsnittlig
antall uker
Median antall uker
Kvinner
293
29
32
Menn
546
12
15
Tallene ovenfor inneholder både lovpålagt lønnet permisjon og ulønnet permisjon forespurt av den ansatte
Våre personaldata gjelder fast ansatte som er direkte ansatt i selskapet. Equinor definerer konsulenter som innleid personell som
hovedsakelig arbeider ved våre kontorer. Midlertidig ansatte og leverandøransatte, definert som personell fra tredjepart som yter
tjenester i vår virksomhet på land og til havs, er ikke inkludert i tabellen som viser arbeidsstyrken. Disse ble anslått til å utgjøre 40.800
i 2021. Informasjonen om selskapets personalpolitikk gjelder Equinor ASA og datterselskapene.
Samlet bemanning etter region, ansettelsesforhold og nyansatte i Equinor-konsernet i 2021
per 31. desember 2021
Geografisk område
Fast ansatte
Konsulenter
Total
arbeidskraft
1)
Konsulenter
(%)
Deltidsansatt
e (%)
Nyansatte
Norge
18,237
1,261
19,498
6%
2.4%
580
Resten av Europa
1,427
65
1,492
4%
1.5%
167
Afrika
63
4
67
6%
0.0%
3
Asia
80
19
99
19%
0.0%
19
Nord-Amerika
667
62
729
9%
0.0%
38
Sør-Amerika
652
39
691
6%
0.2%
79
Totalt
21,126
1,450
22,576
6%
2.2%
886
Ikke-OECD
869
62
931
7%
0.1%
102
1)
Leverandøransatte, definert som personell fra tredjepart som yter tjenester i vår virksomhet på land og til havs, er ikke medregnet. Disse
ble anslått til å utgjøre 40.800 i 2021.
Samarbeidsforhold
I Equinor involverer vi hele tiden våre medarbeidere i utviklingen av selskapet. Dette omfatter internt samarbeid på tvers av funksjoner
og opprettholde kontakten med fagforeningsrepresentanter og verneombud i henhold til lokal lovgivning, regler og praksis. I 2021 var
dette avgjørende i arbeidet med den nye driftsmodellen og konsernets strategi og prinsipper for fleksibelt arbeid. Samarbeid og dialog
med fagforeninger og ansattrepresentanter har også vært en forutsetning for alle endringer vi gjør som gjelder vårt fysiske
arbeidssted. Vi respekterer ansattes rettigheter til å organisere seg, og deres mulighet til å ytre sine meninger, og vi har de samme
tydelige forventningene til våre leverandører og partnere. Informasjon om fagforeningstilhørighet finnes i våre bærekraftresultater på
Equinor.com.
Måling av framgang
Vårt arbeid med mangfold og inkludering har et bredt omfang. For å måle framgang i forhold til ambisjonen vår for mangfold og
inkludering, om at alle team skal være mangfoldige og inkluderende innen 2025, kreves det både formelle og uformelle metoder for
datainnsamling. Vi har identifisert forbedringsmuligheter i hvordan vi rapporterer i forhold til måleparametre globalt, som er framhevet i
våre prioriterte tiltak for 2022.
I 2021 fortsatte vi å måle framgang i vår ambisjon for mangfold og inkludering med vår konserndekkende prestasjonsindikator (KPI)
for mangfold og inkludering. KPIen ble innført i 2019, og er basert på to indekser. Mangfoldsindeksen følger hvert forretningsområdes
framgang innen mangfold i team med hensyn til kjønn, alder, nasjonalitet og erfaring.
Inkluderingsindeksen måles i vår globale medarbeiderundersøkelse, og måler ansattes oppfatning av inkludering i deres team.
Mangfoldsindeksen har vist en sakte men jevn økning gjennom årene, og 2021-tallet var 39 (2018-referanse er 33, med en ambisjon
om 55 i 2025). Vår inkluderingsindeks har økt gjennom årene, men i 2021 falt tallet ett poeng til 77 (2018-referanse var 76,
ambisjonen var 80). KPIen for mangfold og inkludering har vært et verdifullt verktøy siden det ble innført, men vår reviderte
driftsmodell krever at vi må revurdere våre måleparametere for mangfold og inkludering i framtiden. Vi har også identifisert behovet for
å forbedre måten vi måler og rapporterer tiltak og initiativ på som går videre enn måleparametre for mangfold – inkludert engasjement
Strategisk rapport
om mangfold og inkludering, aktiviteter av ansattes ressursgrupper og engasjement om interne kommunikasjonskanaler. I 2022 vil vi
formalisere disse måleparametrene ytterligere.
Strategisk rapport
Equinor, Årsrapport 2021 139
Planer og prioriteringer for 2022 og videre
Vi gjennomgår kontinuerlig omfang, prioriteringer og rapporteringskrav knyttet til mangfold og inkludering i vårt arbeid for å oppnå vår
ambisjon. En av våre prioriteringer for 2022 er å få en bedre oversikt over alle våre initiativ og måleparametere for å fastslå vår
framgang per land. Dette innebærer å få en bedre forståelse av rapporteringskrav i henhold til lokale lovpålagte rammeverk på våre
største lokasjoner i Norge, Storbritannia, USA og Brasil.
Vi skal også fullføre en risikovurdering for å undersøke risiko for diskriminering og barrierer mot mangfold for å prioritere tiltak for 2022
og videre. Dette prosjektet skal ledes av HR i samarbeid med juridiske representanter og fagforeningsrepresentanter. Vi har prioritert
noen få konkrete aktiviteter for 2022 som skal være en del av risikovurderingen. Det omfatter følgende leveranser som er på både
globalt og norsk nivå:
1) Gjennomgå og revidere dagens måleparametre for mangfold og inkludering for å få en bedre rapportering av vår framgang
og juridiske krav.
2) Analysere dagens status for å sikre likestilling i de viktigste personalprosessene, deriblant rekruttering, og identifisere
ytterligere tiltak for å øke tilgjengelighet for våre kolleger.
3) Styrke og bygge en mer inkluderende kultur ved økt bevissthet om mangfold utover kjønn – med spesielt fokus på
funksjonsnedsettelse, mental helse og etnisitet.
Hammerfest LNG-anlegg, Melkøya.
Eierstyring og selskapsledelse
Eierstyring og
selskapsledelse
s120
s122
s122
s123
s124
s124
s125
s126
s139
s141
s144
s147
s173
s173
s173
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
3.11
3.12
3.13
3.14
3.15
Implementering og rapportering
Virksomhet
Egenkapital og utbytte
Likebehandling av aksjeeiere og
transaksjoner med nærstående
Fri omsettelighet
Generalforsamling
Valgkomiteen
Bedriftsforsamlingen, styret og
konsernledelsen
Styrets arbeid
Risikostyring og internkontroll
Godtgjørelse til styret og
bedriftsforsamlingen
Godtgjørelse til konsernledelsen
Informasjon og kommunikasjon
Overtakelse
Ekstern revisor
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 141
Eierstyring og selskapsledelse
3.0
Styrets redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Equinors styre følger standarder for god eierstyring og selskapsledelse, og vil sikre at Equinor enten følger Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse (Anbefalingen), eller forklarer eventuelle avvik fra denne. Anbefalingen er tilgjengelig på nettsiden
www.nues.no
.
Anbefalingen er delt inn i 15 hovedtemaer og denne redegjørelsen av styret dekker hvert av disse og forklarer hvordan Equinor følger
Anbefalingen. Redegjørelsen beskriver grunnlaget og prinsippene for Equinors struktur for eierstyring og selskapsledelse. Mer
detaljert informasjon er tilgjengelig på våre nettsider, i denne årsrapporten og i bærekraftrapporten vår.
Informasjonen om eierstyring og selskapsledelse som kreves oppgitt i henhold til § 3-3b av regnskapsloven er oppgitt i redegjørelsen
på følgende måte:
1. En redegjørelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge:
Beskrevet i denne innledningen, og også i seksjon 3.1 Implementering og rapportering.
2. Opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1 er offentlig tilgjengelige: Beskrevet i denne innledningen.
3. En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1: Det er to avvik fra Anbefalingen, ett i seksjon
3.6 Generalforsamling og det andre i seksjon 3.14 Overtakelser. Årsakene til disse avvikene er forklart under de respektive
punktene i redegjørelsen.
4. En beskrivelse av hovedelementene i foretakets, og for regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap eventuelt også
konsernets, systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til prosessen for regnskapsrapportering: Beskrevet i seksjon 3.10
Risikostyring og internkontroll.
5. Vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5: Beskrevet i seksjon
3.6 Generalforsamling.
6. Sammensetningen av styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomité, eventuelle arbeidsutvalg for disse organene,
samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid:
Beskrevet i seksjon 3.8 Bedriftsforsamlingen, styret og konsernledelsen og seksjon 3.9 Styrets arbeid.
7. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskiftning av styremedlemmer: Beskrevet i seksjon 3.8
Bedriftsforsamlingen, styret og konsernledelsen under undertittelen Styret.
8. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer
eller egenkapitalbevis: Beskrevet i seksjon 3.3 Egenkapital og utbytte.
Nominasjon, valg og rapportering i Equinor ASA
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 143
3.1 Implementering og rapportering
Introduksjon
Equinor ASA er et norsk børsnotert allmennaksjeselskap med hovednotering på Oslo Børs, og grunnlaget for Equinor-konsernets
struktur for eierstyring og selskapsledelse er basert på norsk lov. Våre American Depositary Receipts (ADR), som representerer våre
aksjer, er også notert på New York Stock Exchange (NYSE), og er underlagt kravene fra NYSE og gjeldende rapporteringskrav fra US
Securities and Exchange Commission, SEC (det amerikanske finanstilsynet).
Styret legger vekt på å opprettholde en høy standard for eierstyring og selskapsledelse i tråd med norske og internasjonale
standarder for beste praksis. God eierstyring og selskapsledelse er en forutsetning for et solid og bærekraftig selskap, og vår
eierstyring og selskapsledelse er bygget på åpenhet og likebehandling av våre aksjonærer. Selskapets styringssystem og
kontrollrutiner bidrar til å sikre at vi driver vår virksomhet på en forsvarlig og lønnsom måte til fordel for våre ansatte, aksjonærer,
samarbeidspartnere, kunder og samfunnet generelt.
Styrets arbeid er grunnlagt på en klart definert fordeling av roller og ansvar mellom aksjonærene, styret og selskapets ledelse.
Følgende prinsipper ligger til grunn for Equinors tilnærming til eierstyring og selskapsledelse:
●
●
●
forebygge interessekonflikt mellom aksjonærene, styret og selskapets ledelse.
●
Eierstyring og selskapsledelse i Equinor gjennomgås og diskuteres jevnlig av styret, og teksten i dette kapittel 3 er også drøftet på et
styremøte.
Selskapets system for eierstyring og selskapsledelse er nærmere beskrevet på nettsiden
www.equinor.com/eierstyring
, hvor
aksjonærer og interessegrupper kan lese mer om tema de har interesse for.
Vedtekter
Gjeldende vedtekter for Equinor ble vedtatt på generalforsamlingen 14. mai 2020.
Sammendrag av Equinors vedtekter:
Selskapets navn
Selskapets navn er Equinor ASA. Equinor er et norsk allmennaksjeselskap.
Forretningskontor
Selskapets forretningskontor er i Stavanger kommune, registrert i Foretaksregisteret med organisasjonsnummer 923 609 016.
Selskapets formål
Selskapets formål er å drive leting etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum, avledede produkter og
andre energiformer, samt annen virksomhet. Virksomheten kan også drives gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre
selskaper.
Aksjekapital
Equinors aksjekapital er kr 8.144.219.267,50 fordelt på 3.257.687.707 ordinære aksjer.
Aksjenes pålydende
De ordinære aksjenes pålydende verdi er kr 2,50.
Styre
Ifølge Equinors vedtekter skal styret ha 9–11 medlemmer. Styrets medlemmer, herunder leder og nestleder, velges av
bedriftsforsamlingen for inntil to år.
Bedriftsforsamling
Equinor har en bedriftsforsamling på 18 medlemmer som vanligvis velges for to år. Generalforsamlingen velger 12 medlemmer og fire
varamedlemmer, og seks medlemmer og tilhørende varamedlemmer velges av og blant selskapets ansatte.
Generalforsamling
Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen utgangen av juni måned. Den ordinære generalforsamlingen skal behandle og
Eierstyring og selskapsledelse
beslutte sin godkjenning av årsregnskap og årsberetning, herunder utdeling av utbytte, samt eventuelle andre saker som etter lov eller
vedtekter hører under generalforsamlingen.
Dokumenter til generalforsamlingen trenger ikke sendes til alle aksjeeierne dersom de er tilgjengelige på selskapets nettside.
Aksjeeierne kan kreve å få tilsendt slike dokumenter.
Aksjeeiere kan avgi sin stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i løpet av en fastsatt periode før
generalforsamlingen. Styret i Equinor vedtok retningslinjer for forhåndsstemming i mars 2012, og disse retningslinjene er beskrevet i
innkallingen til ordinære generalforsamlinger.
Markedsføring av petroleum på vegne av den norske stat
Ifølge vedtektene skal selskapet forestå markedsføring og avsetning av petroleum som produseres fra Statens direkte økonomiske
engasjements (SDØE) deltagerandeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel, samt petroleum som staten mottar som
produksjonsavgift sammen med sin egen produksjon. Generalforsamlingen i Equinor vedtok en instruks for slik markedsføring 25. mai
2001, senest endret ved fullmakt fra generalforsamlingen 15. mai 2018.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 145
Valgkomiteen
Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til:
●
●
●
●
●
●
Generalforsamlingen kan vedta instruks for valgkomiteen.
Vedtektene er tilgjengelige på våre nettsider:
www.equinor.com/vedtekter
Samsvar med NYSEs børsregler
Equinors primære børsnotering er på Oslo Børs, og selskapets ADR er notert på NYSE. I tillegg er Equinor en utenlandsk privat
utsteder som er underlagt rapporteringskravene til US Securities and Exchange Commission.
ADR representerer selskapets underliggende ordinære aksjer som er notert på NYSE. Equinors praksis for eierstyring og
selskapsledelse følger kravene i norsk lov, men selskapet er også underlagt NYSEs børsregler.
Som utenlandsk privat utsteder er Equinor fritatt for de fleste NYSE-krav til eierstyring og selskapsledelse som amerikanske selskaper
må følge. Equinor er imidlertid forpliktet til å opplyse om hvordan selskapets praksis på området skiller seg vesentlig fra den praksis
som gjelder for amerikanske selskaper etter NYSEs regler. En redegjørelse for disse forskjellene følger her:
Retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse
NYSE-reglene krever at amerikanske selskaper vedtar og kunngjør sine retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse. Equinors
prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er utarbeidet av ledelsen og styret i henhold til Anbefalingen og gjeldende lov.
Bedriftsforsamlingen fører tilsyn med styret og ledelsen.
Styremedlemmers uavhengighet
NYSE-reglene krever at amerikanske selskaper har et flertall av "uavhengige styremedlemmer". NYSEs definisjon av "uavhengig
styremedlem" angir fem spesifikke krav til uavhengighet og krever også en bekreftelse fra styret på at styremedlemmet ikke har noen
vesentlig tilknytning til selskapet.
I henhold til norsk selskapslov består Equinors styre av medlemmer som er valgt av aksjonærer og ansatte. Styret i Equinor har
bestemt at samtlige aksjonærvalgte styremedlemmer etter styrets skjønn er uavhengige. I sin vurdering av uavhengighet fokuserer
styret blant annet på at det ikke er noen interessekonflikt mellom aksjonærene, styret og selskapets ledelse. Vurderingen er ikke
strengt basert på NYSEs fem spesifikke krav, men tar hensyn til alle relevante forhold som etter styrets oppfatning kan påvirke et
styremedlems uavhengighet. Styremedlemmene som velges av og blant selskapets ansatte, vil ikke bli vurdert som uavhengige etter
NYSE-reglene fordi de er ansatt i Equinor. Ingen av disse ansattvalgte styremedlemmene er direktører i selskapet.
For nærmere informasjon om styret, se 3.8 Bedriftsforsamlingen, styret og konsernledelsen.
Styreutvalg
Ifølge norsk selskapslov har styret ansvar for selskapets ledelse. Equinor har et revisjonsutvalg, et utvalg for sikkerhet, bærekraft og
etikk og et kompensasjons- og lederutviklingsutvalg. Revisjonsutvalget og kompensasjons- og lederutviklingsutvalget opererer i
henhold til instrukser som i stor grad er sammenlignbare med utvalgenes gjeldende vedtekter som kreves av NYSE-reglene. De
rapporterer regelmessig til styret og er under tilsyn av styret. For nærmere informasjon om styrets utvalg, se 3.9 Styrets arbeid.
Equinor oppfyller NYSE-reglenes plikt til å ha et revisjonsutvalg som oppfyller kravene i Rule 10A-3 i den amerikanske børsloven US
Securities Exchange Act of 1934.
Revisjonsutvalget i Equinor har et medlem som er valgt av de ansatte. Equinor anvender unntaket fra uavhengighetskravene i Rule
10A-3(b)(1)(iv)(C) i US Securities Exchange Act of 1934 for det ansattvalgte styremedlemmet. Etter Equinors oppfatning vil
anvendelsen av dette unntaket ikke i vesentlig grad påvirke revisjonsutvalgets evne til å handle selvstendig eller oppfylle de øvrige
kravene til revisjonsutvalg i Rule 10A-3. De øvrige medlemmene av revisjonsutvalget oppfyller kravene til uavhengighet etter Rule
10A-3.
Revisjonsutvalget vurderer blant annet kvalifikasjonene og uavhengigheten til selskapets eksterne revisor.
I henhold til norsk lov
velges imidlertid revisor av generalforsamlingen i selskapet.
Eierstyring og selskapsledelse
Equinor har ikke et styreutvalg for nominasjon/eierstyring og selskapsledelse. I stedet fylles rollene som foreskrives for et utvalg for
nominasjon/eierstyring og selskapsledelse etter NYSE-reglene i hovedsak av bedriftsforsamlingen og valgkomiteen, som begge
velges av generalforsamlingen. NYSE-reglene krever at kompensasjonsutvalget i amerikanske selskaper skal bestå av uavhengige
medlemmer, avgi innstilling om godtgjørelse til toppledelsen og ta stilling til rådgiveres uavhengighet når de blir engasjert. Som en
utenlandsk privat utsteder er Equinor fritatt fra å følge disse reglene og kan følge hjemlandets regler. Equinor anser at samtlige
medlemmer av kompensasjonsutvalget er uavhengige (i henhold til Equinors rammeverk, som allerede nevnt ikke er identisk med
NYSE-reglene). Equinors kompensasjonsutvalg kommer med anbefalinger til styret om godtgjørelse til ledelsen, inkludert
konsernsjefen. Videre evaluerer kompensasjonsutvalget sine egne resultater og har fullmakt til å engasjere eksterne rådgivere.
Valgkomiteen, som velges av generalforsamlingen, gir anbefalinger om styrekandidater og deres godtgjørelse til bedriftsforsamlingen.
Valgkomiteen kommer også med anbefalinger til generalforsamlingen om kandidater til bedriftsforsamlingen og valgkomiteen og
godtgjørelse til disse.
Aksjonærgodkjenning av ordninger for aksjebasert godtgjørelse
NYSE-reglene krever at alle ordninger for aksjebasert godtgjørelse, med enkelte unntak, skal legges fram for avstemming blant
aksjonærene. Etter norsk selskapslov er godkjenning av ordninger for aksjebasert godtgjørelse vanligvis forbeholdt styret, selv om
aksjeemisjon og fullmakt til å kjøpe tilbake aksjer må godkjennes av den ordinære generalforsamlingen i Equinor.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3.2 Virksomhet
Equinor er et internasjonalt energiselskap med hovedkontor i Stavanger. Konsernet har virksomhet i rundt 30 land, og har ca. 21.000
ansatte over hele verden. Equinor ASA er et allmennaksjeselskap som er organisert i henhold til norsk lov og underlagt lov om
allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). Staten er den største aksjonæren i Equinor ASA, med en direkte eierandel på 67 %.
Equinor former norsk sokkel, og spisser sin internasjonale portefølje for å sikre verdiskaping i tiårene framover, samtidig som vi
utvikler fornybarvirksomhet med høy verdi og sikrer tidlige muligheter i lavkarbonmarkedet.
Equinor er blant verdens største selgere av råolje og kondensat og er den nest største leverandøren i det europeiske gassmarkedet.
Selskapet har også en betydelig virksomhet innenfor prosessering og raffinering, bidrar til utvikling av nye lavkarbonressurser, og har
internasjonale aktiviteter innen vindkraft samt en ledende posisjon innenfor innføring av teknologi for CO
2
-fangst og -lagring (CCS) i
Europa.
Formål, strategier og risikoprofiler
Equinors formål er definert i selskapets vedtekter (
www.equinor.com/vedtekter
). Equinor skal drive leting etter og utvinning, transport,
foredling og markedsføring av petroleum, avledede produkter og andre energiformer, samt annen virksomhet. Virksomheten kan også
drives gjennom deltakelse i, eller i samarbeid med, andre selskaper.
Equinors formål er å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet, og selskapets visjon er å «forme
energiframtiden». Styret og administrasjonen har utarbeidet en konsernstrategi for å levere i henhold til denne visjonen. Den er
omformulert til konkrete mål som skal sikre en samordnet gjennomføring av strategien i hele selskapet. Equinors konsernstrategi er
presentert i seksjon 2.1 Strategi og markedsoversikt.
I arbeidet for å nå vår visjon og strategi legger vi vekt på å holde høyeste standard for selskapsstyring og å dyrke en verdibasert
prestasjonskultur som belønner eksemplarisk etisk praksis, respekt for miljøet samt personlig og felles integritet. Equinor vurderer
kontinuerlig gjeldende internasjonale standarder for beste praksis når selskapets retningslinjer skal utarbeides og innføres, fordi vi
mener det er en tydelig sammenheng mellom å holde høy kvalitet på vår selskapsstyring og å skape aksjonærverdier.
I Equinor er måten vi leverer på like viktig som hva vi leverer. Equinorboken, som gjelder alle ansatte i selskapet, fastsetter standarder
for vår atferd, vår leveranse og vårt lederskap.
Verdiene våre er veiledende for adferden til alle ansatte i Equinor. Våre konsernverdier er: åpen, samarbeid, modig og omtenksom.
Både verdiene og de etiske retningslinjene våre behandles som en integrert del av vår virksomhet. De etiske retningslinjene våre for
adferd er nærmere beskrevet i seksjon 3.10 Risikostyring og internkontroll.
Vi fokuserer også på å håndtere påvirkningen av virksomheten vår på mennesker, samfunn og miljø i tråd med konsernets
retningslinjer for helse, sikkerhet, sikring, klima og bærekraft, inkludert menneskerettigheter, og etikk. Områder som er dekket av disse
retningslinjene omfatter arbeidslivsstandarder, åpenhet og antikorrupsjon, lokale ansettelser og anskaffelser, helse og sikkerhet,
arbeidsmiljø, sikring og bredere miljøspørsmål. Disse tiltakene og retningslinjene er nærmere beskrevet i seksjon 2.14 Sikkerhet,
sikring og bærekraft samt i Equinors bærekraftsrapport.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 147
Equinors risikoprofil er en sammensatt oversikt over risikofaktorer og støtter dagens og framtidige vurderinger av porteføljen. Målet er
å oppnå en portefølje som er robust og verdiskapende gjennom konjunkturer. Risiko er en integrert del av styrets strategidiskusjoner
og investeringsbeslutninger. Styret vurderer jevnlig Equinors strategi, risikoprofil og målsetting, som en del av dets årsplan. Det
henvises også til seksjon 3.9 Styrets arbeid og 3.10 Risikostyring og internkontroll.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3.3 Egenkapital og utbytte
Aksjonærers egenkapital og kapitalstruktur
Per 31. desember 2021 var selskapets egenkapital på 39.010 millioner USD (ekskl. 14 millioner USD i aksjeposter uten bestemmende
innflytelse/minoritetsinteresser), det vil si 26,5 % av selskapets samlede eiendeler. Netto gjeldsgrad var 0,8 %
19
. Betalingsmidler og
kortsiktige finansielle investeringer utgjorde 36.372 millioner USD. Styret anser dette som hensiktsmessig ut fra selskapets behov for
soliditet med hensyn til uttalte mål, strategi og risikoprofil.
En eventuell økning av selskapets aksjekapital må godkjennes av generalforsamlingen. Dersom styret skulle gis mandat for å øke
selskapets aksjekapital, ville et slikt mandat være begrenset til et definert formål. Dersom generalforsamlingen skal vurdere
styremandater med tanke på aksjeemisjon for forskjellige formål, må generalforsamlingen vurdere hvert mandat for seg.
Utbyttepolitikk
Det er Equinors ambisjon å øke det årlige kontantutbyttet, målt i USD per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen.
Equinor kunngjør utbytte hvert kvartal. Styret godkjenner 1. - 3. kvartals utbytte på grunnlag av fullmakt fra generalforsamlingen, mens
generalforsamlingen godkjenner utbyttet for 4. kvartal (og for året under ett) på grunnlag av et forslag fra styret. Når styret bestemmer
de foreløpige utbytteutbetalingene og anbefaler samlet utbyttenivå for året, skal det tas hensyn til forventet kontantstrøm,
investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet. I tillegg til kontantutbytte vil Equinor også vurdere
tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes avkastning.
Aksjonærene kan under generalforsamlingen stemme for å redusere, men kan ikke øke, utbyttet for fjerde kvartal som er foreslått av
styret. Equinor kunngjør utbytteutbetalingene i forbindelse med kvartalsresultatene. Utbetaling av det kvartalsvise utbyttet forventes å
finne sted ca. fire måneder etter kunngjøringen av hvert kvartalsvise utbytte.
Equinor fastsetter utbyttet i USD. Utbytte per aksje i NOK vil bli beregnet og kommunisert fire virkedager etter oppgjørsdag for
aksjonærer på Oslo Børs.
Styret foreslår for generalforsamlingen at det utbetales et utbytte på 0,20 USD per aksje for fjerde kvartal 2021, og at det også
utbetales et ekstraordinært utnytte på 0,20 USD per aksje for fjerde kvartal 2021.
Tilbakekjøp av egne aksjer for påfølgende sletting
I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Equinor også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes
totalavkastning. For å kunne kjøpe tilbake aksjer må styret få fullmakt fra generalforsamlingen, som må fornyes årlig. På
generalforsamlingen 11. mai 2021 fikk styret fullmakt til, på vegne av selskapet, å erverve aksjer i Equinor ASA i markedet med
samlet pålydende verdi på inntil 187.500.000 NOK. Laveste beløp som kan betales per aksje er 50 NOK, mens høyeste beløp som
kan betales per aksje er 500 NOK. Innenfor disse grensene har styret fullmakt til å bestemme til hvilken pris og på hvilket tidspunkt et
eventuelt kjøp skal finne sted. Aksjer ervervet i henhold til denne fullmakten kan bare disponeres til sletting gjennom en reduksjon av
selskapets aksjekapital, i henhold til allmennaksjeloven § 12-1. Det er også en forutsetning for tilbakekjøp og sletting av aksjer at
statens eierandel i Equinor ASA ikke endres. Følgelig vil det i den generalforsamling som skal beslutte sletting av de tilbakekjøpte
aksjer også bli fremmet forslag om en innløsning av en andel av statens aksjer, slik at statens eierandel i selskapet opprettholdes.
Fullmakten er gyldig til neste ordinære generalforsamling, men ikke lenger enn til 30. juni 2022. Det vises til avsnitt 5.1
Aksjonærinformasjon for en beskrivelse av utførte tilbakekjøp i 2021.
Kjøp av egne aksjer til bruk i forbindelse med aksjespareprogrammet
Siden 2004 har Equinor hatt et aksjespareprogram for sine ansatte. Formålet med dette programmet er å styrke bedriftskulturen og
oppmuntre til lojalitet ved at ansatte blir deleiere i selskapet. Generalforsamlingen i Equinor gir hvert år styret fullmakt til å kjøpe aksjer
i Equinor ASA i markedet for å fortsette aksjespareprogrammet.
På generalforsamlingen 11. mai 2021 fikk styret fullmakt til, på vegne av selskapet, å erverve egne aksjer med samlet pålydende verdi
på inntil 38.000.000 NOK til bruk i konsernets aksjespareprogram for egne ansatte. Denne fullmakten er gyldig inntil det er vedtatt en
ny fullmakt på neste generalforsamling, men ikke lenger enn til 30. juni 2022.
19
over sysselsatt kapital som vist i seksjon 5.2 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall.
Eierstyring og selskapsledelse
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3.4 Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående
Likebehandling av aksjeeiere er ett av kjerneprinsippene i Equinors styring og ledelse. Equinor har én aksjeklasse, og hver aksje gir
én stemme på generalforsamlingen. Vedtektene inneholder ingen begrensninger i stemmeretten, og alle aksjer har de samme
rettighetene. Hver aksje har pålydende verdi på 2,50 kroner. Tilbakekjøp av aksjer som benyttes i aksjespareprogrammet for ansatte
(eller eventuelt for etterfølgende sletting), gjennomføres via Oslo Børs.
Den norske stat som majoritetseier
Staten er majoritetsaksjonær i Equinor, og har også store eierandeler i andre norske selskaper. Pr. 31. desember 2021 hadde staten
en eierandel på 67 % (eksklusive Folketrygdfondets eierandel på 3,7 %). Statens eierandel i Equinor ble tidligere forvaltet av Olje- og
energidepartementet (OED), men 1. juli 2021 ble eierskapet overført til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Staten er også
majoritetseier i andre selskaper eller foretak som er under samme eierstruktur, og derfor oppfyller definisjonen på nærstående parter.
Equinor kan delta i transaksjoner med slike selskaper eller foretak. Deltakelse i alle slike transaksjoner skjer alltid på uavhengige
vilkår. Statens eierandel i nærstående parter kan forvaltes av NFD eller andre departementer i den norske regjeringen, avhengig av
hvilken bransje slike nærstående parter er involvert i.
Det er en uttrykt statlig eierskapspolitikk at staten stiller seg bak prinsippene i Anbefalingen, og den norske regjeringen har signalisert
en forventning om at selskaper hvor staten har en eierandel følger Anbefalingen. Prinsippene er presentert i statens årlige
eierberetning.
Kontakten mellom staten som eier og Equinor foregår i prinsippet på linje med det som gjelder for andre institusjonelle investorer, men
med den forskjell at det er oftere møter med NFD. Blant tema som diskuteres er Equinors økonomiske og strategiske utvikling,
bærekraft og statens forventninger til resultater og avkastning på investeringer. Slike møter er i henhold til norsk selskaps- og
verdipapirlovgivning, herunder likebehandling av aksjeeiere og begrensninger i diskusjoner om innsideinformasjon.
I alle saker hvor staten opptrer i egenskap av å være aksjonær, er dialogen med selskapet basert på informasjon som er tilgjengelig
for alle aksjonærer. Dersom statens deltakelse er nødvendig, og regjeringen må innhente godkjenning fra Stortinget, kan det være
nødvendig å gi departementet innsideinformasjon. Staten må følge generelle regler som gjelder behandling av slik informasjon. Vi
sikrer at det for all samhandling mellom staten og Equinor er et klart skille mellom de ulike rollene staten innehar.
Staten har ingen egne styremedlemmer eller medlemmer i bedriftsforsamlingen i Equinor. Som majoritetsaksjonær har staten utpekt
ett medlem av Equinors valgkomité.
Salg av statens olje og gass
I henhold til selskapets vedtekter er det Equinors oppgave å markedsføre og selge statens andel av olje- og naturgassproduksjonen
på norsk sokkel sammen med selskapets egen produksjon. Staten har en felles eierskapsstrategi for å maksimere den samlede
verdien av sin eierandel i Equinor og egne olje- og gassandeler. Denne strategien er nedfelt i Eiers Instruks som pålegger Equinor i
sin virksomhet på norsk sokkel å legge vekt på disse samlede eierandelene ved beslutninger som kan ha betydning for
gjennomføringen av salg.
Det statseide selskapet Petoro AS ivaretar de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i
petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og virksomhet i tilknytning til dette.
Andre transaksjoner
I forbindelse med ordinære forretningsaktiviteter som rørledningstransport, lagring av gass og prosessering av petroleumsprodukter,
har Equinor også jevnlige transaksjoner med enheter som selskapet har eierandeler i. Disse transaksjonene utføres på uavhengige
vilkår.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3.5 Fri omsettelighet
Equinors hovednotering er på Oslo Børs. Våre ADR omsettes på NYSE. Hver Equinor ADR representerer én underliggende ordinær
aksje.
Equinors vedtekter inneholder ingen form for begrensninger når det gjelder eierskap, omsetning eller stemmegiving knyttet til aksjene
og depotbevisene.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 149
3.6 Generalforsamling
Generalforsamlingen er selskapets øverste styrende organ og er et demokratisk og velfungerende forum for samvirke mellom
aksjeeierne, styret og selskapets ledelse.
Neste generalforsamling holdes 11. mai 2022. Generalforsamlingen vil gjennomføres som et kombinert fysisk og digitalt møte (med
forbehold om mulige covid-19-restriksjoner). Praktiske detaljer rundt dette vil fremgå av innkalling til generalforsamling og på
selskapets nettside. Generalforsamlingen holdes på norsk, med simultanoversettelse til engelsk. På Equinors digitale
generalforsamling 11. mai 2021 var 80,18 % av aksjekapitalen representert, enten ved personlig deltakelse, fullmakt eller
forhåndsstemmer.
Hovedrammen for innkalling til og avholdelse av generalforsamling i Equinor er som følger:
I henhold til selskapets vedtekter skal den ordinære generalforsamlingen holdes innen utgangen av juni hvert år. Innkalling til
generalforsamling og saksdokumenter offentliggjøres på Equinors nettsider, og innkalling sendes til alle aksjonærer med kjent
adresse minst 21 dager før møtet. Alle aksjonærer som er registrert i Verdipapirsentralen (VPS) vil motta invitasjon til
generalforsamlinger. Andre dokumenter til Equinors generalforsamlinger vil gjøres tilgjengelig på Equinors nettsider. Aksjonærene kan
kreve å få disse dokumentene tilsendt.
Aksjonærene har rett til å få sine forslag behandlet av generalforsamlingen, forutsatt at forslaget er framsatt skriftlig til styret i tide til at
det kan medtas i innkallingen til generalforsamlingen, dvs. senest 28 dager før møtet. Aksjonærer som ikke har anledning til å møte
personlig, kan stemme ved fullmakt.
Som beskrevet i innkallingen til generalforsamling kan aksjonærene i en fastsatt periode før generalforsamlingen stemme skriftlig,
også gjennom elektronisk kommunikasjon.
Generalforsamlingen åpnes og ledes vanligvis av bedriftsforsamlingens leder. Dersom det skulle være uenighet rundt enkeltsaker
hvor bedriftsforsamlingens leder er nært knyttet til en av de involverte partene, eller av andre grunner ikke regnes som upartisk, vil det
utpekes en annen møteleder for å sikre uavhengighet til sakene som behandles.
Følgende beslutninger vedtas på generalforsamlingen:
●
●
●
●
●
Alle aksjer har lik stemmerett på generalforsamlinger. Beslutninger på generalforsamlingene fattes vanligvis med simpelt flertall.
Imidlertid kreves det, i henhold til norsk lov, kvalifisert flertall ved visse beslutninger, inkludert beslutninger om å fravike fortrinnsretter i
forbindelse med en eventuell aksjeemisjon, godkjenning av en fusjon eller fisjon, endringer i vedtektene eller fullmakt til å øke eller
redusere aksjekapitalen. For disse sakene kreves det godkjenning fra minst to tredjedeler av det samlede antall avgitte stemmer, i
tillegg til to tredjedeler av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.
Dersom aksjer er registrert av en mellommann i VPS, se § 4-10 i allmennaksjeloven, og den reelle eieren ønsker å stemme for slike
aksjer, må den reelle eieren omregistrere aksjene i en egen VPS-konto i den reelle eierens eget navn før generalforsamlingen.
Dersom innehaveren kan dokumentere at dette er gjort og at vedkommende har en faktisk aksjonærinteresse i selskapet, vil selskapet
tillate aksjonæren å stemme for aksjene. Beslutninger om stemmeretter for aksjonærer og fullmektiger tas av den som åpner møtet,
men beslutningene kan omgjøres av generalforsamlingen med simpelt flertall.
Møtereferat fra generalforsamlinger vil være tilgjengelig på Equinors nettsider rett etter møtet.
Ekstraordinær generalforsamling vil bli holdt for å behandle og fatte vedtak i en bestemt sak dersom bedriftsforsamlingen, lederen av
bedriftsforsamlingen, revisor eller aksjonærer som representerer minst 5 % av aksjekapitalen, krever det. Styret skal sørge for at
ekstraordinær generalforsamling blir holdt innen én måned etter at slikt krav er fremmet.
Visse typer generalforsamlingsvedtak er beskrevet i følgende seksjoner:
Aksjeemisjon
Dersom Equinor foretar en aksjeemisjon, herunder av bonusaksjer, må vedtektene endres. Dette krever samme flertall som andre
vedtektsendringer (dvs. to tredjedeler av de avgitte stemmene og to tredjedeler av aksjekapitalen). Videre har aksjonærene etter
Eierstyring og selskapsledelse
norsk lov fortrinnsrett til å tegne seg for nye aksjer som utstedes av Equinor. Fortrinnsretten til å tegne seg for nye aksjer kan frafalles
ved vedtak fattet av generalforsamlingen med samme prosentvise flertall som trengs for vedtektsendring. Med et flertall på to
tredjedeler som beskrevet over kan generalforsamlingen gi styret fullmakt til å gjennomføre en emisjon og frafalle aksjonærenes
fortrinnsrett i forbindelse med slik emisjon. Fullmakten kan gjelde for inntil to år, og pålydende verdi av aksjene i emisjonen kan ikke
overstige
50 % av den nominelle aksjekapitalen på tidspunktet da fullmakten ble gitt.
Emisjon med fortrinnsrett for aksjonærer som er amerikanske statsborgere eller bosatt i USA, kan fordre at Equinor må sende inn en
registering i USA i henhold til amerikansk verdipapirlovgivning. Dersom Equinor beslutter ikke å sende inn slik registrering, kan dette
forhindre aksjonærenes utøvelse av fortrinnsretten.
Retten til innløsning eller gjenkjøp av aksjer
Equinors vedtekter gir ikke fullmakt til innløsning av aksjer. Når det ikke foreligger fullmakt, kan generalforsamlingen likevel vedta
innløsning av aksjer med to tredjedels flertall på visse vilkår. Slik innløsning av aksjer vil imidlertid i praksis avhenge av samtykke fra
samtlige aksjonærer som får sine aksjer innløst.
Et norsk selskap kan kjøpe sine egne aksjer dersom generalforsamlingen har gitt fullmakt til det med godkjenning fra minst to
tredjedeler av det totale antallet avgitte stemmer samt to tredjedeler av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.
Den totale pålydende verdi av slike egne aksjer som eies av selskapet, kan ikke overstige 10 % av selskapets totale aksjekapital og
kan bare erverves dersom selskapets frie egenkapital ifølge siste godkjente balanse er høyere enn vederlaget som skal betales for
aksjene. Etter norsk lov kan fullmakt fra generalforsamlingen om gjenkjøp av aksjer kun gis for en periode på inntil 18 måneder.
Fordeling av eiendeler ved oppløsning av selskapet
Etter norsk lov kan et selskap oppløses ved et vedtak av generalforsamlingen fattet av et to tredjedels flertall av de avgitte stemmene
og et to tredjedels flertall av den totale aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Disse aksjene rangeres likt med
hensyn til eventuell kapitalavkastning ved avvikling eller på annen måte.
Avvik fra Anbefalingen:
Ifølge Anbefalingen skal styret og lederen av valgkomiteen være til stede på generalforsamlinger. Equinor har ikke ansett det som
nødvendig å kreve at alle medlemmene av styret er til stede. Styrelederen, lederen av valgkomiteen, så vel som lederen av
bedriftsforsamlingen, vår eksterne revisor, konsernsjefen og andre medlemmer av ledelsen er imidlertid alltid til stede på
generalforsamlinger.
3.7 Valgkomiteen
I henhold til vedtektene skal valgkomiteen bestå av fire medlemmer som enten er aksjonærer eller representerer aksjonærene.
Valgkomiteens oppgaver er angitt i vedtektene, og komiteens instruks er fastlagt av generalforsamlingen.
Valgkomiteen har som oppgave å avgi innstilling til:
●
medlemmene av bedriftsforsamlingen.
●
●
●
Valgkomiteen ønsker å sikre at det blir tatt hensyn til aksjonærenes synspunkter når det blir foreslått kandidater til de styrende
organer i Equinor ASA. Valgkomiteen sender en oppfordring til Equinors største aksjonærer om å komme med forslag til
aksjonærvalgte kandidater til styre og bedriftsforsamling, i tillegg til medlemmer til valgkomiteen. Aksjonærene oppfordres også til å
komme med innspill til valgkomiteen angående sammensetningen og kompetansen i Equinors styrende organer med tanke på
Equinors strategi og framtidige utfordringer og muligheter. Fristen for å komme med innspill fastsettes vanligvis til begynnelsen/midten
av januar for at disse kan bli tatt med i vurderingen av de forestående nominasjoner. I tillegg har alle aksjonærer en mulighet til å
sende inn forslag gjennom en elektronisk postkasse på Equinors nettsider. Resultatene fra en årlig, normalt eksternt tilrettelagt
styreevaluering gjøres tilgjengelig for valgkomiteen i forbindelse med valgprosessen for styret. Det holdes individuelle møter mellom
valgkomiteen og hvert av styremedlemmene, inkludert de ansattvalgte i styret. Styrelederen og konsernsjefen inviteres til å delta på
minst ett møte i valgkomiteen før komiteen gir sin endelige anbefaling, men uten å ha stemmerett. Valgkomiteen benytter jevnlig
ekstern ekspertise i sitt arbeid og begrunner sine anbefalinger av kandidater.
Medlemmene av valgkomiteen velges av generalforsamlingen. Leder av valgkomiteen og ett annet medlem velges blant de
aksjonærvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Medlemmene av valgkomiteen velges vanligvis for to år av gangen.
Personlige varamedlemmer for ett eller flere av valgkomiteens medlemmer kan velges etter samme kriterier som beskrevet ovenfor.
Et varamedlem møter vanligvis i stedet for det faste medlemmet dersom medlemmets verv avsluttes før utløpet av valgperioden.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 151
Equinors valgkomité består av følgende medlemmer per 31. desember 2021, og er valgt for perioden fram til generalforsamlingen i
2022:
●
Equinor).
●
(personlig varamedlem for Bjørn Ståle Haavik er departementsråd Andreas Hilding Eriksen i Olje- og energidepartementet).
●
●
Styret anser samtlige medlemmer av valgkomiteen for å være uavhengige av ledelsen og styret i Equinor.
Valgkomiteen hadde 21 ordinære møter i 2021.
Mer informasjon om valgkomiteen og dens mandat er tilgjengelig på
www.equinor.com/valgkomiteen
.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3.8 Bedriftsforsamlingen, styret og konsernledelsen
Bedriftsforsamlingen
Ifølge allmennaksjeloven skal selskaper med over 200 ansatte velge en bedriftsforsamling med mindre noe annet er avtalt mellom
selskapet og flertallet av de ansatte.
I samsvar med Equinors vedtekter skal bedriftsforsamlingen bestå av 18 medlemmer, hvorav 12 medlemmer samt fire
varamedlemmer innstilles av valgkomiteen og velges av generalforsamlingen. De representerer et bredt tverrsnitt av selskapets
aksjonærer og interessegrupper. Seks medlemmer (med varamedlemmer) og tre observatører velges av og blant våre ansatte. Disse
ansatte sitter ikke i ledelsen. Bedriftsforsamlingen velger sin egen leder og nestleder av og blant sine medlemmer.
Medlemmene av bedriftsforsamlingen velges vanligvis for to år av gangen og alle bor i Norge. Medlemmer av styret og ledelsen i
selskapet kan ikke være medlem av bedriftsforsamlingen, men har rett til å være til stede og å uttale seg på møter, med mindre
bedriftsforsamlingen i enkeltsaker beslutter å avvike fra dette. Medlemmene av bedriftsforsamlingen har ikke tjenestekontrakter med
selskapet eller dets datterselskaper som gir dem fordeler når de trer ut av sine verv.
Per 31. desember 2021 hadde bedriftsforsamlingen følgende medlemmer og observatører:
Eierstyring og selskapsledelse
Navn
Yrke
Bosted
Fødsels
-år
Stilling
Familiære
relasjoner til
konsernledelse
n, styret eller
bedrifts-
forsamlingens
medlemmer
Aksjer for
medlemmer
per 31.
desember
2022
Aksjer for
medlemmer
per 8.mars
2022
Første
gang
valgt
Utløpsdato
for
gjeldende
periode
Tone Lunde
Bakker
Administrerende direktør i
Eksportfinansiering Norge
Oslo
1962
Leder,
aksjonærvalgt
Nei
0
0
2014
2022
Nils Bastiansen
Direktør for aksjer i
Folketrygdfondet
Oslo
1960
Nestleder,
aksjonærvalgt
Nei
0
0
2016
2022
Greger
Mannsverk
Administrerende direktør,
Kimek AS
Kirkenes
1961
Aksjonærvalgt
Nei
0
0
2002
2022
Terje Venold
Uavhengig rådgiver med ulike
styreverv
Bærum
1950
Aksjonærvalgt
Nei
500
500
2014
2022
Kjersti Kleven
Medeier i John Kleven AS
Ulsteinvik
1967
Aksjonærvalgt
Nei
0
0
2014
2022
Jarle Roth
Konsernsjef, Umoe Gruppen
Bærum
1960
Aksjonærvalgt
Nei
500
500
2016
2022
Finn Kinserdal
Førsteamanuensis og
instituttleder på Norges
Handelshøyskole (NHH)
Bergen
1960
Aksjonærvalgt
Nei
0
0
2018
2022
Kari Skeidsvoll
Moe
Juridisk direktør i
Trønderenergi AS
Trondheim
1975
Aksjonærvalgt
Nei
0
0
2018
2022
Kjerstin Fyllingen
Administrende direktør
Haraldsplass Diakonale
Sykehus AS
Paradis
1958
Aksjonærvalgt
Nei
0
0
2020
2022
Kjerstin
Rasmussen
Braathen
Kornsernsjef DNB ASA
Oslo
1970
Aksjonærvalgt
Nei
353
353
2020
2022
Mari Rege
Professor i samfunnsøkonomi
ved Handelshøyskolen ved
Universitetet i Stavanger
Stavanger
1974
Aksjonærvalgt
Nei
0
0
2020
2022
Trond Straume
Administrerende direktør i
Volue ASA
Sandnes
1977
Aksjonærvalgt
Nei
100
100
2020
2022
Peter B. Sabel
Tillitsvalgt, Tekna/Nito,
Prosjektleder Geofysikk
Hafrsfjord
1968
Ansattvalgt
Nei
0
0
2019
2023
Oddvar Karlsen
Tillitsvalgt, Industri Energi,
Foreningsleder
Brattholmen
1957
Ansattvalgt
Nei
1,177
342
2019
2023
Berit Søgnen
Sandven
Tillitsvalgt, Tekna/Nito,
overingeniør fiskalmåling
Kalandseidet
1962
Ansattvalgt
Nei
3,826
4,039
2019
2023
Terje Enes
Tillitsvalgt, SAFE.
Fagansvarlig, mekanisk
vedlikehold
Stavanger
1958
Ansattvalgt
Nei
850
417
2017
2023
Lars Olav Grøvik
Tillitsvalgt, Tekna, Rådgiver
Petech
Bergen
1961
Ansattvalgt
Nei
8,354
8,672
2017
2023
Frode Mikkelsen
Tillitsvalgt, Industri Energi
Hauglandshe
lla
1957
Ansattvalgt
Nei
569
416
2019
2023
Per Helge
Ødegård
Tillitsvalgt, Lederne,
fagansvarlig, driftsprosess
Porsgrunn
1963
Ansattvalgt,
observatør
Nei
568
417
1994
2023
Ingvild Berg
Martiniussen
Tillitsvalgt, Tekna/Nito, /
Ledende forsker
Produksjonsteknologi
Porsgrunn
1975
Ansattvalgt,
observatør
Nei
2,480
2,605
2021
2023
Anne Kristi
Horneland
Tillitsvalgt, Industri Energi
Hafrsfjord
1956
Ansattvalgt,
observatør
Nei
7,801
8,075
2006
2023
Total
27,078
26,436
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 153
Aksjonærvalgte medlemmer av bedriftsforsamlingen ble valgt i mai 2020 for en periode på to år. Brynjar Kristian Forbergskog valgte
imidlertid å tre ut som medlem i juni 2021. Varamedlem Trond Straume ble dermed medlem av bedriftsforsamlingen med virkning fra
9. juni 2021. Det ble holdt valg av ansattvalgte medlemmer av bedriftsforsamlingen tidlig i 2021. Med virkning fra 12. mai 2021 ble
Peter B. Sabel (tidligere observatør) valgt til nytt medlem, og erstattet Sun Maria Lehmann. Oddvar Karlsen, Berit Søgnen Sandven,
Lars Olav Grøvik, Frode Mikkelsen og Terje Enes ble gjenvalgt som medlemmer av bedriftsforsamlingen. Ingvild Berg Martiniussen
ble valgt til ny observatør, og erstattet Peter B. Sabel. Per Helge Ødegård og Anne Kristi Horneland ble gjenvalgt som observatører.
En liste over alle medlemmer og varamedlemmer er tilgjengelig på
www.equinor.com/bedriftsforsamling
.
Bedriftsforsamlingens oppgaver er definert i allmennaksjeloven § 6-37. Bedriftsforsamlingen velger medlemmer til styret og styrets
leder, og kan stemme over hver enkelt nominert kandidat for seg. Det er også bedriftsforsamlingens ansvar å føre tilsyn med styrets
og konsernsjefens ledelse av selskapet, fatte beslutninger om investeringer av betydelig omfang sett i forhold til selskapets ressurser,
og fatte beslutninger som involverer rasjonalisering og/eller omlegging av driften som vil medføre større endringer eller omlegging av
arbeidsstyrken.
Bedriftsforsamlingen hadde fire ordinære møter i 2021. Styrelederen og konsernsjefen deltok på alle fire møter. Andre medlemmer av
ledelsen var også representert på møtene.
Prosedyren for arbeidet i bedriftsforsamlingen, og en oppdatert oversikt over dens medlemmer, er tilgjengelig på
www.equinor.com/bedriftsforsamling
.
Styret
I samsvar med våre vedtekter skal styret bestå av 9–11 medlemmer valgt av bedriftsforsamlingen. Styrets leder og nestleder velges
også av bedriftsforsamlingen. For tiden består Equinors styre av 11 medlemmer. I henhold til norsk lov er selskapets ansatte
representert med tre styremedlemmer.
De ansattvalgte styremedlemmene har, i motsetning til de aksjonærvalgte styremedlemmene, tre varamedlemmer som deltar på
styremøtene dersom et ansattvalgt styremedlem ikke kan møte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmene
velges for en periode på inntil to år, vanligvis for ett år av gangen. Det foreligger ingen tjenestekontrakter for styremedlemmer som gir
dem fordeler når de trer ut av sine verv.
Styret vurderer sin sammensetning med hensyn til kompetanse, kapasitet og mangfold som hensiktsmessig for å ivareta selskapets
strategi, mål og viktigste utfordringer samt alle aksjonærenes felles interesser. Styret har erfaring og bakgrunn fra olje, gass, fornybar,
skipsfart, telekommunikasjon, politikk og klimapolitikk. Styret anser også at det består av personer som har vilje og evne til å arbeide
som et team, slik at styret arbeider effektivt som et kollegialt organ. Minst ett av styremedlemmene er kvalifisert til å være
"revisjonsutvalgets finansielle ekspert", som definert i kravene fra US Securities and Exchange Commission, SEC. Alle de
aksjonærvalgte styremedlemmene anses som uavhengige. Syv styremedlemmer er menn, fire er kvinner og tre styremedlemmer har
en annen nasjonalitet enn norsk og er bosatt utenfor Norge.
Equinor ASA har anskaffet en styreansvarsforsikring som gjelder for medlemmene av styret og konsernsjefen. Forsikringen dekker
også ansatte som pådrar seg et selvstendig ledelsesansvar, og inkluderer kontrollerte datterselskaper. Forsikringspolisen er utstedt av
en anerkjent forsikringsgiver med god kredittvurdering.
Styret avholdt åtte ordinære styremøter og tre ekstraordinære styremøter i 2021. Møtedeltakelse var 100 %.
Informasjon om styremedlemmene og styrets utvalg, inkludert informasjon om kompetanse, erfaring, andre styreverv, uavhengighet,
aksjeeierskap og lån, er tilgjengelig i det følgende og på våre nettsider
www.equinor.com/styret
.
Eierstyring og selskapsledelse
Styremedlemmer per 31. desember 2021:
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
AS, og styreleder i Fire Security AS.
Antall aksjer i Equinor ASA
: 4.584 (per 31.12.2021)
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn
: Reinhardsen er deltids seniorrådgiver hos BearingPoint Capital.
Reinhardsen var konsernsjef i Petroleum Geo-Services (PGS) fra 2008 til august 2017. PGS
leverer globale geofysiske tjenester og reservoartjenester. I perioden 2005 - 2008 arbeidet
Reinhardsen i Alcoa, en av verdens største aluminiumprodusenter med hovedkontor i USA, som
President Growth, Alcoa Primary Products, og han hadde i denne perioden base i New York.
Fra 1983 til 2005 arbeidet Reinhardsen i en rekke ulike stillinger i Aker Kværner-konsernet,
herunder som konserndirektør i Aker Kværner ASA, assisterende konsernsjef og
konserndirektør i Aker Kværner Oil & Gas AS i Houston og konserndirektør i Aker Maritime ASA.
Utdannelse:
Bergen. Han har også deltatt på det internasjonale ledelsesprogrammet ved Institute for
Management Development (IMD) i Lausanne, Sveits.
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
seks møter i kompensasjons- og lederutviklingsutvalget og fire møter i revisjonsutvalget.
Reinhardsen er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Periode:
mars 2016. Er på valg i 2022.
Uavhengig:
Andre styreverv:
Antall aksjer i Equinor ASA:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
internasjonale olje- og gasselskapet Royal Dutch Shell Plc (Shell) som medlem av styret frem til
2013. Han var konsernsjef i Shell i perioden 2004 - 2009. Han begynte å arbeide i Shell i 1971,
og har erfaring innenfor alle deler av selskapets virksomhet, og har betydelig kompetanse innen
eierstyring og selskapsledelse (corporate governance).
Utdannelse:
mastergrad i økonomi fra Erasmus University, Rotterdam, Nederland. I 2005 ble han utnevnt til
æresdoktor ved University of Port Harcourt i Nigeria.
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
seks ordinære og to ekstraordinære møter i revisjonsutvalget og fem møter i utvalget for
sikkerhet, bærekraft og etikk. van der Veer er nederlandsk statsborger og bosatt i Nederland.
Jon Erik Reinhardsen
Født:
1956
Verv:
styreleder og leder av styrets
kompensasjons- og
lederutviklingsutvalg.
Jeroen van der Veer
Født:
1947
Verv:
nestleder av styret, leder av
styrets revisjonsutvalg og
medlem av styrets utvalg for
sikkerhet, bærekraft og etikk.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 155
Periode
: Medlem av styret i Equinor ASA siden 1. september 2010. Er på valg i 2022.
Uavhengig:
Andre styreverv:
Antall aksjer i Equinor ASA:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
utvalget, som var ansvarlig for å evaluere og trekke lærdommer av Norges sivile og militære
innsats i Afghanistan i perioden 2001-2014. Fra 2007 til 2010 var han spesialrådgiver i
internasjonale energi- og klimaspørsmål i Utenriksdepartementet. Fra 2003 til 2007 var han
Norges ambassadør til Tyskland, og fra 2002 til 2003 var han seniorrådgiver ved Institutt for
statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Godal var stortingsrepresentant i 15 år fra 1986 til 2001,
og på ulike tidspunkt handels- og skipsfartsminister, forsvarsminister og utenriksminister i til
sammen åtte år mellom 1991 og 2001.
Utdannelse:
og sosiologi.
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
møter i kompensasjons- og lederutviklingsutvalget og fem møter i utvalget for sikkerhet,
bærekraft og etikk. Godal er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
styremedlem i SATS ASA, Rockwool International A/S, BW Offshore ASA, Klaveness
Combination Carriers ASA og Wilh. Wilhelmsen Holding ASA.
Antall aksjer i Equinor ASA:
220 (per 31.12.2021)
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
tidligere vært CFO i Wallenius Wilhelmsen ASA, et internasjonalt rederi. Før hun startet i
Wallenius Wilhelmsen, var hun CFO i rederiet Torvald Klaveness fra 2012. Hun har betydelig
finansiell og strategisk erfaring fra flere selskaper og ulike styreverv. Herlofsen begynte sin
karriere i et av Nordens største meglerhus, Enskilda Securities, hvor hun arbeidet med
corporate finance fra 1995 til 1999 i Oslo og London. De neste ti årene arbeidet hun i det norske
rederiet Bergesen d.y. ASA (senere BW Group) hvor hun blant annet ledet selskapets arbeid
innen oppkjøp, fusjoner og strategi, og satt i selskapets toppledelse.
Utdannelse:
har gjennomført et lederutviklingsprogram for toppledere ved IMD Business School i Sveits.
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
seks ordinære og to ekstraordinære møter i revisjonsutvalget. Herlofsen er norsk statsborger og
bosatt i Norge.
Bjørn Tore Godal
Født:
1945
Verv:
styremedlem og medlem av
kompensasjons- og
lederutviklingsutvalget og
utvalget for sikkerhet,
bærekraft og etikk.
Rebekka Glasser
Herlofsen
Født:
Verv:
styremedlem og medlem av
styrets revisjonsutvalg.
Eierstyring og selskapsledelse
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
Antall aksjer i Equinor ASA:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
lederstillinger i selskapet. I perioden 2009-2012 var hun konsernsjef i bp Canada. Hun har
omfattende internasjonal erfaring, og har blant annet hatt ansvar for virksomhet i USA, Norge,
Indonesia, Midtøsten og Afrika. Drinkwater har gjennom sin karriere opparbeidet seg en dyp
forståelse av olje- og gassektoren gjennom driftserfaring og stillinger med mer utpreget
forretningsansvar.
Utdannelse:
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
seks ordinære og to ekstraordinære møter i revisjonsutvalget og fem møter i utvalget for
sikkerhet, bærekraft og etikk. Drinkwater er britisk statsborger og bosatt i USA.
.
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
Antall aksjer i Equinor ASA:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
års erfaring fra store, multinasjonale selskaper innen teknologisk industri. Lewis kom til Capita
plc fra Amec Foster Wheeler plc, et globalt konsulent-, ingeniør- og konstruksjonsselskap, der
han var konsernsjef fra 2016 til 2017. Før det hadde han en rekke topplederstillinger i
Halliburton, der han var ansatt i perioden 1996-2016. Lewis har tidligere hatt en rekke styreverv
innen teknologi og i olje- og gassektoren.
Utdannelse:
Business, doktorgrad i reservoarkarakterisering, geologi/sedimentologi fra University of Reading
samt en bachelorgrad i vitenskap og geologi fra Kingston University.
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
møter i kompensasjons- og lederutviklingsutvalget og fem møter i utvalget for sikkerhet,
bærekraft og etikk. Lewis er britisk statsborger og bosatt i Storbritannia.
Anne Drinkwater
Født:
Verv:
styremedlem, leder av styrets
utvalg for sikkerhet, bærekraft
og etikk og medlem av styrets
revisjonsutvalg.
Jonathan Lewis
Født:
Verv:
styremedlem og medlem av
kompensasjons- og
lederutviklingsutvalget og
utvalget for sikkerhet,
bærekraft og etikk.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 157
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
Cegal Sysco AS, Eidsiva Energi AS og flere datterselskaper i Hafslund Eco AS.
Antall aksjer i Equinor ASA:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
konsernsjef i Hafslund ASA fra januar 2012, og chief financial officer (CFO) i selskapet i
perioden 2010-2011. I perioden 2009-2010 var han chief operating officer (COO) i det filippinske
vannkraftverket SN Aboitiz Power. Fra 1996 til 2009 var han ansatt i Elkem, der han ledet
krafthandelsvirksomheten, og fra 1999 også energidivisjonen i selskapet. Fra 1991 til 1996
arbeidet Ruyter med energihandel i Norsk Hydro.
Utdannelse:
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
ordinære og to ekstraordinære møter i revisjonsutvalget og seks møter i kompensasjons- og
lederutviklingsutvalget. Ruyter er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
Antall aksjer i Equinor ASA:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
2021. Før dette var hun konserndirektør for Europa i Yara International ASA. Andersen var
medlem av konsernledelsen i Yara fra 2016, og har også vært konserndirektør for Produksjon
og konserndirektør for Supply Chain. Tidligere har hun hatt mange andre ledende roller i Yara
og Norsk Hydro/Yara. Hun begynte i Norsk Hydro i 1997. Andersen har bred internasjonal
industrierfaring og betydelig styreerfaring.
Utdannelse:
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
fem møter i kompensasjons- og lederutviklingsutvalget. Andersen er norsk statsborger og bosatt
i Norge.
Finn Bjørn Ruyter
Født:
Verv:
styremedlem og medlem av
styrets revisjonsutvalg og
kompensasjons- og
lederutviklingsutvalg.
Tove Andersen
Født:
Verv:
styremedlem og medlem av
kompensasjons- og
lederutviklingsutvalget.
Eierstyring og selskapsledelse
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
følge av dette.
Antall aksjer i Equinor ASA:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
avdeling. Tidligere har han arbeidet som prosesstekniker på Oseberg-feltet i Nordsjøen.
Utdannelse:
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
møter i kompensasjons- og lederutviklingsutvalget og fem møter i utvalget for sikkerhet,
bærekraft og etikk. Labråten er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
Antall aksjer i Equinor ASA:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
petroleum teknologi i Leting og produksjon Internasjonalt. Møllerstad har sittet i
bedriftsforsamlingen i Equinor fra 2013 til 2019, hun var medlem av styret i Tekna Privat fra
2012 til 2017, og har hatt flere tillitsverv i Tekna Equinor siden 1993.
Utdannelse:
ved Handelshøyskolen BI/NTNU.
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
seks ordinære og to ekstraordinære møter i revisjonsutvalget. Møllerstad er norsk statsborger
og bosatt i Norge.
Periode:
Uavhengig:
Andre styreverv:
Aksjer i Equinor:
Lån i Equinor:
Erfaringsbakgrunn:
jobbet innen plattform-vektestimering fra 2005, og før det som konstruktør og prosjektingeniør
innen primæraluminium. Han var ansatt i ÅSV og Norsk Hydro fra 1985.
Utdannelse:
Familierelasjoner:
konsernledelsen eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
fem møter i utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk. Lægreid er norsk statsborger og bosatt i
Norge.
Det var ingen endringer i styrets sammensetning i 2021. Bedriftsforsamlingen gjenvalgte alle
medlemmene i juni 2021.
P
er Martin Labråten
Født:
Verv:
styremedlem og medlem av
kompensasjons- og
lederutviklingsutvalget og
utvalget for sikkerhet,
bærekraft og etikk.
Hilde Møllerstad
Født:
Verv:
styremedlem og medlem av
styrets revisjonsutvalg.
Stig Lægreid
Født:
Verv:
styremedlem og medlem av
utvalget for sikkerhet,
bærekraft og etikk.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 159
Konsernledelsen
Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for daglig drift i Equinor og utnevner konsernledelsen. Konsernsjefen er ansvarlig for å
utarbeide Equinors forretningsstrategi og framlegge den for styret til vedtak, for iverksetting av forretningsstrategien, og for å fremme
en resultatorientert, verdibasert kultur.
Medlemmer av konsernledelsen har et felles ansvar for å sikre og fremme Equinors konserninteresser, og gi konsernsjefen et best
mulig grunnlag for å fastsette selskapets retning, ta beslutninger og gjennomføre og følge opp forretningsvirksomhet. I tillegg er hvert
medlem av konsernledelsen leder for et eget forretningsområde eller en konsernfunksjon.
Endringer i konsernstrukturen og konsernledelsen
Equinor er i utvikling som et bredt energiselskap. Derfor er det gjort endringer i konsernstrukturen og konsernledelsen for å bidra til økt
verdiskaping fra vår olje- og gassportefølje, lønnsom vekst innen fornybar energi og utvikling av lavkarbonløsninger.
Med virkning fra 1. juni 2021 er forretningsområdene som følger:
●
●
●
●
●
●
Konsernfunksjonene er som følger:
●
●
●
●
●
Følgende endringer i konsernledelsen ble annonsert 1. mars 2022:
●
●
●
2022.
For mer informasjon om endringene i konsernledelsen annonsert 1. mars 2022, se våre nettsider:
Endringer i Equinors
konsernledelse
.
Medlemmer av Equinors konsernledelse per 31. desember 2021:
Eksterne verv:
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån fra Equinor:
Erfaring:
Teknologi, prosjekter og boring. Fra august til oktober 2018 var han konserndirektør for Utvikling
og produksjon Brasil (DPB), og før dette direktør for Utvikling og produksjon internasjonalt
Brasil. Han har også vært konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO). I 2011 tok han over
stillingen som direktør i Teknologi, prosjekter og boring (TPD), der han var ansvarlig for
Equinors prosjektportefølje på rundt 300 milliarder kroner. Fra 2007 til 2010 var han direktør for
Anskaffelser (CPO). Han har hatt en rekke tekniske og driftsrelaterte stillinger samt
lederstillinger i selskapet, og begynte som petroleumsingeniør i Statfjords driftsorganisasjon. Før
Opedal kom til Equinor arbeidet han for Schlumberger og Baker Hughes.
Utdannelse:
(NTH), Trondheim.
Familierelasjoner:
medlemmer av styret eller medlemmer av bedriftsforsamlingen.
Annet:
Anders Opedal
Født:
Stilling:
november 2020.
Eierstyring og selskapsledelse
Eksterne verv:
Ingen
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån fra Equinor:
Ingen
Erfaring:
Fearn begynte i Equinor i juni 2021. Hun kommer fra stillingen som Director of Group
Finance hos BT Plc, en stilling som hun hadde siden 2017. Før dette har Fearn hatt flere
lederstillingen i Diago Plc fra 1998 til 2017.
Utdannelse:
Mastergrad i økonomi og administrasjon fra Universitetet i Halmstad.
Familierelasjoner:
Ingen familierelasjoner til andre medlemmer av konsernledelsen,
medlemmer av styret eller av bedriftsforsamlingen.
Annet:
Fearn er svensk statsborger og bosatt i Norge.
Eksterne verv
: Styremedlem i Odfjell SE og Jotun A/S.
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021
: 56.272
Lån fra Equinor
: Ingen
Erfaring
: Nilsson begynte i Equinor i 1999, og kommer fra stillingen som konserndirektør for
sikker og effektiv drift (COO), som hun hadde fra 1. desember 2016. Som COO etablerte hun
Digital Centre of Excellence i 2017 for å fremme Equinors digitale omstilling, og dermed forbedre
resultatene i alle segmenter og støtte opp under selskapets strategi for «sikker drift, høy
verdiskaping og lave karbonutstlipp». I august 2013 ble hun utnevnt til leder for STEP-
programmet (Equinor technical efficiency programme). Hun har hatt en rekke sentrale
lederstillinger i oppstrømsvirksomheten i Norge, blant annet som direktør for enheten Technical
Excellence i Teknologi, prosjekter og boring (TPD), direktør for Drift Nordsjøen, direktør for
Modifikasjoner og prosjektportefølje Bergen, i tillegg til å være plattformsjef på Oseberg Sør.
Utdannelse
: Mastergrad i kybernetikk og prosessautomasjon, og en bachelorgrad i automasjon
fra Rogaland distriktshøgskole/Universitetet i Stavanger.
Familierelasjoner
: Ingen familierelasjoner til andre medlemmer av konsernledelsen,
medlemmer av styret eller medlemmer av bedriftsforsamlingen.
Annet
: Nilsson er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Eksterne verv:
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
17.017
Lån fra Equinor:
Ingen
Erfaring:
lederstillinger i Equinor. Han kommer fra stillingen som direktør for felt i senfase (FLX), en stilling
han har hatt siden januar 2020. Før dette var Hove direktør for driftsteknologi i Utvikling og
produksjon Norge. Fra 2000 til 2012 jobbet han internasjonalt, blant annet som landsjef for
Equinor i Brasil i 3,5 år. Han startet sin karriere i 1991 innenfor petroleumsteknologi i Norsk
Hydro, og har hatt ulike stillinger knyttet til leting, feltutbygging og drift i Norge.
Utdannelse:
Sivilingeniør i petroleumsteknologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU).
Familierelasjoner:
medlemmer av styret eller medlemmer av bedriftsforsamlingen.
Annet:
Ulrica Fearn
Født:
1973
Stilling:
Konserndirektør for
økonomi og finans siden 16.
juni 2021.
Jannicke Nilsson
Født
: 1965
Stilling:
Konserndirektør for
Sikkerhet, sikring og
bærekraft (SSU) siden 1. juni
2021
Kjetil Hove
Født:
1965
Stilling:
Utforskning og produksjon
Norge (EPN) siden 1. januar
2021
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 161
Eksterne verv:
Styremedlem i The Power of Nutrition
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån fra Equinor:
Ingen
Erfaring:
Cook begynte i Equinor i 2016. Han kommer fra stillingen som konserndirektør for
Global strategi og forretningsutvikling (GSB) som han har hatt siden mai 2018. Han startet som
direktør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) med ansvar for virksomhet i Angola,
Argentina, Aserbajdsjan, Libya, Nigeria, Russland og Venezuela. Han kom fra bp, der han var
leder for konsernsjefens kontor. Fra 2009 til 2014 ledet Cook utvikling av Southern Gas Corridor
fra Aserbajdsjan til Europa. Fra 2005 til 2009 ledet han leting og prosjektutvikling i Vietnam og
var direktør for bp Vietnam. Han arbeidet i feltoperasjoner i Nordsjøen fra 2002 til 2005, blant
annet som plattformsjef på Cleeton-plattformen. Cook begynte i BP i 1996, opprinnelig innenfor
kommersielle roller og roller innenfor prosjekt og leting.
Utdannelse:
Mastergrad i naturvitenskap fra St. John’s College, Cambridge University, og
International Executive Programme ved INSEAD.
Familierelasjoner:
Ingen familierelasjoner til andre medlemmer av konsernledelsen,
medlemmer av styret eller medlemmer av bedriftsforsamlingen.
Annet:
Cook er britisk statsborger og bosatt i Storbritannia.
Eksterne verv:
Ingen.
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån fra Equinor:
Ingen
Erfaring:
Nylund begynte i Equinor i 1987. Han kommer fra stillingen som konserndirektør for
Utvikling og Produksjon Norge (UPN), som han har hatt siden 2014. Han har hatt flere sentrale
lederstillinger i Equinor. Før han kom til Equinor var Nylund ansatt i Mobil Exploration Inc.
Utdannelse:
Maskiningeniør fra Stavanger Ingeniørhøgskole, med tilleggsutdannelse i
driftsteknologi fra Rogaland distriktshøgskole/Universitetet i Stavanger (UiS). Bedriftsøkonom fra
Norges Handelshøyskole (NHH).
Familierelasjoner:
Ingen familierelasjoner til andre medlemmer av konsernledelsen,
medlemmer av styret eller medlemmer av bedriftsforsamlingen.
Annet:
Nylund er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Eksterne verv
: Nestleder i styret i Norsk Hydro ASA.
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån i Equinor ASA
: Ingen
Erfaring
: Rummelhoff begynte i Equinor i 1991. Hun har hatt en rekke lederstillinger innenfor
internasjonal forretningsutvikling, leting og nedstrømvirksomheten i Equinor. Fra juni 2015 var
hun konserndirektør for Nye energiløsninger (NES).
Utdannelse
: Sivilingeniør i petroleumsgeofag fra Norges tekniske høgskole (NTH).
Familierelasjoner
: Ingen familierelasjoner til andre medlemmer av konsernledelsen,
medlemmer av styret eller av bedriftsforsamlingen.
Annet
: Rummelhoff er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Al Cook
Født:
1975
Stilling:
Konserndirektør,
Leting og produksjon
internasjonalt (EPI) siden 1.
januar 2021.
Arne Sigve Nylund
Født:
1960
Stilling:
Konserndirektør for
Prosjekter, boring og
anskaffelser (PDP) siden 1.
januar 2021
Irene Rummelhoff
Født
: 1967
Stilling
: Konserndirektør for
Markedsføring, midtstrøm og
prosessering (MMP) siden
17. august 2018.
Eierstyring og selskapsledelse
Eksterne verv:
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån fra Equinor:
Erfaring:
Aserbajdsjan, Washington DC, konsernsjefens kontor, Konsernstrategi og Brasil. I perioden
2017-2018 var han direktør for Anskaffelser (CPO). Mellom 2014 og 2017 ledet han Equinors
oppstrømsvirksomhet i Brasil. I 2013 ledet han sekretariatet for granskingen av terrorangrepet
mot gassanlegget i In Amenas i Algerie.
Utdannelse:
College Dublin, Irland.
Familierelasjoner:
medlemmer av styret eller bedriftsforsamlingen.
Annet:
Eksterne verv
: Ingen.
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån i Equinor ASA
: Ingen
Erfaring
: Lockhart begynte i Equinor i 2016. Hun kommer fra stillingen som direktør for
portefølje og partneroperert i Utvikling og produksjon internasjonalt, som hun har hatt siden
august 2018. Før dette var hun direktør for Equinors offshorevirksomhet i USA. Hun startet sin
karriere som reservoaringeniør i Marathon Oil i Anchorage i Alaska. Hun har hatt en rekke ulike
lederstillinger i oppstrømsorganisasjonen, med erfaring fra virksomhet både offshore og på land,
konvensjonelle og ukonvensjonelle ressurser, feltovervåking, bygging og drift av anlegg,
internasjonal landadministrasjon, strategisk planlegging og forretningsutvikling.
Utdannelse
: Bachelorgrad i petroleumsteknologi fra Montana College of Mineral Science and
Technology i USA.
Familierelasjoner
: Ingen familierelasjoner til andre medlemmer av konsernledelsen,
medlemmer av styret eller av bedriftsforsamlingen.
Annet
: Lockhart er amerikansk statsborger og bosatt i USA.
Pål Eitrheim
Født:
Stilling:
Fornybar (REN) siden 17.
august 2018.
Carri Lockhart
Født
: 1971
Stilling
: Konserndirektør,
Teknologi, digital og
innovasjon (TDI) siden 1. juni
2021
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 163
Eksterne verv
: Medlem av Etikkrådet, Statens pensjonsfond utland
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån i Equinor ASA
: Ingen
Erfaring
: Rygh Torstensen begynte i Equinor i 1998 og kommer fra stillingen som juridisk
direktør, som hun hadde siden 1. august 2019. Før dette var hun leder for konsernsjefens kontor
fra juli 2016. Fra 2011 til 2016 var hun direktør i konsernjuridisk avdeling. Mellom 1998 og 2011
har Rygh Torstensen hatt ulike stillinger i juridisk avdeling, blant annet som Corporate
Compliance Officer og fungerende juridisk direktør. Før Equinor jobbet hun i Advokatfirmaet
Cappelen og Krefting DA og hos kommuneadvokaten i Stavanger.
Utdannelse
: Jurist fra Universitetet i Bergen, og har advokatbevilling.
Familierelasjoner
: Ingen familierelasjoner til andre medlemmer av konsernledelsen,
medlemmer av styret eller av bedriftsforsamlingen.
Annet
: Rygh Torstensen er norsk statsborger og bosatt i Norge.
Eksterne verv
: Ingen
Antall aksjer i Equinor ASA per 31. desember 2021:
Lån i Equinor ASA
: Ingen
Erfaring
: Fonseca Nordang begynte i Equinor i 2009 og har hatt ulike lederstillinger i selskapet.
Hun kommer fra stillingen som direktør for Mennesker og ledelse (PL), som hun hadde siden 1.
september 2019. Fra juli 2017 var hun direktør for Lederutvikling samt Mangfold og inkludering i
PL. Fra 2015 til 2017 var hun direktør for Mennesker og organisasjon i Equinors virksomhet i
USA. Fra 2009 hadde hun rollen som principle consultant for enheten organisational change
and capabilities. Hun arbeidet tidligere hos Roxar (Emerson), der hun var ansvarlig for
markedsføring av programvaredivisjonen. Før hun kom til Roxar arbeidet hun for CEB (Gartner),
der hun begynte i 2001 i Washington, D.C. Hun ledet lanseringen av en vellykket ny
rådgivningstjeneste for mellomstore organisasjoner. Deretter arbeidet hun som leder av Middle
Market Europe, før hun gikk over til Roxar i 2008.
Utdannelse
: MBA fra George Washington University School of Business i USA, og en
bachelorgrad i politikk og internasjonale forhold fra University of Kent i Storbritannia.
Familierelasjoner
: Ingen familierelasjoner til andre medlemmer av konsernledelsen,
medlemmer av styret eller av bedriftsforsamlingen.
Annet
: Fonseca Nordang er portugisisk statsborger og bosatt i Norge.
Siv Helen Rygh
Torstensen
Født
: 1970
Stilling
: Konserndirektør og
juridisk direktør, Juridisk og
etterlevelse (LEG) siden 1.
juni 2021.
Ana Fonseca Nordang
Født
: 1977
Stilling
: Konserndirektør for
Mennesker og organisasjon
(PO) siden 1. juni 2021.
Eierstyring og selskapsledelse
Som en del av den generelle låneordningen for Equinor-ansatte, har Equinor gitt lån til Equinor-ansatte ektefeller av visse medlemmer
av konsernledelsen. Ansatte i visse ansattkategorier kan ta opp billån fra Equinor i samsvar med standardiserte bestemmelser fastsatt
av selskapet. Maksimum standard billån er begrenset til kostnaden av bilen, inkludert registreringsavgift, men kan ikke overskride
300.000 NOK. Ansatte på individuelle lønnsavtaler har rett til et billån på opp til 575.000 NOK (VP og SVP), eller 475.000 NOK (andre
stillinger). Billånet er rentefritt, men rentefordelen må innrapporteres som lønn. Fast ansatte i Equinor ASA kan også søke om
forbrukslån på opp til 350.000 NOK. Renten på forbrukslånet tilsvarer den til enhver tid gjeldende normrenten fastsatt av
Finansdepartementet for “rimelige lån” fra arbeidsgiveren, dvs. laveste rente en arbeidsgiver kan tilby uten at det utløser beskatning
av skattefordel for den ansatte.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3.9 Styrets arbeid
Styret er ansvarlig for den overordnede forvaltningen av Equinor-konsernet og for å føre tilsyn med den daglige ledelse og konsernets
forretningsaktiviteter. Dette betyr at styret er ansvarlig for å etablere kontrollsystemer og sikre at virksomheten drives i samsvar med
gjeldende lover og regler, selskapets verdigrunnlag slik det er beskrevet i Equinor-boken og de etiske retningslinjene samt eiernes
forventninger til god eierstyring og selskapsledelse. Styret legger vekt på å ivareta interessene til alle aksjonærer, men også
interessene til selskapets øvrige interessegrupper.
Styret behandler saker av stor viktighet eller av ekstraordinær karakter, og kan be administrasjonen om å legge fram andre saker for
behandling. En viktig oppgave for styret er å utnevne konsernsjef og fastsette hans/hennes arbeidsinstruks og ansettelsesvilkår.
Styret har vedtatt en generisk årlig saksliste for styrearbeidet som blir revidert med jevne mellomrom. Faste saker på styrets saksliste
er sikring, sikkerhet, bærekraft og klima, selskapets strategi, forretningsplaner, mål, kvartals- og årsresultater, årsrapporter, etikk,
ledelsens månedlige resultatrapportering, godtgjørelse til ledende ansatte, ledervurderinger og planlegging av etterfølgere når det
gjelder konsernsjefen og toppledelsen, gjennomgang av status for prosjekter, personal- og organisasjonsstrategi og -prioriteringer, to
årlige gjennomganger av de viktigste risikofaktorer og risikospørsmål og en årlig gjennomgang av styrets styrende dokumentasjon.
Styret diskuterer ofte klimarelatert oppside- og nedsiderisiko, og Equinors strategiske svar på disse. I 2021 diskuterte styret
klimaendringer og energiomstillingen på de fleste av sine ordinære styremøter, enten som en integrert del av diskusjonene om strategi
og investeringer, eller som egne saker.
I februar 2021, i oppfølging av ambisjonen om å bli et klimanøytralt selskap som ble lansert 2. november 2020, deltok styret i den
andre workshopen med fokus på klimarisiko i forlengelsen av workshopen som ble gjennomført i 2020. I mars, som del av Equinors
strategi for økt vekst innenfor fornybar energi, deltok styret i det andre av to dypdykk om havvind, i forlengelsen av workshopen de
hadde i desember 2020. I juni tok styret et dypdykk i Equinors lavkarbonløsninger med vekt på prosjektporteføljene, lønnsomhet og
hva som kreves for å oppnå selskapets ambisjoner. I begynnelsen av hvert styremøte har konsernsjefen eget møte med styret for å
diskutere viktige saker i selskapet. På slutten av alle styremøter er det en lukket del av møtet der kun styremedlemmer deltar i
diskusjonene og evaluerer møtet. Konsernsjefen, konserndirektøren for økonomi og finans (CFO), konserndirektør for sikkerhet,
sikring og bærekraft, kommunikasjonsdirektøren, selskapets juridiske direktør og direksjonssekretæren deltar på alle styremøtene.
Øvrige medlemmer av konsernledelsen og øverste ledelse deltar på styremøter i forbindelse med bestemte saker.
Nye styremedlemmer deltar på et innføringsprogram med sentrale personer i ledelsen. Her får de en innføring i Equinors virksomhet,
og relevant informasjon om selskapet og styrets arbeid.
Styret foretar en årlig egenevaluering av eget arbeid og kompetanse med innspill fra forskjellige kilder, vanligvis med ekstern
tilrettelegging. I den årlige egenevalueringen for 2021 ble kompetanse og kunnskap knyttet til klimaendringer tatt inn som et viktig
element. Evalueringsrapporten diskuteres i et styremøte og gjøres tilgjengelig for valgkomiteen, og blir også drøftet på et møte mellom
styreleder og valgkomiteen som innspill til komiteens arbeid.
Hele styret, eller deler av det, besøker jevnlig forskjellige Equinor-anlegg og kontorsteder i Norge og globalt, og minst annethvert år
reiser også alle styremedlemmer på et lengre styrebesøk til et av Equinors kontorer/anlegg i utlandet. Ved besøk på Equinors
utenlandske anlegg legger styret vekt på betydningen av å få bedre innsikt i og mer kunnskap om sikkerhet og sikring i Equinors
aktiviteter, Equinors tekniske og kommersielle aktiviteter så vel som selskapets lokale organisasjoner. I 2021 ble styrets besøk avlyst
som følge av covid-19-situasjonen, og neste styrebesøk planlegges i 2022. I 2021 besøkte styrets leder South Brooklyn Marine
Terminal i forbindelse med havvindvirksomheten i USA.
Krav til styremedlemmer
I våre etiske retningslinjer, som er godkjent av styret, og som gjelder for både ledelsen, ansatte og styremedlemmer, må
enkeltpersoner opptre upartisk i alle forretningsaktiviteter og ikke gi andre selskaper, organisasjoner eller enkeltpersoner utilbørlige
fordeler.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 165
Styrets arbeid baseres på en instruks som beskriver styrets ansvar, oppgaver og saksbehandling. Instruksen beskriver også
konsernsjefens plikter overfor styret.
Videre legger instruksen til grunn at styret og konsernsjefen ikke kan delta i diskusjoner eller beslutninger i saker som er av spesiell
personlig betydning eller har økonomisk interesse for dem, eller for deres nærstående partner. Hvert av styremedlemmene og
konsernsjefen er personlig ansvarlig for å sikre at de ikke er inhabile når det gjelder diskusjon av en bestemt sak. Medlemmer av
styret må oppgi eventuelle interesser de eller deres nærstående parter kan ha når det gjelder utfallet av en bestemt sak. Styret må
godkjenne enhver avtale mellom selskapet og et medlem av styret eller konsernsjefen. Styret må også godkjenne enhver avtale
mellom selskapet og en tredjepart som et medlem av styret eller konsernsjefen kan ha vesentlige interesser i. Alle medlemmene av
styret skal også kontinuerlig vurdere om det finnes forhold som kan undergrave den generelle tilliten til deres uavhengighet. Det
påhviler hvert styremedlem å være spesielt oppmerksom når de gjør slike vurderinger i forbindelse med styrets behandling av
transaksjoner, investeringer og strategiske beslutninger. Styremedlemmet skal umiddelbart gi beskjed til styrets leder dersom det
finnes eller oppstår slike omstendigheter, og styrelederen vil deretter avgjøre hvordan saken skal håndteres. Styrets instruks vil
justeres i 2022 for å reflektere den oppdaterte anbefalingen i kapittel 9 i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, når det
gjelder hvordan styret og ledelsen skal håndtere avtaler med tilknyttede parter, herunder om det skal innhentes en uavhengig
verdivurdering. Styrets instruks er tilgjengelig på våre nettsider
www.equinor.com/styret
Styreutvalg
Equinors styre har tre utvalg: revisjonsutvalget, kompensasjons- og lederutviklingsutvalget, og utvalget for sikkerhet, bærekraft og
etikk. Utvalgene behandler saker som skal opp i styret, og deres fullmakt er begrenset til å gi anbefalinger angående slike saker.
Utvalgene består utelukkende av styremedlemmer, og svarer kun overfor styret når det gjelder hvordan de utfører sine
arbeidsoppgaver. Referater fra møter i underutvalgene sendes til hele styret, og lederen i det enkelte utvalg informerer styret jevnlig
om utvalgets arbeid på styremøtene. Utvalgenes sammensetning og arbeid er nærmere beskrevet nedenfor.
Revisjonsutvalget
Revisjonsutvalget fungerer som et saksforberedende organ for styret i forbindelse med risikostyring, internkontroll og finansiell
rapportering, og andre oppgaver som utvalget blir tildelt.
Revisjonsutvalget skal særlig bistå styret i utøvelsen av dets tilsynsansvar, knyttet til:
●
●
●
●
●
Securities and Exchange Act og gjeldende krav til børsnoterte selskaper.
Revisjonsutvalget vurderer effektiviteten i systemet for etterlevelse av lover og regler for forretningsintegritet og etterlevelse av
Equinors etiske retningslinjer som er relevante for utvalgets ansvarsoppgaver.
I henhold til norsk lov velges ekstern revisor av aksjonærene på generalforsamlingen på grunnlag av et forslag fra
bedriftsforsamlingen. Revisjonsutvalget er ansvarlig for å gi en anbefaling vedrørende valg, gjenvalg eller oppsigelse av selskapets
eksterne revisor, og bistår styret og bedriftsforsamlingen i deres rolle vedrørende valg av ekstern revisor for Equinor ASA på
generalforsamlingen.
Revisjonsutvalget møtes så ofte som de anser nødvendig, normalt fem til syv ganger i året, og har jevnlige møter med intern og
ekstern revisor uten at selskapets ledelse er til stede, blant annet i forbindelse med årsregnskap og årsrapport.
Revisjonsutvalget er også ansvarlig for å:
●
●
●
regnskap eller revisjon eller andre forhold som anses å utgjøre brudd på konsernets regler for etisk adferd, vesentlig brudd på
amerikansk verdipapirlovgivning på føderalt eller delstatsnivå, vesentlig brudd på forpliktelser eller tilsvarende vesentlig brudd på
andre amerikanske eller norske lovpålagte bestemmelser.
Revisjonsutvalget er utpekt som selskapets "compliance"-komité for det formål som er beskrevet i Part 205 i Title 17 i "U.S. Code of
Federal Regulations".
I forbindelse med utførelsen av sine oppgaver kan revisjonsutvalget undersøke alle aktiviteter og forhold knyttet til selskapets
virksomhet. I denne forbindelse kan revisjonsutvalget be konsernsjefen eller eventuelle andre ansatte om å gi tilgang til informasjon,
anlegg og personell og eventuell annen bistand etter behov. Revisjonsutvalget har fullmakt til å utføre eller ta initiativ til alle de
Eierstyring og selskapsledelse
undersøkelser eller granskninger som vurderes som nødvendige for å utføre sine arbeidsoppgaver, og kan bruke selskapets
internrevisjon og granskningsenhet, ekstern revisor eller eksterne rådgivere i den forbindelse. Kostnadene til slikt arbeid skal dekkes
av konsernet.
Revisjonsutvalget er kun ansvarlig overfor styret for utførelsen av sine oppgaver. Arbeidet i revisjonsutvalget vil under ingen
omstendigheter endre styrets og de individuelle styremedlemmers ansvar, og styret har det hele og fulle ansvar for revisjonsutvalgets
oppgaver.
Konsernrevisjon rapporterer administrativt til konsernsjefen i Equinor og funksjonelt til lederen for styrets revisjonsutvalg.
Styret velger minst tre av sine medlemmer til revisjonsutvalget og oppnevner én av dem til leder. De ansattvalgte styremedlemmene
kan nominere ett medlem til revisjonsutvalget.
Ved utgangen av 2021 besto revisjonsutvalget av Jeroen van der Veer (leder), Rebekka Glasser Herlofsen, Anne Drinkwater, Finn
Bjørn Ruyter og Hilde Møllerstad (ansattvalgt styremedlem).
Styret har besluttet at et medlem av revisjonsutvalget, Jeroen van der Veer, kvalifiserer som "audit committee financial expert", som
definert i Item 16A av Form 20-F. Styret har også besluttet at utvalget har de kvalifikasjoner som kreves i henhold til
allmennaksjeloven. I tillegg har styret konkludert med at Jeroen van der Veer, Rebekka Glasser Herlofsen, Anne Drinkwater og Finn
Bjørn Ruyter er uavhengige i henhold til kravene i allmennaksjeloven og Rule 10A-3 i Securities Exchange Act.
Equinors konserndirektør for økonomi og finans, juridisk direktør, regnskapsdirektør og direktør for konsernrevisjon deltar på
revisjonsutvalgets møter, i tillegg til representanter for ekstern revisor.
Revisjonsutvalget hadde seks ordinære møter og to ekstraordinære møter i 2021, i tillegg til to dypdykk i problemstillinger som er av
relevans for utvalget og møtedeltakelsen var på 100 prosent.
For en nærmere beskrivelse av revisjonsutvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider
www.equinor.com/revisjonsutvalget
.
Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget
Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget fungerer som et saksforberedende organ for styret, og bistår i saker knyttet til lederlønn og
lederutvikling. Utvalgets viktigste ansvarsområder er å:
●
konsepter, konsernsjefens kontrakt og vilkår samt lederutvikling, ledervurdering og etterfølgerplanlegging.
●
toppledere og utforming av formålstjenlige kompensasjonskonsepter for toppledere.
●
Utvalget bistår styret i arbeidet med filosofi, prinsipper og strategi knyttet til godtgjørelse for ledende ansatte i Equinor, i tillegg til mål
knyttet til klima og energiomstillingen i selskapets kompensasjonskonsepter.
Utvalget består av opptil seks styremedlemmer. Ved utgangen av 2021 besto utvalget av Jon Erik Reinhardsen (leder), Bjørn Tore
Godal, Jonathan Lewis, Finn Bjørn Ruyter, Tove Andersen og Per Martin Labråten (ansattvalgt styremedlem). Ingen av utvalgets
medlemmer sitter i selskapets ledelse, og alle de aksjonærvalgte medlemmene anses som uavhengige (i henhold til Equinors
rammeverk).
Konserndirektør for mennesker og organisasjon deltar på møter i kompensasjons- og lederutviklingsutvalget.
Utvalget hadde seks møter i 2021, og møtedeltakelsen var på 96,97 prosent.
For en nærmere beskrivelse av kompensasjons- og lederutviklingsutvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre
nettsider
www.equinor.com/kompensasjonsutvalget
.
Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk
Utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk bistår styret med vurdering av selskapets praksis og resultater med hensyn til sikkerhet,
sikring, etikk, bærekraft og klima. Dette inkluderer kvartalsvis gjennomgang av de av selskapets risikofaktorer som dekkes av utvalget,
i tillegg til praksis og resultater, blant annet risiko og resultater knyttet til klima, og en årlig gjennomgang av bærekraftrapporten og
prosedyrene for rapportering om slike saker.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 167
I sin virksomhet er Equinor forpliktet til å følge gjeldende lover og forskrifter og opptre på en ansvarlig måte i forhold til etikk, klima,
sikkerhet og samfunn. Utvalget støtter vårt engasjement i så henseende.
Målet med å etablere og opprettholde dette utvalget er å sikre at styret legger vekt på og har kunnskap om de komplekse og viktige
områdene sikkerhet, sikring, etikk bærekraft og klima, som er i konstant utvikling.
Ved utgangen av 2021 besto utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk av Anne Drinkwater (leder), Jeroen van der Veer, Bjørn Tore
Godal, Jonathan Lewis, Stig Lægreid (ansattvalgt styremedlem) og Per Martin Labråten (ansattvalgt styremedlem).
Konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft, direktør for sikkerhet, juridisk direktør, direktør for bærekraft, direktør for
konsernrevisjon og direktør for etikk og etterlevelse deltar på møtene i utvalget for sikkerhet, bærekraft og etikk.
Utvalget hadde fem ordinære møter i 2021 og møtedeltakelsen var på 100 prosent.
For en nærmere beskrivelse av utvalgets formål og oppgaver, vises det til instruksen på våre nettsider
www.equinor.com/sbeutvalget
.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3.10 Risikostyring og internkontroll
Risikostyring
Styret fører tilsyn med selskapets internkontroll og generelle risikostyring og -kontroll, og gjennom revisjonsutvalget har styret også
tilsyn med og drøfter effektiviteten i selskapets policyer og praksis på dette området. Styret og styrets revisjonsutvalg drøfter løpende
selskapets rammeverk for risikostyring (ERM) og trelinjemodellen (three lines of control), og læringspunkter fra risikojusterende tiltak
og kontrollaktiviteter. Styret, styrets revisjonsutvalg og styrets utvalg for sikkerhet, bærekraft og etikk fører sammen tilsyn med og
vurderer risiko, blant annet knyttet til juridiske, regulatoriske og økonomiske forhold, til sikkerhet, sikring, bærekraft og klima, og de
kontrolltiltakene som er etablert for å styre slik risiko. To ganger i året får styret forelagt og drøfter en vurdering av de viktigste
risikofaktorene selskapet står overfor, vesentlige nye risikofaktorer og risikorelaterte forhold, og drøfter selskapets risikoprofil.
Equinor driver risikostyring for å sikre at driften og andre forretningsaktiviteter gjennomføres på en sikker måte, i samsvar med
eksterne og interne standarder og krav, slik at uønskede hendelser unngås, og vi oppnå maksimal verdiskaping. Selskapets
rammeverk for risikostyring skal sørge for at risikovurderinger gjøres til en integrert del av arbeidet for å realisere Equinors formål og
visjon, og også står sentralt i det daglige arbeidet.
Gjennom trelinjemodellen blir selskapsdekkende ansvar for risikostyring og ansvarsforhold med hensyn til risikoanalyse-, overvåking, -
rådgivning og -kontroll definert på tvers av alle relevante risikokategorier. Kategoriene omfatter blant annet risiko knyttet til
forretningsintegritet (svindel, sanksjoner, konkurranse, hvitvasking), sikkerhet, sikring og bærekraft, økonomisk/juridisk/regulatorisk
risiko, og risiko knyttet til medarbeidere og politiske/offentlige spørsmål. Det er etablert prosedyrer og systemer for å vurdere hvilke
økonomiske konsekvenser ulike typer risiko kan ha for selskapets kontantstrøm, og også hvilke ikke-økonomiske konsekvenser de
kan ha for medarbeidere, miljø, fysiske driftsmidler, og i siste instans, selskapets omdømme. Der det er nødvendig blir operasjonell
risiko forsikret av selskapets eget forsikringsselskap, som opererer i både norske og internasjonale forsikringsmarkeder.
Det er oppgitt mer informasjon om risiko og risikofaktorer knyttet til selskapets økonomiske og operasjonelle resultater i seksjon 2.13
(risikoanalyse) på Form 20-F.
Kontroller og prosedyrer
Denne seksjonen omhandler kontroller og prosedyrer for selskapets finansielle rapportering.
Evaluering av rapporteringskontroller og -prosedyrer
Ledelsen i Equinor har, i samarbeid med konsernsjefen og konserndirektøren for økonomi og finans, vurdert effektiviteten i
utformingen og gjennomføringen av selskapets kontroller og prosedyrer for rapportering opp mot kravene i US Securities Exchange
Act Rule 13a-15(b) per 31. desember 2021. Basert på denne vurderingen har konsernsjefen og konserndirektøren for økonomi og
finans konkludert med at disse kontrollene og prosedyrene med rimelig sikkerhet kan sies å være effektive.
Ved utformingen og evalueringen av rapporteringskontrollene og -prosedyrene erkjente ledelsen, i samarbeid med konsernsjefen og
konserndirektøren for økonomi og finans, at enhver kontroll eller prosedyre, uansett hvor godt den er utformet og gjennomført, bare
kan gi en rimelig sikkerhet for at formålene med kontrollen vil bli oppnådd, og at ledelsen nødvendigvis må utvise skjønn i vurderingen
av mulige kontroller og prosedyrer. Grunnet de iboende begrensningene i alle kontrollsystemer, vil ingen evaluering av kontrollene
kunne gi absolutt sikkerhet for at alle kontrollavvik og mulige tilfeller av misligheter i selskapet har blitt avdekket.
Eierstyring og selskapsledelse
Ledelsens rapport om internkontrollen over finansiell rapportering
Ledelsen i Equinor har ansvaret for å etablere og opprettholde tilstrekkelig internkontroll over finansiell rapportering. Vår internkontroll
av den finansielle rapporteringen er en prosess som, under oppsyn av konsernsjefen og konserndirektøren for økonomi og finans, er
utformet for å gi rimelig sikkerhet for påliteligheten av den finansielle rapporteringen og utarbeidelsen av Equinors regnskaper for
ekstern rapportering, i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS) vedtatt av Den europeiske union (EU).
Regnskapsprinsippene som konsernet anvender, er også i overensstemmelse med IFRS utgitt av International Accounting Standards
Board (IASB).
Ledelsen i Equinor har vurdert effektiviteten av internkontrollen over den finansielle rapporteringen på grunnlag av Internal Control -
Integrated Framework (2013), utstedt av Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO). Basert på
denne vurderingen har ledelsen konkludert med at Equinors internkontroll over finansiell rapportering per 31. desember 2021 var
effektiv.
Equinors internkontroll over finansiell rapportering omfatter retningslinjer og prosedyrer for å føre en oversikt som, på et rimelig
detaljnivå, nøyaktig og korrekt gjenspeiler transaksjoner og disponering av eiendeler, gir en rimelig sikkerhet for at transaksjonene er
registrert på den måten som kreves for utarbeidelse av regnskapet i henhold til IFRS, og for at omsetning og utgifter kun
regnskapsføres i samsvar med fullmakt gitt av ledelsen og styret i Equinor. Equinors internkontroll skal også gi en rimelig sikkerhet for
at man kan forhindre eller avdekke i tide ethvert uautorisert innkjøp, bruk eller disponering av Equinors eiendeler som kan ha en
vesentlig innvirkning på regnskapet.
Grunnet dens iboende begrensninger, vil internkontroll over finansiell rapportering ikke kunne forhindre eller avdekke alle tilfeller av
feilinformasjon. Videre vil enhver vurdering av effektiviteten i internkontrollen for framtidige perioder være forbundet med en risiko for
at kontrollene kan bli utilstrekkelige på grunn av endrede omstendigheter og at graden av etterlevelse med policyer og prosedyrer kan
forringes.
Attestasjonsrapport fra det uavhengige revisjonsfirmaet
Effektiviteten i internkontrollen over den finansielle rapporteringen per 31. desember 2021 er revidert av Ernst & Young AS, et
uavhengig revisjonsfirma som også reviderer konsernregnskapet i denne årsrapporten. Deres rapport om internkontrollen over
finansiell rapportering er inkludert i seksjon 4.1 Konsernregnskap i denne rapporten.
Oppretting av vesentlige svakheter fra foregående år
Per 31. desember 2021 har ledelsen fullført arbeidet med å rette opp de vesentlige svakhetene som var avdekket per 31. desember
2020. Følgende tiltak er gjennomført:
Styring av IT-brukertilganger:
●
effektiv håndtering.
●
●
forsterking av dokumenteringen.
●
Kontroll av salg og kjøp av væsker og gass, inklusive endringer i lagerbeholdning, og krafthandel i MMP-segmentet:
●
●
opp overvåkingsaktivitetene.
●
kontrollgjennomganger og for å sikre at data og rapporter som er brukt i disse kontrollene er fullstendige og korrekte.
Ledelsen mener at de ovennevnte tiltakene effektivt har rettet opp de vesentlige svakhetene.
Endringer i internkontrollen over finansiell rapportering
Utover det som er beskrevet ovenfor, var det ingen betydelige endringer i internkontrollen over den finansielle rapporteringen i løpet
av året 2021 som i vesentlig grad har påvirket, eller som det er rimelig å anta at vil påvirke i vesentlig grad, vår internkontroll over
finansiell rapportering.
Etiske retningslinjer
Etikk – Equinors tilnærming
Equinor er av den oppfatning at ansvarlig og etisk adferd er en forutsetning for en bærekraftig virksomhet. Equinors etiske
retningslinjer er basert på selskapets verdier og viser at Equinor tilstreber høye etiske standarder i all sin virksomhet.
Våre etiske retningslinjer
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 169
De etiske retningslinjene beskriver Equinors krav til forretningspraksis og forventet atferd. De gjelder for Equinors styremedlemmer,
ansatte og innleid personell. Retningslinjene er delt inn i fem hovedkategorier: Slik gjør vi det i Equinor, Våre medarbeidere, Regler for
forretningspraksis, Leverandører og samarbeidspartnere og Samfunn og miljø.
De etiske retningslinjene er godkjent av styret.
Equinor tilstreber å samarbeide med andre som deler selskapets engasjement for etikk og etterlevelse. Risiko håndterer vi gjennom
inngående kunnskap om leverandører, forretningspartnere og markeder. Equinor forventer at leverandører og forretningspartnere
overholder gjeldende lov, respekterer internasjonalt aksepterte menneskerettigheter og lever opp til etiske standarder som er i
overenstemmelse med Equinors etiske krav når de utfører arbeid for eller sammen med Equinor. I joint venture-selskaper og
partnersamarbeid som ikke styres av Equinor, arbeider Equinor i god tro for å oppfordre til at retningslinjer og prosedyrer for etikk og
antikorrupsjon som samsvarer med selskapets standarder, blir innført. Equinor vil ikke tolerere noen brudd på de etiske
retningslinjene. Disiplinærtiltak kan innebære avskjed og rapportering til rette myndigheter.
Opplæring i og bekreftelse av de etiske retningslinjene
Alle Equinor-ansatte må hvert år bekrefte elektronisk at de forstår og vil følge de etiske retningslinjene, og også bestå en test for å
bevise dette (sertifisering). Formålet med sertifiseringen er å minne hver enkelt om plikten til å følge Equinors verdier og etiske krav,
og om hvordan man kan varsle om bekymringer.
I 2021 ble de etiske retningslinjene inkludert i Equinors styringssystem for kompetansekrav (CAMS), som gir ledelsen mulighet til å
følge med på daglig status for gjennomføring, og bidrar til en mer målrettet oppfølging basert på data når det gjelder bekreftelse av de
etiske retningslinjene.
Det gjennomføres også konkret opplæring i enkelte temaer knyttet til etterlevelse, blant annet antikorrupsjon, antitrustlover,
antihvitvasking og sanksjoner. I 2021 ble det gjennomført mange virtuelle kurs. E-læringsprogrammet for antikorrupsjon og
antihvitvasking ble oppdatert i 2021.
Antikorrupsjonsprogram
Equinor er imot alle former for korrupsjon, inkludert bestikkelse, tilretteleggingsbetaling og påvirkningshandel. Vi har innført et
antikorrupsjonsprogram for hele selskapet for å sikre at vår nulltoleranse for korrupsjon blir gjennomført. Dette omfatter obligatoriske
prosedyrer som er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, samt opplæring i aktuelle spørsmål som gaver, representasjon og
interessekonflikt. Et globalt nettverk av compliance officers, som støtter integreringen av etikk- og antikorrupsjonshensyn i Equinors
forretningsvirksomhet, utgjør en viktig del av programmet.
Equinor arbeider kontinuerlig med sine partnere og leverandører om etikk og antikorrupsjon, og har startet en dialog med flere
partnere om felles risikofaktorer vi står overfor, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere dem. Equinors Joint Venture Anti-
Corruption Compliance Programme beskriver Equinors styring av korrupsjonsrisiko hos tredjepart i partner-opererte
samarbeidsprosjekter.
Åpen dialog og håndtering av bekymringer
Equinor fokuserer på å ha en åpen dialog om etiske spørsmål. De etiske retningslinjene krever at alle som har mistanke om brudd på
retningslinjene, eller annen uetisk atferd, skal melde fra om dette. Ansatte oppfordres til å diskutere sine bekymringer med sin leder.
Equinor erkjenner at det ikke alltid er enkelt å melde fra, og derfor er det flere interne kanaler for varsling, blant annet gjennom
konsernfunksjonen for mennesker og organisasjon eller etikk- og etterlevelsesfunksjonen i juridisk avdeling. Det er også mulig å
uttrykke bekymring gjennom den eksterne etikkhjelpelinjen som er åpen hele døgnet og gir mulighet for anonym rapportering og
toveiskommunikasjon. Equinor har regler for at gjengjeldelse ikke skal forekomme for personer som i god tro melder fra om etiske
eller juridiske saker.
Nærmere informasjon om Equinors regler og krav knyttet til de etiske retningslinjene er tilgjengelig på
https://www.equinor.com/no/about-us/ethics-and-compliance-in-equinor.html
.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Eierstyring og selskapsledelse
3.
11
Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen
Godtgjørelse til styret
Fastsettelse av godtgjørelse
Grunnlag for godtgjørelse
Andre elementer
Godtgjørelse til medlemmer
av styret og underutvalgene
fastsettes av
bedriftsforsamlingen basert på
en anbefaling fra
valgkomiteen.
Medlemmene mottar en fast årlig
godtgjørelse, men varamedlemmer
(velges bare for de ansattvalgte i styret)
mottar honorar for hvert møte de deltar
på.
Det fastsettes egne satser for henholdsvis
styrets leder, nestleder og andre
medlemmer. Det bestemmes også egne
satser for styrets underutvalg, med en
tilsvarende differensiering mellom lederen
og øvrige medlemmer i hvert utvalg.
De ansattvalgte medlemmene av styret
mottar samme godtgjørelse som de
aksjonærvalgte medlemmene. Styret
mottar sin godtgjørelse i form av
pengeutbetalinger.
Styremedlemmer som bor utenfor Skandinavia og
utenfor Europa, mottar en egen reisegodtgjørelse
for hvert møte de deltar på.
Godtgjørelsen er ikke avhengig av
styremedlemmets prestasjon, og ikke knyttet til
aksje- eller opsjonsprogrammer eller lignende
ordninger.
Ansattvalgte styremedlemmer kan delta i ordninger
med variabel lønn og pensjons- og ytelsesordninger
i henhold til deres lokasjon og grad, i likhet med
andre ansatte.
Ingen aksjonærvalgte styremedlemmer har
pensjonsordning eller avtale om etterlønn fra
selskapet.
Dersom aksjonærvalgte medlemmer av styret
og/eller selskaper de har tilknytning til tar på seg
oppdrag for Equinor i tillegg til styrevervet, vil hele
styret bli informert om dette.
Den samlede godtgjørelsen til styret, inkludert godtgjørelse til styrets tre underutvalg, var på 833.146 USD (7.159.534 NOK) i 2021.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 171
Detaljert informasjon om individuell godtgjørelse til medlemmer av styret i 2021, og antall aksjer hver enkelt eier, er oppgitt i tabellen
under.
Totale ytelser
Antall aksjer
Medlemmer av styret (tall i tusen USD unntatt antall aksjer)
2017
2018
2019
2020
2021
2021
Jon Erik Reinhardsen (styreleder)
37
117
110
108
119
4,584
Jeroen van der Veer (nestleder)
88
95
101
96
98
6,000
Bjørn Tore Godal
67
70
67
64
70
-
Rebekka Glasser Herlofsen
63
66
62
59
66
220
Anne Drinkwater
-
48
100
88
82
1,100
Jonathan Lewis
-
44
93
76
70
-
Finn Bjørn Ruyter
-
-
37
69
77
620
Tove Andersen
-
-
-
27
59
4,700
Per Martin Labråten
1)
33
59
56
54
66
2,642
Stig Lægreid
1)
57
59
56
54
59
125
Hilde Møllerstad
1)
-
-
32
59
66
5,234
Valgte ansattrepresentanter som varamedlemmer i styret
Hans Einar Haldorsen
-
-
-
-
-
890
Bjørn Palerud
-
-
-
-
-
4,680
Anita Skaga Myking
-
-
-
-
-
4,199
Totale ytelser
345
558
714
754
832
34,994
1) Valgte ansattrepresentater i styret
Eierstyring og selskapsledelse
Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen
Fastsettelse av godtgjørelse
Grunnlag for godtgjørelse
Godtgjørelsen til bedriftsforsamlingen fastsettes av
generalforsamlingen, basert på en anbefaling fra valgkomiteen.
Medlemmene mottar en fast årlig godtgjørelse, men
varamedlemmer mottar honorar for hvert møte de deltar på.
Det fastsettes egne satser for henholdsvis bedriftsforsamlingens
leder, nestleder og andre medlemmer. De ansattvalgte
medlemmene av bedriftsforsamlingen mottar samme
godtgjørelse som de aksjonærvalgte medlemmene.
Den samlede godtgjørelsen til bedriftsforsamlingen var på 136.952 USD (1.176.880 NOK) i 2021.
Totale ytelser
Valgte ansattrepresentanter i bedriftsforsamling (tall i tusen USD)
2020
2021
Berit Søgnen Sandven
6
6
Frode Mikkelsen
6
6
Lars Olav Grøvik
6
6
Oddvar Karlsen
6
6
Peter Bernhard Sabel
6
6
Terje S. Enes
6
6
Valgte ansattrepresentanter som varamedlemmer i bedriftsforsamling som mottok
representantytelser
Terje Herland
-
1
Dag-Rune Dale
-
1
Totale ytelser
33
36
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 173
3.12 Godtgjørelse til konsernledelsen
I 2021 var samlet godtgjørelse til konsernledelsen 11.936.197 USD. Styrets fullstendige retningslinjer og rapport om godtgjørelse til
ledende ansatte følger.
Kun følgende deler av teksten i seksjon 3.12 Godtgjørelse til konsernledelsen er en del av Equinors årsrapport på Form 20-F som
registreres hos amerikanske børsmyndigheter: Equinors rammeverk for prestasjonsstyring og koblingen til selskapets
forretningsstrategi, langsiktige interesser og bærekraft; tabellen som oppsummerer de viktigste elementene i Equinors lederlønn;
beskrivelsen av retningslinjer for godtgjørelse til internasjonale ledende ansatte, varigheten på kontrakter med konserndirektører,
mobilitet, lokalisering og flytting, beskrivelsen av terskel for variabel lønn og selskapets resultatmodifikator, beskrivelsen av pensjons-
og forsikringsordninger samt sluttvederlagsordninger, beskrivelsen av frigjøring av opptjente langtidsinsentiver (LTI) og bonusaksjer
ved avslutning av arbeidsforholdet, lønns- og arbeidsvilkår for andre ansatte, rekrutteringspolitikken, beskrivelsen som gjelder
gjennomføring av retningslinjene for godtgjørelse i 2021, tabellen som oppsummerer prestasjonsvurderingen, de viktigste mål og
KPIer for hvert perspektiv; tabeller som oppsummerer godtgjørelse til hvert medlem av konsernledelsen for året som rapporteres og
det foregående år; tabeller som oppsummerer aksjene tildelt til hvert medlem av konsernledelsen; tabeller vedrørende hvert medlem
av konsernledelsens prestasjoner; komparativ tabell over belønning og selskapets prestasjoner de siste fem regnskapsårene;
beskrivelsen om aksjeandel, inkludert sammendragstabellen.
Belønningspolitikk
Følgende retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse for Equinors konsernledelse som styret foreslo, ble godkjent på den ordinære
generalforsamlingen i 2021
20
, i henhold til allmennaksjeloven § 6-16 a og tilhørende forskrifter. Retningslinjene omfatter også
godtgjørelse til medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen som er ansatt i selskapet, slik det er forklart i seksjon 3.11 Godtgjørelse
til styret og bedriftsforsamlingen. Retningslinjene forutsetter godkjenning av generalforsamlingen ved enhver vesentlig endring, og
minst hvert fjerde år.
Equinors belønningspolitikk og betingelser er i samsvar med selskapets overordnede strategi, verdier, personalpolitikk og
prestasjonsorienterte rammeverk. Belønningssystemene for ledere skal sikre at vi tiltrekker oss og beholder de rette personene –
personer som er forpliktet til å levere i henhold til selskapets forretningsstrategi, og som evner å tilpasse seg et forretningsmiljø i
endring. Equinors rammeverk for belønning bidrar til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.
En viktig rolle for styret er å sikre at godtgjørelsen til lederne er konkurransedyktig, men ikke markedsledende, i de markeder der vi
har virksomhet. Styret er opptatt av at godtgjørelsen til lederne skal være rettferdig, i samsvar med vår generelle belønningsfilosofi og
godtgjørelsesnivåer i selskapet, og i tråd med våre aksjonærers interesser.
Belønningspolitikken er en integrert del av vårt verdibaserte rammeverk for prestasjonsstyring, og skal:
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Beslutningsprosessen
Beslutningsprosessen for gjennomføring eller endring av vår belønningspolitikk, og fastsettelsen av lønn og annen godtgjørelse til
konsernledelsen, følger forskriftene i allmennaksjeloven § 5-6 og 6-16 a samt styrets instruks. Styrets instruks finnes på
www.equinor.com/board
.
Styret har utnevnt et eget kompensasjons- og lederutviklingsutvalg. Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget er et
saksforberedende organ for styret. Utvalgets hovedoppgave er å bistå styret i dets arbeid med lønns- og arbeidsvilkår for Equinors
konsernsjef, og hovedprinsipper og strategi for belønning og lederutvikling av selskapets øverste ledere. Styret fastsetter
konsernsjefens lønn og øvrige ansettelsesvilkår. Utvalget skal utarbeide et forslag til nye retningslinjer ved enhver vesentlig endring
20
fiskeridepartementet 30. april 2021), er maksimumsgrensen for årlig variabel lønn redusert, og bindingstiden for konserndirektørers aksjer i de
ansattes aksjespareprogram økt, ref. tabellen «Hovedelementer – Equinors lederlønnskonsept». Disse endringene er ikke blitt kompensert.
Eierstyring og selskapsledelse
og minst hvert fjerde år, som skal legges fram til godkjenning på generalforsamlingen. Retningslinjene skal gjelde fram til nye
retningslinjer er vedtatt av generalforsamlingen.
Kompensasjons- og lederutviklingsutvalget er ansvarlig overfor styret i Equinor ASA for utførelse av sine oppgaver. Styret eller det
enkelte styremedlems ansvar endres ikke som følge av utvalgets arbeid.
For mer informasjon om rolle og ansvar for kompensasjons- og lederutviklingsutvalget, henvises det til utvalgets instruks på
www.equinor.com/kompensasjonsutvalget
.
Equinors formål, visjon og overordnede strategi
Equinors formål er å omdanne naturressurser til energi for mennesker og framgang for samfunnet, og vår visjon er å forme fremtidens
energi. Vi er opptatt av å skape verdi for våre aksjonærer og ha en ledende rolle i det grønne skiftet mot en lavkarbonframtid.
Mens våre strategiske grunnpilarer «sikker drift», «høy verdiskaping» og «lave karbonutslipp» ligger fast, skal vi styrke selskapet
ytterligere på følgende områder: a) en optimalisert olje- og gassportefølje, b) en raskere vekst i fornybarvirksomheten, c) utvide vår
virksomhet innen lavkarbonløsninger.
På alle områder vil teknologi og innovasjon være hovedelementene for å skape verdi og forbedre prestasjoner. Vi skal bruke vår
kompetanse og erfaring fra olje- og gassporteføljen som grunnlag for å utvikle havvind i stor skala, etablere nye verdikjeder og utvikle
nye lavkarbonkilder.
Equinors rammeverk for prestasjonsstyring og koblingen til selskapets forretningsstrategi, langsiktige interesser og
bærekraft
Vårt rammeverk for prestasjonsstyring omsetter selskapets visjon, verdier og strategi til handling og resultater for selskapet, dets
enheter og team og hver enkelt leder og ansatt.
Prestasjonsmålene evalueres i to dimensjoner: «Hva» vi leverer og «Hvordan» vi leverer. Dette er kjernen i vår verdibaserte
prestasjonskultur, og betyr at leveranse (hva) og atferd (hvordan) vektlegges likt når individuelle prestasjoner skal anerkjennes og
belønnes.
«Hva» vi leverer (forretningsleveranse) defineres i selskapets rammeverk for prestasjonsstyring «Ambisjon til handling», som omfatter
strategiske mål, prestasjonsindikatorer (KPI-er) og tiltak for hvert av de fem perspektivene Sikkerhet, sikring og bærekraft, Mennesker
og organisasjon, Drift, Marked og Finans. Equinor setter ambisiøse mål for å inspirere og motivere til sterk innsats og prestasjon.
Hvert år settes det individuelle prestasjonsmål (hva) basert på selskapets «Ambisjon til handling» for konsernsjefen og
konserndirektørene.
Styret fastsetter hvert år et sett med strategiske mål og KPI-er som skal danne grunnlaget for vurdering av dimensjonene i
forretningsleveransen (hva). Disse KPI-er og relaterte mål for det kommende prestasjonsåret skal oppgis i den årlige
belønningsrapporten. Eksempler på slike KPI-er er frekvensen for alvorlige hendelser (SIF), CO
2
-intensitet for oppstrømporteføljen,
gjennomsnittlig energikostnad over levetiden (LCOE), produksjonseffektivitet (PE), produksjonsbasert tilgjengelighet (PBA), relativ
totalavkastning til aksjonærene (TSR), relativ avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE), innvirkning av forbedringer,
osv.
Mål for «hvordan» vi leverer er grunnlagt på Equinors kjerneverdier og ledelsesprinsipper og omhandler atferden som kreves og
forventes for å nå leveransemålene. Vi tror på å utvikle en sterk ledelse og en kultur som er basert på våre verdier, som bidrar til
selskapets langsiktige og bærekraftige framgang. Konsernsjefen og konserndirektørene har satt seg individuelle mål for atferd med
prioriterte tema som for eksempel sikkerhet og etterlevelse, bemyndigelse, mangfold og inkludering, samarbeid og bærekraft og klima.
Prestasjonsvurderingen er helhetlig og omfatter både måling og vurdering. Det blir tatt hensyn til vesentlige endringer i
forutsetningene samt ambisjonsnivå for de aktuelle målene, hvor bærekraftige de oppnådde målene er og strategiske bidrag.
Denne balanserte tilnærmingen, med et bredt sett av mål knyttet til begge dimensjonene «Hva» og «Hvordan» samt en helhetlig
prestasjonsvurdering, reduserer sannsynligheten for at belønningspolitikken stimulerer overdreven risikotaking eller at den på annen
måte har utilsiktede konsekvenser.
Belønningskonseptet for konsernledelsen
Equinors godtgjørelser for konsernledelsen består av følgende hovedelementer:
●
●
●
Følgende tabell illustrerer hovedelementene i selskapets belønningspolitikk.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 175
Eierstyring og selskapsledelse
Hovedelementer – Equinors lederlønnskonsept
Belønningselement
Belønningsnivå
Grunnlønn
Tiltrekke og beholde de rette
medarbeiderne gjennom å
tilby konkurransedyktige,
men ikke markedsledende
betingelser.
Vårt grunnlønnsnivå er i tråd med og differensiert i
henhold til den enkeltes ansvar, prestasjoner og bidrag til
å nå selskapets mål. Målsettingen er å være
konkurransedyktig i markedene selskapet opererer i.
Grunnlønnen er vanligvis gjenstand
for årlig vurdering basert på en
evaluering av den enkeltes
prestasjoner og bidrag til å nå
selskapets mål.
Fastlønns-
tillegg
Fastlønnstillegg betales i
stedet for pensjons-
opptjening over 12G, og
anvendes som et
supplerende fastlønns-
element for at vi skal være
konkurransedyktig i
markedet.
Medlemmer av konsernledelsen ansatt i Equinor ASA før
1. september 2017, og som tiltrådte konsernledelsen etter
13. februar 2015, mottar et fastlønnstillegg i stedet for
pensjonsopptjening over 12G
21
, beskrevet under avsnittet
om pensjon og forsikringsordninger.
Det er ikke knyttet prestasjonskriterier
til fastlønnstillegget.
Fastlønnstillegget er ikke
pensjonsberettiget og inngår ikke
grunnlag for variabel lønn.
Årlig variabel
lønn (AVP)
Motivere til en kultur basert
på belønning for
prestasjoner og den enkeltes
bidrag til å nå selskapets
forretnings-strategi. Belønne
årlig oppnåelse av
forretnings-messige mål,
både «Hva» som er levert og
«Hvordan».
Medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i Equinor
ASA er fra prestasjonsåret 2022 berettiget til en årlig
variabel lønn på 0–45 % av grunnlønnen. Målbonus
22
25 %. For medlemmer av konsernledelsen som er ansatt
utenfor det norske markedet, se avsnitt nedenfor om
belønningspolitikk for internasjonale toppledere.
Terskelverdiprinsippene og resultatmodifikatoren skal
gjelde. (se forklaringer nedenfor.)
Selskapet forbeholder seg retten til å kreve tilbake hele
eller deler av årsbonusen, dersom det i ettertid viser seg
at informasjon om resultatene er feilaktig presentert.
Prestasjoner måles gjennom et
regnskapsår og er grunnlagt på
oppnåelse av årlige leveransemål
(«Hvordan» og «Hva» som skal
leveres) for å skape langsiktig og
bærekraftig verdi for aksjonærene.
Vurdering av mål definert i den
enkeltes prestasjonskontrakt,
inkludert mål knyttet til utvalgte KPI-er
fra den balanserte måltavlen danner
grunnlaget for den variable lønnen.
Langtids-
insentiv (LTI)
Styrke det langsiktige
interessefellesskapet mellom
selskapets øverste ledere og
aksjonærer og selskapets
bærekraft, samt beholde
ansatte i nøkkelstillinger.
For medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i
Equinor ASA blir LTI beregnet i prosent av deltakernes
grunnlønn. Selskapet kjøper aksjer tilsvarende netto
årsbeløp på vegne av deltakeren. Aksjene er bundet i tre
år, og frigjøres deretter til deltakerens disposisjon.
Dersom bindingstiden ikke overholdes, må lederen betale
tilbake bruttoverdien av de bundne aksjene, begrenset
oppad til bruttoverdien av det tildelte beløpet.
Nivået på den årlige LTI-belønningen for medlemmer av
konsernledelsen som er ansatt i Equinor ASA ligger i
området 25–30 % av grunnlønn. For medlemmer av
konsernledelsen som er ansatt utenfor det norske
markedet, se avsnitt nedenfor om belønningspolitikken for
internasjonale toppledere.
Terskelverdiprinsippene gjelder for den årlige tildelingen.
Selskapets resultatmodifikator gjelder ikke for LTI i
Equinor ASA.
I Equinor ASA reflekterer deltakelse i
langtidsinsentivprogrammet og
størrelsen på det årlige LTI-elementet
nivå og tyngde for stillingen og
selskapets prestasjoner som
reflekteres av terskelen.
Pensjons- og
forsikrings-
ordninger
Tilby konkurransedyktige
betingelser etter avsluttet
ansettelsesforhold og andre
goder.
Selskapet tilbyr en tjenestepensjonsordning og
forsikringsordning som er tilpasset lokale markeder. Det
henvises til avsnittet om pensjons- og
forsikringsordninger nedenfor.
Ikke relevant.
Aksjespare-
program
(SSP)
Styrke interessefellesskapet
mellom ansatte og
aksjeeiere og belønne
verdiskaping over tid.
Alle ansatte i Equinor og i alle markeder kan delta, basert
på lokal lovgivning. Deltakerne kan kjøpe aksjer for inntil
5 % av sin grunnlønn.
Med virkning fra 2022 vil bonusaksjer
fra aksjespareprogrammet tildeles
konsernsjefen og konserndirektørene
etter en bindingstid på tre kalenderår
etter spareåret.
Andre
skattepliktige
og ikke-
skattepliktige
ytelser
Tiltrekke og beholde de rette
personene ved å tilby
konkurransedyktige, men
ikke markedsledende,
betingelser.
Medlemmer av konsernledelsen har i tillegg naturalytelser
som fri bil og helseundersøkelser. De kan også delta i
aksjespareprogrammet som beskrevet over, og de deltar i
selskapets generelle ytelses- og velferdsprogram.
Ikke relevant.
21
22
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 177
Belønningspolitikk for internasjonale toppledere
Equinor er et bredt, globalt energiselskap som utvikler olje, gass, vindkraft og solenergi i omkring 30 land. Selskapet har høye mål for
mangfold og inkludering, på alle nivåer i organisasjonen inkludert toppledelsen. Mangfold er viktig for selskapets suksess og evne til å
nå sine langsiktige mål. Fra tid til annen utnevner selskapet toppledere som er ansatt i internasjonale markeder med ulike rammeverk
for grunnlønn, variabel lønn og ytelser til toppledere enn det som er tilfelle i det norske markedet. For å kunne ansette internasjonale
toppledere, må selskapet tilby konkurransedyktig godtgjørelse i de markeder der vi har virksomhet. Selskapets politikk om å være
konkurransedyktig, men ikke markedsledende, videreføres.
For å sikre Equinors konkurransedyktige stilling og tiltrekke seg talenter i det internasjonale markedet, har styret mandat til å overstige
nivåene for variabel lønn og pensjonsbetingelser som er beskrevet i tabellen over, for å belønne konserndirektører som ansettes i det
internasjonale markedet. Belønningsnivå skal gjenspeile det til enhver tid gjeldende og dokumenterte markedsnivå for
konserndirektørstillingen. Årlig variabel lønn skal ikke overstige målnivå på 50 % av grunnlønn (maksimum 100 %) og årlig belønning
basert på langtidsinsentivordningen (LTI) skal være maksimum 70 % av grunnlønn. Terskelen for variabel lønn og selskapets
resultatmodifikator, som er beskrevet nedenfor, skal gjelde. For internasjonal LTI-belønning anvendes en treårs gjennomsnittlig
resultatmodifikator for selskapet. Pensjonsgrunnlaget skal være i samsvar med det lokale markedet, og taket på 12 G som brukes i
det norske skattefavoriserte regimet gjelder ikke internasjonale toppledere. Enhver beslutning om vilkår og betingelser som beskrevet
ovenfor vil være inkludert i rapporten om belønning som gjennomgås og godkjennes av generalforsamlingen.
Varighet på kontrakter med konserndirektører
Varighet på kontrakter med konserndirektører er ikke begrenset til en viss periode, og gjelder fram til konserndirektøren fratrer
stillingen eller går over i ny stilling i selskapet.
Mobilitet
For å sikre at selskapets behov for en mobil arbeidsstyrke ivaretas også på toppledernivå, kan selskapets standard internasjonale
rammeverk for mobilitet brukes for kandidater som er ansatt i et annet land enn der rollen er lokalisert. Et internasjonalt oppdrag for en
konserndirektørstilling vil vanligvis være begrenset til en periode på tre år.
Lokalisering og flytting
Dersom en konserndirektør rekrutteres til Equinor fra ett marked og ansettes på lokale vilkår og betingelser i et annet land og marked
med avvikende betingelser, kan selskapet beslutte å dekke akseptable flytteomkostninger, inkludert bolig og skole, innenfor rammene
for internasjonal mobilitet for disse elementene i en periode på inntil to år.
Terskel for variabel lønn og selskapets resultatmodifikator
Terskel og selskapets resultatmodifikator er innført for å styrke koblingen mellom selskapets totale finansielle resultater og den
enkeltes variable lønn.
Terskel
Terskelen er innført for å sikre at variabel lønn ikke utbetales, eller at den reduseres, dersom selskapets finansielle resultater og
stilling er svake og i en kritisk situasjon. Den økonomiske terskelen gjelder for betaling av variabel lønn og tildeling av LTI-belønning.
Terskelen har følgende veiledende parametere:
1) Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter etter skatt og før arbeidskapitalposter
2) Netto gjeldsgrad og -utvikling og
3) Selskapets samlede operasjonelle og finansielle resultater
«Grønn sone»
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter etter skatt og før arbeidskapitalposter som er høyre enn 12 milliarder USD, og netto
gjeldsgrad lavere enn 30 %, vil vanligvis ikke føre til reduksjon i bonus.
«Gul sone»
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter etter skatt og før arbeidskapitalposter som er lavere enn 12 milliarder USD, men høyere enn
8 milliarder USD, og netto gjeldsgrad mellom 30 % og 45 %, vil vanligvis føre til reduksjon i bonus, men ikke annullering.
«Rød sone»
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter etter skatt og før arbeidskapitalkostnader som er lavere enn 8 milliarder USD, og netto
gjeldsgrad høyere enn 45 %, vil vanligvis ikke føre til bonus.
Anvendelse av modifikatoren avhenger av en skjønnsmessig vurdering av selskapets totale resultater. Disse parameterne og
kriteriene er retningsgivende, og vil utgjøre en del av en bredere vurdering av bonusnivået. Konklusjonen vurderer både oppnådde
resultater og hvordan disse resultatene ventes å påvirke selskapets utvikling og verdiskaping på mellomlang og lang sikt.
Resultatmodifikator
Etter godkjenning av generalforsamlingen i 2016 ble det innført en resultatmodifikator som er benyttet ved beregning av variabel lønn.
Eierstyring og selskapsledelse
Resultatmodifikatoren vil bli vurdert mot to likt vektede faktorer: relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR) og relativ avkastning på
gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE). TSR og ROACE benyttes nå også som prestasjonsindikatorer i konsernets
prestasjonsstyringssystem.
Resultatene av disse to prestasjonsindikatorene sammenlignes med våre konkurrenter og fastslår vår relative posisjon. En posisjon i
Q1 betyr at Equinor er i øverste kvartil blant sammenlignbare selskaper. En posisjon i Q4 betyr at Equinor sin prestasjon er i nederste
kvartil. I år med sterke leveranser på relativ TSR og ROACE vil matrisen føre til at variabel lønn blir modifisert med en faktor høyere
enn 1, og tilsvarende lavere enn 1 i svake år. Kombinasjonen av rangering for begge mål vil fungere som en “multiplikator” i samsvar
med retningslinjen i matrisen nedenfor.
Ved å benytte relative tall vil effekten av svingende oljepris bli redusert. Innenfor rammene av 50–150 % er matrisen retningsgivende
og multiplikatoren (prosent) kan justeres dersom olje- eller gasspriseffektene, eller annet utenfor selskapets kontroll, anses å gi skjeve
resultater i et gitt år. Benyttelse av modifikatoren er avhengig av skjønn basert på selskapets generelle resultater.
Resultatmodifikatoren skal benyttes i beregninger av årlig variabel lønn for medlemmer av konsernledelsen. Modifikatoren vil også bli
benyttet i andre variable lønnsordninger under konsernledernivå. Videre benyttelse av resultatmodifikatoren vil også bli vurdert og
vedtatt dersom dette anses hensiktsmessig.
Årlig variabel lønn for medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i Equinor ASA vil være begrenset til rammen på 45 % av
grunnlønn, uavhengig av utfallet av resultatmodifikatoren.
Pensjons- og forsikringsordninger
Konserndirektørene omfattes av den generelle tjenestepensjonsordningen i Equinor ASA, som er en innskuddsbasert ordning med et
innskuddsnivå på 7 % inntil 7,1 G og 22 % over 7,1 G. En ytelsesbasert ordning er beholdt for en gruppe skjermede arbeidstakere.
For nye konserndirektører som tiltrer etter 13. februar 2015, gjelder et tak på pensjonsgrunnlag på 12 G. I stedet for
pensjonsopptjening for lønn over 12 G gis et fastlønnstillegg på 18 %. Dette elementet danner ikke grunnlag for beregning av årlig
variabel lønnsordning (AVP) og langtidsinsentivordningen (LTI). Taket på 12 G er basert på norske skattefavoriserte
pensjonsordninger, og vil ikke bli anvendt for pensjonsordninger for konserndirektører som ansettes utenfor Norge.
Konserndirektører som er ansatt i Equinor ASA og tiltrådte konsernledelsen før 13. februar 2015, vil beholde pensjonsopptjening for
lønn over 12 G på grunnlag av betingelser i tidligere inngåtte avtaler.
Pensjonsvilkårene som tidligere er avtalt individuelt med elementer utenfor ovennevnte rammeverk, vil bli beskrevet i den årlige
belønningsrapporten.
Equinor ASA har innført et generelt tak på pensjonsopptjening for lønn over 12 G for alle nyansatte i selskapet fra 1. september 2017.
I tillegg til pensjonsvilkårene som er beskrevet ovenfor, tilbys konserndirektørene som er ansatt i morselskapet uføre- og
etterlattepensjon i henhold til Equinors generelle pensjonsordning/ ytelsespensjonsordning. Medlemmene av konsernledelsen er
omfattet av de generelle forsikringsordningene som gjelder i Equinor.
Sluttvederlagsordninger
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 179
Konsernsjefen og konserndirektørene har rett til sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, gjeldende etter oppsigelsestiden på
seks måneder, dersom de anmodes av selskapet om å fratre sine stillinger. Tilsvarende sluttvederlag skal også betales dersom
partene blir enige om at arbeidsforholdet skal opphøre og enkeltpersonen leverer sin oppsigelse etter skriftlig avtale med selskapet.
Annen inntekt ervervet av enkeltpersonen i sluttvederlagsperioden medfører en forholdsmessig reduksjon. Dette gjelder inntekter fra
alle arbeidsforhold eller fra næringsvirksomhet hvor enkeltpersonen er aktiv eier.
Retten til sluttvederlag er betinget av at konsernsjefen eller konserndirektøren ikke gjør seg skyldig i grovt mislighold eller grov
forsømmelse av sin arbeidsplikt, illojalitet eller annet vesentlig brudd på tjenesteplikter.
Ensidig oppsigelse initiert av konsernsjef/konserndirektør gir ikke rett til sluttvederlag.
Frigjørelse av opptjente LTI-aksjer og bonusaksjer ved avslutning av arbeidsforhold
Dersom avslutning av arbeidsforholdet er basert på en gjensidig avtale mellom konserndirektøren og Equinor, kan selskapet beslutte
å frigjøre bundne LTI-aksjer og tildele allerede opptjente bonusaksjer i aksjespareprogrammet når arbeidsforholdet avsluttes.
Lønn og ansettelsesvilkår for andre ansatte
Lønn og ansettelsesvilkår for ansatte i selskapet er tatt hensyn til i utformingen av belønningspolitikken. Belønning- og arbeidsvilkår
for konsernledelsen er basert på de samme hovedprinsippene som gjelder for belønning av senior ledere i selskapet generelt.
Rekrutteringspolitikk
Fra tid til annen kan Equinor rekruttere konserndirektører utenfor organisasjonen. Våre prinsipper er utformet for å tiltrekke oss og
beholde de rette personene, slik at vi kan sikre en vellykket gjennomføring av vår strategi og trygge våre langsiktige interesser.
Dersom en person taper godtgjørelse som følge av rekruttering til Equinor, kan selskapet kompensere delvis eller helt et dokumentert
økonomisk tap relatert til bonuspotensial og langtidsinsentiver. En slik beslutning vil ta hensyn til type belønningsinstrument, forventet
verdi og tidspunkt for tapte godtgjørelser. En slik kompensasjon vil begrenses oppad til ett års grunnlønn og betales vanligvis over en
periode på 24 måneder.
Eierstyring og selskapsledelse
Belønningsrapport
Gjennomføring av belønningspolitikk og -prinsipper i 2021
Styret foreslår følgende belønningsrapport for Equinors konsernledelse, der det skal holdes en rådgivende votering på
generalforsamlingen i 2022, i henhold til § 6-16 b i allmennaksjeloven, forskrift 2020-12-11-2730) og § 7-31 b i den norske
regnskapsloven.
Prestasjonsvurdering i 2021
I 2021 var hovedmålene og KPIene for forretningsleveranse for hvert perspektiv slik som beskrevet nedenfor. Hvert perspektiv ble i
tillegg støttet av omfattende planer og tiltak.
Strategiske mål
Resultatvurdering for 2021
Sikkerhet,
sikring og
bærekraft
Strategiske mål og
tiltak omfatter
sikkerhet, sikring og
bærekraft.
Utviklingen av frekvensen for alvorlige hendelser (SIF) var positiv, og endte rekordlavt
og på målet på 0,4. Den positive utviklingen de siste årene i både den samlede
personskadefrekvensen (TRIF) og antall olje- og gasslekkasjer har imidlertid snudd, og
endte I 2022 høyere enn I 2020. Antall olje- og gasslekkasjer var 12 i 2021,
sammenlignet med 11 i 2020. Antall røde hendelser var imidlertid lavere enn i 2020.
CO
2
-intensitet for oppstrømporteføljen endte på 7,0 kg/foe (fat oljeekvivalenter) i 2021.
Det lave resultatet sammenlignet med 8 kg/foe i 2020 var påvirket av høy
gassproduksjon og høy produksjonsandel og -regularitet fra felt med lav CO2-intensitet.
Hele organisasjonen har høyt fokus på kontinuerlig forbedring av sikkerhets-, sikrings-
og bærekraftresultatene.
Mennesker og
organisasjon
Strategiske mål og
tiltak omfatter en
verdibasert og høyt
presterende
organisasjon.
I 2021 brukte ansatte mer tid på læring enn året før. Resultatene av konsernets
medarbeiderundersøkelse (global people survey, GPS) som omhandler
medarbeiderutvikling viste imidlertid en nedgang til 68, noe som viser lavere tilfredshet
med utviklingsmuligheter enn i 2020, da indeksen var på 71. Inkluderingsindeksen var
77 i 2021, noe lavere enn det rekordhøye resultatet på 78 i 2020. Utviklingen i
mangfoldsindeksen er positiv, med en økning fra 37 i 2020 til 42 i 2021.
Drift
Strategiske mål og
tiltak omfatter pålitelig
og kostnadseffektiv
drift samt endring av
olje- og gassindustrien.
Produksjonseffektiviteten (PE) i 2021 hadde en positiv utvikling, sammenlignet med
2020, og endte på 92,3 %. Sju Equinor opererte eiendeler hadde en PE på over 94 %.
Peregrino og Snøhvit er ikke inkludert i beregningene, siden disse eiendelene var ute
av drift hele året. PBA-indikatoren (produksjonsbasert tilgjengelighet) i en
tolvmånedersperiode endte på 96,5 % i 2021, som er på samme nivå som i 2020.
Resultatet er noe under målet på 97 % for 2021.
Marked
Strategiske mål og
tiltak omfatter en
fleksibel og robust
energi-portefølje.
Prognosene for organiske investeringer for 2021 var på om lag 8 milliarder USD, og
resultatet ved utgangen av året viser 7,9 milliarder USD. I 2021 fortsatte fokuset på
kapitaldisiplin og forbedringer. Dette har gitt en sterk portefølje, som viser at den er
robust mot lavere priser. Reserveerstatningsraten (RRR) for 2021 er 1,1, som
hovedsakelig skyldes en stor positiv revidering som følge av høyere priser og at
Bacalhau ble inkludert. Forbedringen i gjennomsnittlige energikostnaden over levetiden
(LCoE) endte på 4 % i forhold til året før, noe som er 2 %-poeng bedre enn målet.
Verdien av indikatoren for fornybarporteføljen har også vist en positiv utvikling,
hovedsakelig som følge av salg av prosjekter i USA (Empire og Beacon Wind) og
Dogger Bank A/B. Verdiskapingen fra leting endte på 1,1, noe som er over målet på
0,2. Det gode resultatet skyldes lovende funn på norsk sokkel samt positive
revideringer i internasjonale eiendeler.
Finans
Strategiske mål og
tiltak omfatter kapasitet
til positiv kontantstrøm,
lønnsomhet og
konkurransekraft.
Equinor ble rangert som nummer to blant sammenlignbare selskaper på indikatoren
relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR) for 2021. Dette er et første kvartol resultat
og bedre enn målet om å være bedre rangert enn gjennomsnittet blant de
sammenlignbare selskapene. På indikatoren relativ avkastning på gjennomsnittlig
sysselsatt kapital (ROACE) ble Equinor også rangert på andre plass blant
sammenlignbare selskaper, og over målet om å være bedre rangert enn gjennomsnittet
av sammenlignbare selskaper. Nivået på indikatoren for faste driftskostnader og salgs-
og administrasjonskostnader for 2021 endte tilnærmet uendret, noe som ikke gir
måloppnåelse om en reduksjon på 5 %. Det vil være viktig å opprettholde et sterkt
fokus på kostnadsutviklingen i 2022. Potensialet for påvirkning av forbedringer fram
mot 2025 har utviklet seg positivt i løpet av 2021, noe som i stor grad skyldes
verdiskapingen fra eksport av gass som ble produsert på Gina Krog i stedet for
injeksjon. Realiserte forbedringer i 2021 er på om lag 1,8 milliarder USD.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 181
Eierstyring og selskapsledelse
Styrets vurdering av konsernsjefens prestasjoner
Forretningsleveranse-dimensjonen (“Hva”) for konsernsjefens variable lønn (for 2021) var basert på vurdering i forhold til følgende
KPIer: Frekvens for alvorlige hendelser (SIF), CO
2
-intensitet, forbedring av LCOE, relativ totalavkastning for aksjonærene (TSR),
relativ ROACE (avkastning på sysselsatt kapital) og faste driftskostnader og salgs- og administrasjonskostnader.
I sin vurdering av konsernsjefens prestasjoner for 2021, har styret understreket at leveransene i viktige områder har vært over, på og
under de målsettinger som ble satt. Året har vært påvirket av pandemien, men markedene har vist god evne til å hente seg inn igjen,
med høy volatilitet. Evnen til å utnytte varierende priser i markedene har vært et fokusert område i styrets evaluering av
konsernsjefen.
Innenfor sikkerhetsområdet er frekvensen over alvorlige hendelser (SIF) forbedret sammenlignet med 2020, og målet på 0,4 ble nådd.
Dette er det laveste nivået i selskapets historie. Den samlede personskadefrekvensen (TRIF) og antallet olje- og gass lekkasjer
hadde en negativ utvikling i 2021. Dette understreker viktigheten av fortsatt høyt fokus på forbedring av sikkerhetsresultatene
CO
2
-intensiteten for oppstrømsporteføljen forbedret seg i forhold til 2020, og endte bedre enn målet som var satt for 2021.
Investeringsnivået endte i tråd med den oppdaterte informasjonen til markedet. De faste driftskostnadene endte på samme nivå som i
2020, og nådde dermed ikke forbedringsmålet. Noen viktige prosjekter ble satt i drift i 2021, men det har vært forsinkelser for deler av
prosjektutviklingsporteføljen. Selskapet har levert olje- og gass produksjon på et nivå som har vært høyere enn forventet. Et vesentlig
bidrag til produksjonsveksten har vært høy produksjonsregularitet. Gjennom året har selskapet gjennomført viktige skritt i
energitransisjonene mot den oppdaterte strategien som ble kommunisert på kapitalmarkedsdagen i juni. Det har vært en positiv
utvikling i reserveerstatningsraten for olje og gass, verdien av fornybarporteføljen samt indikatoren for normalisert energikostnad
(LCOE) som endte bedre enn målsettingen for året.
Den omfattende organisasjonsendringen samt de strategiske justeringene som er gjort for bedre å tilpasse selskapets målsetninger i
energitransisjonen har vært synlige gjennom året. Den generelle tilfredsheten blant ansatte viste en negativ trend, Det indikerer
viktigheten av økt fokus mot å tilpasse organisasjonen til endringsagendaen samt å identifisere forbedringsområder.
Equinor ble rangert på 2. plass blant våre sammenlignbare selskaper med hensyn til relativ totalavkastning til aksjonærene (TSR),
bedre enn målet om å være bedre enn gjennomsnittet blant sammenlignbare selskaper. Med hensyn til den relative avkastningen på
sysselsatt kapital (ROACE) ble Equinor rangert på 2. plass blant sammenlignbare selskaper, bedre enn målet om å være bedre enn
gjennomsnittet blant sammenlignbare selskaper.
Ref. også tabell 4 for detaljer.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 183
KPI-er for konsernsjefen for 2022
Forretningsleveransedimensjonen («Hva») for konsernsjefens variable lønn (for året 2022) og grunnlønnsjustering i 2023 baseres på
vurdering i forhold til følgende KPI-er:
●
●
2
-intensitet for oppstrømporteføljen: 8 eller bedre
●
●
●
Gjennomføring av belønningspolitikken og -prinsippene i 2021
Innledning
●
Belønningspolitikken og -prinsippene som ble gjennomført i 2021, var i henhold til belønningspolitikken som ble godkjent av
generalforsamlingen 11. mai 2021.
●
Tildeling av langtidsinsentiver (LTI) i 2021 var redusert med 50 % av maksimalt nivå, fordi LTI er underlagt terskelverdier fra året
før. 2021 er første året terskelverdien anvendes i den internasjonale LTI-planen.
●
Basert på en vurdering av selskapets generelle resultater i 2021, og etter anvendelse av terskelkriteriene som er beskrevet i
belønningspolitikken, ble årlig variabel lønn ikke redusert.
●
Den generelle lønnsøkningen for medlemmer av konsernledelsen i 2021 var i tråd med den generelle rammen for lønnsøkning i
Equinor ASA.
●
Fastlønnstillegget på 18 % av grunnlønn i stedet for pensjonsbidrag over 12 G er fra 1. januar 2021 ikke lenger inkludert i
grunnlaget for beregning av årlig variabel lønn og langtidsinsentiv.
●
Det verdibaserte rammeverket for prestasjonsstyring og hovedelementene i belønningspolitikken gjaldt både for Equinor ASA og
våre datterselskaper. Det var noen ganger nødvendig med justeringer og avvik i våre datterselskaper på grunn av behovet for
tilpasninger til markedspraksis for enkelte medarbeidere eller basert på lokale forhold.
Endringer i Equinors konsernstruktur og konsernledelse i 2021
Endringer i konsernstrukturen og konsernledelsen, som ble kunngjort av konsernsjefen i desember 2020, trådte i kraft 1. juni 2021.
●
konserndirektør for Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP) fra og med 1. juni.
●
sikring og bærekraft (SSU) fra og med 1. juni.
●
og med 1. juni.
●
produksjon internasjonalt (DPI), Global strategi og forretningsutvikling (GSB) og Utvikling og produksjon Brasil (DPB), ble
konserndirektør for Leting og produksjon internasjonalt (EPI) fra og med 1. juni.
●
●
Nye medlemmer av konsernledelsen er som følger:
●
Utforskning og produksjon Norge (UPN) fra og med 1. juni.
●
●
●
●
Irene Rummelhoff fortsatte i stillingen som konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP).
Vilkår for medlemmer av konsernledelsen
Konsernsjef Anders Opedals grunnlønn ble fastsatt til 9.100.000 kroner da han tiltrådte 2. november 2020, og ble hevet til 9.418.500
kroner med virkning fra 1. september 2021. Han deltar i de variable lønnsordningene innenfor rammene som tidligere er etablert for
stillingen som konsernsjef. Hans målnivå for årlig variabel bonus er 25 % (maks 50 %) av grunnlønn, og for selskapets
langtidsinsentivordning for 2021 30 % av grunnlønn. Langtidsinsentivordningen er redusert til 15 % for 2021 etter anvendelse av
terskelverdien på 50 %. Det er et tak på 12 G på pensjonsgivende inntekt. Han mottar et fastlønnstillegg på 18 % av grunnlønn i
stedet for pensjonsopptjening over 12 G. Tillegget er ikke en del av hans pensjonsgivende inntekt, og er ikke inkludert i grunnlaget for
beregning av hans årlige variable lønn eller langtidsinsentiv.
Eierstyring og selskapsledelse
Den 16. juni 2021 ble Ulrica Fearn konserndirektør for økonomi og finans (CFO) i selskapet. Fearn ble rekruttert fra UK og mottar
godtgjørelser tilsvarende som for utstasjonert fra UK til Norge for sitt første år i selskapet.
Alasdair Cook er fra 1. juni 2021 konserndirektøren for forretningsområdet Leting og produksjon internasjonalt (EPI). Han er ansatt i
Equinor UK Ltd. Følgende vilkår er besluttet for Cook som formålstjenlig på grunn av lokale markedsforhold:
●
resultatmodifikator på 0,5-1,5 kommer til anvendelse.
●
terskelverdi.
●
Carri Lockhart er fra 1. juni 2021 konserndirektør for det nye forretningsområdet Teknologi, digital og innovasjon. Hun er ansatt i
Equinor US Operations LLC, USA. Følgende vilkår er besluttet for Lockhart som formålstjenlig på grunn av lokale markedsforhold:
●
resultatmodifikator på 0,5-1,5 kommer til anvendelse.
●
terskelverdi.
●
videreført da hun begynte i Equinor US Operations LLC i 2016. Siste bidrag fra selskapet blir gitt i 2024.
Disse individuelle avvikene innebærer ikke noen endring i selskapets generelle belønningskonsept for konserndirektører, som er
forklart under Belønningspolitikk og tabellen i «Hovedelementer – Equinors lederlønnskonsept».
Pensjonsordninger
Medlemmer av konsernledelsen i Equinor ASA dekkes av selskapets generelle tjenestepensjonsordning, som er en
innskuddspensjonsordning. Ytelsespensjonsordning er lukket for nye medlemmer, men enkelte ansatte har beholdt denne ordningen.
I 2021 omfattet dette ett medlem av konsernledelsen, Arne Sigve Nylund. For nye medlemmer av konsernledelsen som er ansatt av
Equinor ASA og er utnevnt etter 13. februar 2015, anvendes det et tak på pensjonsgivende inntekt på 12 G. I stedet for
pensjonsopptjening over 12 G, gis det et fastlønnstillegg for medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i selskapet før 1
september 2017. Dette tillegget er ikke en del av verken pensjonsgivende inntekt eller grunnlaget for variabel lønn. Medlemmer av
konsernledelsen som er utnevnt før 13. februar 2015 opprettholder sin pensjonsopptjening over 12 G, basert på forpliktelser i henhold
til tidligere inngåtte avtaler.
Carri Lockhart dekkes av tjenestepensjonsordningen i USA, og en supplerende pensjonsordning (Supplemental Executive Retirement
Plan, SERP).
Alasdair Cook mottar et kontantvederlag i stedet for tjenestepensjon.
Selskapets prestasjoner og kobling til variabel belønning
Terskel for årlig variabel lønn knyttet til prestasjonsåret 2021.
Prestasjonsresultater i henhold til veiledende parametere konkluderer med at prestasjonene er i «grønn sone):
1) Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter etter skatt og før arbeidskapitalposter var på over 33 milliarder USD, og over terskelen
på 12 milliarder USD.
2) Justert netto gjeldsgrad endte på -0,8 %, og er under terskelen på <30 %.
3) Selskapets generelle operasjonelle og finansielle resultater. I 2021 leverte Equinor rekordhøy kontantstrøm, det beste resultatet
etter skatt siden 2008, og sterke driftsresultater. Det ligger mer informasjon i «Prestasjonsvurdering for 2021».
Resultatmodifikator for variabel lønn knyttet til prestasjonsåret 2021
Selskapets resultatmodifikator er avhengig av resultatet for to faktorer, avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE) og
totalavkastning til aksjonærene (TSR). Resultatene av disse to parameterne måles mot en gruppe på 11 sammenlignbare selskaper.
Equinor’s resultater i 2021 var: relativ ROACE nr. 2 og relativ TSR nr. 2 i gruppen av sammenlignbare selskaper. Dette gir et resultat i
1. kvartil for ROACE og 1. kvartil for TSR, noe som gir en modifikator på 150 % for 2021.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 185
Godtgjørelse til konsernledelsen
Tabell 1 og 2 – Godtgjørelse til konsernledelsen for regnskapsåret
2021
Fast godtgjørelse
Variabel godtgjørelse
Tillegg
1-års
variabler
Flere-års
variabler
Medlemmer av
konsernledelsen (tall i tusen
USD)
1), 2)
Grunn-
lønn
Fastlønn
s-tillegg
3)
Andre
tillegg
4
)
Natural-
ytelser
5)
AVP
6)
LTI
7)
SSP
8)
Ekstra-
ordinære
ytelser
Pensjons-
kostnad
9)
Totale
godtgjørel
ser
Andel faste og
variable
godtgjørelser
Anders Opedal
1,071
193
84
22
493
159
4
0
30
2,055
68% / 32%
Irene Rummelhoff
469
85
55
10
201
58
14
0
31
924
70% / 30%
Arne Sigve Nylund
496
0
45
33
212
61
0
0
152
1,000
73% / 27%
Jannicke Nilsson
388
70
69
42
160
48
14
0
39
830
73% / 27%
Pål Eitrheim
400
72
33
19
200
46
0
0
25
796
69% / 31%
Alasdair Cook
12), 13)
765
0
163
60
564
347
13
0
0
1,912
52% / 48%
Kjetil Hove
478
86
60
35
258
43
13
0
32
1,004
69% / 31%
Carri Lockhart
11), 13)
307
112
216
70
227
199
8
0
46
1,184
63% / 37%
Ulrica Fearn
11)
367
0
299
106
163
48
0
0
11
993
79% / 21%
Siv Helen Rygh
Torstensen
11)
197
35
22
1
81
20
5
0
17
378
72% / 28%
Ana Fonseca Nordang
11)
204
37
26
5
84
18
4
0
14
393
73% / 27%
Svein Skeie
11)
144
21
16
1
45
12
5
0
14
257
76% / 24%
Tore Løseth
11)
116
17
17
10
27
10
4
0
10
210
81% / 19%
Eierstyring og selskapsledelse
2020
Fast godtgjørelse
Variabel godtgjørelse
Tillegg
1-års
variabler
Flere-års
variabler
Medlemmer av
konsernledelsen (tall i tusen
USD)
1), 2)
Grunn-
lønn
Fastlønn
s-tillegg
3)
Andre
tillegg
4
)
Natural-
ytelser
5)
AVP
6)
LTI
7)
SSP
8)
Ekstra-
ordinære
ytelser
Pensjons-
kostnad
Totale
godtgjørel
ser
10)
Andel faste og
variable
godtgjørelser
Anders Opedal
507
91
47
15
0
123
5
0
26
814
84% / 16%
Irene Rummelhoff
405
73
30
10
0
119
16
0
28
681
80% / 20%
Arne Sigve Nylund
451
0
11
29
0
113
0
0
133
736
85% / 15%
Jannicke Nilsson
334
60
47
49
0
99
0
0
35
623
84% / 16%
Pål Eitrheim
320
58
25
5
0
94
0
0
22
524
82% / 18%
Tore Løseth
148
22
11
17
19
25
6
0
15
263
81% / 19%
Svein Skeie
48
7
7
0
6
8
2
0
6
85
81% / 19%
Alasdair Cook
572
0
126
1
0
318
20
0
0
1,037
67% / 33%
Gjennomsnittlige kurser 2021: NOK/USD = 0,1164, GBP/USD = 1,3756, (2020: NOK/USD = 0,1068, GBP/USD = 1,2843).
Alle beløp i tabellen er presentert basert på opptjente ytelser. For medlemmer av konsernledelsen som kun har innehatt stillingen deler
av 2021 er all kompensasjon og alle goder fordelt proporsjonalt.
Carri Lockhart som mottar godtgjørelser i USD.
grunnlag for beregning av LTI og AVP for prestasjonsåret 2021. For Carri Lockhart utgjør beløpet selskapets innskudd i SERP planen.
referert til i "Vilkår for medlemmer av konsernledelsen".
aksjer, inkludert en bindingsperiode. LTI-elementet er relatert til tildelingsåret for medlemmer av konsernledelsen ansatt i Equinor ASA.
Alasdair Cook og Carri Lockhart deltar i Equinors internasjonale langtidsinsentivordning som beskrevet i kapitlet Belønningspolitikk for
internasjonale ledere.
31. desember 2020 og er innregnet som pensjonskostnad for 2021. Arne Sigve Nylund har en ytelsesbasert ordning, mens de resterende
medlemmene i konsernledelsen har en innskuddsbasert ordning. Carri Lockhart har pensjonsordning gjennom Equinor US.
Følgende utnevnelser trådte i kraft 1. juni: Carri Lockhart som konserndirektør for TDI, Ana
P.
F. Nordang som konserndirektør for PO,
Siv Helen Rygh Torstensen som konserndirektør for LEG. Ulrica Fearn ble utnevnt som konserndirektør for CFO fra 16. juni.
Det er ikke gitt lån fra selskapet til medlemmer av konsernledelsen.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 187
Tabell 3 – Aksjer som medlemmer av konsernledelsen er tildelt eller har til gode for det rapporterte regnskapsåret
Langtidsinsentivordning (LTI):
LTI-ordningen tildeles etter invitasjon årlig. Brutto LTI-tildeling beregnes i henhold til en fast
prosentsats av grunnlønn. Terskelprinsippene anvendes ved årlig tildeling, der tildelingen er basert på selskapets prestasjoner året
før. For ansatte i Equinor ASA kjøpes Equinor-aksjer for netto LTI-tildeling etter skatt. Må beholdes gjennom en bindingstid på tre år.
Aksjespareprogram:
2022 og senere er bindingstiden tre kalenderår.
Prestasjonsperioden i kolonne 2 representer:
●
●
Vilkår for aksjespareprogrammer
Informasjon vedrørende rapporteringsåret
Navn,
Inngående
balanse
Gjennom året
Utgående balanse
stilling
1
Program
2
Presta-
sjons-
periode
3
Tildelings-
dato
4
Dato for
frigjørelse
av aksjer
5
Bindings-
perioden
utløper
6
Aksjer
tildelt pr
årsstart
7
Aksjer
tildelt
8
Frigjorte
aksjer
9
Aksjer
underlagt
prestasjo
nskrav
10
Aksjer
tildelt og
bundet pr
årsslutt
11
Aksjer
underlagt
en
bindings-
periode
Anders
Opedal
LTI
Ref 3 og
5
10/26/2018
5/22/2021
5/22/2021
2,095
2,095
USD 43,085
3/22/2019
5/22/2021
5/22/2021
304
304
USD 6,252
5/8/2019
5/7/2022
5/7/2022
2,997
2,997
2,997
CEO
5/29/2020
5/28/2023
5/28/2023
3,830
3,830
3,830
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
3,614
3,614
3,614
USD 77,818
Aksjespare
program
2021
1/15/2021
186
USD 3,583
Sum
9,226
3,800
2,399
10,441
10,441
USD 81,401
USD 49,337
Arne Sigve
Nylund
*
LTI
Ref 3 og
5
5/23/2018
5/22/2021
5/22/2021
2,238
2,238
USD 46,026
5/8/2019
5/7/2022
5/7/2022
2,365
2,365
2,365
EVP TPD/PDP
5/29/2020
5/28/2023
5/28/2023
4,036
4,036
4,036
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
1,339
1,339
1,339
USD 28,832
Sum
8,639
1,339
2,238
7,740
7,740
USD 28,832
USD 46,026
* Ingen bonusaksjer i 2021
Pål Eitrheim
*
LTI
Ref 3 og
5
5/23/2018
5/22/2021
5/22/2021
408
408
USD 8,391
3/22/2019
5/22/2021
5/22/2021
428
428
USD 8,802
EVP NES/REN
5/8/2019
5/7/2022
5/7/2022
2,503
2,503
2,503
5/29/2020
5/28/2023
5/28/2023
3,385
3,385
3,385
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
1,153
1,153
1,153
USD 24,827
Sum
6,724
1,153
836
7,041
7,041
USD 24,827
USD 17,193
* Ingen bonusaksjer i 2021
Eierstyring og selskapsledelse
Vilkår for aksjespareprogrammer
Informasjon vedrørende rapporteringsåret
Navn,
Inngående
balanse
Gjennom året
Utgående balanse
stilling
1
Program
2
Presta-
sjons-
periode
3
Tildelings-
dato
4
Dato for
frigjørelse
av aksjer
5
Bindings-
perioden
utløper
6
Aksjer
tildelt pr
årsstart
7
Aksjer
tildelt
8
Frigjorte
aksjer
9
Aksjer
underlagt
prestasjo
nskrav
10
Aksjer
tildelt og
bundet pr
årsslutt
11
Aksjer
underlagt
en
bindings-
periode
Irene
Rummelhoff
LTI
Ref 3 og
5
5/23/2018
5/22/2021
5/22/2021
1,688
1,688
USD 34,715
3/22/2019
5/22/2021
5/22/2021
304
304
USD 6,252
5/8/2019
5/7/2022
5/7/2022
2,858
2,858
2,858
EVP MMP
5/29/2020
5/28/2023
5/28/2023
3,802
3,802
3,802
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
1,267
1,267
1,267
USD 27,282
Aksjespare
program
2021
1/15/2021
728
USD 14,024
Sum
8,652
1,995
1,992
7,927
7,927
USD 41,306
USD 40,967
Jannicke
Nilsson
LTI
Ref 3 og
5
5/23/2018
5/22/2021
5/22/2021
1,729
1,729
USD 35,558
3/22/2019
5/22/2021
5/22/2021
311
USD 6,396
5/8/2019
5/7/2022
5/7/2022
2,365
2,365
2,365
EVP COO/SSU
5/29/2020
5/28/2023
5/28/2023
3,205
3,205
3,205
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
1,091
1,091
1,091
USD 23,492
Aksjespare
program
2021
1/15/2021
732
USD 14,101
Sum
7,299
1,823
2,040
6,661
6,661
USD 37,593
USD 41,954
Kjetil Hove
LTI
Ref 3 og
5
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
997
997
997
USD 21,468
EVP DPN/EPN
Aksjespare
program
2021
1/15/2021
668
USD 12,868
Sum
1,665
997
997
USD 34,336
Ana Fonseca
Nordang
LTI
Ref 3 og
5
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
502
502
502
USD 10,809
EVP PO
Aksjespare
program
2021
1/15/2021
212
USD 4,084
Sum
714
502
502
USD 14,893
Siv Helen
Rygh
Torstensen
LTI
Ref 3 og
5
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
545
545
545
USD 11,735
EVP LEG
Aksjespare
program
2021
1/15/2021
252
USD 4,854
Sum
797
545
545
USD 16,590
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 189
Vilkår for aksjespareprogrammer
Informasjon vedrørende rapporteringsåret
Navn,
Inngående
balanse
Gjennom året
Utgående balanse
stilling
1
Program
2
Presta-
sjons-
periode
3
Tildelings-
dato
4
Dato for
frigjørelse
av aksjer
5
Bindings-
perioden
utløper
6
Aksjer
tildelt pr
årsstart
7
Aksjer
tildelt
8
Frigjorte
aksjer
9
Aksjer
underlagt
prestasjo
nskrav
10
Aksjer
tildelt og
bundet pr
årsslutt
11
Aksjer
underlagt
en
bindings-
periode
Alasdair Cook
Aksjespare
program
2021
681
EVP EPI
USD 13,376
Sum
681
USD 13,376
Carri Lockhart
Aksjespare
program
2021
338
EVP TDI
USD 7,893
Sum
338
USD 7,893
Svein Skeie
LTI
Ref 3 og
5
5/29/2020
5/28/2023
5/28/2023
270
270
270
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
287
286
286
USD 6,158
Fungerende
EVP CFO
Aksjespare
program
2021
1/15/2021
235
USD 4,527
Sum
270
522
556
556
USD 10,685
Tore M.
Løseth
LTI
Ref 3 og
5
5/29/2020
5/28/2023
5/28/2023
878
878
878
6/17/2021
6/16/2024
6/16/2024
237
237
237
USD 5,103
Fungerende
EVP EXP
Aksjespare
program
2021
1/15/2021
188
USD 3,622
Sum
878
425
1,115
1115
USD 8,725
Eierstyring og selskapsledelse
Tabell 4 – Konsernledelsens prestasjoner i det rapporterte regnskapsåret
Det henvises til Equinors belønningspolitikk ovenfor, beskrivelsen av årlig variabel lønn, selskapets resultatmodifikator, terskel og
rammeverk for prestasjonsvurdering.
Prestasjoner danner grunnlaget for beslutningen om prosent for beregning av årlig variabel lønn for medlemmer av konsernledelsen. I
Equinor måles prestasjoner i to dimensjoner, der dimensjonene “Hva” og “Hvordan” vektlegges likt. Målene for årlig variabel lønn for
medlemmer av konsernledelsen som er ansatt i Equinor ASA er 25 % av grunnlønn, og maksimum årlig variabel lønn for 2021 var 50
% av grunnlønn. For medlemmer av konsernledelsen som er ansatt utenfor det norske markedet, gjelder andre mål og
maksimumsgrenser for årlig variabel lønn.
I tillegg til prestasjoner, kan selskapets resultatmodifikator og terskelverdi påvirke den endelige tildelingen av årlig variabel lønn.
Selskapets resultatmodifikator for 2021 endte på en multiplikator på 150%. Terskelverdiene vil ikke påvirke årlig variabel lønn for
prestasjonsåret 2021.
“Hva” –
også gjelde vurderingen av konserndirektørenes prestasjoner. Disse KPIer er oppført i tabellen nedenfor, og henvises til som
generelle KPIer i denne Tabell 4.
KPI
Mål
Måloppnåelse
Frekvens for alvorlige hendelser
0,4 eller bedre
0,4
CO2-intensitet for oppstrømsporteføljen
8,1 kg CO2 per foe eller bedre
7,0 kg CO2 per foe
Forbedring i normalisert energikostnad (LCOE)
konseptvalg og kommersiell løsning (DG2)
2% forbedring gjennom året sammenlignet
med godkjent plan
Levert 4% forbedring
Relativ total avkastning for aksjonærene (TSR)
Bedre enn gjennomsnittet for selskaper vi
sammenligner oss med
Første kvartil
Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt
kapital (ROACE)
Bedre enn gjennomsnittet for selskaper vi
sammenligner oss med
Første kvartil
Faste driftskostnader og salgs- og
administrasjonskostnader
5% reduksjon sammenlignet med opprinnelig
prognose
~ 0
De felles KPIene og de individuelle prestasjonskriteriene som er satt for den respektive konserndirektør, danner grunnlaget for
vurdering av dimensjonen “hva”. Konsernsjefen og konserndirektører som har ansvar for konsernfunksjoner måles kun etter felles
KPIer.
“Hvordan”
styret, også gjort gjeldende for vurderingen av konserndirektørenes prestasjoner. I tillegg hadde konsernsjefen og konserndirektørene
individuelle adferdsmål, som gjenspeiler deres personlige utvikling og respektive ansvarsområder. Individuelle adferdsmål er ikke
åpne for innsyn.
I samsvar med Equinors rammeverk for prestasjoner og belønningspolitikk, har prestasjoner i forhold til adferdsmål utgjort en like stor
del av prestasjonene til forretningsområdet i den generelle prestasjonsvurderingen.
Anders Opedal, CEO
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Utvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
1 096
Prestasjonsvurdering
30.00%
-
66.66
329
Resultatmodifikator 150 %
15.00%
-
33.33
164
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
45.00%
-
100.00
493
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 191
Kjetil Hove, EVP EPN
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Frekvens for alvorlige hendelser
Utviklingen I den samlede personskadefrekvensen
Reduksjon i absolutte utslipp av klimagasser
Produksjonseffektivitet, oppstart av og bidrag fra nye felt i produksjon
Modning og utvikling av tidligfase volum
EPN kontantstrøm
Kostnadsutvikling
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
538
Prestasjonsvurdering
32.00%
-
66.66
172
Resultatmodifikator 150 %
16.00%
-
33.33
86
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
48.00%
-
100.00
258
Ulrica Fearn, CFO
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
698
Prestasjonsvurdering
30.00%
-
66.66
108
Resultatmodifikator 150 %
15.00%
-
33.33
54
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
45.00%
-
100.00
163
Alasdair Cook, EVP EPI
Eierstyring og selskapsledelse
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Frekvens for alvorlige hendelser
Optimalisering av porteføljen gjennom året
Kostnadsutvikling
Levere positive resultater i alle kvartal
Generere positive kontantstrøm ved 50 USD pr fat olje pris
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
783
Prestasjonsvurdering
48.00%
-
66.66
376
Resultatmodifikator 150 %
24.00%
-
33.33
188
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
72.00%
-
100.00
564
Irene Rummelhoff, EVP MMP
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Frekvens for alvorlige hendelser
Antall olje og gass lekkasjer
Tilgjengelighet til prosessanleggene
Progresjon knyttet til utvikling og modning i porteføljen av lavkarbonløsninger
Driftsresultat
Verdiskapning i gass verdikjeden
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
479
Prestasjonsvurdering
28.00%
-
66.66
134
Resultatmodifikator 150 %
14.00%
-
33.33
67
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
42.00%
-
100.00
201
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 193
Pål Eitrheim, EVP REN
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Antall personskader
Benchmark-resultater for operasjoner og vedlikehold
Produksjonsbasert tilgjengelighet
Verdiskapning knyttet desinvesteringer
Forbedring i normalisert energikostnad
Progresjon i utviklingen av 12-16 GW kapasitet innen 2030
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
431
Prestasjonsvurdering
31.00%
-
66.66
134
Resultatmodifikator 150 %
15.50%
-
33.33
67
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
46.50%
-
100.00
200
Arne Sigve Nylund, EVP PDP
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Frekvens for alvorlige hendelser
Brønnkontroll hendelser
CO
2
Hovedmilepæler i prosjektporteføljen
Tildelte kontrakter
Effekt av forbedringer
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
506
Prestasjonsvurdering
28.00%
-
66.66
142
Resultatmodifikator 150 %
14.00%
-
33.33
71
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
42.00%
-
100.00
212
Eierstyring og selskapsledelse
Carri Lockhart, EVP TDI
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Frekvens for alvorlige hendelser
Forbedringsprogrammet
Implementering av ny teknologi og teknologi med stor forretningsmessig betydning for LCOE og offshore vind
Lavkarbon forsknings- og utviklingsaktivitet
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
541
Prestasjonsvurdering
50.00%
-
66.66
151
Resultatmodifikator 150 %
25.00%
-
33.33
76
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
75.00%
-
100.00
227
Siv Helen Rygh Torstensen, EVP LEG
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
342
Prestasjonsvurdering
27.00%
-
66.66
54
Resultatmodifikator 150 %
13.50%
-
33.33
27
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
40.50%
-
100.00
81
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 195
Jannicke Nilsson, EVP SSU
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
395
Prestasjonsvurdering
27.00%
-
66.66
107
Resultatmodifikator 150 %
13.50%
-
33.33
53
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
40.50%
-
100.00
160
Ana Fonseca Nordang, EVP PO
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
355
Prestasjonsvurdering
27.00%
-
66.66
56
Resultatmodifikator 150 %
13.50%
-
33.33
28
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
40.50%
-
100.00
84
Eierstyring og selskapsledelse
Svein Skeie, acting EVP CFO 1 Jan – 15 June
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
290
Prestasjonsvurdering
22.50%
-
66.66
30
Resultatmodifikator 150 %
11.25%
-
33.33
15
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
33.75%
-
100.00
45
Tore M. Løseth, acting EVP EXP 1 Jan – 31 May
Prestasjonskriterier 2021
Felles KPIer for 2021
Demonstrere ansvarlighet, synlighet, og engasjement for sikkerhet og etterlevelse
Bygge tillit til Equinor
Videreutvikle organisasjonen for å levere på selskapets formål og til å bli et ledende selskap i energiomstillingen
Individuelle adferdsmål
AVP % resultat
Reduksjon for terskel
Andel av årlig
variabel lønn
1000 USD
Grunnlønn
-
-
-
247
Prestasjonsvurdering
17.50%
-
66.66
18
Resultatmodifikator 150 %
8.75%
-
33.33
9
Tildelt årlig variabel lønn, i
1000 USD
26.25%
-
100.00
27
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 197
Tabell 5 – Tabell som viser belønning og selskapets prestasjoner de siste fem rapporterte regnskapsårene
Alle beløp i USD
Godtgjørelse
2017
2018
2019
2020
2021
Anders Opedal, CEO
Total godtgjørelse og % endring
siden forrige år
1)
-
-
1,171,41
0
-
881,029
-
24.79%
814,098
-7.60%
2,055,023
152.43%
4)
Grunnlønn % økning ved årlig
lønnsregulering og andre
justeringer
-
-
-
-
4.00%
-
0.00%
133.30%
4)
3.50%
-
AVP % før og etter terskel og
resultatfaktor
-
-
-
-
28.00%
23.24%
0,00%
0,00%
30.00%
45.00%
LTI % før og etter terskel
-
-
-
-
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
30.00%
15,00%
Irene Rummelhoff, EVP MMP
Total godtgjørelse og % endring
siden forrige år
1), 2)
720,703
45.74%
924,926
28.34%
4)
826,342
-
10.66%
681,363
-17.54%
923,578
35.55%
4)
Grunnlønn % økning ved årlig
lønnsregulering og andre
justeringer
16.70%
-
-
25.10%
4)
3.80%
-
-
-
3.00%
5.40%
AVP % før og etter terskel og
resultatfaktor
29.00%
39.00%
29.00%
43.50%
26.00%
21.58%
-
-
28.00%
42.00%
LTI % før og etter terskel
25.00%
12.50%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
12.50%
Arne Sigve Nylund, EVP PDP
Total godtgjørelse og % endring
siden forrige år
1)
839,429
45.31%
1,001,19
7
19.27%
889,200
-
11.19%
736,354
-17.19%
999,976
35.80%
4)
Grunnlønn % økning ved årlig
lønnsregulering og andre
justeringer
10.60%
-
11.00%
-
4.20%
-
-
-
3.00%
-
AVP % før og etter terskel og
resultatfaktor
33.00%
44.00%
31.00%
46.50%
26.00%
21.58%
-
-
28.00%
42.00%
LTI % før og etter terskel
25.00%
12.50%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
12.50%
Jannicke Nilsson, EVP SSU
Total godtgjørelse og % endring
siden forrige år
1), 2)
772,345
50.75%
890,465
15.29%
757,055
-
14.98%
623,702
-17.61%
829,810
33.05%
4)
Grunnlønn % økning ved årlig
lønnsregulering og andre
justeringer
4.60%
-
3.10%
-
3.60%
-
-
-
3.00%
5.40%
AVP % før og etter terskel og
resultatfaktor
28.00%
37.00%
26.00%
39.00%
23.00%
19.09%
-
-
27.00%
40.50%
LTI % før og etter terskel
25.00%
12.50%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
12.50%
Pål Eitrheim, EVP REN
Total godtgjørelse og % endring
siden forrige år
1)
-
-
807,881
-
669,000
-
17.19%
524,113
-21.66%
796,048
51.88%
4)
Grunnlønn % økning ved årlig
lønnsregulering og andre
justeringer
-
-
-
-
3.40%
-
-
-
4.00%
17.20%
4)
AVP % før og etter terskel og
resultatfaktor
-
-
-
-
26.00%
21.58%
-
-
31.00%
46.50%
LTI % før og etter terskel
-
-
-
-
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
25.00%
12.50%
Eierstyring og selskapsledelse
Alle beløp i USD
Godtgjørelse
2017
2018
2019
2020
2021
Alasdair Cook, EVP EPI
Total godtgjørelse og % endring
siden forrige år
1)
-
-
1,331,01
5
-
1,364,022
2.48%
1,037,27
2
-23.95%
1,912,255
84.35%
4)
Grunnlønn % økning ved årlig
lønnsregulering og andre
justeringer
-
-
-
-
5.95%
-
-
-
3.50%
23.60%
4)
AVP % før og etter terskel og
resultatfaktor
-
-
-
-
43.00%
35.69%
-
-
48.00%
72.00%
LTI % før og etter terskel
3)
-
-
-
-
70.00%
93.33%
70.00%
85.40%
70.00%
85.40%
Svein Skeie, Acting EVP CFO
Total godtgjørelse og % endring
siden forrige år
1)
-
-
-
-
-
-
508,434
-
564,179
10.96%
Grunnlønn % økning ved årlig
lønnsregulering og andre
justeringer
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
AVP % før og etter terskel og
resultatfaktor
-
-
-
-
-
-
17.50%
18.86%
22.50%
33.75%
LTI % før og etter terskel
-
-
-
-
-
-
-
-
20.00%
10.00%
Tore Løseth, Acting EVP EXP
Total godtgjørelse og % endring
siden forrige år
1)
-
-
-
-
-
-
450,613
-
508,545
12.86%
Grunnlønn % økning ved årlig
lønnsregulering og andre
justeringer
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
AVP % før og etter terskel og
resultatfaktor
-
-
-
-
-
-
17.50%
19.34%
17.50%
26.25%
LTI % før og etter terskel
-
-
-
-
-
-
-
-
20.00%
10.00%
Kjetil Hove, EVP EPN
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Carri Lockhart, EVP TDI
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Ulrica Fearn, EVP and CFO
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Siv Helen Rygh Torstensen,
EVP LEG
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Ana Fonseca Nordang, EVP PO
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
1) Totale godtgjørelser består av skattepliktige ytelser, ikke skattepliktige naturalytelser og estimert pensjonskostnad for årene 2016-2020.
2) Inkluderer retroaktive korreksjoner for AVP og LTI for 2016 og 2017.
3) Utbetaling av LTI foretas 3 år etter tildeling. "Etter"-prosent relaterer seg til grunnlønn på tildelingstidspunktet.
4) Endringene er påvirket av overgang til ny stilling. Differansen i totale godtgjørelser mellom 2021 og 2020 er også påvirket av fraskrivelse av
AVP for 2020.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 199
Selskapets prestasjoner - effekt
på AVP og LTI
2017
2018
2019
2020
2021
AVP
LTI
AVP
LTI
AVP
LTI
AVP
LTI
AVP
LTI
Terskel
-
50 %
reduct.
-
-
-
-
50 %
reduct.
-
-
50 %
reduct.
Resultatfaktor
133%
-
150%
-
83%
-
133%
-
150%
-
Alle beløp i USD
Gjennomsnittlig godtgjørelse
ved heltidsansettelse
2017
2018
2019
2020
2021
Equinor ASA
4)
Gjennomsnittlig grunnlønn og %
endring ift forrige år, basert på
beløp i USD
5)
90,619
4.00%
94,903
4.70%
90,260
-4.90%
86,229
-4.50%
95,893
11.20%
Endring i gjennomsnittlig
grunnlønn ift forrige år, basert på
beløp i NOK
-
2.30%
-
3.00%
-
3.00%
-
1.60%
-
2.00%
Gjennomsnittlig total godtgjørelse
og % endring ift forrige år, basert
på beløp i USD
5), 6), 7), 8)
124,908
8.60%
133,656
7.00%
123,626
-7.50%
115,137
-6.90%
135,597
17.80%
Endring i gjennomsnittlig total
godtgjørelse ift forrige år, basert
på beløp i NOK
6), 7), 8)
-
6.80%
-
5.30%
-
0.20%
-
-0.90%
-
8.10%
Generell ramme for lønnsøkning
-
2.60%
-
2.90%
-
3.50%
-
0.80%
-
3.50%
Generell bonus %
-
7.50%
-
8.50%
-
4.50%
-
3.50%
-
10.50%
AVP % spenn - fra manager til
SVP - før og etter
resultatmodifikator og terskel
11.25%
-
17.5%
14.96%
-
23.28%
11.25% -
17.5%
16.88% -
26.25%
11.25% -
17.5%
9.34% -
14.53%
11.25% -
17.5%
7.48% -
11.64%
11.25% -
17.5%
16.88% -
26.25%
5) Sokkelansatte på 2/4-rotasjon er rapportert som heltidsansatte.
6) Årlig lønnsøkning er påvirket av vekslingskurs NOK/USD.
7) Feriepenger og bonusutbetalinger er inkludert for opptjeningsåret.
8) Økning i årlig total godtgjørelse er påvirket av AVP, LTI, og bonusaksjer fra SSP.
9) Overtidsgodtgjørelsen og pensjon er ikke inkludert.
Eierstyring og selskapsledelse
Aksjeandel
Nedenfor vises antall Equinor-aksjer eid av medlemmene av styret og konsernledelsen og/eller eid av deres nærstående. Hvert
medlem av styret og bedriftsforsamlingen eide mindre enn 1 % hver av de utestående Equinor-aksjene.
Per 31. desember
Per 8. mars
Aksjeandeler i Equinor (inkludert aksjeandeler eid av nære bekjente)
2021
2022
Medlemmer i konsernledelsen
Anders Opedal
41,458
41,670
Ulrica Fearn
0
0
Arne Sigve Nylund
15,820
16,914
Irene Rummelhoff
25,036
26,076
Jannicke Nilsson
56,272
57,462
Pål Eitrheim
17,840
17,840
Alasdair Cook
3,738
3,738
Kjetil Hove
17,017
17,817
Carri Lockhart
8,450
9,255
Siv Helen Rygh Torstensen
13,318
14,084
Ana Fonseca Nordang
8,370
-
Medlemmer i styret
Jon Erik Reinhardsen
4,584
4,584
Jeroen van der Veer
6,000
6,000
Bjørn Tore Godal
0
0
Tove Andersen
4,700
4,700
Rebekka Glasser Herlofsen
220
220
Anne Drinkwater
1,100
1,100
Jonathan Lewis
0
0
Finn Bjørn Ruyter
620
620
Per Martin Labråten
2,642
2,801
Hilde Møllerstad
5,234
5,921
Stig Lægreid
125
125
Hvert medlem av bedriftsforsamlingen eide mindre enn 1 % hver av de utestående Equinor-aksjene per 31. desember 2021 og per 8.
mars 2022. Til sammen eide medlemmer av bedriftsforsamlingen 27.078 aksjer per 31. desember 2021, og til sammen 26.436 aksjer
per 8. mars 2022. Informasjon om aksjeeierskapet til hvert av medlemmene av bedriftsforsamlingen er oppgitt i seksjon 3.8
Bedriftsforsamlingen, styret og konsernledelsen.
Stemmeretten til medlemmene av styret, konsernledelsen og bedriftsforsamlingen avviker ikke fra stemmeretten til ordinære
aksjonærer.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 201
Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om lønnsrapport
Til generalforsamlingen i Equinor ASA
Konklusjon
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at Equinor ASA's rapport om lønn og annen godtgjørelse til
ledende personer (lønnsrapporten) for regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2021, er utarbeidet i samsvar med
allmennaksjeloven § 6-16 b og tilhørende forskrift.
Etter vår mening er lønnsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16 b og tilhørende forskrift.
Styrets ansvar
Styret er ansvarlig for utarbeidelsen av lønnsrapporten og for at den inneholder de opplysninger som kreves etter allmennaksjeloven §
6-16 b og tilhørende forskrift. Styret har også ansvar for slik intern kontroll som det finner nødvendig for å utarbeide en lønnsrapport
som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Vår uavhengighet og kvalitetskontroll
Vi er uavhengige av selskapet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av
International Ethics Standards Board for
Accountants
internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte
retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om lønnsrapporten inneholder de opplysninger som kreves etter allmennaksjeloven § 6-16
b og tilhørende forskrift, og at opplysningene i lederlønnsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Vi har utført vårt arbeid i
samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon».
Vi har gjort oss kjent med retningslinjene om fastsettelse av lønn og godtgjørelse til ledende personer som er godkjent av
generalforsamlingen. Våre handlinger omfattet opparbeidelse av en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for
utarbeidelse av lederlønnsrapporten for å utforme kontrollhandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi
uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. Videre utførte vi kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten
av opplysningene i lederlønnsrapporten, herunder om den inneholder de opplysningene som kreves etter lov og tilhørende forskrift. Vi
mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Stavanger, 8. mars 2022
ERNST & YOUNG AS
Tor Inge Skjellevik
statsautorisert revisor
Eierstyring og selskapsledelse
3.13 Informasjon og kommunikasjon
Equinors rapportering er basert på åpenhet og ivaretar kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Equinor har
fastsatt retningslinjer for selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon, og formålet med retningslinjene er å sikre at rask
og korrekt informasjon om selskapet gjøres tilgjengelig for våre aksjonærer og samfunnet generelt.
En finansiell kalender og aksjonærinformasjon er tilgjengelig på nettsiden
www.equinor.com/finansiellkalender
.
Enheten Investor Relations har det faglige ansvaret for å koordinere selskapets kommunikasjon med kapitalmarkedene og for
relasjonene mellom Equinor og selskapets eksisterende og potensielle investorer. Investor Relations har ansvaret for å formidle og
registrere informasjon i henhold til de lover og forskrifter som gjelder der Equinors verdipapirer er notert. Investor Relations
rapporterer direkte til konserndirektøren for økonomi og finans.
Selskapets ledelse holder regelmessige presentasjoner for investorer og analytikere. Selskapets kvartalspresentasjoner overføres
direkte på vår nettside. Investor Relations kommuniserer med eksisterende og potensielle aksjonærer gjennom presentasjoner, møter
på tomannshånd, konferanser, nettsider, finansielle medier, telefon, post og e-post. Relevante rapporter og annen relevant
informasjon er tilgjengelig på selskapets nettside
www.equinor.com/investor
.
All informasjon som sendes ut til selskapets aksjeeiere publiseres på selskapets nettside samtidig som den blir sendt ut til
aksjeeierne.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3.14 Overtakelse
Styret slutter seg til prinsippene om likebehandling av alle aksjonærer, og Equinors vedtekter setter ingen grenser for aksjeerverv.
Equinor har ingen mekanismer som beskytter selskapet mot overtakelse i sine vedtekter, og har heller ikke iverksatt andre tiltak som
begrenser muligheten til å kjøpe aksjer i selskapet. Staten eier 67 % av aksjene, og omsetteligheten av disse aksjene er gjenstand for
beslutning i Stortinget.
Styret plikter å opptre profesjonelt og i henhold til gjeldende prinsipp for god eierstyring og selskapsledelse skulle en situasjon
inntreffe hvor dette punktet i Anbefalingen blir aktualisert.
Avvik fra Anbefalingen:
I henhold til Anbefalingen skal styret etablere retningslinjer for hvordan det vil opptre i tilfelle av et overtakelsestilbud. Styret har ikke
etablert slike retningslinjer på grunn av selskapets eierstruktur og de årsakene som er nevnt ovenfor. I tilfelle av et bud som drøftet i
punkt 14 i Anbefalingen, vil styret, i tillegg til å følge relevant lovgivning, forsøke å følge henstillingene i Anbefalingen. Styret har ingen
andre eksplisitte grunnprinsipper eller skriftlige retningslinjer for hvilke prosedyrer som skal følges i tilfelle av et overtakelsesbud.
Styret er ellers enig i det som er uttrykt i Anbefalingen når det gjelder dette tema.
3.15 Ekstern revisor
Vårt eksterne offentlig registrerte revisorfirma (ekstern revisor) er uavhengig av Equinor og er utnevnt av generalforsamlingen. Vårt
eksterne offentlig registrerte revisorfirma Ernst & Young AS skal følge standardene til Public Company Accounting Oversight Board
(USA). Ernst & Young AS skal også utarbeide en rapport i henhold til lover, forskrifter og revisjonsstandarder og -praksis etter god
revisjonsskikk i Norge, inkludert International Standards on Auditing (ISA), som omfatter uttalelser om konsernregnskapet og
selskapsregnskapet for Equinor ASA. Rapportene er beskrevet i seksjon 4.1 Konsernregnskap.
Godtgjørelsen til ekstern revisor godkjennes av generalforsamlingen.
I henhold til instruksen for revisjonsutvalget, som er godkjent av styret, er revisjonsutvalget ansvarlig for å påse at selskapet har en
uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon. Hvert år legger ekstern revisor fram en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet
for revisjonsutvalget. Ekstern revisor er til stede på styremøter som behandler utarbeidelsen av årsregnskapet.
Ekstern revisor deltar også på møter i revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget behandler alle rapporter fra ekstern revisor før
styrebehandling. Revisjonsutvalget har møter minst fem ganger i året, og både styret og revisjonsutvalget har regelmessige møter
med intern og ekstern revisor uten at ledelsen er til stede.
Revisjonsutvalget vurderer og gir innstilling til styret, bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen når det gjelder valg av ekstern
revisor. Utvalget har ansvar for å sikre at ekstern revisor oppfyller de krav som stilles av myndigheter i Norge og i de landene Equinor
er børsnotert. Ekstern revisor er underlagt amerikansk lovgivning, som krever at ansvarlig partner ikke kan inneha hovedansvaret for
oppdraget i mer enn fem år på rad.
Eierstyring og
selskapsledelse
Equinor, Årsrapport 2021 203
I evalueringen av ekstern revisor legges det vekt på firmaets kvalifikasjoner, kapasitet, tilgjengelighet lokalt og internasjonalt, i tillegg
til honorarets størrelse.
Retningslinjer og prosedyrer for forhåndsgodkjenning i revisjonsutvalget
I henhold til revisjonsutvalgets instruks har styret gitt revisjonsutvalget fullmakt til å forhåndsgodkjenne oppdrag som skal utføres av
ekstern revisor. I forbindelse med denne forhåndsgodkjenningen har revisjonsutvalget gitt nærmere retningslinjer. Revisjonsutvalget
har utarbeidet retningslinjer for ledelsen for forhåndsgodkjenning av oppdrag som skal utføres av ekstern revisor.
Alle revisjonsrelaterte og andre tjenester som utføres av ekstern revisor må forhåndsgodkjennes av revisjonsutvalget. Gitt at forslaget
til tjenester er tillatt i henhold til retningslinjer fra SEC i USA og kravene i revisorloven, blir det vanligvis gitt forhåndsgodkjenning på
ordinære møter i revisjonsutvalget. Lederen av revisjonsutvalget har fullmakt til å forhåndsgodkjenne tjenester som er i samsvar med
retningslinjer gitt av revisjonsutvalget som angir nærmere hva slags tjenester som er godkjent. Det er en forutsetning at tjenester som
forhåndsgodkjennes på denne måten, presenteres for det samlede revisjonsutvalget på utvalgets neste møte. Noen
forhåndsgodkjenninger kan derfor gis på ad hoc-basis av lederen av revisjonsutvalget dersom det er ansett som nødvendig med et
hurtig svar.
Godtgjørelse til ekstern revisor 2019 – 2021
I konsernregnskapet og i morselskapets årsregnskap er ekstern revisors godtgjørelse delt mellom revisjonshonorar og honorar for
revisjonsrelaterte, skatterelaterte og andre tjenester. I presentasjonen for generalforsamlingen redegjøres det for fordelingen mellom
revisjonshonorar og honorar for revisjonsrelaterte, skatterelaterte og andre tjenester.
Tabellen under viser samlet godtgjørelse knyttet til profesjonelle tjenester levert av Equinors revisor Ernst & Young AS for
regnskapsårene 2019, 2020 og 2021, og KPMG fram til 15. mai 2019.
Godtgjørelse til revisor
For regnskapsåret
(i millioner USD, ekskl. mva)
2021
2020
2019
Revisjonshonorar Ernst & Young (revisor fra 2019)
14.4
10.7
4.7
Revisjonshonorar KPMG (revisor 2018)
0.0
2.8
Revisjonsrelaterte tjenester Ernst & Young (revisor fra 2019)
1.1
1.0
0.5
Revisjonsrelaterte tjenester KPMG (revisor 2018)
0.0
1.2
Skattehonorar Ernst & Young (revisor fra 2019)
0.0
0.0
0.2
Skattehonorar KPMG (revisor 2018)
0.0
0.0
Andre tjenester Ernst & Young (revisor fra 2019)
0.0
0.0
0.9
Andre tjenester KPMG (revisor 2018)
0.0
0.0
Sum godtgjørelse
15.5
11.7
10.3
Alle honorarer i tabellen er godkjent av revisjonsutvalget.
Revisjonshonorar
om Equinors konsernregnskap, internkontroll over årlig rapportering og rapporter om årsregnskapet. Det omfatter også andre
revisjonstjenester, som er tjenester som det bare er ekstern revisor som kan gi, for eksempel revisjon av engangstransaksjoner og
anvendelse av nye regnskapsprinsipper, revisjon av vesentlige og nylig gjennomførte systemkontroller og begrenset vurdering av
kvartalsregnskapene.
Revisjonsrelaterte tjenester
tjenester som bare kan utføres av ekstern revisor som undertegner revisjonsberetningen, og som er relatert til gjennomføringen av
revisjonen eller kontrollen av selskapets årsregnskap, for eksempel aktsomhetsvurdering i forbindelse med oppkjøp, revisjon av
pensjons- og fordelsplaner, konsultasjoner vedrørende finansregnskaps- og rapporteringsstandarder.
Skatterelaterte og andre tjenester
visse avtalte prosedyrer.
Eierstyring og selskapsledelse
I tillegg til tallene i tabellen over utgjorde revisjonshonorar og honorar for revisjonsrelaterte tjenester knyttet til Equinors lisenser for
årene 2021, 2020, og 2019 henholdsvis 0,5 millioner USD, 0,5 millioner USD og 0,5 millioner USD.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 205
Regnskap og noter
s177
s253
s266
4.1 Konsernregnskap Equinor
4.2 Tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten
for olje og gass
4.3 Selskapsregnskap for Equinor ASA
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 207
4.1 Konsernregnskap Equinor
Uavhengig revisors beretning
Til generalforsamlingen i Equinor ASA
Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Equinor ASA som består av selskapsregnskapet og konsernregnskapet. Selskapsregnskapet består
av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat, oppstilling over endringer i egenkapital og
kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap, oppstilling over totalresultat,
oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
●
oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
●
gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og
kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale
regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9,
●
gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2021 og av dets resultater og
kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar International Financial Reporting Standards som
fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjon
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til
disse standardene er beskrevet nedenfor under
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
. Vi er uavhengige av
selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og
Accountants
(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår
vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært Equinor ASAs revisor sammenhengende i 3 år fra valget på generalforsamlingen den 15. mai 2019 for regnskapsåret
2019.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2021. Disse
forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer
ikke særskilt på disse forholdene. Vår beskrivelse av hvordan vi revisjonsmessig håndterte hvert forhold omtalt nedenfor, er gitt på
den bakgrunnen.
Vi har også oppfylt våre forpliktelser beskrevet i avsnittet
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
disse forholdene. Vår revisjon omfattet følgelig handlinger utformet for å håndtere vår vurdering av risiko for vesentlige feil i
årsregnskapet. Resultatet av våre revisjonshandlinger, inkludert handlingene rettet mot forholdene omtalt nedenfor, utgjør grunnlaget
for vår konklusjon på revisjonen av årsregnskapet.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler inkludert anlegg under utbygging
Grunnlag for det sentrale forholdet
Pr. 31. desember 2021 har konsernet regnskapsført
produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler,
inkludert anlegg under utbygging, på henholdsvis 45
595 millioner USD og 12 270 millioner USD som
varige driftsmidler. Vi viser til note 2 og 11 i
konsernregnskapet for relaterte noteopplysninger.
Som beskrevet i note 2 innebærer fastsettelse av
gjenvinnbart beløp av en eiendel at selskapet
estimerer forventede kontantstrømmer, som er
avhengig av ledelsens beste estimat av de
økonomiske forhold som vil foreligge i eiendelens
gjenværende utnyttbare levetid. Eiendelens
driftsmessige produktivitet og eksterne faktorer har
vesentlig innvirkning på de forventede fremtidige
kontantstrømmene og dermed også gjenvinnbart
beløp for eiendelen.
Revisjon av ledelsens estimering av gjenvinnbare
beløp for produksjonsanlegg og olje- og
gasseiendeler er kompleks og innebærer betydelig
grad av skjønn. Sentrale forutsetninger som brukes i
estimeringen av fremtidige kontantstrømmer
omfatter fremtidige råvarepriser, valutakurser,
forventede reserver, investeringer og
diskonteringsrente.
Disse forutsetningene er fremtidsrettede og kan bli
påvirket av fremtidige økonomiske og
markedsmessige forhold, inkludert forhold relatert til
klimaendringer og det grønne skiftet. Den
økonomiske påvirkningen av slike klimarelaterte
forhold er i hovedsak relatert til ledelsens estimering
av langsiktige råvarepriser som et resultat av et
forventet lavere karbonutslipp scenario samt
forventede karbonkostnader. I tillegg er
behandlingen av skatt i estimeringen av gjenvinnbart
beløp utfordrende ettersom konsernet er underlagt
forskjellige skatteregimer som er iboende
komplekse, spesielt i Norge.
Vi anser fastsettingen av gjenvinnbart beløp av
produksjonsanlegg og olje- og gasseiendeler
inkludert anlegg under utbygging, til å være et
sentralt forhold i revisjonen som følge av at det er
vesentlige balanseførte beløp og som følge av
kompleksiteten og usikkerheten i estimatene og
forutsetningene som ledelsen har anvendt i
kontantstrømmodellene.
Våre revisjonshandlinger
Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet utførelsen
av kontrollene som konsernet har implementert over prosessen for
vurdering av gjenvinnbart beløp av produksjonsanlegg og olje- og
gasseiendeler inkludert anlegg under utbygging. Dette omfattet testing av
kontroller knyttet til ledelsens gjennomgang av forutsetninger og andre
relevante data i beregningene av nedskrivninger og reverseringer av
tidligere nedskrivninger.
Våre revisjonshandlinger utført for de vesentlige forutsetningene og
dataene inkluderte blant annet vurdering av metodene og modellene
benyttet i beregningen av gjenvinnbart beløp. Vi evaluerte også relevante
skatteeffekter basert på lokal lovgivning i relevante skatteregimer, spesielt i
Norge, og vi testet matematisk nøyaktighet i modellene gjennom å gjøre en
uavhengig etterregning av bruksverdien til eiendelene. Vi involverte
verdsettelsesspesialister i utføringen av disse handlingene.
I tillegg sammenlignet vi fremtidige investeringer med godkjente
driftsbudsjetter fra operatør eller ledelsesprognoser og forventede reserver
med interne produksjonsanslag og eksterne vurderinger av forventede
reserver i tråd med konsernets interne retningslinjer. For eiendeler som
tidligere var nedskrevet, vurderte vi faktiske resultater mot prognosene som
var anvendt i historiske nedskrivningsanalyser. Vi involverte
reservespesialister i utføringen av disse handlingene.
For å teste prisforutsetningene evaluerte vi ledelsens metodikk for å
fastsette fremtidige kortsiktige og langsiktige råvarepriser blant annet ved å
sammenligne disse forutsetningene med eksterne informasjonskilder. Vi
involverte verdsettelsesspesialister i vurderingen av rimeligheten av
konsernets forutsetninger om valutakurser og diskonteringsrente ved å
evaluere konsernets metoder og vesentlige forutsetninger benyttet til å
beregne valutakursene og diskonteringsrenten og ved sammenligning av
disse mot eksterne data. Vi vurderte også ledelsens metoder for å
hensynta initiativ for å begrense klimaendringer i estimering av fremtidige
kortsiktige og langsiktige råvarepriser ved å vurdere ledelsens
sensitivitetsanalyser som nevnt under.
For å teste forutsetningene for fremtidige karbonkostnader, med involvering
av våre eksperter innenfor klimaendringer og bærekraft, evaluerte vi
ledelsens metodikk for å fastsette fremtidige CO2 avgifter inkludert
vurdering av påvirkningen av klimarelaterte forhold, ved å vurdere
ledelsens sensitivitetsanalyse som omtalt under, og ved sammenligning av
ledelsens forutsetninger mot gjeldende lovgivning i relevante jurisdiksjoner
og disse jurisdiksjoners annonserte planer for å eskalere CO2 avgiftene.
Vi vurderte selskapets sensitivitetsanalyse over fremtidige forutsetninger for
kortsiktige og langsiktige råvarepriser og karbonkostnader hensyntatt
blant annet null utslipp scenarioet som estimert av det Internasjonale
energibyrået (IEA).
Vi har også evaluert selskapets noteopplysninger relatert til konsekvenser
av initiativ for å begrense klimaendringer inklusiv regnskapsmessige
effekter fra konsernets egen strategi samt klimarelaterte konsekvenser og
effekter fra det grønne skiftet på estimatusikkerhet som er videre omtalt i
note 2, 3 og 11.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 209
Estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser
Grunnlag for det sentrale forholdet
Pr. 31. desember 2021 har konsernet regnskapsført avsetning
for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser på USD 17 417
millioner presentert under Avsetninger og andre forpliktelser.
Vi viser til note 2 og 21 i konsernregnskapet for
noteopplysninger relatert til avsetning for nedstengnings- og
fjerningsforpliktelser.
Revisjon av ledelsens estimering av kostnader knyttet til
nedstengning og fjerning av offshore installasjoner ved
utgangen av produksjonsperioden er kompleks og innebærer
betydelig grad av skjønn. Å estimere avsetningen for slike
forpliktelser involverer betydelig skjønn med hensyn til
forutsetningene som er brukt i estimatet, den iboende
kompleksitet og usikkerhet i estimering av fremtidige
kostnader, i tillegg til begrenset historisk erfaring å
sammenligne forventede fremtidige kostnader med.
Vesentlige forutsetninger brukt i estimatet er
diskonteringsrenter, langsiktige valutakurser og forventede
fremtidige kostnader, som inkluderer underliggende
forutsetninger som normer, rater og fjerningstid, som kan
variere betydelig avhengig av forventet kompleksitet i
fjerningen. Disse vesentlige forutsetningene er fremtidsrettede
og kan bli påvirket av fremtidige økonomiske og
markedsmessige forhold.
Vi anser estimerte nedstengnings- og fjerningsforpliktelser å
være et sentralt forhold i revisjonen som følge av vesentlige
beløp i regnskapet, og som følge av kompleksiteten og
usikkerheten i forutsetningene som er brukt i estimatet.
Våre revisjonshandlinger
Vi har opparbeidet en forståelse, vurdert utformingen og testet
utførelsen av kontrollene som konsernet har implementert over
prosessen for å estimere nåverdien av de fremtidige
nedstengnings- og fjerningskostnadene i henhold til lokale
forhold og regler. Dette omfattet kontroller over ledelsens
gjennomgang av forutsetninger brukt i beregningen av
nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.
Våre revisjonshandlinger for å teste ledelsens estimat for
kostnader knyttet til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser
omfattet blant annet å vurdere fullstendigheten i avsetningen
ved å sammenligne vesentlige tilganger i varige driftsmidler med
ledelsens vurdering av nye nedstengnings- og
fjerningsforpliktelser regnskapsført i perioden.
For å vurdere forventede fremtidige kostnader sammenlignet vi
blant annet dagsrater for rigger, operasjoner til sjøs og tungløft
fartøy mot ekstern markedsinformasjon eller eksisterende
kontrakter. For estimert fjerningstid sammenlignet vi
forutsetningene mot historisk informasjon på stikkprøvebasis. Vi
sammenlignet diskonteringsrentene mot eksterne markedsdata.
Med involvering av våre verdsettelseseksperter vurderte vi
metoden og modellene brukt av ledelsen i estimeringen av
nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, vurderte den
langsiktige valutakursen benyttet i modellene og gjennomførte
sensitivitetsanalyser for vesentlige forutsetninger. I tillegg
etterregnet vi formlene i modellene.
Øvrig informasjon
Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Styret og
daglig leder (ledelsen) er ansvarlig for den øvrige informasjonen. Vår konklusjon om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke den
øvrige informasjonen, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese den øvrige informasjonen med det formål å vurdere om
årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring, redegjørelsen om samfunnsansvar og rapportering om betaling til myndigheter m.v.
inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav og hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den
øvrige informasjonen og årsregnskapet eller kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende
inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi konkluderer med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon eller
ikke inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, er vi pålagt å rapportere det.
Vi har ingenting å rapportere i så henseende, og vi mener at årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring, redegjørelsen om
samfunnsansvar og rapportering om betaling til myndigheter m.v. er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysninger
som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i
samsvar med forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter regnskapsloven § 3-9 for selskapsregnskapet, og i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU for konsernregnskapet. Ledelsen er også ansvarlig for
slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller feil.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om
forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen
enten har til hensikt å avvikle selskapet, konsernet eller virksomheten, eller ikke har noe annet realistisk alternativ.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som
følge av misligheter eller feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av
sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan skyldes misligheter eller feil og er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan
forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen.
I tillegg:
●
identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes misligheter eller feil. Vi
utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
●
opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som
er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets
interne kontroll.
●
evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende
noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
●
konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis,
hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape betydelig tvil om selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i
revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike
tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon om årsregnskapet og årsberetningen. Våre
konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold
kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
●
evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt
årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
●
innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller
forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å fastsette
strategien for, samt å følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen, og vi har et udelt ansvar for konklusjonen på revisjonen av
konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av og tidspunktet for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige
funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i den interne kontrollen som vi avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle
relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende
forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av
årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i
revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller,
beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må
forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 211
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Equinor ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for
at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn eqnr20211231esma.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse
med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter
forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og
iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten og iXBRL-markering av konsernregnskapet i overenstemmelse med det felles
elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern
kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen av en årsrapport og iXBRL-markering av konsernregnskapet som er i samsvar
med kravene i ESEF-regelverket.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det
alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utførte vårt arbeid i samsvar med internasjonal
attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som
inngår i årsrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide årsrapporten i
XHTML-format. Vi utførte kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen, og vurderte ledelsens anvendelse av
skjønn. Vårt arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig
lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Stavanger, 8. mars 2022
ERNST & YOUNG AS
Tor Inge Skjellevik
statsautorisert revisor
Regnskap og noter
Konsernregnskap
KONSERNRESULTATREGNSKAP
For regnskapsåret
(i millioner USD)
Note
2021
2020
2019
Salgsinntekter
4
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
13
Andre inntekter
5
Sum inntekter
4
Varekostnad
(35,160 )
(20,986 )
(29,532 )
Driftskostnader
(8,598 )
(8,831 )
(9,660 )
Salgs- og administrasjonskostnader
(780 )
(706 )
(809 )
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
11, 12
(11,719 )
(15,235 )
(13,204 )
Letekostnader
12
(1,004 )
(3,483 )
(1,854 )
Sum driftskostnader
(57,261 )
(49,241 )
(55,058 )
Driftsresultat
4
(3,423 )
Renter og andre finanskostnader
(1,223 )
(1,392 )
(1,450 )
Andre finansposter
(857 )
Netto finansposter
9
(2,080 )
(836 )
(7 )
Resultat før skattekostnad
(4,259 )
Skattekostnad
10
(23,007 )
(1,237 )
(7,441 )
Årets resultat
(5,496 )
Tilordnet aksjonærer i morselskapet
(5,510 )
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
Ordinært resultat per aksje (i USD)
(1.69 )
Utvannet resultat per aksje (i USD)
(1.69 )
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående (i millioner)
Vektet gjennomsnittlig antall ordinære aksjer utestående, utvannet (i millioner)
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 213
KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT
For regnskapsåret
(i millioner USD)
Note
2021
2020
2019
Årets resultat
(5,496 )
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger
(106 )
Skatt på andre inntekter og kostnader
(35 )
(98 )
Inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet
20
(87 )
Omregningsdifferanser
(1,052 )
(51 )
Andel innregnede inntekter og kostnader fra egenkapitalkonsoliderte investeringer
Inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert til Konsernresultatregnskapet
(1,052 )
(7 )
Andre inntekter og kostnader
(940 )
Totalresultat
(4,519 )
Tilordnet aksjonærer i morselskapet
(4,533 )
Tilordnet ikke-kontrollerende eierinteresser
Regnskap og noter
Konsernregnskap
KONSERNBALANSE
31. desember
1. januar
(i millioner USD)
Note
2021
2020
2020
EIENDELER
Varige driftsmidler
1)
11, 23
Immaterielle eiendeler
12
Egenkapitalkonsoliderte investeringer
13
Utsatt skattefordel
10
Pensjonsmidler
20
Finansielle derivater
26
Finansielle investeringer
14
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer
14
Sum anleggsmidler
Varelager
15
Kundefordringer og andre fordringer
16
Finansielle derivater
26
Finansielle investeringer
14
Betalingsmidler
17
Sum omløpsmidler
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
5
Sum eiendeler
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjonærers egenkapital
Ikke-kontrollerende eierinteresser
Sum egenkapital
18
Finansiell gjeld
19
Leieavtaler
23
Utsatt skatt
10
Pensjonsforpliktelser
20
Avsetninger og annen gjeld
1)
21
Finansielle derivater
26
Sum langsiktig gjeld
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger
22
Betalbar skatt
Finansiell gjeld
19
Leieavtaler
23
Skyldig utbytte
18
Finansielle derivater
26
Sum kortsiktig gjeld
Forpliktelser knyttet til eiendeler holdt for salg
5
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
1) Omarbeidet 1. januar 2020 og 31. desember 2020 tall på grunn av en prinsippendring som påvirker nedstengings- og fjerningsforpliktelser,
se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper og note 21 Avsetninger og andre forpliktelser.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 215
KONSOLIDERT OPPSTILLING OVER ENDRINGER I EGENKAPITAL
(i millioner USD)
Aksjekapi
tal
Annen
innskutt
egenkapital
Opptjent
egenkapital
Omregnings-
differanser
Innregnede
inntekter og
kostnader fra
egenkapital-
konsoliderte
investeringer
Aksjonærers
egenkapital
Ikke-
kontrollerende
eierinteresser
Sum
egenkapital
1. januar 2019
(5,206 )
(44 )
Årets resultat
Andre inntekter og kostnader
(51 )
Totalresultat
Utbytte
(3,453 )
(3,453 )
(3,453 )
Tilbakekjøp av aksjer
(500 )
(500 )
(500 )
Andre egenkapitaltransaksjoner
(15 )
(29 )
(44 )
(7 )
(52 )
31. desember 2019
(5,258 )
Årets resultat
(5,510 )
(5,510 )
(5,496 )
Andre inntekter og kostnader
(87 )
Totalresultat
(4,519 )
Utbytte
(1,833 )
(1,833 )
(1,833 )
Tilbakekjøp av aksjer
(21 )
(869 )
(890 )
(890 )
Andre egenkapitaltransaksjoner
(11 )
(11 )
(15 )
(25 )
31. desember 2020
(4,194 )
Årets resultat
Andre inntekter og kostnader
(1,052 )
(940 )
(940 )
Totalresultat
Utbytte
(2,041 )
(2,041 )
(2,041 )
Tilbakekjøp av aksjer
(429 )
(429 )
(429 )
Andre egenkapitaltransaksjoner
(15 )
(15 )
(18 )
(33 )
31. desember 2021
(5,245 )
Se note 18 Egenkapital og utbytte for ytterligere informasjon.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
KONSOLIDERT KONTANTSTRØMOPPSTILLING
For regnskapsåret
(i millioner USD)
Note
2021
2020
2019
Resultat før skattekostnad
(4,259 )
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
11,12
Kostnadsføring av tidligere års balanseførte undersøkelsesutgifter
12
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner
(47 )
(224 )
(Gevinst)/tap fra salg av eiendeler og virksomheter
5
(1,519 )
(1,187 )
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter
1)
(Økning)/reduksjon i netto kortsiktige finansielle derivater
26
(451 )
(595 )
Mottatte renter
Betalte renter
(698 )
(730 )
(723 )
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital
Betalte skatter
(8,588 )
(3,134 )
(8,286 )
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital
(4,546 )
(524 )
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Kjøp av virksomheter
2)
5
(111 )
(2,274 )
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler
(8,040 )
(8,476 )
(10,204 )
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer
3)
(9,951 )
(3,703 )
(1,012 )
(Økning)/reduksjon i derivater finansielle instrumenter
(1 )
(620 )
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster
(10 )
Salg av eiendeler og virksomheter
5
Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
(16,211 )
(12,092 )
(10,594 )
Ny finansiell gjeld
19
Nedbetaling finansiell gjeld
4)
19
(2,675 )
(2,055 )
(1,314 )
Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler
4)
23
(1,238 )
(1,277 )
(1,104 )
Betalt utbytte
18
(1,797 )
(2,330 )
(3,342 )
Tilbakekjøp av aksjer
18
(321 )
(1,059 )
(442 )
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter
(277 )
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter
19
(4,836 )
(5,496 )
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler
(2,341 )
Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler
(538 )
(38 )
Betalingsmidler ved årets begynnelse (netto etter kassakredittrekk)
17
Betalingsmidler ved årets utgang (netto etter kassakredittrekk)
5)
17
1) Regnskapsåret 2021 inkluderer redeterminerings oppgjør knyttet til Agbami feltet. For mer informasjon, se note 24 Andre forpliktelser,
betingede forpliktelser og betingede eiendeler.
2) Netto etter fradrag av anskaffede betalingsmidler.
3) Inkluderer salg av aksjer i Lundin i 2020.
4) Nedbetaling gjeld vedrørende leieavtaler er skilt ut fra linjen nedbetaling finansiell gjeld og årene 2019 og 2020 er blitt reklassifisert.
5) Betalingsmidler inkluderer kassakredittrekk på 140 millioner USD per 31. desember 2021 og 0 millioner USD per 31. desember 2020 og
2019.
Betalte renter
i Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter er eksklusive aktiverte renter på 334 millioner USD per 31. desember 2021, 308
millioner USD per 31. desember 2020 og 480 millioner USD per 31. desember 2019. Aktiverte renter er inkludert i linjen Investeringer i varige
driftsmidler og andre balanseførte eiendeler i Kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter
.
Totalt betalte renter utgjør 1.032 millioner USD
for 2021, 1.038 millioner USD for 2020, og 1.203 millioner USD for 2019.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 217
Noter til konsernregnskapet
1 Organisasjon
, tidligere Den Norske Stats Oljeselskap AS, ble stiftet i 1972 og er registrert og hjemmehørende i
. Selskapet har
forretningsadresse
.
s aksjer er notert på
) og New York Stock Exchange (USA).
Equinor-konsernets olje- og gassvirksomhet og lisensandeler på norsk sokkel tilhører det heleide datterselskapet Equinor Energy AS. Dette
selskapet er samskyldner eller garantist for enkelte av
s gjeldsforpliktelser.
Equinors Konsernregnskap for 2021 ble godkjent av styret i henhold til vedtak av 8. mars 2022.
2 Vesentlige regnskapsprinsipper
Overensstemmelseserklæring
Det konsoliderte regnskapet for Equinor ASA og dets datterselskaper (Equinor) er avlagt i samsvar med Internasjonale
Regnskapsstandarder (IFRS-er) som fastsatt av Den europeiske unionen (EU), og med IFRS-er utgitt av International Accounting
Standards Board (IASB) som er gjeldende per 31. desember 2021.
Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet
I årsregnskapet er historisk kost-prinsippet lagt til grunn, med enkelte unntak som er beskrevet nedenfor. Regnskapsprinsippene som
beskrives i denne noten gjelder på balansedagen hvis ikke annet er sagt. Disse prinsippene er anvendt konsistent for alle perioder
som presenteres i dette Konsernregnskapet, bortsett fra i tilfeller som nevnt i relevante noter, basert på implementeringen av nye
regnskapsstandarder og frivillige prinsippendringer i 2021. Enkelte sammenligningstall er omarbeidet eller reklassifisert for å stemme
overens med presentasjonen i inneværende år. På grunn av avrunding, kan summer og delsummer i enkelte av tabellene i notene
avvike fra totalene i Konsernresultatregnskapet og Konsernbalansen.
Driftsrelaterte kostnader i Konsernresultatregnskapet er presentert som en kombinasjon av funksjon og art i samsvar med
bransjepraksis. Varekostnad, samt avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger er presentert på egne linjer basert på art,
mens driftskostnader, salgs- og administrasjonskostnader og letekostnader er presentert basert på funksjon. Betydelige kostnader
som lønn, pensjoner, osv. er presentert basert på art i notene til Konsernregnskapet.
Endring i vesentlige regnskapsprinsipper i rapporteringsperioden
IBOR-reformen - endringer i IFRS 9, IAS 39, IFRS 7, IFRS 4 og IFRS 16
Etter beslutningen som ble tatt av globale reguleringsmyndigheter om å erstatte Interbank Offered Rates (IBORs) med alternative
referanserenter (nearly Risk-Free-Rates, RFR), har IASB gitt ut to publikasjoner. Disse tar for seg spørsmål som påvirker finansiell
rapportering i perioden før en eksisterende referanserente blir skiftet ut med en RFR (fase én), og spørsmål som påvirker finansiell
rapportering når en eksisterende referanserente erstattes med en RFR (fase to), normalt kontraktsendringer som et resultat av
reformen. Endringene gir spesifikk veiledning i hvordan man behandler finansielle eiendeler og forpliktelser der grunnlaget for å
bestemme de kontraktsmessige kontantstrømmene endres som et resultat av rentereformen. Som et praktisk unntak krever
endringene at foretaket endrer grunnlaget for å fastsette de kontraktsfestede kontantstrømmene fremadrettet ved å revidere den
effektive rentesatsen. Hadde ikke unntaket eksistert, skulle det finansielle instrumentet vært fraregnet ved en slik kontraktsendring,
eller, hvis endringen var uvesentlig, skulle den regnskapsmessige verdien av det finansielle instrumentet vært beregnet på nytt og
justeringen resultatført.
Fase én-endringene tredde i kraft 1. januar 2020 og fase to-endringene gjelder for årsregnskaper som begynner
1. januar 2021 eller senere. Equinor har tatt i bruk endringene på ikrafttredelsesdatoene.
For Equinor er overgangen relevant for utstedte obligasjoner med flytende rente, vilkår for bankkontoer, prosjektfinansiering, juridiske
kontrakter og kontantinnskuddsforpliktelser i joint ventures samt for derivater. I samarbeid med våre motparter, er Equinor i gang med
å erstatte tidligere kontrakter med referanser til IBOR med nye kontrakter som har referanser til RFR. IBOR-reformen har primært
innebåret administrativt merarbeid og Equinor forventer ingen vesentlige regnskapsmessige effekter av reformen. Equinors
risikostyringsstrategi har ikke endret seg vesentlig som følge av IBOR-reformen.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Andre standarder, endringer i standarder og fortolkninger av standarder som har tredd i kraft 1. januar 2021
Andre endringer i standarder eller fortolkninger av standarder tredd i kraft med virkning fra 1. januar 2021 og implementert av Equinor,
har ikke hatt vesentlig innvirkning på Equinors Konsernregnskap ved implementering.
Frivillig endring av regnskapsprinsipp knyttet til diskonteringsrente ved beregning av nedstengnings- og
fjerningsforpliktelser
Med virkning fra 1. oktober 2021 har Equinor endret grunnlaget for fastsettelse av diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av
nedstengnings- og fjerningsforpliktelser, slik at denne ikke lenger inkluderer et påslag for kredittpremie som reflekterer Equinors egen
kredittrisiko. Denne frivillige prinsippendringen er gjort som følge av at det å holde kredittelementet utenfor fastsettelsen av
diskonteringsrenten, anses å bedre reflektere forpliktelsens særlige risiko. Endringen påvirker størrelsen på nedstengnings- og
fjerningsforpliktelser og tilhørende deler av varige driftsmidler vesentlig, og tidligere perioders balanseførte verdier har blitt
omarbeidet. Se ytterligere detaljer i note 21 Avsetninger og andre forpliktelser. Prinsippendringen vil påvirke fremtidige avskrivninger
og mulige fremtidige nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger. Virkningen på relevante regnskapslinjer i resultatoppstillingen
og på egenkapitalen på tidspunktet for den frivillige prinsippendringen er ikke vesentlig. Tidligere perioders resultatoppstillinger og
oppstillinger over endring i egenkapitalen er ikke omarbeidet.
Andre standarder, endringer i standarder og fortolkninger av standarder som er publisert, men ikke tredd i kraft
Endring av IAS 1 og «Materiality practice statement 2»
IASB har publisert en endring til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap og «IFRS Practice statement 2» som omhandler bruk av
skjønn knyttet til vesentlighet. Disse endringene er ment å hjelpe foretak til å utarbeide mer verdifull noteinformasjon om
regnskapsprinsipper. Mens dagens standard krever at foretak opplyser om ‘viktige regnskapsprinsipper’ endres ordlyden i den nye
bestemmelsen til at foretak skal opplyse om ‘vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper’, samt ved å gi ytterligere veiledning rundt
hva som skal ansees å utgjøre ‘vesentlig informasjon om regnskapsprinsipper’. Selv om det trolig vil komme enkelte tillegg til deler av
noteinformasjonen for å kunne presentere en enda mer Equinor-spesifikk prinsippnote, forventes det at når Equinor tar i bruk
endringene vil noten om regnskapsprinsipper bli noe redusert i omfang. Dette skyldes at det i utgangspunktet kun skal inkluderes de
regnskapsprinsippene som er vurdert nødvendige for å forstå annen vesentlig informasjon i Equinors Konsernregnskap.
Endringene trer i kraft for regnskapsår påbegynt 1. januar 2023 eller senere, men tidligere implementering er tillatt. Equinor forventer
å implementere endringene på ikrafttredelsesdatoen.
Øvrige standarder, endringer i standarder og fortolkninger av standarder som er utgitt, men ikke tredd i kraft, forventes ikke å være
vesentlige for Equinors Konsernregnskap, eller forventes ikke å være relevante for Equinor på implementeringstidspunktet.
Hovedkilder til estimeringsusikkerhet
Utarbeidelse av Konsernregnskap krever at ledelsen benytter estimater og bygger på forutsetninger som påvirker rapporterte
beløp for eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Estimatene utarbeides basert på skreddersydde modeller, mens de
relaterte forutsetningene er basert på historisk erfaring, eksterne informasjonskilder og ulike andre faktorer som antas å være
rimelige ut fra de gitte omstendigheter. Disse estimatene og forutsetningene danner grunnlaget for å foreta vurderinger av
balanseførte verdier på eiendeler og gjeldsposter når disse ikke er lett tilgjengelige basert på andre kilder. Faktiske resultater
kan avvike fra disse estimatene. Estimatene og de underliggende forutsetningene evalueres løpende med hensyn til dagens
og forventede framtidige markedsforhold.
Equinor er eksponert for endringer i en rekke underliggende økonomiske faktorer som påvirker totalresultatet, slik som pris
på olje og naturgass, raffineringsmarginer, kurser på utenlandsk valuta, markedets risikopremie og rentesatser samt
finansielle instrumenter hvor virkelig verdi utledes fra endringer i disse faktorene. I tillegg påvirkes Equinors resultater av
produksjonsnivået, som på kort sikt påvirkes av for eksempel vedlikeholdsarbeid. På lang sikt påvirkes resultatene av
suksessraten for leteaktivitet, feltutbygging og driftsaktiviteter.
De forhold som er mest vesentlige for å forstå hovedkildene til estimeringsusikkerhet som inngår ved utarbeidelsen av dette
Konsernregnskapet er beskrevet under hvert kapittel nedenfor der det er relevant.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 219
Estimatusikkerhet knyttet til initiativ for å begrense klimaendringene og av det grønne skiftet
Effektene av initiativene for å begrense klimaendringene og den potensielle effekten av det grønne skiftet er relevante
komponenter i noen av de økonomiske forutsetningene i våre estimater av fremtidige kontantstrømmer. Resultatene av disse
tiltakene i fremtiden, og i hvor stor grad disse påvirker Equinors virksomhet, er kilder til usikkerhet. Å estimere det globale
energibehovet og råvarepriser frem mot 2050 er en utfordrende oppgave, som krever vurdering av fremtidig utvikling i tilbud
og etterspørsel, teknologiske endringer, skattlegging, avgifter på utslipp, produksjonsbegrensninger og andre viktige faktorer.
Forutsetningene kan endres, noe som kan materialisere seg i forskjellige resultater sammenlignet med de nåværende
anslåtte scenarioene. Dette kan resultere i betydelige endringer i regnskapsestimater, for eksempel økonomisk levetid
(påvirker avskrivningsperioden og tidslinje for fjerningsforpliktelser) og beregninger av bruksverdien (påvirker
nedskrivningsvurderinger). Se note 3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer for ytterligere detaljer.
Kontantstrømoppstillingen
I kontantstrømoppstillingen er kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter presentert ved bruk av den indirekte metode. Dette
innebærer at resultat før skattekostnad justeres for endringer i varelager, driftsrelaterte fordringer og gjeld, effekten av ikke-kontante
resultatposter som avskrivninger, nedskrivninger, avsetninger, urealiserte gevinst og tap og ikke-utdelte resultater fra tilknyttede
selskaper, samt resultatposter der kontanteffekten er klassifisert som investeringsaktivitet eller finansieringsaktivitet. Økning/reduksjon
i finansielle investeringer, økning/reduksjon i derivater finansielle instrumenter og økning/reduksjon i andre rentebærende poster er
alle presentert netto som del av investeringsaktiviteter, enten som følge av at transaksjonene er finansielle med høy omløpshastighet,
involverer store beløp og har kort løpetid, eller som følge av vesentlighet.
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter regnskapet til morselskapet Equinor ASA og datterselskaper, og inkluderer Equinors eierinteresser i
felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak.
Datterselskaper
Foretak vurderes å være kontrollert av Equinor, og konsolideres inn i Konsernregnskapet, når Equinor har makt over foretaket, er
eksponert for eller har rettigheter til variabel avkastning fra sitt engasjement i foretaket, og har mulighet til å påvirke denne
avkastningen gjennom sin makt over foretaket.
Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert urealiserte interne gevinster og tap, er eliminert.
Ikke-kontrollerende eierinteresser presenteres på egen linje innenfor egenkapitalen i Konsernbalansen.
Ved delvis nedsalg i datterselskaper som ikke utgjør en virksomhet, og investeringen reklassifiseres til et tilknyttet selskap eller en
felleskontrollert investering, innregner Equinor bare gevinsten eller tapet på den fraregnede delen.
Bruk av skjønn knyttet til delvis nedsalg i datterselskaper
Regnskapsprinsippet for delvis nedsalg i datterselskaper krever bruk av skjønn i hvert enkelt tilfelle.. Prinsippet har hatt stor
betydning på regnskapsføringen av salget av Equinors partner-opererte eierinteresser i Empire Wind og Beacon Wind, som
ble gjennomført i 2021 og er ytterligere beskrevet i note 5 Oppkjøp og nedsalg. Equinor har vurdert kravene i og omfanget av
IFRS 10 Konsernregnskap og IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak og felleskontrollerte virksomheter, sammenholdt med
substansen i transaksjonene. I vurderingen av kravene i standardene, har Equinor også sett hen til flere relevante og
lignende problemstillinger som er vurdert, men utsatt og dermed ikke fullført av IASB, som følge av at de skal vurderes
sammen med andre relevante forhold på et senere tidspunkt. Equinor har også vurdert de økonomiske og juridiske
realitetene i transaksjonene så vel som Equinors ansvar og involvering etter at transaksjonen er fullført. Ettersom eiendelene
ble overført til separate legale enheter rett i forkant av at 50 % av aksjene i disse enhetene ble solgt til tredjepart, og dette
nedsalget medførte at Equinor mistet kontrollen over disse eiendelsbesittende enhetene og samtidig etablerte en
felleskontrollert virksomhet, har Equinor konkludert med kun å innregne gevinst på den solgte andelen.
Felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger, felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak
En ordning der Equinor er deltaker med langsiktig eierinteresse defineres som felleskontrollert når deling av kontroll er
kontraktsmessig avtalt, noe som bare foreligger når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom partene som
deler kontrollen. Slike felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollert
virksomhet.
Partene som har felles kontroll over en felleskontrollert driftsordning, har rettigheter med hensyn til eiendelene og plikter med hensyn
til forpliktelsene som er knyttet til deres respektive andel av den felleskontrollerte ordningen. I vurderingen av om vilkårene i den
kontraktsmessige avtalen og andre fakta og omstendigheter fører til en klassifisering som felleskontrollert driftsordning, vurderer
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Equinor særlig karakteristika ved produktene og markedene til ordningen, og om substansen i avtalene medfører at partene har
rettigheter til det alt vesentlige av ordningens eiendeler. Equinor innregner sin andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader
i felleskontrollerte driftsordninger i samsvar med prinsippene som gjelder for slike eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.
Oppkjøp av eierandeler i felleskontrollerte ordninger med aktivitet som utgjør en virksomhet, bokføres i henhold til relevante krav for
virksomhetssammenslutning.
De av Equinors lete- og utvinningslisenser som faller inn under virkeområdet til IFRS 11
Felleskontrollerte ordninger er klassifisert
som felleskontrollerte driftsordninger. En betydelig andel av Equinors felles lete- og produksjonsaktivitet i enheter uten begrenset
ansvar drives i ordninger som ikke er felleskontrollerte, enten fordi det ikke er krav om enstemmighet mellom de involverte partene,
eller fordi ingen enkeltstående gruppe deltakere har felles kontroll over virksomheten. Lisensbasert aktivitet hvor kontroll kan oppnås
gjennom avtaler mellom flere enn en kombinasjon av involverte parter anses å ligge utenfor virkeområdet til IFRS 11, og slike
aktiviteter innregnes linje for linje i tråd med Equinors eierandel. For tiden er det ikke vesentlige forskjeller i Equinors regnskapsføring
av lisensaktiviteter i enheter uten begrenset ansvar, enten de ligger innenfor eller utenfor virkeområdet til IFRS 11.
Felleskontrollerte virksomheter hvor Equinor har rettigheter knyttet til ordningens netto eiendeler, regnskapsføres etter
egenkapitalmetoden. For tiden omfatter dette flertallet av Equinors investeringer i segmentet Fornybar (REN).
Investeringer i foretak hvor Equinor ikke har kontroll eller felles kontroll, men har mulighet til å utøve betydelig innflytelse over
operasjonelle og finansielle prinsippavgjørelser, samt Equinors deltakelse i felleskontrollerte virksomheter, klassifiseres som
tilknyttede foretak og regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Egenkapitalmetoden innebærer at investeringer blir ført i
Konsernbalansen til kostpris med tillegg av Equinors andel av endringer i enhetens netto eiendeler etter oppkjøpet, med fratrekk for
mottatte kapitalutdelinger og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Den delen av utdelt utbytte fra en egenkapitalkonsolidert
investering som overstiger investeringens bokførte verdi i Konsernbalansen, inngår som Resultatandel investeringer regnskapsført
etter egenkapitalmetoden i Konsernresultatregnskapet. I påfølgende regnskapsperioder vil Equinor bare innregne den andelen av
netto resultat fra investeringen som overstiger det allerede resultatførte utbyttet. Goodwill kan forekomme og utgjør det beløpet som
Equinors investering overstiger netto markedsverdi av det tilknyttede foretakets eller den felleskontrollerte virksomhetens
identifiserbare eiendeler og forpliktelser med. Slik goodwill innregnes som del av den angjeldende investeringen.
Konsernresultatregnskapet reflekterer Equinors andel av resultat etter skatt for en egenkapitalkonsolidert investering, med justering
for avskrivning, amortisering og eventuell nedskrivning av enhetens eiendeler basert på deres markedsverdi på oppkjøpstidspunktet.
Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres som en del av Sum inntekter ettersom investeringer i
og deltakelse med betydelig innflytelse i andre selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors
primære aktiviteter. Der det er vesentlige forskjeller i regnskapsprinsipper, gjøres justeringer i regnskapet slik at de anvendte
prinsippene til en egenkapitalkonsolidert investering er i tråd med Equinors regnskapsprinsipper. Vesentlige urealiserte gevinster på
transaksjoner mellom Equinor og en egenkapitalkonsolidert investering elimineres for Equinors andel av denne enheten. Urealiserte
tap elimineres også, med mindre transaksjonen innebærer bevis for at overdratte eiendeler må nedskrives. Equinor vurderer
egenkapitalkonsoliderte investeringer for nedskrivning når hendelser eller endrede forhold tilsier at bokført verdi ikke er gjenvinnbar.
Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger
Indirekte kostnader som personalkostnader akkumuleres i kostnadspooler. Slike kostnader blir allokert med utgangspunkt i påløpte
timer til forretningsområder og Equinor-opererte felleskontrollerte driftsordninger under IFRS 11 og lignende ordninger (lisenser)
utenfor virkeområdet til IFRS 11. Kostnader allokert til de andre partnernes andeler i felleskontrollerte driftsordninger og lignende
ordninger reduserer kostnadene i Konsernresultatregnskapet. Kun Equinors andel av resultat- og balanseposter relatert til Equinor-
opererte felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger er reflektert i Equinors Konsernresultatregnskap og Konsernbalanse.
Regnskapsføring av leieavtaler i felleskontrollerte driftsordninger og lignende ordninger avhenger av om det er Equinor eller alle
deltakerne i en lisens som felles er vurdert å dele primæransvaret for leiebetalinger, og er beskrevet nærmere i avsnittet om
Leieavtaler nedenfor.
Segmentrapportering
Equinor identifiserer driftssegmenter (forretningsområder) basert på de deler av konsernet som regelmessig gjennomgås av øverste
beslutningstaker, konsernledelsen. Equinor rapporterer forretningsområder samlet når disse tilfredsstiller gitte kriterier for
sammenslåing.
Regnskapsprinsippene som beskrevet i denne noten gjelder også for finansiell informasjon som er inkludert i segmentrelaterte
noteopplysninger i dette Konsernregnskapet, med unntak av informasjon vedrørende leieavtaler. Note 4 Segmentinformasjon gir
nærmere informasjon om regnskapsføring av leieavtaler i rapporteringssegmentene.
Omregning av utenlandsk valuta
Ved utarbeidelse av regnskapene til de enkelte selskapene blir transaksjoner i andre valutaer enn selskapets funksjonelle valuta
omregnet til funksjonell valuta ved å benytte kursen på transaksjonsdagen. Eiendeler og gjeld som er pengeposter omregnes til
funksjonell valuta ved å benytte valutakurser på balansedagen. Omregningsdifferanser som oppstår, inngår i
Konsernresultatregnskapet som gevinst eller tap på utenlandsk valuta under Netto finansposter. Differanser som oppstår ved
omregning av estimatbaserte avsetninger reflekteres imidlertid generelt som del av endringen i det underliggende estimatet, og kan
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 221
således inngå i Konsernresultatregnskapets driftskostnader eller skattekostnader, avhengig av den enkelte avsetningens art. Poster
som ikke er pengeposter, og som måles basert på historisk kost i utenlandsk valuta, omregnes ved å bruke kursen på
transaksjonstidspunktet. Lån fra Equinor ASA til datterselskap med annen funksjonell valuta enn morselskapets, og der oppgjør
verken er planlagt eller sannsynlig i overskuelig framtid, anses som del av morselskapets nettoinvestering i datterselskapet.
Omregningsdifferanser som oppstår på slike lån innregnes mot Andre inntekter og kostnader i Konsernregnskapet.
Presentasjonsvaluta
Ved utarbeidelse av Konsernregnskapet blir resultat, balanse og kontantstrømoppstilling for hvert datterselskap omregnet fra
funksjonell valuta til USD, som er presentasjonsvalutaen for Equinors Konsernregnskap. Når et datterselskap har en annen
funksjonell valuta enn USD, omregnes eiendeler og gjeld til USD til kursen på balansedagen. Inntekter og kostnader omregnes basert
på kursen på transaksjonstidspunktet. Differanser ved omregning fra funksjonell valuta til presentasjonsvaluta føres separat i
Totalresultatet. Ved salg av en virksomhet blir det akkumulerte omregningsbeløpet som tidligere er innregnet i Totalresultatet
reklassifisert til Konsernresultatregnskapet og inkludert som en del av salgsgevinst eller –tap.
Virksomhetssammenslutninger
Virksomhetssammenslutninger, med unntak av transaksjoner mellom selskap under felles kontroll, regnskapsføres etter
oppkjøpsmetoden. Identifiserbare materielle og immaterielle eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser måles til virkelig verdi på
oppkjøpstidspunktet. Påløpte oppkjøpskostnader kostnadsføres under Salgs- og administrasjonskostnader.
Bruk av skjønn knyttet til regnskapsføring av oppkjøp
Vurderingen av om et oppkjøp inngår under definisjonen av an virksomhetssammenslutning krever skjønnsanvendelse fra
sak til sak. Oppkjøp evalueres under de relevante IFRS-kriteriene for å avgjøre om transaksjonen representerer en
virksomhetssammenslutning eller kjøp av en eiendel, og konklusjonen kan påvirke Konsernregnskapet vesentlig både i
transaksjonsperioden og når det gjelder framtidige perioders driftsresultat. Tilsvarende vurderinger gjennomføres ved
oppkjøp av interesser i felleskontrollerte driftsordninger for å avgjøre om aktiviteten i den felleskontrollerte driftsordningen
utgjør en virksomhet og om prinsippene som gjelder for virksomhetssammenslutninger derfor skal anvendes.
Konsentrasjonstesten i IFRS 3 gir en viss avklaring til definisjonen av et virksomhetskjøp, men reduserer ikke det faktum at
kritiske vurderinger må legges til grunn når man skal avgjøre om en transaksjon er en virksomhetssammenslutning. På
bakgrunn av foreliggende fakta har kjøp av lete- og evalueringslisenser hvor utbygging ikke er besluttet hovedsakelig blitt
konkludert å gjelde kjøp av eiendeler.
Prinsipper for inntektsføring
Equinor presenterer Inntekter fra kundekontrakter og Andre salgsinntekter på en enkelt linje i Konsernresultatregnskapet,
Salgsinntekter.
Inntekter fra kundekontrakter
Inntekter fra kundekontrakter blir regnskapsført når leveringsforpliktelsene for varer eller tjenester i hver enkelt kundekontrakt er
oppfylt. Inntekten som innregnes er det beløpet som selskapet forventer å motta som godtgjørelse knyttet til disse varene og
tjenestene. Inntektene fra salg av råolje, naturgass og petroleumsprodukter samt andre varer blir regnskapsført når kunden oppnår
kontroll over varene, normalt når eiendomsretten overføres ved varenes leveringstidspunkt basert på de kontraktsfestede vilkårene i
avtalen. Hvert slikt salg representerer normalt en enkelt leveringsforpliktelse, som når det gjelder naturgass gjennomføres over tid i
henhold til levering av de fysiske kvantum.
Salg og kjøp av råvarer vises brutto i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Inntekter fra kundekontrakter og Varekostnad., Når
disse kontraktene er vurdert å være finansielle instrumenter eller inngår i en separat handelsstrategi, blir de gjort opp og presentert
netto. Salg av Equinors egenproduserte olje- og gassvolumer vises alltid brutto som Inntekter fra kundekontrakter.
Inntekter knyttet til olje- og gassproduksjon fra felt hvor Equinor har eierandel sammen med andre selskaper, regnskapsføres basert
på Equinors løftede og solgte volumer i perioden (salgsmetoden). Dersom det er løftet og solgt et større volum enn det Equinors
eierandel tilsier, blir det avsatt for kostnadene knyttet til overløftet. Dersom det er løftet og solgt mindre enn det Equinors eierandel
tilsier, utsettes kostnadsføringen knyttet til underløftet.
Inntekter regnskapsføres eksklusive toll, forbruksavgifter og produksjonsavgifter som betales i form av avgiftsolje (‘royalty in-kind’).
Andre salgsinntekter
Poster som representerer en form for salgsinntekt, eller som er nært knyttet til inntekter fra kundekontrakter, presenteres som Andre
salgsinntekter hvis de ikke kvalifiserer som inntekter fra kundekontrakter. Disse postene inkluderer skatt betalt i form av fysisk
leveranse (‘in kind’) i henhold til visse produksjonsdelingsavtaler (PSA-er), og nettoeffekten av råvaretrading og råvarebaserte
derivater knyttet til salgskontrakter eller til inntektsrelatert risikostyring.
Transaksjoner med Den norske stat
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Equinor markedsfører og selger Den norske statens andel av olje- og gassproduksjon fra den norske kontinentalsokkelen. Den norske
stats deltakelse i petroleumsvirksomhet er organisert gjennom SDØE. Kjøp og salg av SDØEs oljeproduksjon er regnskapsført som
henholdsvis Varekostnad og Inntekter fra kundekontrakter.
Equinor selger, i eget navn, men for Den norske stats regning og risiko, statens produksjon av naturgass. Disse salgene, og de
relaterte utgifter refundert av Den norske stat, er regnskapsført netto i Konsernregnskapet. Salg av naturgass i navnet til et av
Equinors datterselskaper vises også netto (uten SDØEs andel) i Konsernresultatregnskapet, men slik aktivitet vises brutto i
Konsernbalansen.
Bruk av skjønn knyttet til transaksjoner med Den norske stat
Hvorvidt slike transaksjoner skal regnskapsføres brutto eller netto forutsetter bruk av vesentlig regnskapsmessig skjønn.
Equinor har i vurderingen av brutto eller netto presentasjon vurdert om kontroll over de statsgenererte volumene overføres til
Equinor før videresalg til tredjeparter. Equinor styrer bruken av volumene, og selv om visse fordeler fra salgene i ettertid
tilflyter staten, kjøper Equinor volumene fra staten og oppnår det alt vesentlige av gjenværende fordeler. På dette grunnlaget
er det konkludert med at Equinor opptrer som prinsipal i disse salgene.
Equinor selger også Den norske stats produksjon av naturgass i eget navn, men for Den norske stats regning og risiko. Dette
gassalget og relaterte utgifter som refunderes fra staten regnskapsføres netto i Equinors regnskap. I denne vurderingen har
Equinor konkludert med at eierskap til gassen ikke blir overført fra SDØE til Equinor. Selv om Equinor er gitt rett til å styre
bruken av volumene, tilflyter alle fordeler fra salget av disse volumene staten, og Equinor anses derfor ikke å være prinsipal i
salgene av SDØEs naturgassvolumer.
Ytelser til ansatte
Ytelser til lønn, bonus, trygdeavgifter, ferie og sykefravær med lønn kostnadsføres i den perioden den ansatte har utført tjenester for
selskapet gjennom sitt arbeid.
Forskning og utvikling
Equinor driver forskning og utvikling både gjennom prosjekter finansiert av deltakerne i lisensvirksomhet og for egen regning og risiko.
Equinors egen andel av lisensfinansiert forskning og utvikling og de totale utgiftene ved egne prosjekter vurderes med hensyn på
balanseføring i tråd med de relevante IFRS-reglene. I etterfølgende perioder rapporteres eventuelle balanseførte utviklingskostnader
til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger.
Avgifter, utslippstillatelser og annen innkreving av myndighetene
CO
2
Kjøpte tilleggskvoter er regnskapsført til kostpris som del av Driftskostnader etter hvert som de påløper som følge av utslipp.
Avsetninger for nødvendige CO
2
kortsiktige forpliktelser som en del av Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger. Eide kvoter som overstiger gjennomførte
utslipp balanseføres til kostpris som en del av Andre kortsiktige fordringer så lenge slike kjøpte kvoter er anskaffet for å dekke egne
utslipp og kan benyttes til å dekke utslipp i kommende år.
Forpliktelser som skyldes inneværende års utslipp og verdien av de tilhørende kvotene som er kjøpt, betalt og resultatført, men som
foreløpig ikke er levert i oppgjøret til relevante myndigheter, presenteres netto i Konsernbalansen.
Estimatusikkerhet knyttet til avgifter og myndighetsinnkreving
Equinors globale virksomhet er underlagt forskjellige indirekte skatter i ulike jurisdiksjoner over hele verden. I disse
jurisdiksjonene kan myndighetene svare på global eller lokal utvikling, inkludert klimarelaterte forhold og den offentlige
fiskalbalansen, ved å utstede nye lover eller andre forskrifter som fastsetter endringer i merverdiavgift, avgift på utslipp, toll
eller andre avgifter som kan påvirke lønnsomheten og til og med levedyktigheten til Equinors virksomhet i den jurisdiksjonen.
Equinor forsøker å begrense denne risikoen ved å bruke lokale juridiske representanter samt holde seg oppdatert med
lovgivningen i jurisdiksjonene der aktiviteter utføres. Noen ganger oppstår juridiske tvister som følge av forskjell i tolkninger.
Equinors juridiske avdeling, i samarbeid med lokale juridiske representanter, estimerer utfallet av slike tvister basert på
førstehånds kunnskap. Estimatene kan avvike fra de faktiske resultatene. Vi viser til note 24 Andre forpliktelser, betingede
forpliktelser og betingede eiendeler for en presentasjon av betingede forpliktelser som følge av slike rettslige prosesser.
Inntektsskatt
Skattekostnad i Konsernresultatregnskapet består av summen av betalbar skatt og utsatt skatt. Skattekostnad innregnes i
Konsernresultatregnskapet med unntak av skatteeffekten knyttet til poster som er innregnet i Totalresultatet.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 223
Betalbar skatt er beløpet som skal betales basert på skattepliktig inntekt i regnskapsperioden, inklusive justeringer av betalbar skatt
for tidligere år. Usikre skatteposisjoner og mulige skattekrav vurderes individuelt, og ettersom skattedisputter i all hovedsak har binært
utfallsrom, inngår sannsynlige framtidige utbetalinger (knyttet til potensielle skattekrav, inkludert straffeskatt) med beste estimat i
Betalbar skatt og/eller Utsatt skatt. Framtidig forventet tilbakebetaling av allerede innbetalt skatt (knyttet til omstridte skattekrav)
reduserer betalbar skatt og/eller utsatt skatt kun når slik gjenvinning anses som sannsynlig. Renteinntekter og rentekostnader relatert
til skattesaker estimeres og regnskapsføres i den perioden de er opptjent eller påløpt, og inngår i Netto finansposter i
konsernresultatregnskapet. Friinntekten på norsk sokkel innregnes i det år den kommer til fradrag i selskapets skattemelding og
påvirker betalbar skatt.
Utsatt skatt beregnes som utsatte skattefordeler og utsatt skattegjeld på skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller
mellom balanseførte verdier av eiendeler og gjeldsposter og tilhørende skattemessige verdier, samt på gjenværende framførbare
skattemessige underskudd og skattekreditter, med enkelte unntak for førstegangsinnregning. Utsatt skatt er beregnet med
utgangspunkt i forventet betaling eller gjenvinning av skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller. I beregningen
benyttes de på balansedagen vedtatte eller i praksis vedtatte skattesatser. Utsatte skattefordeler balanseføres kun i den utstrekning
det er sannsynlig at selskapet vil ha framtidig skattepliktig inntekt slik at fordelen kan utnyttes. For å balanseføre utsatte skattefordeler
basert på forventning om framtidige skattepliktige inntekter kreves derfor en høy grad av sikkerhet, underbygget av faktorer som
eksisterende kontrakter, framtidig produksjon av sikre olje- og gassreserver, observerbare markedspriser i aktive markeder, forventet
volatilitet i handelsmarginer, forventede valutakursendringer og lignende forhold.
Ved første gangs innregning av en fjerningsforpliktelse eller en leieavtale i regnskapet, innregnes samtidig en utsatt skatteforpliktelse
og en tilsvarende utsatt skattefordel, og disse regnskapsføres i tråd med annen utsatt skatt. Dette prinsippet er i samsvar med en
endring til IAS 12 som reduserer omfanget av regelen om unntak fra førstegangsinnregning som har virkning fra 1. januar 2023.
Estimatusikkerhet knyttet til inntektsskatt
Equinor betaler årlig betydelige beløp i skatt i ulike skattejurisdiksjoner verden rundt, og regnskapsfører betydelige endringer
i utsatt skattefordel og utsatt skattegjeld. Det kan være usikkerhet knyttet til tolkning av gjeldende lover og forskrifter som
angår tall i Equinors skattemeldinger, som rapporteres i et stort antall skatteregimer. I usikre skattesaker kan det ta flere år å
fullføre diskusjonene med relevante skattemyndigheter eller å nå fram til en rettslig løsning for de aktuelle skatteposisjonene.
Bokførte beløp for inntektsskattebaserte eiendeler og forpliktelser er basert på Equinors fortolkning av gjeldende lover,
forskrifter og relevante rettsavgjørelser. Kvaliteten på estimatene, inkludert det mest sannsynlige utfallet av usikre
skattesaker, avhenger av korrekt anvendelse av til tider meget kompliserte regelverk, identifisering og implementering av
endringer i regelverket, samt når det gjelder utsatte skattefordeler, ledelsens evne til å forutse framtidig inntjening fra
aktiviteter der framførbare underskudd vil kunne redusere framtidig inntektsskatt.
Covid-19-pandemien har økt usikkerheten knyttet til å fastsette viktige forretningsmessige forutsetninger benyttet for å
vurdere gjenvinnbarheten av utsatte skattefordeler gjennom tilstrekkelig fremtidig skattepliktig inntekt før retten til å benytte
fremførbare underskudd utløper. Klimarelaterte forhold og overgangen til et karbonnøytralt globalt energiforbruk kan også
påvirke Equinors fremtidige skattepliktige overskudd, og dermed evnen til å utnytte fremførte underskudd og innregning av
utsatt skattefordel i visse skattejurisdiksjoner.
Lete- og utbyggingsutgifter
Equinor benytter ‘successful efforts’-metoden for å regnskapsføre leteutgifter innenfor olje- og gassvirksomheten. Utgifter knyttet til å
erverve mineralinteresser i olje- og gassområder og til å bore og utstyre letebrønner balanseføres som lete- og evalueringskostnader
og inngår i linjen for Immaterielle eiendeler inntil brønnen er ferdig og resultatene vurdert, eller det foreligger andre potensielle
nedskrivningsindikatorer. Utgifter knyttet til leteboring som har påvist potensielt sikre olje- og gassreserver balanseføres som
immaterielle eiendeler i evalueringsfasen for funnet. Denne evalueringen blir normalt ferdigstilt innen ett år etter boreslutt. Hvis
evaluering viser at en letebrønn ikke har påvist sikre reserver, blir de balanseførte kostnadene vurdert for fraregning eller testet for
nedskrivning. Geologiske og geofysiske utgifter, samt andre lete- og evalueringsutgifter, kostnadsføres løpende.
Balanseførte leteutgifter knyttet til letebrønner offshore som påviser sikre reserver, inkludert utgifter til kjøp av andeler i letelisenser,
overføres fra Balanseførte leteutgifter og Anskaffelseskost – olje- og gass leterettigheter (under Immaterielle eiendeler) til Varige
driftsmidler på tidspunktet for sanksjonering av utbyggingsprosjektet. Det kan ta flere år fra et funn er evaluert til et prosjekt er
sanksjonert, avhengig av plassering og modenhet, inkludert eksisterende infrastruktur for oppdagelsesområdet, hvorvidt en
vertsmyndighetsavtale er på plass og hvor komplekst og økonomisk robust prosjektet er. Når ingen sanksjonering er påkrevd for
landbaserte brønner, skjer overføring av Balanseførte leteutgifter og Anskaffelseskost – olje- og gass leterettigheter (under
Immaterielle eiendeler) til Varige driftsmidler når hver brønn er produksjonsklar.
Ved kjøp av andeler i letelisenser (‘farm-in’-avtaler) hvor Equinor har avtalt å dekke en andel av selgerens lete- og/eller framtidige
utbyggingsutgifter (‘carried interests’), blir disse utgiftene regnskapsført på samme måte som egne lete- og utbyggingsutgifter etter
hvert som lete- og utbyggingsarbeidet gjennomføres. Når kjøper tilsvarende påtar seg å dekke framtidige lete- og utbyggingsutgifter
Regnskap og noter
Konsernregnskap
som en del av vederlaget, regnskapsfører Equinor nedsalg i eierandeler i letelisenser (‘farm-out’-avtaler) med kontinuitet, uten
regnskapsføring av gevinster og tap.
Ved etter-skatt baserte avhendelser av eiendeler på norsk sokkel inkluderes tilbakeføring av tidligere beregnede og regnskapsførte
utsatte skatteforpliktelser knyttet til disse eiendelene i gevinstberegningen. Etter-skatt-gevinsten føres deretter i sin helhet under
Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.
Vederlag fra salget av en ikke-utbygd del av en landbasert eiendel reduserer eiendelens bokførte beløp. Den del av salgsvederlaget
som eventuelt overstiger eiendelens bokførte beløp bokføres under Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet.
Rene bytter av eierandeler i letelisenser og lisenser under vurdering med svært begrenset kontantvederlag regnskapsføres ved at
balanseført verdi på eiendelen som byttes bort videreføres på eiendelen som mottas i bytte, uten regnskapsføring av gevinst eller tap.
Bruk av skjønn, samt estimatusikkerhet knyttet til letekostnader og kjøpte leterettigheter
Equinor balansefører midlertidig utgifter til boring av letebrønner i påvente av en vurdering av om brønnene inneholder sikre
olje- og gassreserver. Equinor balansefører også kjøpte letearealer og signaturbonuser som betales for å oppnå tilgang til
ikke utviklede olje- og gassarealer. Vurderinger knyttet til hvorvidt disse utgiftene skal forbli balanseførte eller bli fraregnet
eller nedskrevet i perioden kan i betydelig grad påvirke bokført verdi av disse eiendelene og dermed også periodens
driftsresultat.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Opprinnelig anskaffelseskost
inkluderer kjøpesum eller utbyggingskostnad, eventuelle utgifter for å sette eiendelen i drift, et eventuelt estimat på utgifter til å stenge
ned og fjerne eiendelen, letekostnader overført fra immaterielle eiendeler, og eventuelle lånekostnader henført til eiendeler som
kvalifiserer for slik balanseføring. Salgsvederlag som oppstår fra produksjon før et prosjekt er endelig ferdigstilt regnes som
‘tidligproduksjon’ og er innregnet som salgsinntekter og ikke som redusert kostpris på det varige driftsmiddelet. Betinget vederlag som
inngår i anskaffelsen av en eiendel eller gruppe av like eiendeler måles ved førstegangs innregning til virkelig verdi. Senere endringer
i virkelig verdi som ikke kun skyldes tidsforløp, reflekteres i bokført verdi av eiendelen eller gruppen av eiendeler, med mindre
eiendelen har falt i verdi. Varige driftsmidler omfatter også kostnader pådratt i henhold til betingelsene i PSA-er i enkelte land, og som
kvalifiserer for innregning som eiendeler i Konsernbalansen. Statseide virksomheter i de enkelte land besitter imidlertid normalt de
formelle eierrettighetene til slike PSA-baserte varige driftsmidler.
Bytte av eiendeler måles til virkelig verdi, i første rekke av eiendelene som avgis, med mindre hverken den mottatte eller avgitte
eiendelens virkelige verdi kan måles pålitelig.
Utgifter ved større vedlikeholdsprogrammer og reparasjoner inkluderer utgifter for å erstatte eiendeler eller deler av eiendeler samt
utgifter ved inspeksjoner og ettersyn. Utgiftene blir balanseført i de tilfellene der en eiendel eller en del av en eiendel erstattes, og det
er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler vil tilflyte Equinor. Utgifter ved inspeksjoner og ettersyn i tilknytning til større
vedlikeholdsprogrammer som planlegges og gjennomføres med mer en ett års jevnlig mellomrom, balanseføres og avskrives over
perioden fram til neste planlagte inspeksjon og vedlikeholdsarbeid. Alle andre utgifter til vedlikehold kostnadsføres i den perioden de
påløper.
Balanseførte leteutgifter, utgifter knyttet til å bygge, installere eller ferdigstille infrastruktur i form av plattformer, rørledninger og
produksjonsbrønner, samt feltspesifikke transportsystemer for olje og gass balanseføres som Produksjonsanlegg for olje og gass
innenfor Varige driftsmidler
.
utbygde og produserende brønner, avskrives de etter produksjonsenhetsmetoden basert på totale sikre reserver som forventes
utvunnet fra området i løpet av konsesjons- eller avtaleperioden. Produksjonsbrønner avskrives etter produksjonsenhets-metoden
basert på sikre utbygde reserver, og balanseført kjøpesum for sikre reserver avskrives i henhold til produksjonsenhetsmetoden basert
på totale sikre reserver. I sjeldne tilfeller der bruken av sikre reserver som avskrivningsgrunnlag ikke reflekterer mønsteret for hvordan
eiendelenes framtidige økonomiske fordeler forventes å bli forbrukt, anvendes mer hensiktsmessige reserve-estimater. Øvrige
eiendeler og transportsystemer som brukes av flere felt avskrives normalt lineært på grunnlag av forventet økonomisk levetid.
Komponenter av varige driftsmidler med en kostpris som er betydelig i forhold til det totale driftsmiddelet avskrives separat. For
oppstrømsrelaterte driftsmidler er det etablert separate avskrivningskategorier. Disse skiller som et minimum mellom plattformer,
rørledninger og brønner.
Forventet økonomisk levetid for varige driftsmidler gjennomgås årlig, og endringer i forventet levetid blir regnskapsført prospektivt. En
komponent av et varig driftsmiddel blir fraregnet dersom den avhendes, eller når ingen framtidige økonomiske fordeler forventes ved
bruk av eiendelen. Gevinst eller tap ved fraregning (beregnet som forskjellen mellom netto salgssum og balanseført verdi av
eiendelen) inkluderes i Andre inntekter eller Driftskostnader i den perioden eiendelen fraregnes.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 225
Monetære og ikke-monetære tilskudd fra offentlige myndigheter som er knyttet til eiendeler og som anses som rimelig sikkert at vil bli
mottatt, innregnes i Konsernbalansen som en reduksjon av balanseført verdi av eiendelen og blir i etterfølgende perioder innregnet i
Konsernresultatregnskapet over levetiden til den avskrivbare eiendelen som reduserte avskrivninger.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Estimatusikkerhet knyttet til olje- og gassreserver
Reserveestimater er komplekse og basert på høy grad av faglige vurderinger som involverer geologiske og tekniske
vurderinger av stedlig mengde hydrokarbonvolumer, produksjon, historisk utvinnings- og prosesseringsutbyttefaktorer samt
kapasitet på installerte anlegg. Utvinnbare mengder olje og gass er alltid usikre. Påliteligheten av disse estimatene vil til
enhver tid avhenge av både kvaliteten og tilgjengeligheten av de tekniske og økonomiske dataene og effektiviteten i
utvinning og prosessering av hydrokarboner. Reservemengder er per definisjon oppdaget, gjenværende, utvinnbare og
økonomiske.
Estimatusikkerhet knyttet til sikre olje- og gassreserver
Sikre olje- og gassreserver kan ha vesentlig innvirkning på bokført verdi av produserende olje- og gasseiendeler, ettersom
endringer i sikre reserver, for eksempel som følge av prisendringer, kan ha en vesentlig virkning på beregningen av
produksjonsenhetsavskrivninger. Sikre olje- og gassreserver representerer beregnede mengder olje og gass som, basert på
analyser av geologiske og tekniske data, med rimelig grad av sikkerhet kan utvinnes fra kjente reservoarer under gjeldende
økonomiske, driftstekniske og regulatoriske forhold på det tidspunktet reserveestimatet blir utarbeidet. Estimatene for
økonomisk utvinnbare reserver inkluderer kun produksjon av volumer i perioden som omfattes av gjeldende
produksjonstillatelse, med mindre forlengelse påviselig kan forventes med rimelig grad av sikkerhet. Når det gjelder
fremtidige utvinningsprosjekter, er slike kun inkludert i estimatet på sikre reserver dersom det foreligger en betydelig
forpliktelse til prosjektfinansiering og -gjennomføring og kun dersom relevante godkjenninger fra myndigheter foreligger eller
er tilstrekkelig sikre.
Sikre reserver deles inn i sikre utbygde og sikre ikke utbygde reserver. Sikre utbygde reserver utvinnes fra eksisterende
brønner med eksisterende utstyr og driftsmetoder, eller der kostnaden knyttet til nødvendig utstyr er relativt liten
sammenlignet med kostnadene for en ny brønn. Sikre, ikke utbygde reserver utvinnes fra nye brønner eller områder der
boring ennå ikke er foretatt, eller fra eksisterende brønner når en relativt stor del av kapitalutgifter er påkrevd for
ferdigstillelse. Brønnlokasjoner der boring ikke er gjennomført kan klassifiseres som sikre ikke utbygde reserver når det er
utarbeidet en utbyggingsplan som indikerer at boring etter planen vil skje innen fem år, med mindre særlige omstendigheter
forsvarer en lengre tidshorisont. Slike særlige omstendigheter vil for eksempel omfatte felt som krever store innledende
investeringer i offshore infrastruktur, slik som for mange felt på norsk sokkel, hvor boring av brønner er planlagt å fortsette
over en mye lengre periode enn fem år. For ukonvensjonelle reservoarer, der løpende boring av nye brønner utgjør en
betydelig del av investeringene, som for eksempel for landeiendeler i USA, er sikre reserver alltid begrenset til sikre
brønnlokasjoner som etter planen skal bores i løpet av fem år.
Equinors eksperter har estimert Equinors sikre olje- og gassreserver på basis av bransjestandarder og regler og kriterier for
tilleggsopplysninger regulert av det amerikanske kredittilsynet (Securities and Exchange Commission – SEC, regulations S-K
og S-X), samt kravene stilt av det amerikanske Financial Accounting Standards Board (FASB) til tilleggsopplysninger om
produksjonsvirksomheten for olje og gass. Reserveestimatene baseres på anvendelsen av et 12 måneders prisgjennomsnitt,
samt på eksisterende økonomiske forhold og driftsmetoder, og med en stor grad av sikkerhet (minst 90 % sannsynlighet) for
at reservene vil bli utvunnet. Equinors reserver er vurdert av en uavhengig tredjepart, og resultatet av denne vurderingen er
ikke vesentlig forskjellig fra Equinors egne estimater.
Estimatusikkerhet knyttet til forventede olje- og gassreserver
Endringer i de forventede reservene, for eksempel som følge av prisendringer, kan vesentlig påvirke nedstengnings- og
fjerningsforpliktelsesbeløp, som en følge av endret tidspunkt for fjerningsaktivitetene, samt bruksverdiberegninger for
oppstrømseiendeler som kan ha konsekvenser for testing for tap ved verdifall og også balanseføring av utsatte
skattefordeler. Forventede olje- og gassreserver er estimerte gjenværende kommersielt utvinnbare volumer fra produserende
felt eller fra prosjekter besluttet for utbygging, basert på Equinors vurdering av framtidige økonomiske forhold. Utvinnbare
olje- og gassvolumer er alltid usikre størrelser. I henhold til Equinors interne retningslinjer er forventede reserver definert som
'fremtidsrettede middelreserver' når de er basert på en stokastisk prediksjonstilnærming. I noen tilfeller brukes en
deterministisk prediksjonsmetode, der forventede reserver er det deterministiske ‘base case’ eller beste estimat. Forventede
reserver er derfor normalt større enn sikre reserver som er i tråd med SECs regelverk, og som representerer estimater med
høy konfidens, og minst 90 % sannsynlighet for utvinning når sannsynlighetsberegninger benyttes. Forventede olje- og
gassreserver estimeres av Equinors eksperter på basis av bransjestandarder og er klassifisert i henhold til det norske
Oljedirektoratets ressursklassifikasjonssystem.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 227
Eiendeler klassifisert som holdt for salg
Anleggsmidler klassifiseres separat som holdt for salg i Konsernbalansen når deres balanseførte verdi vil bli gjenvunnet ved en
salgstransaksjon heller enn ved fortsatt bruk. Denne betingelsen anses bare oppfylt når salget er svært sannsynlig, det vil si at
eiendelen er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand, og at ledelsen har forpliktet seg til salget, som må forventes
fullført innen ett år fra tidspunktet for klassifisering. Forpliktelser direkte knyttet til eiendelene klassifisert som holdt for salg og som
forventes å inngå i salgstransaksjonen blir også klassifisert separat. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler klassifisert som holdt
for salg blir ikke avskrevet eller amortisert fra klassifiseringstidspunktet. Netto eiendeler og gjeld som inngår i en avhendingsgruppe
klassifisert som holdt for salg vurderes til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter.
Leieavtaler
En leieavtale er definert som en kontrakt som overfører retten til kontroll over bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot
et vederlag. Som leietaker er alle kontrakter som tilfredsstiller standardens definisjon av en leieavtale balanseført. Fra det tidspunktet
den underliggende eiendelen er gjort tilgjengelig for Equinor blir nåverdien av fremtidige leiebetalinger balanseført som en
leieforpliktelse. En tilsvarende bruksrettseiendel blir balanseført, inklusive betalinger og andre direkte kostnader som er påløpt i
forkant av kontraktens ikrafttredelse. Fremtidige leiebetalinger bokføres som nedbetaling av leieforpliktelsen og rentekostnader.
Bruksrettseiendelene avskrives over det korteste av kontraktsperioden og eiendelens brukstid.
Nåverdien av faste leiebetalinger (eller variable leiebetalinger dersom betalingen avhenger av en indeks eller en rate) beregnes ved
bruk av leiekontraktens implisitte rentesats, eller dersom den ikke kan fastsettes, Equinors marginale lånerente, for den ikke-
kansellérbare perioden Equinor har rett til å bruke den underliggende eiendelen. Forlengelsesopsjoner inkluderes i leieperioden
dersom det vurderes at det er rimelig sikkert at de vil bli utøvd.
Kortsiktige leieavtaler (12 måneder eller mindre) og leieavtaler som gjelder enkelteiendeler med lav verdi bokføres ikke i
Konsernbalansen, men kostnadsføres (hvis aktuelt) etter hvert som leien påløper, avhengig av aktiviteten den leide eiendelen
benyttes i.
Mange av Equinors leiekontrakter, slik som kontrakter for leie av rigger og skip, inneholder en rekke tilleggstjenester og andre ikke-
leiekomponenter som bruk av personell, borerelaterte aktiviteter og andre elementer. For en rekke av disse kontraktene representerer
disse tilleggstjenestene en ikke ubetydelig del av den totale kontraktsverdien. Ikke-leiekomponenter inkludert i leiekontraktene skilles
ut og regnskapsføres separat som del av sin relevante kostnadskategori eller (hvis aktuelt) aktiveres etter hvert som de påløper,
avhengig av aktiviteten eiendelen benyttes i.
I tilfeller der alle deltakere i en lisens er vurdert å dele primæransvaret for leiebetalinger under en leiekontrakt, innregner Equinor
leieforpliktelser og bruksrettseiendeler netto, basert på Equinors eierinteresse i lisensen. Når Equinor vurderes å ha primæransvaret
for de eksterne leiebetalingene, regnskapsfører Equinor leieforpliktelsene brutto (100 %). Dersom det vurderes å eksistere en
finansiell framleieavtale mellom Equinor og en lisens, vil Equinor fraregne en andel av bruksrettseiendel tilsvarende ikke-operatørenes
andel av leieavtalen, og i stedet innregne en tilsvarende finansiell leieavtale-fordring. Finansiell framleie vil typisk eksistere i tilfeller
hvor Equinor inngår en kontrakt i eget navn, hvor selskapet har primæransvaret for de eksterne leiebetalingene, den leide eiendelen
kun skal benyttes på en spesifikk lisens og hvor kostnader og risiko knyttet til bruken av denne eiendelen bæres av den spesifikke
lisensen.
Bruk av skjønn knyttet til leieavtaler og skillet mellom operatører og felleskontrollerte virksomheter som leietakere
I olje- og gassbransjen, hvor aktiviteten ofte drives gjennom felleskontrollerte driftsordninger eller tilsvarende
samarbeidsformer, krever anvendelsen av IFRS 16 en evaluering av om deltakerne i fellesskap eller operatøren skal anses
som leietaker i den enkelte avtale og følgelig hvorvidt disse kontraktene skal reflekteres brutto (100 %) i operatørens
regnskaper, eller i samsvar med hver enkelt deltakers relative andel av leieavtalen.
I mange situasjoner hvor en operatør alene signerer en leiekontrakt for en eiendel som skal benyttes i en spesifikk
felleskontrollert virksomhet, gjør operatøren dette implisitt eller eksplisitt på vegne av den felleskontrollerte virksomheten. I
enkelte jurisdiksjoner, og for Equinor er det viktig ettersom dette inkluderer den norske kontinentalsokkelen, etablerer
konsesjonene gitt av myndighetene både en plikt og rett for en operatør til å inngå nødvendige avtaler på vegne av en
felleskontrollert driftsordning (lisens).
I tråd med vanlig praksis innen oppstrømsaktiviteter organisert som felleskontrollerte driftsordninger forvalter operatøren
leieavtalen, foretar betalinger til utleier og viderebelaster deretter hver partner deres respektive andel av leiebetalinger. I
hvert enkelt slikt tilfelle er det nødvendig å avgjøre hvorvidt operatør er eneleietaker i den eksterne leieavtalen, og i så fall
hvorvidt viderebelastningene til lisenspartnerne vil kunne anses som framleie, eller hvorvidt det reelt sett er den
felleskontrollerte driftsordningen som er leietaker, der hver av deltakerne regnskapsfører sin forholdsmessige andel av
leieavtalen. Konklusjonen på disse spørsmålene vil være avhengig av faktum og omstendigheter i hvert enkelt tilfelle, og kan
variere mellom kontrakter og mellom legale jurisdiksjoner.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Immaterielle eiendeler inkludert goodwill
Immaterielle eiendeler balanseføres til kostpris med fradrag for akkumulerte av- og nedskrivninger. Immaterielle eiendeler inkluderer
anskaffelseskost for leterettigheter, utgifter til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser, goodwill og andre immaterielle
eiendeler.
Immaterielle eiendeler knyttet til leting etter og evaluering av olje- og gassressurser avskrives ikke. Eiendelene omklassifiseres til
varige driftsmidler når utbyggingsbeslutning foreligger.
Goodwill innregnes når summen av overført vederlag og innregnet beløp knyttet til ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger
virkelig verdi av oppkjøpte identifiserbare eiendeler og forpliktelser overtatt i en virksomhetssammenslutning på oppkjøpstidspunktet.
Goodwill ved oppkjøp allokeres til hver kontantgenererende enhet (KGE) eller gruppe av kontantgenererende enheter som forventes å
dra nytte av synergieffektene av sammenslutningen. Etter førstegangs innregning måles goodwill til kostpris med fradrag for
eventuelle akkumulerte nedskrivningsbeløp. Ved oppkjøp gjennomført på et etter skatt-grunnlag i tråd med reglene på norsk sokkel
innregnes en utsatt skatteforpliktelse i regnskapet basert på forskjellen mellom oppkjøpskost og det overførte grunnlag for
skattemessige avskrivninger. Motposten til slike utsatt skatt-beløp vises som goodwill, som allokeres til den KGE eller gruppe av KGE-
er hvis skattemessige avskrivningsgrunnlag den utsatte skatten er beregnet på grunnlag av.
Andre immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over deres økonomiske levetid.
Finansielle eiendeler
Finansielle eiendeler innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. For ytterligere informasjon om virkelig
verdi-beregninger, se seksjonen Måling av virkelig verdi nedenfor. Den etterfølgende målingen av de finansielle eiendelene avhenger
av hvilken kategori de klassifiseres i ved førstegangs innregning.
Equinor klassifiserer finansielle eiendeler i følgende tre kategorier ved førstegangsinnregning: Finansielle investeringer til amortisert
kost, til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, og til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader,
basert på en vurdering av kontraktsbetingelsene og den anvendte forretningsmodellen. Visse langsiktige investeringer i andre
enheter, som ikke kvalifiserer til innregning etter egenkapitalmetoden eller konsolidering, innregnes til virkelig verdi med
verdiendringer over resultatet.
Betalingsmidler omfatter kontanter, innskudd i banker og tilsvarende institusjoner, og kortsiktige særlig likvide investeringer som kan
konverteres til fastsatte kontantbeløp, er eksponert for uvesentlig risiko for endringer i virkelig verdi, og med løpetid på tre måneder
eller kortere fra ervervstidspunktet. Kortsiktige særlig likvide investeringer med opprinnelig løpetid på mer enn tre måneder
klassifiseres som kortsiktige finansielle investeringer. Kontraktsmessig obligatoriske innskudd på sperrede bankkontoer er inkludert
som bundne midler hvis innskuddene blir gjort som en del av konsernets driftsaktivitet og derfor anses å være holdt for å oppfylle
kortsiktige betalingsforpliktelser og innskuddene kan frigjøres fra den sperrede kontoen uten unødige utgifter. Betalingsmidler og
kortsiktige finansielle investeringer innregnes til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Kundefordringer bokføres til opprinnelig beløp med fradrag for avsetning for tap beregnet på grunnlag av forventningsverdi.
Nedskrivning av Equinors finansielle eiendeler måles og innregnes basert på forventede tap.
En del av Equinors finansielle investeringer styres samlet som en investeringsportefølje av Equinors forsikringsselskap (captive) og
eies for å overholde særskilte kapitaldekningskrav. Investeringsporteføljen styres og vurderes på basis av virkelig verdi i samsvar med
gjeldende investeringsstrategi. Porteføljen regnskapsføres til virkelig verdi med verdiendringer innregnet over
Konsernresultatregnskapet.
Finansielle eiendeler klassifiseres som kortsiktige dersom deres gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen
eller de av andre årsaker forventes oppgjort innen dette, eller dersom de holdes for omsetningsformål. Finansielle eiendeler og
finansielle forpliktelser vises hver for seg i Konsernbalansen med mindre Equinor både juridisk har rett til og påviselig har til hensikt å
gjøre opp fordringer på og forpliktelser til en og den samme motpart netto. I så fall nettoføres disse i Konsernbalansen.
Finansielle eiendeler fraregnes i Konsernbalansen når rettighetene til fremtidige kontantstrømmer og risiko og avkasting knyttet til
eierskapet er overført gjennom en salgstransaksjon, eller de kontraktsmessige rettighetene til fremtidige kontantstrømmer utløper, blir
oppfylt eller kansellert. Gevinster og tap som oppstår som følge av salg, oppgjør eller kansellering av finansielle eiendeler innregnes
som henholdsvis renteinntekter og andre finansielle poster eller renter og andre finansieringskostnader innenfor
Netto finansposter.
Varelager
Varelager vurderes til det laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris beregnes med utgangspunkt i sist innkjøpte mengder
(FIFO-prinsippet) og inkluderer direkte anskaffelseskostnader, produksjonskostnader, frakt og andre tilvirkningskostnader. Lager av
boreutstyr og reservedeler bokføres etter metoden for veid gjennomsnitt.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 229
Nedskrivning av varige driftsmidler, bruksrettseiendeler og immaterielle eiendeler inkludert goodwill
Individuelle eiendeler eller grupper av eiendeler testes for nedskrivning dersom hendelser eller endrede forhold indikerer at den
balanseførte verdien kan overstige gjenvinnbart beløp. Eiendeler grupperes som kontantgenererende enheter (KGE-er), som er den
minste identifiserbare gruppen av eiendeler som genererer inngående kontantstrømmer som i all vesentlighet er uavhengige av
inngående kontantstrømmer fra andre grupper av eiendeler. Olje- og gassfelt eller installasjoner anses normalt som separate KGE-er.
Hvert ukonvensjonelle skiferområde vurderes som en KGE når det ikke er mulig å pålitelig identifisere uavhengige inngående
kontantstrømmer fra andre deler av området Ved nedskrivningsvurderinger blir bokført verdi av KGE-er bestemt på samme grunnlag
som det gjenvinnbare beløpet. I Equinors virksomhet kreves det skjønn for å vurdere hva som utgjør en KGE. Utvikling i produksjon,
infrastrukturløsninger, markeder, produktprising, ledelsesbeslutninger og andre faktorer kan over tid føre til endringer i KGE-er, som
for eksempel oppdeling av en opprinnelig KGE i flere.
Ved vurderingen av om en eiendel må nedskrives, sammenlignes eiendelens bokførte verdi med gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart
beløp er det høyeste av eiendelens virkelige verdi fratrukket salgsutgifter eller eiendelens bruksverdi. Virkelig verdi fratrukket
salgsutgifter bestemmes basert på sammenlignbare transaksjoner nylig gjennomført på armlengdes avstand, eller basert på Equinors
estimat av oppnåelig pris for eiendelen i en transaksjon mellom velinformerte og frivillige markedsdeltakere. Slike estimater av virkelig
verdi blir i hovedsak basert på diskonterte kontantstrømmer der markedsdeltakeres antatte forutsetninger legges til grunn, men kan
også reflektere markedsmultipler fra sammenlignbare transaksjoner eller uavhengige tredjepart-verdsettelser. Bruksverdi beregnes
ved bruk av diskonterte kontantstrømmer. De estimerte framtidige kontantstrømmene som legges til grunn i bruksverdiestimater blir
basert på rimelige og dokumenterbare forutsetninger og representerer ledelsens beste estimat på de ulike økonomiske forhold som vil
foreligge i eiendelenes gjenværende utnyttbare levetid, slik disse framgår av Equinors nyeste godkjente langtidsprognose. I
utarbeidelsen av langsiktige prognoser anvender Equinor en metode for jevnlige oppdateringer av forutsetninger og økonomiske
forhold som gjennomgås av ledelsen og oppdateres minst en gang i året. Se note 11 Varige driftsmidler for en presentasjon av de sist
oppdaterte prisforutsetningene. For eiendeler og KGE-er med forventet levetid eller produksjon av forventede olje- og gassreserver ut
over en periode på fem år, inkludert planlagt produksjon fra landbaserte skifereiendeler med lang utbyggings- og produksjonshorisont,
inkluderer estimatene forventet produksjon, og de tilhørende kontantstrømmene inkluderer prosjekt- eller eiendelsspesifikke estimater
for den relevante perioden. Slike estimater utarbeides på grunnlag av konsistent anvendte konsernprinsipper og -forutsetninger.
Ved en nedskrivningsvurdering basert på bruksverdi blir de framtidige forventede kontantstrømmene risikojustert for det aktuelle
driftsmiddelet og neddiskontert ved bruk av real diskonteringsrente etter skatt, basert på Equinors gjennomsnittlige kapitalkostnad
(WACC) etter skatt. Landrisiko som er spesifikk for et prosjekt er hensyntatt gjennom en justering av prosjektenes kontantstrøm.
Equinor anser landspesifikk risiko først og fremst som en usystematisk risiko. Kontantstrømmen justeres for risiko som påvirker
forventet kontantstrøm i et prosjekt og som ikke er en del av selve prosjektet. Bruken av diskonteringsrente etter skatt for å beregne
gjenvinnbart beløp fører ikke til en vesentlig forskjellig vurdering av behovet for, eller beløpet knyttet til, nedskrivning, i forhold til hva
som ville framkommet ved bruk av en diskonteringsrente før skatt.
Balanseførte leteutgifter og anskaffelseskost for leterettigheter for olje og gass, eller balanseført verdi for KGE-en som slike tilhører,
vurderes for nedskrivning når forhold eller hendelser tilsier at balanseført beløp kan overstige gjenvinnbart beløp, og minimum en
gang i året. Letebrønner som har påvist reserver, men hvor klassifisering som sikre reserver avhenger av om betydelige investeringer
kan forsvares, eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket gjennomføring av ytterligere
leteboring, forblir balanseført i evalueringsperioden for funnet. Deretter vil det foretas en nedskrivningsvurdering hvis ingen
utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer for framtidig boring i lisensen.
Ved utgangen av hver regnskapsperiode vurderes det om det foreligger indikasjoner på at tidligere regnskapsførte nedskrivninger ikke
lenger er relevante eller er redusert. Hvis det foreligger slike indikasjoner, estimeres det gjenvinnbare beløpet. Nedskrivninger
reverseres bare i den grad det har skjedd endringer i estimatet som legges til grunn for å bestemme en eiendels gjenvinnbare beløp
siden forrige nedskrivning ble regnskapsført. Når dette er tilfellet, økes eiendelens bokførte verdi til gjenvinnbart beløp. Dette kan ikke
overstige det beløpet som ville vært bokført, etter avskrivninger, hvis det ikke hadde vært gjennomført nedskrivninger av eiendelen i
tidligere år.
Tap ved verdifall og reversering av slike tap klassifiseres i Konsernresultatregnskapet som Letekostnader eller Avskrivninger,
amortiseringer og netto nedskrivninger, på bakgrunn av postens art som henholdsvis balanseførte leteutgifter (immaterielle
leteeiendeler) eller anlegg under utbygging og produksjonsanlegg (varige driftsmidler og andre immaterielle eiendeler).
Goodwill testes årlig for tap knyttet til verdifall, eller oftere dersom det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer mulig
verdifall. Eventuelt verdifall identifiseres ved å vurdere gjenvinnbart beløp for den KGE-en, eller den gruppen av enheter, som
goodwillen er tilordnet. Dersom gjenvinnbart beløp for KGE-en, eller for gruppen av enheter, er lavere enn balanseført verdi, blir tapet
ved verdifallet innregnet i Konsernresultatregnskapet. Ved testing for nedskrivning av goodwill som opprinnelig ble regnskapsført som
motpost til en beregnet avsetning for utsatt skatt i en etter skatt-transaksjon på norsk sokkel, vil det gjenværende utsatt skattebeløpet
bli hensyntatt i nedskrivningsvurderingen. Nedskrivning av goodwill blir ikke reversert.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Estimatusikkerhet knyttet til nedskrivning og reversering av nedskrivning
Endrede omstendigheter eller forventninger med hensyn til en eiendels framtidige bruk eller inntjening kan være en
indikasjon på verdifall og kan medføre at eiendelens balanseførte verdi må nedskrives til gjenvinnbart beløp. Dersom
gjenvinnbart beløp senere øker, reverseres nedskrivningen. Vurderingen av hvorvidt en eiendel må nedskrives, eller om en
nedskrivning skal reverseres, bygger i stor grad på skjønnsmessige vurderinger og vesentlige etablerte forutsetninger om
framtiden.
Den iboende volatile karakteren til makroøkonomiske faktorer som fremtidige råvarepriser og diskonteringsrente, usikkerhet i
eiendelsspesifikke faktorer som reserveestimater samt driftsbeslutninger som påvirker produksjonsprofilen eller
aktivitetsnivået for våre olje- og naturgasseiendeler medfører risiko for endring i de viktigste forutsetningene som benyttes.
Endringer i utenlandske valutakurser påvirker også bruksverdien, spesielt for eiendeler på norsk kontinentalsokkel, hvor den
funksjonelle valutaen er NOK. Ved estimering av gjenvinnbart beløp brukes den forventede kontantstrømmetoden for å
gjenspeile usikkerhet i timing og beløp, inkludert forhold relatert til klima som påvirker disse forutsetningene. For eksempel er
klimarelaterte forhold (se også note 3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer) forventet å ha omfattende
effekter på energinæringen, og påvirker ikke bare tilbud, etterspørsel og råvarepriser, men også teknologiendringer, økte
utslippsrelaterte avgifter og andre forhold med virkning hovedsakelig på middels lang og lang sikt. Disse effektene er tatt
med i prisantagelsene som brukes til å estimere fremtidige kontantstrømmer ved hjelp av sannsynlighetsveide
scenarioanalyser.
Balanseførte letekostnader, eller den KGE-en som disse tilhører, vurderes med hensyn til om det foreligger indikasjoner på
at balanseført beløp overstiger gjenvinnbart beløp når forhold eller hendelser tilsier dette, og minimum en gang i året. Hvis
evalueringen av en letebrønn viser at den ikke har påvist sikre reserver, vurderes brønnen for nedskrivning. Etter første
evalueringsfase vil det være å anse som indikasjon på at nedskrivningsvurdering av en brønn må gjennomføres hvis ingen
utbyggingsbeslutning er planlagt i nær framtid, og det heller ikke er konkrete planer om videre boring på lisensen.
Nedskrivning av letebrønner reverseres i den grad betingelsene for nedskrivning ikke lenger er til stede.
Estimatene innebærer kompleksitet når gjenvinnbare beløp er basert på diskontering av estimerte fremtidige
kontantstrømmer som gjenspeiler Equinors, markedsaktørers og andre eksterne kilders antagelser om fremtiden.
Nedskrivningstesting krever langsiktige forutsetninger om en rekke økonomiske faktorer som fremtidige markedspriser,
raffineringsmarginer, utenlandsk valutakurs, fremtidig produksjon, diskonteringsrenter, hvordan tidspunktet for
skatteinsentivregulering påvirker, samt politisk og nasjonal risiko blant annet for å etablere relevante fremtidige
kontantstrømmer. Langsiktige forutsetninger for viktige økonomiske faktorer blir gitt på konsernnivå, og det er en høy grad av
begrunnet skjønn involvert i å etablere disse forutsetningene, å bestemme andre relevante faktorer, som for eksempel
priskurver, å estimere produksjonen og å bestemme terminalverdien på en eiendel.
Finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser innregnes første gang til virkelig verdi når Equinor blir part i kontrakten. Den påfølgende målingen av
finansielle forpliktelser avhenger av hvilken kategori de er klassifisert inn i. Kategoriene som er relevante for Equinor er enten
finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet eller finansiell forpliktelse målt til amortisert kost ved effektiv rente-metoden.
Sistnevnte kategori omfatter Equinors langsiktige banklån og obligasjonslån.
Finansielle forpliktelser klassifiseres som kortsiktige dersom forpliktelsen forventes innfridd som del av Equinors normale
driftsaktiviteter, gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen, Equinor ikke har rett til å utsette innfrielsen av
forpliktelsen mer enn 12 måneder etter balansedagen eller hvis de er holdt for omsetningsformål. Finansielle forpliktelser fraregnes i
Konsernbalansen når den kontraktsmessige forpliktelsen utløper, blir oppfylt eller kansellert. Gevinster og tap som oppstår som følge
av tilbakekjøp, oppgjør eller kansellering av forpliktelser innregnes som henholdsvis Renteinntekter og andre finansielle poster eller
Renter og andre finanskostnader innenfor Netto finansposter.
Tilbakekjøp av aksjer
Når Equinor enten har kjøpt inn egne aksjer under et aksjetilbakekjøpsprogram, eller har gitt en tredjepart en ugjenkallelig ordre om å
anskaffe Equinor-aksjer i markedet, innregnes slike aksjer som reduksjon av egenkapitalen som egne aksjer. Den gjenværende
utestående delen av en ugjenkallelig kjøpsordre for slike aksjer avsettes i regnskapet og klassifiseres som Leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld.
Finansielle derivater
Equinor benytter finansielle derivater for å styre eksponering som oppstår ved svingninger i valutakurser, renter og råvarepriser. Slike
finansielle derivater innregnes til virkelig verdi ved kontraktsinngåelse og blir målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet i
etterfølgende perioder. Resultateffekten av råvarebaserte finansielle derivater inngår i Konsernresultatregnskapet under Andre
salgsinntekter, da det alt vesentlige av slike derivater er knyttet til salgskontrakter eller salgsinntektsrelatert risikostyring.
Resultateffekten av andre finansielle derivater inngår i Netto finansposter.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 231
Finansielle derivater presenteres som eiendeler når virkelig verdi er positiv og som gjeld når virkelig verdi er negativ. Finansielle
derivateiendeler eller -gjeld som forventes inndrevet eller som innebærer juridisk rett til oppgjør mer enn 12 måneder etter
balansedagen er klassifisert som langsiktige. Finansielle derivater for omsetning (trading) klassifiseres alltid som kortsiktige.
Kontrakter om kjøp eller salg av en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter, i et annet finansielt instrument eller
ved bytte av finansielle instrumenter som om kontraktene var finansielle instrumenter, regnskapsføres som finansielle instrumenter. Et
unntak fra dette er imidlertid kontrakter som er inngått og som fortsatt innehas med det formål å motta eller levere en ikke-finansiell
gjenstand i samsvar med Equinors forventede innkjøps-, salgs- eller bruksbehov (eget bruk). Disse regnskapsføres ikke som
finansielle instrumenter. Slike salg og kjøp av fysiske volumer vises i Konsernresultatregnskapet som henholdsvis Inntekter fra
kundekontrakter og Varekostnader. Dette gjelder et betydelig antall av Equinors kontrakter for kjøp og salg av råolje og naturgass,
som innregnes ved levering.
For kontrakter om å selge en ikke-finansiell gjenstand som kan gjøres opp netto i kontanter, men som ender med fysisk leveranse selv
om kontrakten ikke kvalifiserer som eget bruk før levering, inkluderes endringer i virkelig verdi før oppgjør i gevinst / -tap på
råvarederivater. Påfølgende resultat ved fysisk oppgjør vises separat og inkluderes under Andre salgsinntekter. Faktiske fysiske
leveranser som Equinor gjennomfører under slike kontrakter inkluderes til kontraktspris i Inntekter fra kundekontrakter.
Derivater innebygd i vertskontrakter som ikke er finansielle eiendeler som omfattes av IFRS 9, regnskapsføres som separate
derivater, og innregnes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, når de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske
risikoen ved det innbygde derivatet ikke er nært relatert til de økonomiske kjennetegnene og den økonomiske risikoen til
vertskontrakten, og vertskontrakten ikke er balanseført til virkelig verdi. Der det finnes et aktivt marked for en råvare eller en annen
ikke-finansiell gjenstand som omfattes av en kjøps- eller salgskontrakt, vil for eksempel en prisformel bli vurdert å være nært relatert til
vertskontrakten hvis den er indeksert til det relevante aktive markedet. En prisformel indeksert basert på andre markeder eller
produkter vil imidlertid medføre innregning av et separat derivat i regnskapet. Hvis det ikke finnes noe aktivt marked for råvaren eller
den ikke-finansielle gjenstanden som kontrakten omfatter, vurderer Equinor kjennetegnene til et slikt prisbasert innebygd derivat å
være nært relatert til vertskontrakten hvis prisformelen er basert på relevante indekser som er vanlig i bruk blant andre
markedsaktører. Dette gjelder noen av Equinors langsiktige gassalgskontrakter.
Pensjonsforpliktelser
Equinor har pensjonsplaner for ansatte som enten gir den ansatte rett til et nærmere definert beløp fra pensjonstidspunktet
(ytelsesplaner), eller til en innskuddsbasert pensjon, der en del av innskuddene er innskudd over drift. Forpliktelsen øker med en lovet
avkastning som skal godtgjøres over driften, og settes lik den faktiske avkastning på midler investert i den ordinære innskuddsplanen.
For ytelsesplaner er det beløpet den ansatte vil motta avhengig av mange faktorer, herunder opptjeningstid, pensjonsår og framtidig
lønnsnivå.
Equinors forholdsmessige andel av flerforetaks-ytelsesplaner innregnes som forpliktelse i Konsernbalansen i den grad tilstrekkelig
informasjon er tilgjengelig og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.
Equinors netto pensjonsforpliktelse knyttet til ytelsesplaner beregnes separat for hver plan ved å estimere det framtidige beløpet som
den ansatte har opptjent basert på ytelse i inneværende og tidligere perioder. Dette beløpet neddiskonteres for å beregne nåverdien
av forpliktelsen, og virkelig verdi av eventuelle pensjonsmidler trekkes fra. Diskonteringsrenten som benyttes fastsettes med
henvisning til markedsrenten på balansedagen og reflekterer tilnærmet løpetid for Equinors forpliktelser. Diskonteringsrenten som
benyttes for hoveddelen av forpliktelsene er basert på norske obligasjoner med fortrinnsrett, som vurderes å være
foretaksobligasjoner av høy kvalitet. Kostnadene ved pensjonsplanene utgiftsføres over perioden der ansatte utfører tjenester og
opparbeider rett til å motta ytelser. Beregningene blir utført av en ekstern aktuar.
Netto renteelement for ytelsesplaner beregnes ved å anvende fastsatt diskonteringsrente på forpliktelsens og pensjonsmidlenes
nåverdi i begynnelsen av perioden, og hensynta alle vesentlige endringer i løpet av året. Dette netto renteelementet innregnes i
Konsernresultatregnskapet som en del av Netto finansposter. Forskjellen mellom estimert renteinntekt og faktisk avkastning innregnes
i Andre inntekter og kostnader.
Kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening innregnes ved planendringer (innføring eller tilbaketrekking av, eller endringer i,
en ytelsesplan) eller når avkortning (betydelig reduksjon foretatt av foretaket i antallet ansatte som omfattes av en ordning) finner
sted, eller når relaterte omstruktureringskostnader eller sluttvederlag blir innregnet. Forpliktelsen og de tilhørende pensjonsmidlene
blir målt på nytt basert på oppdaterte aktuarmessige forutsetninger, og den beregnede gevinsten eller tapet innregnes i
Konsernresultatregnskapet.
Aktuarmessige gevinster og tap innregnes i Andre inntekter og kostnader i den perioden gevinsten eller tapet oppstår. Aktuarmessige
gevinster og tap knyttet til sluttvederlagsavsetning innregnes i Konsernresultatregnskapet i perioden de oppstår. Da morselskapet
Equinor ASAs funksjonelle valuta er amerikanske dollar, vil den vesentligste delen av Equinors pensjonsforpliktelser være betalbar i
utenlandsk valuta (dvs. norske kroner). Aktuarmessige gevinster og tap knyttet til morselskapets pensjonsforpliktelser inkluderer
følgelig effekten av valutaomregning.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Innskudd til pensjonsplaner som er innskuddsplaner kostnadsføres etter hvert som tilskuddsbeløpene opptjenes av de ansatte.
Innskuddsplaner over driften hos morselskapet Equinor ASA innregnes som Pensjonsforpliktelser med faktisk verdi av de driftsbaserte
innskuddene og lovet avkastning på rapporteringstidspunktet. Innskudd over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet som
periodisk pensjonskostnad, mens endringer i virkelig verdi av innskuddsplaner over driften innregnes i Konsernresultatregnskapet
under Netto finansposter.
Periodiske pensjonskostnader blir akkumulert i kostnadspooler og allokert til forretningsområder og felleskontrollerte driftsordninger
(lisenser) der Equinor er operatør med utgangspunkt i påløpte timer, og innregnet i Konsernresultatregnskapet basert på funksjon.
Tapsbringende kontrakter
Equinor regnskapsfører avsetning for netto kontraktsfestede forpliktelser knyttet til kontrakter definert som tapsbringende. Kontrakter
vurderes som tapsbringende dersom de uunngåelige utgiftene ved å oppfylle kontraktsforpliktelsene overstiger de økonomiske
fordelene som forventes mottatt i tilknytning til samme kontrakt. Avsetningen for en tapskontrakt består av de kostnadene som er
direkte knyttet til kontrakten, både implisitte kostnader og fordelte, allokerte kostnader som er direkte knyttet til oppfyllelsen av
kontrakten. En kontrakt som utgjør en integrert del av driften til en KGE med eiendeler tilordnet den aktuelle kontrakten, og hvor de
økonomiske fordelene ikke pålitelig kan skilles fra andre deler av KGE-en, inngår i nedskrivningsvurderingene for den aktuelle KGE-
en.
Nedstengnings- og fjerningsforpliktelser
Forpliktelser knyttet til nedstengning og fjerning regnskapsføres når Equinor har en (juridisk eller faktisk) forpliktelse til å demontere og
fjerne et anlegg eller en del av et anlegg og bringe området tilbake til opprinnelig stand, og forpliktelsen kan estimeres med
tilstrekkelig grad av pålitelighet. Forpliktelsen innregnes med nåverdien av de estimerte framtidige utgiftene i henhold til lokale krav og
betingelser. Estimatet baseres på gjeldende krav og teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Diskonteringsrenten
som anvendes ved beregning av fjerningsforpliktelser er en risikofri rente som hensyntar relevant valuta og tidshorisont for de
underliggende kontantstrømmene. For bedre å reflektere forpliktelsens særlige risiko, og som beskrevet i et tidligere kapittel som
omhandler endringer i regnskapsprinsipper, har Equinor valgt å ikke lenger inkludere en justering for kredittpremie som reflekterer
Equinors egen kredittrisiko. Forpliktelsen knyttet til en ny installasjon, som for eksempel en olje- og gassinstallasjon eller
transportsystem, oppstår normalt når installasjonen bygges eller installeres. Forpliktelser kan også oppstå i løpet av driftsperioden
gjennom endring i lovgivningen eller ved en beslutning om å opphøre med virksomheten, eller være knyttet til Equinors løpende bruk
av rørledningssystemer der fjerningsforpliktelser påhviler skiperne. Forpliktelsene inngår i Avsetninger i Konsernbalansen.
Når forpliktelsen regnskapsføres, blir samme beløp balanseført som en del av kostprisen til den relaterte eiendelen, og avskrives
deretter sammen med denne. Endring i nåverdien av et estimat for nedstengning og fjerning behandles som en justering av
forpliktelsen med tilsvarende justering av eiendelen. Når en reduksjon i nedstengnings- og fjerningsforpliktelsene knyttet til en
produserende eiendel overstiger eiendelens bokførte verdi, bokføres det overskytende beløpet som en reduksjon av Avskrivninger,
amortiseringer og netto nedskrivninger
i Konsernresultatregnskapet. Når en eiendel har nådd slutten av sin bruksperiode, blir alle
påfølgende endringer i fjerningsforpliktelsene løpende regnskapsført som Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet. Avsetninger
for fjerning knyttet til Equinors aktivitet som skiper av volumer gjennom tredjeparts transportsystemer utgiftsføres når kostnadene
påløper.
Estimatusikkerhet knyttet til nedstengnings- og fjerningsforpliktelser
Det krever skjønnsutøvelse og innebærer en iboende risiko for vesentlige justeringer å fastsette passende estimater for slike
forpliktelser. Estimatene baseres på historisk kunnskap kombinert med kunnskap om pågående teknologisk utvikling.
Kostnadene knyttet til nedstengnings- og fjerningsaktivitetene krever oppdatering som følge av endringer i gjeldende
regelverk og tilgjengelig teknologi, hensyntatt relevante risikofaktorer og usikkerhet. Mesteparten av fjerningsaktivitetene vil
finne sted mange år inn i framtiden, og teknologi og fjerningsutgifter er i konstant forandring. Hastigheten på omstillingen til
ny gjenvinnbar energi kan også påvirke varigheten på produksjonen og dermed også tidspunktet for fjerningsaktivitetene.
Estimatene inkluderer forutsetninger om hvilke krav, priser og tidsbruk på fjerningsaktivitetene som eksisterer på
fjerningstidspunktet, hvilket kan variere betydelig avhengig av kompleksiteten i fjerningsaktivitetene. I tillegg kan endringer i
diskonteringsrente og valutakurser påvirke estimatene i vesentlig grad. Både den første innregningen av en nedstengnings-
og fjerningsforpliktelse med tilhørende balanseførte utgifter, og den etterfølgende justeringen av disse balansepostene,
involverer dermed betydelig skjønn.
Måling av virkelig verdi
Noterte priser i aktive markeder er det beste beviset for virkelig verdi, og Equinor anvender derfor slike priser i fastsettelsen av virkelig
verdi så langt det lar seg gjøre. Finansielle instrumenter notert i aktive markeder omfatter normalt finansielle instrumenter med noterte
markedspriser innhentet fra relevante børser eller oppgjørssentraler. Virkelig verdi av noterte finansielle eiendeler og forpliktelser og
finansielle derivater fastsettes med referanse til midtkurs ved balansedagens utløp.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 233
Når det ikke foreligger et aktivt marked, fastsettes virkelig verdi ved hjelp av verdsettingsmetoder. Disse omfatter bruk av nylig
foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand, henvisning til virkelig verdi for et annet instrument som i det vesentligste er
det samme, diskonterte kontantstrømsberegninger og prisingsmodeller med tilhørende interne forutsetninger. I verdsettingsmetodene
tar Equinor også hensyn til motpartens og egen kredittrisiko. Dette gjøres enten via diskonteringsrenten som benyttes, eller ved
direkte å justere de beregnede kontantstrømmene. Når Equinor bokfører elementer av langsiktige råvarebaserte kontrakter til virkelig
verdi baseres dermed verdsettelsen så langt som mulig på noterte terminpriser og underliggende indekser i kontraktene, samt
forventninger til terminpriser og marginer når det ikke foreligger tilgjengelige observerbare markedspriser. Virkelig verdi av rente- og
valutabytteavtaler baseres på relevante noteringer fra aktive markeder, på tilsvarende noterte instrumenter og andre hensiktsmessige
verdsettelsesmetoder.
Estimatusikkerhet knyttet til Covid-19-pandemien
Covid-19-pandemien hadde stor betydning i 2020 og dempet økonomisk vekst og hadde dramatiske konsekvenser for
energietterspørselen, særlig for drivstoff og resulterte i en kollaps i råvareprisene i første halvdel av 2020. Råvareprisene tok
seg opp igjen i andre halvdel av 2020 og har siden første kvartal i 2021 oversteget prisnivået sett før pandemien. I Equinors
estimering av globalt tilbud, etterspørsel og råvarepriser har ledelsen tatt hensyn til forventet global utrulling av vaksiner i
2021 og 2022. Virusmutasjoner forårsaker fremdeles nye bølger med nedstengninger og andre restriksjoner, men Omikron-
varianten ser ut til å være mindre farlig og gir myndighetene mulighet til å lette på restriksjonene etter hvert som tidligere
varianter blir utkonkurrert. Selv om vi forventer å se enden på pandemien i nær fremtid, er det alltids en iboende usikkerhet
og risiko for nye oppblomstringer av virus så lenge viruset får mulighet til å mutere. Fremtidsutsiktene er fremdeles noe
usikre og domineres av nedsiderisiko knyttet til oppblomstring av virussmitte, og vi forventer at global vaksinering samt
omfanget av monetære og skattemessige stimuli fortsatt vil påvirke økonomien på kort sikt. På denne bakgrunn er det på det
nåværende tidspunkt ikke mulig fullt ut å konstatere den totale driftsmessige og økonomiske innvirkningen på Equinor som
følge av pandemien.
Bortsett fra den finansielle virkningen har pandemien bare hatt mindre konsekvenser for Equinor på produksjon fra felt i drift,
grunnet tiltak som er gjennomført for å vedlikeholde og sikre trygg produksjon i pandemien. Mindre virusutbrudd har
forekommet på enkelte av våre anlegg, men effektive tiltak som isolering og karantene kombinert med sosial distansering og
økte hygienetiltak har hindret produksjonsstans, og driften er ikke blitt vesentlig påvirket.
For utbyggingsprosjekter har covid-19-pandemien påvirket framdriften grunnet personellbegrensninger til havs og på
landbaserte anlegg og verft på grunn av infeksjonsbegrensende tiltak og relaterte reiserestriksjoner for tilreisende arbeidere.
Situasjonen er til en viss grad fremdeles uforutsigbar og kan medføre ytterligere konsekvenser for framdrift og kostnader i
våre prosjekter.
3 Konsekvenser av initiativ for å begrense klimaendringer
Equinors ambisjoner og strategi
Klimaendringer og å nå målene fastsatt i Parisavtalen representerer grunnleggende utfordringer for samfunnet. Som skissert i COP26
Glasgow Climate Pact, krever de mest ambisiøse målene i Parisavtalen nå raske, omfattende og vedvarende reduksjoner i globale
klimagassutslipp. Dette inkluderer å redusere globale utslipp av karbondioksid med 45 % innen 2030 i forhold til 2010-nivåer, og å nå
et klimanøytralt nivå innen midten av århundret. Equinors ambisjon er å være et ledende selskap i det grønne skiftet og bli et
klimanøytralt selskap innen 2050, inkludert utslipp fra produksjon til endelig energiforbruk. Equinors strategi er å skape verdier som et
ledende selskap i det grønne skiftet ved å fokusere på lønnsom vekst innen fornybar energi og nye markedsmuligheter innen
lavkarbonløsninger samtidig som Equinor optimerer olje- og gassporteføljen.
Vurdering av risikoer som følge av klimaendringer og det grønne skiftet
Klimaendringer og en overgang til en lavkarbonøkonomi vil påvirke Equinors virksomhet og innebærer et bredt spekter av ulike
risikofaktorer. Equinors klimarelaterte ambisjoner og veien mot netto null er etablert som respons på utfordringer knyttet til
klimaendringer og det grønne skiftet.
●
etter og priser på olje og gass. Økt etterspørsel etter og forbedret konkurranseevne på kostnader for fornybar energi, og
innovasjon og teknologiske endringer som støtter videre utvikling og bruk av fornybar energi og lavkarbonteknologier,
representerer både trusler og muligheter for Equinor.
●
Equinors operasjonelle virksomhet. Eksempler på fysiske parametere som vil kunne påvirke Equinor’s anlegg og drift inkluderer
akutte effekter som stadig hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser, og kroniske effekter som stigende havnivå,
Regnskap og noter
Konsernregnskap
endringer i havstrømmer og redusert tilgang på vann. Uventede endringer i meteorologiske parametere, for eksempel
gjennomsnittlig vindstyrke, kan også påvirke fornybar kraftproduksjon, og føre til resultater over eller under forventningene.
●
klimagassutslippene, som endringer i karbonkostnader og -avgifter, utslippsstandarder eller energisubsidier. En strengere
klimalovgivning og -politikk vil kunne påvirke Equinor's økonomiske fremtidsutsikter, inkludert verdien av selskapets eiendeler,
tilgang på områder, eller indirekte gjennom endringer i forbrukeratferd eller teknologisk utvikling.
●
fossilt brensel, samt en mer negativ oppfatning av olje- og gassindustrien. Dette kan føre til økte kostnader knyttet til rettstvister
og et svekket omdømme, som kan påvirke Equinors legitimitet og evnen til å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere.
●
lavkarbonindustrien og forsinke omleggingen til et bredere energiselskap. Anbudsrunder der prisene ikke tar høyde for høyere
kostnader kan gi økt inflasjonsrisiko. Dette gjelder også aktiva der kostnadene og inntektene er låst før endelig
investeringsbeslutning. Det er også en risiko for økte kapitalkostnader for produsenter av fossil energi. Enkelte långivere har nylig
indikert at de vil tilpasse eller begrense sine utlånsaktiviteter basert på miljøparametere.
Virkning på estimatusikkerhet
Effektene av initiativene for å begrense klimaendringer og den potensielle effekten av det grønne skiftet er relevante for noen av de
økonomiske forutsetningene i våre estimater av fremtidig kontantstrøm. Konsekvensene av utviklingen i slike initiativ, og i hvilken grad
Equinors drift vil bli påvirket av dem, er kilder til usikkerhet. Å estimere global energietterspørsel og råvarepriser frem mot 2050 er en
utfordrende oppgave, som innebærer å vurdere fremtidig utvikling i tilbud og etterspørsel, teknologiendring, beskatning, avgifter på
utslipp, produksjonsgrenser og andre viktige faktorer. Forutsetningene kan endres, noe som kan resultere i andre utfall enn de
nåværende anslåtte scenariene. Dette kan resultere i betydelige endringer i regnskapsestimater, som økonomisk utnyttbar levetid
(påvirker avskrivningsperiode og tidspunkt for utrangering av eiendeler) og bruksverdiberegninger (påvirker vurderinger av verdifall).
Equinors forutsetninger om råvarepriser brukt i beregningen av bruksverdi for nedskrivningstesting, er satt i samsvar med
regnskapskrav og basert på ledelsens beste estimat av utviklingen av relevante omstendigheter og den sannsynlige fremtidige
utviklingen i slike omstendigheter. Dette prissettet er foreløpig ikke likt et prissett som kreves for å nå målene i Parisavtalen som
beskrevet i WEO-scenarioet for bærekrafts-utvikling, eller netto-null-utslippsscenarioet. En fremtidig endring i banen for hvordan
verden handler med hensyn til å implementere handlinger i samsvar med målene i Paris-avtalen kan, avhengig av de detaljerte
karakteristikkene til en slik bane, ha en negativ innvirkning på verdsettelsen av Equinors varige driftsmidler. En beregning av en mulig
effekt av å bruke prisene (inkludert CO
2
-priser) i et 1.5
o
C-kompatibelt netto nullutslipp innen 2050-scenario som estimert av Det
internasjonale energibyrået (IEA) kan for Equinor resultere i et verdifall på rundt 7 milliarder USD før skatt. Denne illustrative
nedskrivningssensitiviteten er basert på en forenklet modell og begrensninger som er beskrevet i note 11 Varige driftsmidler.
CO
2
-relaterte kostnader
Equinor forventer at kostnadene for klimagassutslipp vil øke fra dagens nivå og få større geografisk utbredelse enn i dag. En global
avgift på CO
2
-utslipp vil ha negativ innvirkning på verdsettelsen av Equinors olje og gass eiendeler, men denne risikoen reduseres av
Equinors interne karbonpris brukt på alle potensielle nye prosjekter og investeringer, for tiden satt til 58 USD/tonn og økende mot 100
USD/tonn innen år 2030, for deretter å ligge flatt. Som sådan er klimahensyn en del av investeringsbeslutningene i samsvar med
Equinor’s strategi og forpliktelser knyttet til det grønne skiftet.
Klimahensyn inngår i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO
2
-avgiftene i kontantstrømmene. Indirekte er også
forventet effekt av klimaendringer inkludert i de estimerte råvareprisene der tilbud og etterspørsel vurderes. CO
2
-prisene har også
effekt på estimerte produksjonsprofiler og økonomisk avslutning på prosjektene.
Nedskrivningsberegninger er basert på beste estimatforutsetninger. For å reflektere at karbon vil ha en kostnad for alle våre eiendeler,
anses det nåværende beste estimatet å være EU ETS for land utenfor EU der karbon ikke allerede er underlagt beskatning eller hvor
Equinor ikke har etablert spesifikke estimater. EU ETS-prisen har økt betydelig fra 56 EUR/tonn i fjor og forventes å forbli høy, rundt
80 EUR/tonn i de nærmeste årene. Deretter forventes prisen å ligge på 65 EUR/tonn (27,5 EUR/tonn) i 2030 og deretter øke til 100
EUR/tonn (41 EUR/tonn) i 2050 (fjorårets forutsetninger i parentes). Norges klimaplan for 2021-2030 (St. Meld. 13 (2020-2021)) som
legger til grunn en gradvis økt CO
2
-skatt (summen av EU ETS + norsk CO
2
-avgift) i Norge til 2000 NOK/tonn i 2030 er benyttet til
nedskrivningsberegninger for norske oppstrømseiendeler.
Totalt kostnadsført CO
2
-kostnad knyttet til utslipp og kjøp av CO
2
-kvoter for selskapene Equinor ASA og Equinor Energy AS knyttet til
aktiviteter på norsk kontinentalsokkel (Equinors andel av lisensene) og landbaserte anlegg in Norge som er eid av Equinor beløper
seg til 428 millioner USD i 2021, og 268 millioner USD i 2020.
Oppstrøms olje og gass (strandede eiendeler)
Overgangen til fornybar energi, teknologisk utvikling og reduksjon i global etterspørsel etter karbonbasert energi, kan ha en negativ
innvirkning på fremtidig lønnsomhet av investeringer i oppstrøms olje- og gassaktiva, spesielt eiendeler med lang estimert brukstid,
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 235
prosjekter i en tidlig utviklingsfase og ikke-utviklede eiendeler kontrollert av Equinor. Equinor søker å redusere denne risikoen ved å
fokusere på å forbedre den eksisterende oppstrømsporteføljen, maksimere effektiviteten til infrastrukturen på norsk sokkel og ved å
optimalisere den internasjonale høykvalitetsporteføljen. Equinor vil også fortsette å selektivt lete etter nye muligheter med fokus på
modne områder som kan gjøre bruk av eksisterende infrastruktur for å minimere utslipp og maksimere verdi. Under overgangen vil
Equinor allokere mindre av kapitalbudsjettet til olje og gass de neste årene og til slutt redusere produksjonsvolumet over tid. Equinors
planer om å bli et netto-null-selskap innen 2050 har ved årsslutt 2021 ikke resultert i identifisering av ytterligere eiendeler med verdifall
eller tidligere produksjonsstans.
Eventuell fremtidig leting kan bli begrenset av reguleringer, markedsmessige og strategiske hensyn. Forutsatt at de økonomiske
forutsetningene ville forringes i en slik grad at uutviklede eiendeler kontrollert av Equinor ikke skulle materialiseres, omfatter de utsatte
eiendelene hovedsakelig de immaterielle eiendelene Anskaffelseskost, leterettigheter olje og gass og Balanseførte leteutgifter, med
en samlet balanseført verdi på 4.6 milliarder USD. Se note 12 Immaterielle eiendeler for mer informasjon om Equinor’s immaterielle
eiendeler.
Tidspunkt for nedstengnings- og fjerningsforpliktelser
Hvis lønnsomheten til Equinors olje- og gassproduserende eiendeler endres vesentlig som følge av statlige initiativer for å begrense
klimaendringer, kan dette påvirke tidspunktet for våre nedstengnings- og fjerningsforpliktelser. En kortere produksjonsperiode, som
fremskynder tiden for når eiendeler må fjernes etter avsluttet produksjon, vil øke den bokførte verdien av forpliktelsen. Effekten av å
utføre fjerning fem år tidligere enn planlagt, anslås å øke forpliktelsen med 0,2 milliarder USD. Se note 21 Avsetninger og andre
forpliktelser for mer informasjon om Equinors nedstengnings- og fjerningsforpliktelser.
4 Segmentinformasjon
Fra 1. juni 2021 styres Equinors virksomhet gjennom følgende driftssegment (forretningsområder): Utforsking og produksjon Norge
(UPN), Leting og produksjon internasjonalt (EPI), Leting og produksjon USA (EPUSA), Markedsføring, midtstrøm og prosessering
(MMP), Fornybar (REN), Prosjekter, boring og anskaffelser (PDP), Teknologi, digital og innovasjon (TDI), og konsernstab og
funksjoner.
Hovedendringen i den organisatoriske selskapsstrukturen sammenlignet med tidligere perioder, er at driftssegmentet Development &
Production Brazil er inkludert i driftssegmentet Leting og produksjon internasjonalt. I tillegg er driftssegmentet Leting delt og slått
sammen med Utforsking og produksjon Norge, Leting og produksjon internasjonalt og Leting og produksjon USA. Global strategi og
forretningsutvikling er delt og slått sammen med henholdsvis funksjonene for Finansdirektør og Sikkerhet, og bærekraft.
Driftssegmentet Teknologi, prosjekter og Drilling er delt og lagt inn i Teknologi, Digital og Innovasjon og Prosjekter, boring og
anskaffelser. Den nye organisasjonsstrukturen har ikke ført til endringer i rapporteringssegmentene.
Forretningsområdene Leting og produksjon er ansvarlige for letevirksomhet og den kommersielle utviklingen av olje- og
gassporteføljen innenfor sine respektive geografiske områder: UPN på norsk sokkel, EPUSA i USA og EPI for alle områder utenom
UPN og EPUSA.
Forretningsområdet PDP er ansvarlig for utvikling av felt og brønner samt anskaffelser i Equinor.
Forretningsområdet TDI samler forskning, teknologisk utvikling, spesialiserte rådgivningstjenester, digitalisering-, IT, forbedring,
innovasjon, ventures og fremtidig virksomhet til et teknologisk kraftsenter.
Forretningsområdet MMP er ansvarlig for markedsføring og handel av olje og gass (råolje, kondensat, våtgass (NGL), naturgass,
flytende naturgass (LNG) og oljeprodukter), kraft og utslippsrettigheter. Forretningsområdet er også ansvarlig for transport,
prosessering og foredling av produktene ovenfor, drift av raffinerier, terminaler, prosesseringsanlegg og kraftverk og
lavkarbonløsninger inkludert karbonfangst og – lagring som tidligere lå under forretningsområdet REN.
Forretningsområdet REN er ansvarlig for vindparker og andre fornybare energiløsninger.
Rapporteringssegmentene Leting og produksjon Norge (E&P Norway), Leting og produksjon internasjonalt (E&P International), Leting
og produksjon USA (E&P USA), Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP), Fornybar (REN) består av forretningsområdene
UPN, EPI, EPUSA, MMP og REN. Driftssegmentene PDP, TDI og konsernstaber og funksjoner er aggregert i rapporteringssegmentet
"Annet" på grunn av uvesentligheten til disse driftssegmentene. Mesteparten av kostnadene innenfor driftssegmentene PDP og TDI er
allokert til rapporteringssegmentene E&P Norway, E&P International, E&P USA, MMP og REN.
Endringene har ikke vesentlig effekt på sammenlignbare tall.
Fra og med første kvartal 2021 endret Equinor sin rapportering ettersom REN ble et eget rapporteringssegment. Tidligere ble
aktivitetene i REN rapportert i segmentet «Annet». Den nye rapporteringsstrukturen er brukt retrospektivt med sammenlignbare tall
Regnskap og noter
Konsernregnskap
omklassifisert. Endringen har sin bakgrunn i den økte strategiske betydningen av fornybarvirksomheten for Equinor og at
informasjonen anses som nyttig for leserne av regnskapet.
Salg mellom segmenter og relatert urealisert fortjeneste, hovedsakelig fra salg av råolje og produkter, er eliminert i
Elimineringskolonnen nedenfor. Inntekter mellom segmenter er basert på estimerte markedspriser.
Segmentdata for årene som ble avsluttet 31. desember 2021, 2020 og 2019 er presentert nedenfor. Målegrunnlaget for
segmentresultat er netto driftsinntekt/(tap). I tabellene nedenfor er utsatt skattefordel, pensjonsmidler og finansielle eiendeler ikke
allokert til segmentene.
Grunnlaget for presentasjon av segmentene er IFRS, som for konsernet, unntatt IFRS 16 Leieavtaler og linjen Tilgang varige
driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer. Alle IFRS 16 Leieavtaler er presentert i segmentet Andre.
Leiekostnaden for perioden er belastet de ulike segmentene basert på de underliggende leiebetalingene med en tilsvarende
kreditering i segmentet Andre. Leiekostnader som er belastet lisenspartnere, er vist som annen inntekt i segmentet Andre. Tilgang
varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer i E&P og MMP-segmentene inkluderer de av
periodens leiekostnader som er belastet aktiviteter som aktiveres med en tilsvarende negativ tilgang i segmentet Andre. Linjen
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer omfatter ikke bevegelser som gjelder
endringer i fjerningsforpliktelser.
For regnskapsåret 2021
E&P
Norway
E&P
International
E&P USA
MMP
REN
Andre
Elimineringer
Sum
(i millioner USD)
Eksternt salg, annet salg og andre inntekter
269
1,113
377
87,025
1,394
485
0
90,665
Salg mellom segmenter
38,972
4,230
3,771
321
0
5
(47,300)
0
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte
investeringer
0
214
0
22
16
7
0
259
Sum inntekter
39,241
5,558
4,149
87,368
1,411
497
(47,300)
90,924
Varekostnad
0
(58)
0
(80,873)
0
(1)
45,773
(35,160)
Andre kostnader og salgs- og
administrasjonskostnader
(3,729)
(1,466)
(1,076)
(4,276)
(163)
264
1,066
(9,378)
Avskrivninger, amortiseringer og netto
nedskrivninger
(4,678)
(3,257)
(1,733)
(1,079)
(3)
(970)
0
(11,719)
Letekostnader
(363)
(451)
(190)
0
0
0
0
(1,004)
Sum driftskostnader
(8,770)
(5,232)
(2,999)
(86,227)
(166)
(707)
46,839
(57,261)
Resultat før finansposter og skattekostnad
30,471
326
1,150
1,141
1,245
(210)
(461)
33,663
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle
eiendeler og egenkapitalkonsoliderte
investeringer
5,101
1,828
690
221
455
212
0
8,506
Balanseinformasjon
Egenkapitalkonsoliderte investeringer
3
1,417
0
113
1,108
45
0
2,686
Segmentets øvrige anleggsmidler
35,301
15,358
11,406
3,019
154
3,288
0
68,527
Anleggsmidler som ikke er allokert til
segmentene
13,406
Totale anleggsmidler
84,618
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 237
For regnskapsåret 2020
E&P
Norway
E&P
International
E&P USA
MMP
REN
1)
Andre
1)
Elimineringer
Sum
(i millioner USD)
Eksternt salg, annet salg og andre inntekter
91
451
368
44,605
18
232
0
45,765
Salg mellom segmenter
11,804
3,183
2,247
309
0
4
(17,547)
0
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte
investeringer
0
(146)
0
31
163
5
0
53
Sum inntekter
11,895
3,489
2,615
44,945
181
241
(17,547)
45,818
Varekostnad
0
(72)
0
(38,072)
0
1
17,157
(20,986)
Andre kostnader og salgs- og
administrasjonskostnader
(2,829)
(1,439)
(1,313)
(5,060)
(215)
634
685
(9,537)
Avskrivninger, amortiseringer og netto
nedskrivninger
(5,546)
(3,471)
(3,824)
(1,453)
(1)
(939)
0
(15,235)
Letekostnader
(423)
(2,071)
(990)
0
0
1
0
(3,483)
Sum driftskostnader
(8,798)
(7,054)
(6,127)
(44,586)
(216)
(304)
17,842
(49,241)
Resultat før finansposter og skattekostnad
3,097
(3,565)
(3,512)
359
(35)
(63)
296
(3,423)
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle
eiendeler og egenkapitalkonsoliderte
investeringer
4,851
2,609
1,068
190
31
1,013
0
9,762
Balanseinformasjon
Egenkapitalkonsoliderte investeringer
3
1,125
0
92
1,017
25
0
2,262
Segmentets øvrige anleggsmidler
2)
37,733
17,835
12,586
4,368
3
4,132
0
76,657
Anleggsmidler som ikke er allokert til
segmentene
13,704
Totale anleggsmidler
92,623
1) Omklassifisert.
2) Omarbeidet. For mer informasjon se note 21 Avsetninger og andre forpliktelser
Regnskap og noter
Konsernregnskap
For regnskapsåret 2019
E&P
Norway
E&P
International
E&P USA
MMP
REN
1)
Andre
1)
Elimineringer
Sum
(i millioner USD)
Eksternt salg, annet salg og andre inntekter
1,048
1,685
441
60,491
258
269
0
64,194
Salg mellom segmenter
17,769
4,376
3,792
439
0
4
(26,379)
0
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte
investeringer
15
24
6
25
95
(1)
0
164
Sum inntekter
18,832
6,085
4,239
60,955
353
271
(26,379)
64,357
Varekostnad
(1)
(34)
0
(54,454)
0
(1)
24,958
(29,532)
Andre kostnader og salgs- og
administrasjonskostnader
(3,284)
(1,684)
(1,668)
(4,897)
(192)
465
793
(10,469)
Avskrivninger, amortiseringer og netto
nedskrivninger
(5,439)
(2,228)
(4,133)
(600)
(1)
(803)
0
(13,204)
Letekostnader
(478)
(668)
(709)
0
0
0
0
(1,854)
Sum driftskostnader
(9,201)
(4,614)
(6,510)
(59,951)
(193)
(339)
25,750
(55,058)
Resultat før finansposter og skattekostnad
9,631
1,471
(2,271)
1,004
160
(68)
(629)
9,299
Tilgang varige driftsmidler, immaterielle
eiendeler og egenkapitalkonsoliderte
investeringer
7,316
2,851
3,004
788
175
648
0
14,782
Balanseinformasjon
Egenkapitalkonsoliderte investeringer
3
321
0
90
1,003
25
0
1,442
Segmentets øvrige anleggsmidler
2)
34,938
21,161
16,929
5,248
187
4,026
0
82,489
Anleggsmidler som ikke er allokert til
segmentene
11,152
Totale anleggsmidler
95,083
1) Omklassifisert.
2) Omarbeidet. For mer informasjon se note 21 Avsetninger og andre forpliktelser.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 239
Anleggsmidler per land
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
2)
Norge
40,564
44,311
USA
12,323
13,383
Brasil
8,751
8,359
Storbritannia
2,096
4,491
Aserbajdsjan
1,654
1,708
Canada
1,403
1,584
Russland
1,235
973
Angola
948
883
Algerie
708
808
Danmark
536
953
Andre
996
1,465
Sum anleggsmidler
1)
71,213
78,919
1) Eksklusiv utsatt skattefordel, pensjonsmidler og langsiktige finansielle eiendeler.
2) Omarbeidet. For mer informasjon se note 21 Avsetninger og andre forpliktelser.
Se note 5
Oppkjøp og nedsalg
Se note 11
Varige driftsmidler
Se note 12
Immaterielle eiendeler
Se note 24
Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler
segmentene.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Geografisk inndeling av inntekter fra kundekontrakter
Equinor har aktivitet i om lag 30 land. Ved geografisk inndeling av Eksternt salg, annet salg og andre inntekter for 2021, basert på
landet hvor det juridiske selskapet som står for salget er hjemmehørende, henføres 81 % til norske selskaper og 13 % til selskaper i
USA. For 2020 var tilsvarende fordeling 80 % til norske selskaper og 14 % til selskaper i USA og for 2019 henholdsvis 75 % og 18 %.
Inntekter fra kundekontrakter og andre driftsinntekter
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Råolje
38,307
24,509
33,505
Naturgass
28,050
7,213
11,281
24,900
5,839
9,366
1,783
1,010
1,359
1,368
363
556
Raffinerte produkter
11,473
6,534
10,652
Flytende naturgass
8,490
5,069
5,807
Transport
921
1,083
967
Annet salg
1,006
681
445
Sum inntekter fra kundekontrakter
88,247
45,088
62,657
Skatt betalt i form av produserte mengder
345
93
344
Råvarederivater oppgjort med fysisk leveranse
(1,075)
209
(1,086)
Gevinst/(tap) på råvarederivater
951
108
732
Andre inntekter
276
256
265
Sum andre driftsinntekter
497
665
254
Salgsinntekter
88,744
45,753
62,911
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 241
5 Oppkjøp og nedsalg
2021
Nedsalg
10 % eierinteresse i Dogger Bank C
Den 10. februar 2022 gjennomførte Equinor et nedsalg av 10 % eierinteresse i Dogger Bank C prosjektet i Storbritannia til ENI.
Vederlaget etter justeringer utgjorde 68 millioner GBP (92 millioner USD). ENI gjennomførte også et oppkjøp av 10 % eierinteresse i
Dogger Bank C fra prosjektpartneren SSE Renewables på samme vilkår. Ny eierstruktur etter nedsalget er SSE Renewables (40 %),
Equinor (40 %) og ENI (20 %). Eiendelen var klassifisert som holdt for salg 31 desember 2021. Regnskapsført verdi av
eierinteressene som er holdt for salg er uvesentlige og er rapportert i segmentet REN. Gevinsten vil bli rapportert i segmentet REN i
første kvartal 2022.
Equinor Refining Denmark A/S
Den 31. desember 2021 gjennomførte Equinor Danmark A/S nedsalget til Klesch-gruppen av 100 % av aksjene i Equinor Refining
Denmark A/S (ERD). Ved gjennomføring av transaksjonen betalte Klesch 48 millioner USD av det totalt estimerte vederlaget. ERD
består av Kalundborg-raffineriet og tilhørende terminaler og infrastruktur. Det er bokført en nedskrivning av eiendelen i 2021 og for
øvrig er tapet av nedsalget uvesentlig. Før nedsalget ble gjennomført mottok Equinor 335 millioner USD i ekstraordinært utbytte og
tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital fra ERD. En gevinst på 167 millioner USD har blitt resirkulert fra Andre inntekter og
kostnader til Annen inntekt i Konsernresultatregnskapet og er reflektert i segmentet MMP.
Terra Nova
Den 8. september 2021 gjennomførte Equinor et nedsalg av 100 % av eierinteressene, inkludert overføring av fremtidig
fjerningsforpliktelse, i Terra Nova-feltet utenfor Canada til Cenovus og Murphy. Nedsalget er regnskapsført i segmentet E&P
internasjonalt. Betalt vederlag, regnskapsført verdi og effekten på Konsernresultatregnskapet er uvesentlig.
Bakken landbasert skiferoljefelt
Den 26. april 2021 gjennomførte Equinor nedsalget av eierinteressene i Bakken-feltet i Nord-Dakota og Montana i USA til Grayson
Mill Energy (støttet av EnCap Investment) for et estimert totalt vederlag på 819 millioner USD, inkludert oppgjør for interimperioden
hvor oppgjør er mottatt i første halvår av 2021. Justeringer for etteroppgjør pågår og vil være endelig tidlig 2022. Eiendelen var
nedskrevet i første kvartal 2021. I løpet av neste tre kvartalene i 2021 ble det regnskapsført uvesentlige tap under regnskapsposten
Driftskostnader i Konsernresultatregnskapet i segmentet E&P USA.
10 % eierinteresse i Dogger Bank A og B
Den 26. februar 2021 gjennomførte Equinor nedsalget av 10 % eierinteresse Dogger Bank A og B i Storbritannia for et totalt vederlag
på 206,4 millioner GBP (285 millioner USD) noe som medførte en gevinst på 202,8 million GBP (280 millioner USD). Ny eierstruktur
etter nedsalget er SSE Renewables (40 %), Equinor (40 %) og ENI (20 %). Equinor vil fortsette med egenkapitalkonsolidering for
gjenværende eierandel som en felleskontrollert virksomhet. Gevinsten er presentert som Andre inntekter i Konsernresultatregnskapet i
segmentet REN.
Avhendelse av ikke-operert andel i Empire Wind og Beacon Wind-eiendelene i USA
Den 29. januar 2021 gjennomførte Equinor nedsalget til BP av 50 % av de ikke-opererte eierinteressene i Empire Wind og Beacon
Wind eiendelene for et foreløpig totalt vederlag etter justeringer på 1,2 milliarder USD noe som medførte en gevinst på 1,1 milliarder
USD for de solgte eierandelene. 500 millioner USD var forskuddsbetalt ved utgangen av 2020. Gjennom denne transaksjonen har de
to selskapene etablert et strategisk samarbeid for havvind i USA. Etter transaksjonen fortsetter Equinor som operatør med en
eierinteresse på 50 %. Equinor konsoliderte eiendelene frem til gjennomføringen av nedsalget og etterpå er investeringen klassifisert
som felleskontrollert virksomhet og regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Gevinsten er presentert under regnskapslinjen Annen
inntekt i Konsernresultatregnskapet i segmentet REN. For mer informasjon om regnskapsføringen av gevinsten se seksjonen: Bruk av
skjønn knyttet til delvis nedsalg i datterselskaper
Oppkjøp
Wento
Den 5. mai 2021 gjennomførte Equinor et kjøp av 100 % av aksjene i Wento, et polsk utviklingsselskap av fornybar på land, fra
investeringsselskapet (private equity) Enterprise Investors for et kontantvederlag på 98 millioner EUR (117 millioner USD) etter
justeringer. I tillegg kjøpte Equinor en fordring på 3 millioner EUR fra Enterprise Investors mot det oppkjøpte selskap. Eiendeler og
gjeld knyttet til den oppkjøpte virksomheten har blitt regnskapsført etter oppkjøpsmetoden. I andre kvartal 2021 medførte oppkjøpet en
økning i Equinors immaterielle eiendeler på 46 millioner USD, goodwill på 59 millioner USD, utsatte skatteforpliktelser på 9 millioner
USD andre netto eiendeler på 21 millioner USD. Goodwill reflekterer forventede synergier, kompetanse og tilgang til det polske
fornybare markedet som ble oppnådd gjennom oppkjøpet. Transaksjonen har blitt regnskapsført i segmentet REN.
Holdt for salg
Equinor Energy Ireland Limited
Regnskap og noter
Konsernregnskap
I fjerde kvartal 2021, inngikk Equinor en avtale med Vermillion Energy Inc (Vermillion) om nedsalg av Equinors ikke-opererte eierandel
i gassfeltet Corrib i Irland. Nedsalget gjelder 100 % av aksjene i Equinor Energy Ireland Limiited (EEIL). EEIL eier 36,5 % av Corrib-
feltet sammen med operator Vermillion (20 %) og Nephin Energy (43,5 %). Equinor og Vermillion er enige om et vederlag på 434
millioner USD før justeringer på gjennomføringstidspunktet og et betinget vederlag basert på produksjonsnivå og gasspriser.
Gjennomføring av nedsalget er forventet i 2022.
2020
Landbasert oppkjøp i Russland
I fjerde kvartal 2020 gjennomførte Equinor en transaksjon med Rosneft for kjøp av en 49 % andel i aksjeselskapet LLC KrasGeoNaC
(KGN) som har tolv konvensjonelle landbaserte lete- og produksjonslisenser i Øst-Sibir. Kontantvederlaget på
gjennomføringstidspunktet, inkludert justeringer for interimperioden, var 384 millioner USD. I tillegg til kontantvederlaget innregnet
Equinor et betinget vederlag på 145 millioner USD knyttet til fremtidige leteutgifter. Det totale kjøpsvederlaget på 529 millioner USD er
bokført i henhold til egenkapitalmetoden på linjen Egenkapitalkonsoliderte investeringer, og inngår i segmentet E&P International.
Som del av avtalen terminerte Equinor sine leteforpliktelser i Okhotskhavet, og har dermed ikke ytterligere forpliktelser i det området.
De tidligere forpliktelsene i Okhotskhavet er regnskapsført i Konsernresultatregnskapet med en estimert virkelig verdi på 166 millioner
USD. Beløpet er belastet Resultatandel investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden i segmentet E&P International.
Avhendelse av gjenværende aksjer i Lundin
I andre kvartal 2020 solgte Equinor sin gjenværende (4,9 %) aksjepost i Lundin Energy AB (tidligere Lundin Petroleum AB).
Vederlaget var 3,3 milliarder SEK (0,3 milliarder USD) som ga et tap i andre kvartal på 0,1 milliarder USD i
Konsernresultatregnskapet, innregnet i linjen Renteinntekter og andre finansielle poster.
Investering i eierinteresse på land i Argentina
I første kvartal 2020 gjennomførte Equinor avtalen om kjøp av en 50 % eierinteresse i SPM Argentina S.A (SPM) fra Schlumberger
Production Management Holding Argentina B.V. Shell kjøpte den resterende 50 % eierinteressen i SPM. SPM eier 49 % i Bandurria
Sur-blokken på land i Argentina, og blokken er i pilotfasen av utbyggingen. Vederlag inkludert endelige justeringer utgjør 187 millioner
USD. I andre kvartal økte Equinor sin eierinteresse i Bandurria Sur med 5,5 % til i alt 30 % for et endelig vederlag på 44 millioner
USD. Investeringen i SPM innregnes i henhold til egenkapitalmetoden som en felleskontrollert virksomhet, og inngår i segmentet E&P
International.
6 Finansiell risiko- og kapitalstyring
Generell informasjon relevant for finansiell risiko
Equinors forretningsaktiviteter medfører eksponering for finansiell risiko. Equinor benytter en helhetlig tilnærming til vurdering og
styring av risiko, ved å ta hensyn til relevante korrelasjoner på porteføljenivå mellom de viktigste markedsrisikoene og de naturlige
sikringene i Equinors portefølje. Denne tilnærmingen gir Equinor mulighet til å redusere antallet sikringstransaksjoner og dermed
redusere transaksjonskostnader og unngå sub-optimalisering.
Konsernrisikokomiteen som ledes av konserndirektør for økonomi og finans (CFO), er ansvarlig for Equinors overordnede risikostyring
og å foreslå passende risikoutjevnende tiltak på konsernnivå. Dette omfatter også å evaluere Equinors finansielle risiko.
Finansiell risiko
Equinors aktiviteter eksponerer Equinor for markedsrisiko (inkludert råvareprisrisiko, valutarisiko, renterisiko og aksjeprisrisiko),
likviditetsrisiko og kredittrisiko.
Markedsrisiko
Equinor opererer i verdensmarkedene for råolje, raffinerte produkter, naturgass og kraft, og er eksponert for markedsrisikoer knyttet til
endringer i prisene på hydrokarboner, valutakurser, rentesatser og kraftpriser som kan påvirke inntekter og kostnader ved drift,
investeringer og finansiering. Risikoene styres hovedsakelig på kortsiktig basis, med fokus på hvordan Equinor best kan oppnå
optimal risikojustert avkastning innenfor gitte fullmakter. Langsiktige eksponeringer styres på konsernnivå, mens kortsiktige
eksponeringer generelt styres ut fra handelsstrategier og mandater. Fullmakter i handelsorganisasjoner innen råolje, raffinerte
produkter, naturgass og kraft er relativt små sammenlignet med Equinors totale markedsrisiko.
For mer informasjon om sensitivitetsanalyse av markedsrisiko, se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og
sensitivitetsanalyse av markedsrisiko.
Råvareprisrisiko
Equinors mest betydelige langsiktige råvarerisiko (olje og naturgass) er relatert til framtidige markedspriser hvor Equinors risikopolicy
er å være eksponert for både positive og negative prisbevegelser. Innføringen av en framtidig betydelig kraftpriseksponering vil
sannsynligvis forsterke porteføljens råvareprisrisiko. For å styre kortsiktig råvareprisrisiko blir det inngått råvarebaserte
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 243
derivatkontrakter som inkluderer futures, opsjoner, ikke-børsnoterte (over-the-counter - OTC) terminkontrakter, og ulike typer
bytteavtaler knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass, kraft og utslipp. Equinors bilaterale gassalgsportefølje er eksponert mot
ulike prisindekser og mot en kombinasjon av lange og kortsiktige prispunkter.
Derivater knyttet til råolje og raffinerte petroleumsprodukter har normalt løpetid på under ett år, og handles hovedsakelig på Inter
Continental Exchange (ICE) i London, på New York Mercantile Exchange (NYMEX), i det ikke-børsnoterte (OTC) Brent-markedet og i
markeder for bytteavtaler knyttet til råolje og raffinerte produkter. Derivater knyttet til naturgass. kraft og utslipp har normalt løpetid på
under tre år, og er hovedsakelig OTC fysiske terminkontrakter og opsjoner, NASDAQ OMX Oslo terminkontrakter, samt European
Energy Exchange (EEX), NYMEX og ICE futures.
Valutarisiko
Equinors kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter relatert til olje- og gassalg, driftsutgifter og investeringer er hovedsakelig i USD,
mens skatt og utbytte til aksjonærer på Oslo Børs, samt en andel av driftsutgifter og investeringer er i norske kroner. Equinors
valutastyring er derfor hovedsakelig knyttet til å sikre betalinger i norske kroner. Dette betyr at Equinor regelmessig kjøper norske
kroner, hovedsakelig i spotmarkedet, men også ved bruk av konvensjonelle derivatinstrumenter med levering på et framtidig tidspunkt.
Renterisiko
Obligasjonslånene er vanligvis utstedt med fast rente i ulike lokale valutaer (blant annet USD, EUR og GBP) og blir normalt konvertert
til flytende USD-obligasjonslån ved å benytte rente- og valutabytteavtaler. Equinor styrer renterisiko på obligasjonsgjeld basert på
risiko- og avkastningshensyn fra et helhetlig risikostyringsperspektiv. Dette betyr at andelen fast/flytende renteeksponering kan variere
over tid. For mer detaljert informasjon om Equinors langsiktige gjeldsportefølje se note 19 Finansiell gjeld.
Aksjeprisrisiko
Equinors forsikringsselskap (captive) eier børsnoterte aksjer som en del av sin portefølje. I tillegg har Equinor noen andre noterte og
ikke noterte aksjer som hovedsakelig eies for langsiktige strategiske formål. Ved å eie disse eiendelene er konsernet eksponert for
aksjeprisrisiko, definert som risikoen for reduksjon i aksjeprisen, som kan medføre en reduksjon i den bokførte verdien av Equinors
eiendeler innregnet i balansen. Risikoen i porteføljen eid av Equinors forsikringsselskap er styrt og har som må å opprettholde en
moderat risikoprofil, gjennom geografisk diversifisering og bruk av brede referanseindekser.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at Equinor ikke er i stand til å gjøre opp sine finansielle forpliktelser når de forfaller. Formålet med
likviditetsstyring er å sikre at Equinor til enhver tid har tilstrekkelige midler tilgjengelig for å dekke sine finansielle forpliktelser.
Equinors største utbetalinger inkluderer kvartalsvise utbyttebetalinger og seks årlige betalinger av norsk petroleumsskatt. Hvis
prognosen for likviditetsutvikling viser at likvide eiendeler er under definerte minimumsnivåer, vil opptak av langsiktig finansiering bli
vurdert.
Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket av 5,0 milliarder USD via US Commercial Paper Programme (CP) som er dekket
av en rullerende kredittfasilitet på 6,0 milliarder USD, støttet av Equinors 19 viktigste kjernebanker, med forfall i 2024. Kredittfasiliteten
er ubrukt per 31. desember 2021 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige kredittvurdering.
For langsiktig finansiering bruker Equinor alle de største kapitalmarkedene (USA, Europa og Asia). Equinors policy er å ha en
forfallsstruktur der nedbetaling ikke overstiger 5 % av sysselsatt kapital i hvert av de nærmeste fem år. Equinors langsiktige gjeld har
en vektet gjennomsnittlig løpetid på cirka ti år.
For mer informasjon om Equinors langsiktige gjeld, se note 19 Finansiell gjeld.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen til Equinors finansielle forpliktelser basert på udiskonterte kontraktsmessige kontantstrømmer.
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
Finansielle forpliktelser
Leieavtaler
Finansielle
derivater
Finansielle forpliktelser
Leieavtaler
Finansielle
derivater
År 1
18,841
1,183
175
13,388
1,220
1,262
År 2 og 3
6,684
1,262
211
5,528
1,598
75
År 4 og 5
6,140
656
318
6,489
772
264
År 6 til 10
10,636
642
588
12,401
752
269
Etter 10 år
12,849
158
187
14,614
162
425
Totalt spesifisert
55,150
3,901
1,479
52,421
4,504
2,294
Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at Equinors kunder eller motparter kan påføre Equinor finansielle tap ved ikke å overholde sine forpliktelser.
Kredittrisiko oppstår gjennom kreditteksponering knyttet til kundefordringer samt fra finansielle investeringer, finansielle derivater og
innskudd i finansinstitusjoner.
Før transaksjoner inngås med nye motparter, krever Equinors kredittpolitikk at motpartene er formelt identifisert og er tildelt en intern
kredittrating. Den interne kredittratingen reflekterer Equinors vurdering av motpartens kredittrisiko, og er basert på kvantitative og
kvalitative analyser av finansiell og annen relevant forretningsinformasjon. Alle etablerte motparter revurderes jevnlig.
Equinor bruker risikobegrensende instrumenter for å redusere og kontrollere kredittrisiko, både per motpart og på porteføljenivå. De
viktigste instrumentene er bank- og morselskapsgarantier, forskuddsbetalinger og depositum.
Equinor har forhåndsdefinerte grenser for porteføljens løpende absolutte kredittrisiko samt for maksimal kreditteksponering for den
enkelte motpart. Porteføljen overvåkes regelmessig, og den enkelte motparts eksponering kontrolleres daglig i forhold til etablert
kredittgrense. Equinors totale kredittportefølje er geografisk diversifisert på en rekke motparter innen olje- og energisektoren, i tillegg
til større olje- og gassbrukere samt finansielle motparter. Størstedelen av Equinors eksponering er med selskaper med "investment
grade"-rating.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 245
Tabellen nedenfor viser Equinors balanseførte verdi av finansielle eiendeler og finansielle derivater inndelt etter Equinors vurdering av
motpartens kredittrisiko. 1 % av kundefordringer og andre fordringer har forfalt med 30 dager og mer. De forfalte fordringene består
hovedsakelig av joint venture-fordringer i påvente av avklaring av disputter knyttet til eierandelinteresser fra partnere innen
ukonvensjonelle operasjoner i USA. Avsetninger basert på forventet kredittapsmodell er gjort for å dekke forventede tap. Kun ikke-
børsnoterte instrumenter er inkludert i finansielle derivater.
(i millioner USD)
Langsiktige
finansielle
fordringer
Kundefordringer
og andre
fordringer
Langsiktige
finansielle
derivater
Kortsiktige
finansielle
derivater
31. desember 2021
Investment grade med klassifisering A eller høyere
452
3,637
1,103
2,902
Annen investment grade
18
8,930
0
1,524
Lavere kredittvurdering eller ikke klassifisert
238
4,624
162
705
Sum finansielle eiendeler
708
17,191
1,265
5,131
31. desember 2020
Investment grade med klassifisering A eller høyere
211
1,954
1,850
465
Annen investmentgrade
24
2,288
478
287
Lavere kredittvurdering eller ikke klassifisert
262
3,176
148
134
Sum finansielle eiendeler
497
7,418
2,476
886
For mer informasjon vedrørende Kundefordringer og andre fordringer, se note 16 Kundefordringer og andre fordringer.
Per 31. desember 2021 var 2,271 milliarder USD innkrevd som sikkerhetsstillelse for å redusere deler av Equinors kreditteksponering.
Per 31. desember 2020 var 1,704 milliarder USD innkrevd som sikkerhetsstillelse. Sikkerhetsstillelsen er kontanter mottatt som
sikkerhet for å redusere kreditteksponering i tilknytning til positive virkelige verdier fra rentebytteavtaler, rente-valutabytteavtaler og
valutabytteavtaler. Kontanter er innkrevd som sikkerhet i samsvar med hovedavtaler med ulike motparter når den positive virkelige
verdien for de ulike bytteavtalene er over en avtalt grense.
I henhold til vilkår i ulike nettooppgjørsordninger for finansielle derivater var det per 31. desember 2021 utlignet 24,536 milliarder USD,
mens 0,500 milliarder USD presentert som finansielle forpliktelser ikke oppfyller kriteriene for motregning. Per 31. desember 2020 var
3,738 milliarder USD utlignet, mens 0,387 milliarder USD ikke var utlignet. Mottatt sikkerhetstillelse og ikke utlignet beløp under
nettooppgjørsavtaler reduserer kreditteksponeringen for finansielle derivater presentert i tabellen ovenfor, da de ved en eventuell
misligholdssituasjon for motparten kan kreves nettooppgjort. For kundefordringer og andre fordringer under liknende
nettooppgjørsordninger var det per 31. desember 2021 utlignet 4,445 milliarder USD mens det per 31. desember 2020 var utlignet
1,684 milliarder USD.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Kapitalstyring
Hovedmålene med Equinors kapitalstyringspolitikk er å opprettholde en sterk finansiell posisjon og sikre tilstrekkelig økonomisk
fleksibilitet. Equinors fokus er å opprettholde kredittvurderingen i A-kategorien på frittstående basis (unntatt løft for eierskap av den
norske stat). Equinors nåværende langsiktige kredittvurdering er AA- med stabile utsikter (inkludert ett punkt løft) fra S&P, og Aa2
med stabile utsikter (inkludert to punkter løft) fra Moody’s. For å kunne overvåke Equinors finansielle robusthet fra dag til dag brukes
non-GAAP-måltallet netto justert rentebærende gjeld (ND) over sysselsatt kapital (CE).
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Netto justert rentebærende gjeld, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1)
3,236
20,121
Netto justert rentebærende gjeld (ND2)
(326)
15,716
Sysselsatt kapital, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (CE1)
42,259
54,012
Sysselsatt kapital (CE2)
38,697
49,608
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert, inkludert gjeld tilknyttet leieavtaler (ND1/CE1)
7.7%
37.3%
Netto gjeld på sysselsatt kapital justert (ND2/CE2)
(0.8%)
31.7%
ND1 er definert som selskapets kortsiktige og langsiktige finansielle forpliktelser fratrukket kontantbeholdning og kortsiktige finansielle
plasseringer, justert for innkalt margin og for likviditetsposisjoner fra konsernets forsikringsselskap (henholdsvis 2,369 milliarder USD
og 0,627 milliarder USD i 2021 og 2020). Sysselsatt kapital (CE1) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert
minoritetsinteresser) og ND1. ND2 er definert som ND1 justert for leieforpliktelser (henholdsvis 3,562 milliarder USD og 4,405
milliarder USD i 2021 og 2020). Sysselsatt kapital (CE2) er definert som selskapets totale egenkapital (inkludert minoritetsinteresser)
og ND2.
7 Godtgjørelse
For regnskapsåret
(i millioner USD, unntatt gjennomsnittlig antall ansatte)
2021
2020
2019
Lønnskostnader
1)
2,962
2,625
2,766
Pensjonskostnader
2)
488
432
446
Arbeidsgiveravgift
414
368
413
Andre lønnskostnader og sosiale kostnader
288
283
330
Sum lønnsrelaterte kostnader
4,152
3,707
3,955
Gjennomsnittlig antall ansatte
3)
21,400
21,700
21,400
1) Lønnskostnader inneholder bonuser, sluttpakker og kostnader i forbindelse med utstasjonering i tillegg til grunnlønn.
2) Se note 20 Pensjon
3) Deltidsansatte utgjør 3 % for 2021, 2 % for 2020 og 4 % for 2019.
Lønnsrelaterte kostnader er akkumulert i kostnadspooler og delvis viderebelastet partnerne i Equinor-opererte lisenser basert på
påløpte timer.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 247
Kompensasjon til styret og konsernledelsen
For regnskapsåret
(i tusen USD)
1)
2021
2020
2019
Kortsiktige ytelser
12,229
9,012
10,958
Pensjonsytelser
420
589
661
Andre langsiktige ytelser
17
14
18
Aksjebasert avlønning
83
125
147
Sum ytelser
12,749
9,740
11,782
1) Alle beløp i tabellen er presentert basert på opptjening i perioden.
Per 31. desember 2021, 2020 og 2019 var det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.
Aksjebasert avlønning
Equinors aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor gjennom månedlige lønnstrekk og tilskudd fra
Equinor. Dersom aksjene beholdes i kjøpsåret samt i de to påfølgende hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor,
vil de ansatte bli tildelt en bonusaksje for hver aksje de har kjøpt.
Beregnet kostnad for Equinor i 2021-, 2020- og 2019-programmene, inkludert tilskudd fra Equinor og arbeidsgiveravgift, utgjør
henholdsvis 79 millioner USD, 74 millioner USD og 73 millioner USD. Beregnet kostnad for Equinor for 2022-programmet (avtaler
inngått i 2021) utgjør 85 millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2021, som skal kostnadsføres over programmenes
resterende opptjeningsperiode, utgjør 174 millioner USD.
Se note 18 Egenkapital og utbytte for mer informasjon om aksjebasert avlønning.
8 Andre kostnader
Godtgjørelse til revisor
For regnskapsåret
(i millioner USD, ekskl. mva)
2021
2020
2019
Revisjonshonorar Ernst & Young (revisor fra 2019)
14.4
10.7
4.7
Revisjonshonorar KPMG (revisor 2018)
-
2.8
Revisjonsrelaterte tjenester Ernst & Young (revisor fra 2019)
1.1
1.0
0.5
Revisjonsrelaterte tjenester KPMG (revisor 2018)
-
1.2
Skattehonorar Ernst & Young (revisor fra 2019)
-
-
0.2
Skattehonorar KPMG (revisor 2018)
-
-
Andre tjenester Ernst & Young (revisor fra 2019)
-
-
0.9
Andre tjenester KPMG (revisor 2018)
-
-
Sum godtgjørelse til revisor
15.5
11.7
10.3
I tillegg til tallene i tabellen over er det betalt revisjonshonorar og revisjonsrelatert honorar knyttet til Equinor-opererte lisenser på 0,5
millioner USD, 0,5 millioner USD og 0,5 millioner USD i henholdsvis 2021, 2020 og 2019.
Utgifter til forskning og utvikling
Equinor har forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) innen leting, undergrunn, boring og brønn, anlegg, lav-karbon og fornybar
energi. Vår FoU bidrar til å maksimere og utvikle langsiktige verdier fra Equinors eiendeler
Utgifter til forskning og utvikling utgjorde 291 millioner USD, 254 millioner USD og 300 millioner USD i henholdsvis 2021, 2020 og
2019. Utgiftene er delvis finansiert av partnerne på Equinor-opererte lisenser. Equinors andel av utgiftene har blitt kostnadsført i linjen
Sum driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
9 Finansposter
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater
870
(1,288)
132
Annen valutagevinst/(tap)
(823)
642
92
Netto gevinst/(tap) utenlandsk valuta
47
(646)
224
Mottatt utbytte
39
44
75
Renteinntekter verdipapirer og betalingsmidler
38
108
125
Renteinntekter langsiktige finansielle eiendeler
26
34
21
Renteinntekter kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter
48
113
281
Renteinntekter og andre finansielle poster
151
298
502
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer
(348)
456
243
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater
(708)
448
473
Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater
(896)
(951)
(987)
Rentekostnader finansielle leieavtaler
(93)
(104)
(126)
Balanseførte lånekostnader
334
308
480
Rentekostnader fjerningsforpliktelse
(453)
(412)
(456)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finanskostnader
(114)
(232)
(360)
Renter og andre finanskostnader
(1,223)
(1,392)
(1,450)
Netto finansposter
(2,080)
(836)
(7)
Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert som virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost.
For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og
sensitivitetsanalyse av markedsrisiko.
Linjen Rentekostnader langsiktige obligasjoner, banklån og netto renter på tilknyttede derivater, inneholder rentekostnader fra
kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost på 0,990 milliarder USD, 1,031 milliarder USD og 0,861 milliarder USD for
henholdsvis 2021, 2020 og 2019. Linjen inneholder også netto renter på tilknyttede derivater inkludert i kategorien virkelig verdi over
resultatet, med netto renteinntekt på 0,094 milliarder USD i 2021 og netto renteinntekt på 0,079 milliarder USD og netto rentekostnad
på 0,129 milliarder USD for henholdsvis 2020 og 2019.
Linjen Gevinst/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig virkelig verdi-endringer på derivater knyttet til renterisiko. Et
tap på 724 millioner USD, en gevinst på 432 millioner USD og 457 millioner USD fra kategorien virkelig verdi over resultatet er
inkludert for henholdsvis 2021, 2020 og 2019.
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi på valutaderivater knyttet til likviditets- og valutarisiko.
Linjen Annen valutagevinst/(tap) inkluderer et netto tap på utenlandsk valuta på 702 millioner USD, en gevinst på 796 millioner USD
og et tap på 74 millioner USD fra kategorien virkelig verdi over resultatet for henholdsvis 2021, 2020 og 2019.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 249
10 Skatter
Spesifikasjon av skattekostnad
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Årets betalbare skatt
(21,271)
(1,115)
(7,892)
Korreksjon av tidligere års skatter
(28)
313
69
Betalbar skatt
(21,299)
(802)
(7,822)
Årets endring i midlertidige forskjeller
(1,778)
(648)
410
Innregning av tidligere ikke innregnet utsatt skattefordel
126
130
0
Endring i skattelovgivning
4
(12)
(6)
Korreksjon av tidligere års skatter
(60)
94
(23)
Utsatt skatt
(1,708)
(435)
381
Skattekostnad
(23,007)
(1,237)
(7,441)
Som et ledd i å opprettholde aktiviteten innen olje- og gassindustrien under covid-19-pandemien satte den norske regjeringen 19. juni 2020 i
verk målrettede midlertidige endringer i Norges petroleumsskattesystem. Disse gjaldt investeringer foretatt i 2020 og 2021 og nye prosjekter
med planer for utbygging og drift (PUD-er) eller planer for anlegg og drift (PAD-er) oversendt til Olje- og energidepartementet innen utgangen
av 2022 og godkjent før 1. januar 2024. Endringene trådte i kraft fra 1. januar 2020 og gir selskapene mulighet for direkte utgiftsføring av
investeringen mot særskattegrunnlaget (56 % sats) i stedet for skattemessige avskrivninger over seks år. I tillegg vil friinntekten, som har økt
fra 20,8 % til 24 %, fradragsføres over ett år i stedet for fire år. Skattemessige avskrivninger i den ordinære selskapsskatten (22 %) fortsetter
med seks års avskrivningsprofil.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Avstemming mellom nominell skattesats og effektiv skattesats
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Resultat før skattekostnad
31,583
(4,259)
9,292
Beregnet skatt etter nominell sats
1)
(7,053)
1,445
(2,284)
Beregnet norsk særskatt
2)
(17,619)
(2,126)
(5,499)
Skatteeffekt av friinntektsfradrag
3)
914
1,006
632
Skatteeffekt av permanent forskjell knyttet til nedsalg
90
(9)
380
Skatteeffekt av permanent forskjell som skyldes forskjellig funksjonell valuta og skattevaluta
150
(198)
8
Skatteeffekt av øvrige permanente forskjeller
228
450
395
Innregning av tidligere ikke innregnet utsatt skattefordel
126
130
0
Endring av ikke innregnet utsatt skattefordel
619
(1,685)
(974)
Endring i skattelovgivning
4
(12)
(6)
Korreksjon av tidligere års skatter
(88)
408
47
Annet inkludert kurseffekter
(378)
(647)
(139)
Skattekostnad
(23,007)
(1,237)
(7,441)
Effektiv skattesats
72.8%
(29.0 %)
80.1%
1) Vektet gjennomsnitt av nominelle skattesatser var 22,3 % i 2021, 33,9 % i 2020 og 24,6 % i 2019. Satsene er påvirket av
inntektsfordelingen mellom skatteregimer med lavere nominell skattesats og skatteregimer med høyere nominell skattesats.
2) Satsen for norsk særskatt etter petroleumsskatteloven er 56 %.
3) Ved beregning av 56 % særskatt på resultat fra norsk kontinentalsokkel gis det en friinntekt basert på investeringer i offshore
produksjonsinstallasjoner. Friinntekten kommer normalt til fradrag med 5,2 % i fire år fra og med året investeringen er foretatt. For
investeringer i 2020 og 2021 er det midlertidige regler som tillater direkte fradragsføring av hele friinntektsbeløpet på 24 % i det
året investeringen foretas. For investeringer i 2019 var friinntektssatsen på 5,2 % per år, mens den var 5,3 % per år for 2018 og
7,5 % per år for investeringer under overgangsreglene fra 2013. Ikke benyttet friinntekt har ubegrenset framføringsadgang. Per
31. desember 2021 utgjør ikke regnskapsført friinntekt 272 millioner USD. Tilsvarende tall for 2020 var 836 millioner USD.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 251
Spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatt
(i millioner USD)
Fremførbare
skatte-
messige
underskudd
Varige
driftsmidler
og
immaterielle
eiendeler
1)
Fjernings-
forpliktelser
1
)
Leie-
forpliktelser
Pensjoner
Derivater
Annet
Sum
Utsatt skatt 31. desember 2021
Utsatt skattefordel
5,162
719
11,256
1,506
804
21
2,015
21,484
Utsatt skatt
0
(27,136)
0
0
(21)
(1,453)
(530)
(29,140)
Netto fordel/(forpliktelse) 31.
desember 2021
5,162
(26,417)
11,256
1,506
783
(1,432)
1,485
(7,655)
Utsatt skatt 31. desember 2020
Utsatt skattefordel
4,676
826
12,967
1,869
787
30
1,811
22,966
Utsatt skatt
0
(28,290)
0
(4)
(11)
(236)
(676)
(29,217)
Netto fordel/(forpliktelse) 31.
desember 2020
4,676
(27,464)
12,967
1,865
777
(206)
1,135
(6,250)
1) Omarbeidet 2020 tall som følge av prinsippendring knyttet til beregning av nedstengnings- og fjerningsforpliktelse, se note 2
Vesentlige regnskapsprinsipper. Netto utsatt skatteforpliktelse relatert til Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler har økt med
1,762 milliarder USD og netto utsatt skattefordel relatert til Fjerningsforpliktelser har økt med 1,762 milliarder USD.
Årets endring i netto utsatt skatt var:
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Netto utsatt skatt 1. januar
6,250
5,530
5,367
Innregnet i Konsernresultatregnskapet
1,708
435
(381)
Innregnet mot Totalresultatet
35
(19)
98
Omregningsdifferanser og annet
(337)
304
446
Netto utsatt skatt 31. desember
7,655
6,250
5,530
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Utsatt skattefordel og utsatt skatt motregnes når de relaterer seg til det samme skattesystemet og det foreligger juridisk grunnlag for
motregning. Etter motregning av utsatt skattefordel og utsatt skatt per skattesystem og reklassifisering til Eiendeler klassifisert som
holdt for salg, presenteres disse slik i balansen:
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Utsatt skattefordel
6,259
4,974
Utsatt skatt
14,037
11,224
Utsatt skattefordel rapportert i Eiendeler klassifisert som holdt for salg
122
0
Utsatt skattefordel er innregnet basert på forventning om tilstrekkelig skattemessig overskudd gjennom reversering av skatteøkende
midlertidige forskjeller eller framtidig skattbar inntekt. Per 31. desember 2021 og 31. desember 2020 var utsatt skattefordel på
henholdsvis 6,381 milliarder USD og 4,974 milliarder USD hovedsakelig regnskapsført i Storbritannia, Norge, Angola, Canada og
Brasil. Herav er henholdsvis 4,636 milliarder USD og 2,328 milliarder USD regnskapsført i enheter som har hatt skattemessig tap i
inneværende eller foregående periode. Tapene vil bli utnyttet gjennom reversering av skatteøkende midlertidige forskjeller og annen
skattbar inntekt fra hovedsakelig olje- og gassproduksjon. Tilstrekkelig skattbar inntekt er sannsynliggjort gjennom forretningsplaner
og/eller en historie med skattepliktig inntekt.
Ikke innregnet utsatt skattefordel
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
Grunnlag
Skatt
Grunnlag
Skatt
Skattereduserende midlertidige forskjeller
2,900
1,203
2,866
1,204
Ikke benyttet kreditfradrag
0
264
0
212
Fremførbare skattemessige underskudd
20,552
5,047
23,434
5,677
Sum
23,452
6,514
26,300
7,093
Rundt 22 % av framførbare skattemessige underskudd, som det ikke er innregnet utsatt skattefordel på i balansen, har ubegrenset
framføringsadgang. Majoriteten av de resterende ikke innregnede skattemessige underskuddene utløper i perioden etter 2032. Ikke
innregnet utsatt skattefordel knyttet til ikke benyttet kreditfradrag utløper fra 2030, mens ikke innregnet utsatt skattefordel knyttet til de
skattereduserende midlertidige forskjellene ikke utløper under eksisterende skatteregler. Utsatt skattefordel er ikke innregnet for disse
skatteposisjonene da det ikke finnes sterke nok holdepunkter for å underbygge at framtidige skattemessige resultater vil medføre at
fordelen vil kunne benyttes.
Ved årsslutt 2021 utgjorde ikke innregnet utsatte skattefordeler i USA og Angola henholdsvis 4,206 milliarder USD og 0,749 milliarder
USD av totalt ikke innregnet utsatte skattefordeler på 6,514 milliarder USD. Tilsvarende tall for 2020 var 4,649 milliarder USD i USA
og 0,740 milliarder USD i Angola av en total på 7,093 milliarder USD. Gjenværende ikke innregnet utsatte skattefordeler har sin
opprinnelse i flere ulike skattejurisdiksjoner.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 253
11 Varige driftsmidler
(i millioner USD)
Maskiner,
inventar og
transportmidler
Produksjons-
anlegg og
olje- og
gasseiendeler
Foredlings- og
produksjons-
anlegg på land
Bygninger
og tomter
Anlegg under
utbygging
Bruksretts-
eiendel
4)
Sum
Anskaffelseskost 31. desember 2020,
rapportert
2,806
180,355
9,238
929
13,053
6,370
212,751
Endring i regnskapsprinsipp
5)
-
2,726
-
-
110
-
2,836
Anskaffelseskost 31. desember 2020,
omarbeidet
2,806
183,082
9,238
929
13,163
6,370
215,587
Tilgang ved virksomhetssammenslutning
0
2
0
0
1
0
4
Tilganger og overføringer
39
7,311
95
27
(396)
148
7,225
Avgang til anskaffelseskost
(1,496)
(1,975)
(70)
(353)
(25)
(501)
(4,420)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg
0
(1,010)
(563)
0
0
(91)
(1,664)
Omregningsdifferanser
(13)
(4,052)
(220)
(6)
(130)
(77)
(4,497)
Anskaffelseskost 31. desember 2021
1,335
183,358
8,481
596
12,614
5,850
212,234
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.
desember 2020
(2,596)
(132,427)
(8,005)
(524)
(1,275)
(2,251)
(147,079)
Avskrivning
(68)
(9,136)
(232)
(42)
0
(930)
(10,408)
Nedskrivning
(42)
(2,092)
(401)
(21)
(390)
(17)
(2,962)
Reversering av nedskrivning
0
1,675
0
0
0
2
1,677
Overføringer
61
(1,319)
0
(61)
1,319
(11)
(11)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets
avgang
1,448
1,785
59
326
21
480
4,118
Akkumulerte av- og nedskrivninger,
eiendeler klassifisert som holdt for salg
0
825
461
0
0
82
1,367
Omregningsdifferanser
9
2,926
192
2
(18)
27
3,138
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.
desember 2021
(1,188)
(137,763)
(7,926)
(320)
(344)
(2,619)
(150,159)
Bokført verdi 31. desember 2021
147
45,595
555
276
12,270
3,231
62,075
Estimert levetid (år)
PEM
1)
2)
3)
Regnskap og noter
Konsernregnskap
(i millioner USD)
Maskiner,
inventar og
transportmidler
Produksjons-
anlegg og
olje- og
gasseiendeler
Foredlings- og
produksjons-
anlegg på land
Bygninger
og tomter
Anlegg under
utbygging
Bruksretts-
eiendel
4)
Sum
Anskaffelseskost 31. desember 2019,
rapportert
2,818
179,063
8,920
909
10,371
5,339
207,422
Endring i regnskapsprinsipp
5)
-
1,762
-
-
37
-
1,799
Anskaffelseskost 31. desember 2019,
omarbeidet
2,818
180,825
8,920
909
10,408
5,339
209,221
Tilganger og overføringer
68
7,782
110
27
2,478
968
11,433
Avgang til anskaffelseskost
(28)
(243)
(7)
0
(5)
(13)
(295)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg
(66)
(9,095)
0
(15)
(159)
0
(9,335)
Omregningsdifferanser
13
3,812
214
7
441
75
4,563
Anskaffelseskost 31. desember 2020
2,806
183,082
9,238
929
13,163
6,370
215,587
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.
desember 2019
(2,395)
(125,327)
(7,051)
(475)
(892)
(1,329)
(137,469)
Avskrivning
(102)
(8,240)
(248)
(23)
0
(874)
(9,488)
Nedskrivning
(201)
(4,667)
(516)
(36)
(445)
(25)
(5,889)
Reversering av nedskrivning
0
218
0
0
0
0
218
Overføringer
18
(68)
(1)
0
41
0
(10)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets
avgang
27
231
7
0
1
11
278
Akkumulerte av- og nedskrivninger,
eiendeler klassifisert som holdt for salg
65
8,373
0
12
75
0
8,525
Omregningsdifferanser
(9)
(2,947)
(196)
(3)
(56)
(35)
(3,244)
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.
desember 2020
(2,596)
(132,427)
(8,005)
(524)
(1,275)
(2,251)
(147,079)
Bokført verdi 31. desember 2020
209
50,654
1,232
405
11,888
4,119
68,508
Estimert levetid (år)
PEM
1)
2)
3)
1) Se note 2
Vesentlige regnskapsprinsipper vedrørende avskrivninger etter produksjonsenhetsmetoden (PEM).
2) Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer leide bygg.
3) Lineær avskrivning over kontraktsperioden.
4) Se note 23 Leieavtaler.
5) Se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper og note 21 Avsetninger og andre forpliktelser. I 2020 tabellen er også tilganger og
omregningsdifferanser endret som følge av prinsippendringen.
Bokført verdi av eiendeler overført til Varige driftsmidler fra Immaterielle eiendeler utgjorde 1.730 millioner USD og 89 millioner USD i
henholdsvis 2021 og 2020.
Se note 5 Oppkjøp og nedsalg vedrørende eiendeler reklassifisert til holdt for salg.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 255
Netto nedskrivninger/(reversering) av nedskrivninger
For året
Varige driftsmidler
Immaterielle eiendeler
3)
Sum
(i millioner USD)
2021
2020
2019
2021
2020
2019
2021
2020
2019
Produksjonsanlegg og anlegg under utbygging
1)
1,285
5,671
3,230
(2)
680
608
1,283
6,351
3,838
Goodwill
1)
1
42
164
1
42
164
Andre immaterielle eiendeler
1)
0
8
41
0
8
41
Anskaffelseskost relatert til leterettigheter olje og
gass
2)
154
657
49
154
657
49
Netto nedskrivning/(reversering)
1,285
5,671
3,230
154
1,386
863
1,439
7,057
4,093
Produksjonsanlegg og anlegg under utbygging, foredlings- og produksjonsanlegg på land, goodwill og andre immaterielle
eiendeler er gjenstand for nedskrivningsvurdering i henhold til IAS 36. Netto kostnadsførte nedskrivninger etter IAS 36 beløp seg
til 1.285 millioner USD i 2021 sammenlignet med netto nedskrivninger på 6.401 millioner USD i 2020, inkludert nedskrivning av
anskaffelseskost leterettigheter olje og gass (immaterielle eiendeler).
Anskaffelseskostnader knyttet til leteaktiviteter som er gjenstand for nedskrivningsvurdering etter «successful efforts»-metoden
(IFRS 6).
Se note 12 Immaterielle eiendeler.
Ved vurdering av behov for nedskrivning blir eiendelens balanseførte verdi sammenliknet med eiendelens gjenvinnbare verdi.
Eiendelens gjenvinnbare verdi er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader (FVLCOD) og eiendelens estimerte
bruksverdi (VIU).
Real diskonteringsrente ved beregning av bruksverdi er 5 % etter skatt og er utledet fra Equinors vektede gjennomsnittlige
kapitalkostnad. For prosjekter, hovedsakelig innenfor REN segmentet, vil en lavere diskonteringsrente bli vurdert for perioder med fast
inntekt med lav risiko. En avledet diskonteringsrente før skatt ligger i intervallet 18-32 % for E&P Norge, 5-9 % for E&P International,
6-7 % for E&P USA og 7 % for MMP avhengig av eiendelsspesifikke forskjeller, som for eksempel skattemessig behandling, varighet
og kontantstrømprofil. Se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper for ytterligere informasjon om nedskrivning av varige driftsmidler.
Tabellen nedenfor viser de eiendelene som er nedskrevet (reversert) per område, den vurderingsmetoden som er benyttet for å
komme fram til gjenvinnbar verdi, netto nedskrivninger (reverseringer) og bokført verdi etter nedskrivning.
31. desember 2021
31. desember 2020
(i millioner USD)
Verdsettelses-
metode
Bokført beløp
etter
nedskrivninger
Netto
nedskrivning/
(reversering)
Bokført beløp
etter
nedskrivninger
Netto
nedskrivning/
(reversering)
Leting og produksjon Norge
VIU
5,379
(1,102)
7,042
1,219
Leting og produksjon USA - onshore
VIU
1,979
8
4,676
(19)
FVLCOD
0
40
1,122
2,331
Leting og produksjon USA - offshore Mexicogulfen
VIU
798
18
2,808
305
Nord-Amerika - offshore andre områder
VIU
0
0
53
146
FVLCOD
0
(22)
0
0
Europa og Asia
VIU
1,566
1,609
3,687
1,280
Markedsføring, midtstrøm & prosessering
VIU
632
486
1,297
824
FVLCOD
236
230
668
228
Bruksrettseiendel/Annet
VIU
16
(2)
265
36
FVLCOD
4
17
0
0
Sum
10,610
1,282
21,619
6,351
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Leting og produksjon Norge
I 2021 utgjorde reversering av nedskrivninger 1.102 millioner USD på grunn av økte fremtidige prisestimater og oppjustering av
reserver. I 2020 ble det bokført nedskrivninger på 1.219 millioner USD, hovedsakelig på grunn av reduserte fremtidige
prisforutsetninger. Nedjustering av reserver og økte kostnadsestimater bidro ytterligere til nedskrivningene.
Leting og produksjon USA – onshore
I 2021 utgjorde netto nedskrivninger 48 millioner USD inkludert reverseringer på 2 millioner USD klassifisert som letekostnader.
Nedskrivninger på 108 millioner USD hvorav 20 millioner USD er klassifisert som letekostnader, var forårsaket av negative
reservejusteringer og salg av en eiendel. Reversering på 60 millioner USD, hvorav 22 millioner USD klassifisert som letekostnader,
var grunnet oppjustering av reserver.
I 2020 ble det kostnadsført netto 2.313 millioner USD hvorav 680 millioner USD ble klassifisert som letekostnader. Nedskrivningene
utgjorde 2.547 millioner USD hvorav 743 millioner USD klassifisert som letekostnader var et resultat av reduserte fremtidige
prisforutsetninger og en endring i vurderingsprinsipp til virkelig verdi minus salgskostnader i forbindelse med en salgstransaksjon.
Reversering av nedskrivning på 234 millioner USD var et resultat av forbedret produksjonsprofil.
Leting og produksjon USA – offshore Mexicogulfen
I 2021 utgjorde nedskrivningene 18 millioner USD på grunn av nedjustering av reserver.
I 2020 ble det kostnadsført nedskrivninger på 305 millioner USD på grunn av reduserte prisforutsetninger.
Leting og produksjon internasjonalt - Nord-Amerika offshore andre områder
I 2021 medførte salg av en eiendel en reversering av tidligere nedskrivning på 22 millioner USD.
I 2020 ble det kostnadsført nedskrivninger på 146 millioner USD grunnet operasjonelle forhold.
Leting og produksjon internasjonalt - Europa og Asia
I 2021 utgjorde netto nedskrivninger 1.609 millioner USD. Nedskrivningene på 1.786 millioner USD var i hovedsak knyttet til
nedjustering av reserver. Reverseringsbeløpet på 177 millioner USD var på grunn av høyere priser.
I 2020 ble det kostnadsført nedskrivninger på 1.280 millioner USD på grunn av reduserte prisforutsetninger og negativer
reservejusteringer.
Markedsføring, midtstrøm & prosessering (MMP)
I 2021 utgjorde nedskrivninger på 716 millioner USD i hovedsak knyttet til høyere CO
2
av vurderingsprinsipp til markedsverdi i forbindelse med omklassifisering til holdt for salg.
I 2020 ble det kostnadsført nedskrivninger på 1.052 millioner USD på grunn av nedjusterte estimater for raffinerimarginer og økte
kostnadsestimater. Nedjusterte estimater for volumer til prosessering bidro også til nedskrivningsbeløpet.
Regnskapsestimater
Ledelsens forutsetninger om fremtidige råvarepriser og valutakurser benyttes i nedskrivningsberegninger til bruksverdi. De samme
forutsetningene benyttes for å vurdere investeringsmuligheter sammen med andre relevante kriterier som mål for robusthet
(verdiskapning i scenarier med lavere råvarepriser). Da det er iboende usikkerhet knyttet til forutsetningene, reflekterer forutsetninger
om råvarepriser og valutakurser ledelsens beste estimat på pris - og valutautvikling over eiendelenes levetid. Dette er basert på
ledelsens syn på relevante forhold i dag og sannsynlig utvikling av slike forhold som etterspørsel etter energi, endringer i energi- og
klimapolitikk så vel som tempo for omstilling til andre energiløsninger, befolknings- og økonomisk vekst, geopolitisk risiko, teknologi-
og kostnadsutvikling og andre faktorer. Ledelsens forutsetninger tar også hensyn til framskrivninger hos eksterne kilder.
Equinor har utført en grundig og bred analyse av forventet utvikling av drivere innen ulike råvaremarkeder og valutakurser. Vesentlig
usikkerhet er fortsatt til stede rundt fremtidig utvikling i råvarepriser grunnet omstilling til lav-karbon økonomier, fremtidige tiltak fra
OPEC+ og andre faktorer. Ledelsens analyse av forventet utvikling av driverne for råvarepriser og valutakurser resulterte i at det ble
gjort endringer i de langsiktige prisforutsetningene med virkning fra tredje kvartal 2021. Nedenfor er det redegjort for hvilke priser som
ligger til grunn for nedskrivningsberegninger.
Alle råvareprisene er oppgitt i realpriser (2021) og sammenlignbare tall som gjaldt fra fjerde kvartal 2020 frem til tredje kvartal 2021 er
vist i parentes.
For 2025 er oljeprisforutsetningen 65 USD / fat (67 USD / fat) med en gradvis økning mot en topp i 2030. Etter 2030 forventes en
gradvis reduksjon mot et estimat på 64 USD / fat i 2040 (66 USD / fat) og videre til under 60 USD / fat i 2050. Prisforutsetningene fra
2025 er uendret sammenlignet med årsregnskapet for 2020 bortsett fra et realåret er endret fra 2020 til 2021.
For naturgass i UK (NBP) forventes noe volatilitet hvor trenden vil være en prisnedgang mot 6,4 USD / mmbtu i 2030 (6,7 USD /
mmbtu). Fra 2030 forventes en flatere priskurve med en gradvis økning til 7,7 USD / mmbtu i 2040 (8,0 USD / mmbtu). Etter 2040
anses prisene å synke idet overgang til andre energiløsninger forventes å påvirke etterspørselen. For 2050 er prisene forventet å bli
på nivå før 2035, 7,0 USD / mmbtu (7,7 USD / mmbtu).
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 257
Henry Hub priser forventes å redusere til 3,2 USD / mmbtu i 2030 (3,3 USD / mmbtu) og 3,3 USD / mmbtu i 2040 (3,8 USD / mmbtu),
et nivå som forventes å fortsette gjennom 2040 årene.
Prisen på elektrisitet forventes å stige betydelig i fremtiden. På grunn av økte gass - og CO
2
2021 at elektrisitetsprisen i Tyskland vil være 157 EUR / MWh i 2022 (61 EUR / MWh). Forventningene per tredje kvartal for 2022 var
77 EUR / MWh. I 2030 er prisforventningen 58 EUR / MWh (43 EUR / MWh) og videre nokså flat mot 2050.
Klima er hensyntatt i nedskrivningsberegningene direkte ved å estimere CO
2
klimaendringer være inkludert i estimerte råvarepriser der tilbud og etterspørsel er vurdert. Prisene har også effekt på estimerte
produksjonsprofiler og økonomisk sluttdato for prosjektene. Videre så er klimahensyn del av investeringsbeslutningene som følger av
Equinors strategi og forpliktelser i overgangen til andre energiløsninger.
EU ETS prisen har økt betydelig fra 56 EUR / tonn i vurderingene i tredje kvartal og er per fjerde kvartal 2021 forventet å forbli høy,
rundt 80 EUR / tonn i de nærmeste årene. Deretter er prisen forventet å ligge på 65 EUR / tonn (27,5 EUR / tonn) i 2030 og øke til
100 EUR / tonn (41 EUR / tonn) i 2050. Norges Klimaplan for 2021-2030 (Klimaforlik) (Meld.St. 13 (2020-2021) som legger til grunn
en gradvis økt CO
2
2
nedskrivningsberegninger for norske oppstrømseiendeler.
Nedskrivningsvurderinger er basert på det som anses å være beste estimat. For å reflektere at karbon vil ha en kostnad for alle våre
eiendeler, er EU ETS benyttet for land utenfor EU hvis karbon ikke allerede er beskattet eller hvis Equinor ikke har etablert spesifikke
estimater.
Langsiktige valutakurser mot NOK forventes ikke å endre seg. NOK / USD valutakurs fra 2024 og videre er beholdt på 8,5 NOK / EUR
på 10,0 og USD / GBP på 1,35.
Den reelle vektede gjennomsnittlige kapitalkostnaden (WACC) etter skatt er 5 %. Denne raten gjelder i utgangspunktet for
oppstrømaktiviteter. For andre forretningsområder vil diskonteringsrenten bli bestemt basert på en risikovurdering. Typisk, vil raten
reduseres for eiendeler / prosjekter der inntekten er sikret gjennom faste priser eller statlige tilskudd.
Sensitiviteter
Råvareprisene har historisk sett vært volatile. Vesentlig ytterligere nedjustering av Equinors forutsetninger om råvarepriser ville
resultert i nedskrivninger av enkelte produksjonseiendeler og anlegg under utbygging i Equinors portefølje, inkludert immaterielle
eiendeler som er gjenstand for nedskrivningsvurderinger. En motsatt justering kan medføre reversering av nedskrivninger. Ved en
ytterligere nedjustering av priser over eiendelenes fulle levetid på 30 %, noe som vurderes til å være en rimelig mulig endring, vil
nedskrivningsbeløpet kunne ligge i området rundt 9 milliarder USD før skatt. Se note 3 Klima om en mulig effekt ved å bruke prisene i
et 1,5
o
C – forenlig, null utslipp i 2050 scenario (Net Zero Emission by 2050 scenario) estimert av det Internasjonale energibyrået (IEA)
Sensitivitetene som er laget for illustrasjonsformål, begge basert på en forenklet metode, forutsetter at det ikke er endringer i andre
faktorer enn priser. En prisreduksjon på 30 % eller de prisene som reflekterer IEAs null utslipps scenario, vil imidlertid sannsynligvis
resultere i endrede forretningsplaner så vel som endring i andre estimater som inngår i beregningen av gjenvinnbart beløp. Endringer i
disse faktorene reduserer effekten knyttet til råvareprisens sensitivitet. Endringer som kunne forventes, ville være redusert
kostnadsnivå i olje- og gassindustrien så vel som motvirkende valutaeffekter, hvilket historisk har vist seg å være tilfelle ved vesentlige
endringer i råvareprisene. De illustrerte sensitivitetene kan derfor verken anses for å representere beste estimat for en forventet
nedskrivning eller et estimat for effekten på driftsinntekter eller driftsresultat i et slikt scenario. Til sammenligning er bokførte
nedskrivninger vesentlig lavere hvis man følger de endrede forutsetningene som er beskrevet ovenfor i delen om regnskapsmessige
forutsetninger og nedgangen i råvarepriser. En vesentlig og langvarig reduksjon i olje- og gasspriser ville også resultert i motvirkende
tiltak fra Equinor og lisenspartnere da reduserte olje- og gasspriser vil påvirke boreplaner og produksjonsprofiler for nye og
eksisterende anlegg. Å kvantifisere effekten av dette er vurdert til ikke å være praktisk gjennomførbart fordi det krever detaljerte
tekniske, geologiske og økonomiske vurderinger basert på hypotetiske scenarier og ikke basert på eksisterende forretningsplaner
eller utbyggingsplaner.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
12 Immaterielle eiendeler
(i millioner USD)
Balanseførte
leteutgifter
Anskaffelseskos
t leterettigheter
olje og gass
Goodwill
Andre
immaterielle
eiendeler
Sum
Anskaffelseskost 31. desember 2020
2,261
3,932
1,481
831
8,505
Tilgang ved virksomhetssammenslutning
0
0
61
55
116
Tilganger
191
36
0
35
262
Avgang til anskaffelseskost
(22)
1
(3)
(29)
(53)
Overføringer
(432)
(1,137)
0
(161)
(1,730)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter
(19)
(152)
0
0
(171)
Nedskrivning av goodwill
0
0
(1)
0
(1)
Omregningsdifferanser
(21)
(10)
(70)
(10)
(111)
Anskaffelseskost 31. desember 2021
1,958
2,670
1,467
722
6,816
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2020
(356)
(356)
Amortisering og nedskrivning
(24)
(24)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang
13
13
Omregningsdifferanser
3
3
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2021
(364)
(364)
Bokført verdi 31. desember 2021
1,958
2,670
1,467
358
6,452
(i millioner USD)
Balanseførte
leteutgifter
Anskaffelseskos
t leterettigheter
olje og gass
Goodwill
Andre
immaterielle
eiendeler
Sum
Anskaffelseskost 31. desember 2019
3,014
5,599
1,458
962
11,033
Tilganger
401
67
0
24
492
Avgang til anskaffelseskost
(7)
0
0
0
(8)
Overføringer
(16)
(73)
0
0
(89)
Eiendeler reklassifisert til holdt for salg
0
(339)
0
(160)
(499)
Kostnadsføring av tidligere balanseførte leteutgifter
(1,169)
(1,337)
0
0
(2,506)
Nedskrivning av goodwill
0
0
(42)
0
(42)
Omregningsdifferanser
38
16
64
6
123
Anskaffelseskost 31. desember 2020
2,261
3,932
1,481
831
8,505
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2019
(295)
(295)
Amortisering og nedskrivning
(35)
(35)
Akkumulerte av- og nedskrivninger, eiendeler klassifisert som holdt for
salg
(17)
(17)
Akkumulerte av- og nedskrivninger på årets avgang
(6)
(6)
Omregningsdifferanser
(3)
(3)
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2020
(356)
(356)
Bokført verdi 31. desember 2020
2,261
3,932
1,481
475
8,149
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 259
Immaterielle eiendeler har enten begrenset eller udefinert levetid. Immaterielle eiendeler med begrenset levetid avskrives lineært over
estimert levetid som er 3 – 20 år.
Inkludert i goodwill-beløpet på 1.467 millioner USD er teknisk goodwill relatert til virksomheter anskaffet i 2019, 615 millioner USD i
segmentet Leting og produksjon Norge og 435 millioner USD i segmentet Markedsføring, midtstrøm og prosessering.
I 2021 ble Anskaffelseskost leterettigheter olje og gass påvirket av netto verdifall på 152 millioner USD. Nedskrivninger av
anskaffelseskost knyttet til leteaktiviteter på USD 154 millioner var hovedsakelig relatert til tørre brønner og ukommersielle funn i Sør-
Amerika og Mexicogolfen. Netto reversering på 2 millioner USD er knyttet til Leting og produksjon USA – på land.
I 2020 ble anskaffelseskost leterettigheter olje og gass påvirket av nedskrivninger av signaturbonuser og oppkjøpskostnader med 680
millioner USD som gjaldt ukonvensjonelle landbaserte eiendeler i Leting og produksjon USA. Nedskrivning av anskaffelseskost
vedrørende leteaktiviteter på 657 millioner USD gjaldt hovedsakelig tørre brønner og ikke-drivbare funn i Utvikling og produksjon
internasjonalt.
Se note 11 Varige driftsmidler for sensitivitetsvurderinger.
I fjerde kvartal 2020 besluttet Equinor å nedskrive balanseførte brønnkostnader på 982 millioner USD som gjaldt Equinors Block 2-
utvinningslisens i Tanzania. Nedskrivningen er inkludert i linjen Leteutgifter.
Nedskrivninger og reverseringer av tidligere nedskrivninger framkommer som Letekostnader og Avskrivninger, amortiseringer og netto
nedskrivninger på bakgrunn av eiendelenes natur som henholdsvis balanseførte leteutgifter og andre immaterielle eiendeler. Tap ved
nedskrivning og reversering av nedskrivning er basert på estimater av eiendelenes gjenvinnbare verdi på bakgrunn av endringer i
estimater av reserver, kostnadsanslag og markedsforhold. Se note 11 Varige driftsmidler for ytterligere informasjon om grunnlag for
nedskrivningsvurderinger.
Tabellen under viser aldersfordeling av balanseførte letekostnader.
(i millioner USD)
2021
2020
Mindre enn 1 år
234
604
1-5 år
692
623
Mer enn 5 år
1,033
1,033
Sum
1,958
2,261
Tabellen under viser spesifikasjon av årets letekostnader.
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Leteutgifter
1,027
1,371
1,584
Kostnadsførte leteutgifter balanseført tidligere år
171
2,506
777
Balanseførte leteutgifter
(194)
(394)
(507)
Letekostnader
1,004
3,483
1,854
Regnskap og noter
Konsernregnskap
13 Egenkapitalkonsoliderte investeringer
(i millioner USD)
2021
2020
Netto investeringer 1. januar
2,270
1,487
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte selskaper
259
53
Oppkjøp og endring innbetalt kapital
475
995
Utbetalinger fra selskapene
(230)
(141)
Andre inntekter og kostnader
(58)
21
Nedsalg, nedskriving og reduksjon av innbetalt kapital
(31)
(147)
Netto investeringer 31. desember
2,686
2,270
Inkludert i egenkapitalkonsoliderte investeringer
2,686
2,262
Andre langsiktige fordringer i egenkapitalkonsoliderte investeringer
0
8
Stemmeberettiget andel korresponderer med eierandelen for de tilknyttede selskapene.
Egenkapitalkonsoliderte investeringer består av flere investeringer, ingen over 0,75 milliarder USD. Ingen av investeringene er
vesentlige på individuell basis.
14 Finansielle eiendeler og finansielle fordringer
Langsiktige finansielle investeringer
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Obligasjoner
1,822
1,866
Børsnoterte aksjer
778
1,648
Unoterte aksjer
746
569
Finansielle investeringer
3,346
4,083
Obligasjoner og børsnoterte aksjer knytter seg til investeringsporteføljer i konsernets forsikringsselskap og andre noterte og ikke
noterte aksjer som hovedsakelig eies for langsiktige strategiske formål, som i hovedsak er regnskapsført til virkelig verdi over
resultatet.
Børsnoterte aksjer inkluderer aksjer i Scatec ASA på 360 millioner USD og 831 millioner USD per 31. desember i henholdsvis 2021
og 2020.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 261
Langsiktige forskuddsbetalinger og finansielle fordringer
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Rentebærende finansielle fordringer
707
465
Andre rentebærende fordringer
276
246
Forskuddsbetalinger og andre ikke-rentebærende fordringer
104
150
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer
1,087
861
Rentebærende fordringer knytter seg hovedsakelig til lån til ansatte samt prosjektfinansiering av tilknyttede selskaper.
Andre rentebærende fordringer gjelder hovedsakelig skattefordringer.
Kortsiktige finansielle investeringer
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Tidsinnskudd
7,060
4,841
Rentebærende verdipapirer
14,186
7,010
Børsnoterte aksjer
0
13
Finansielle investeringer
21,246
11,865
Per 31. desember 2021 inkluderer kortsiktige finansielle investeringer 300 millioner USD knyttet til investeringsporteføljer i konsernets
forsikringsselskap som i hovedsak er regnskapsført til virkelig verdi over resultat. Regnskapsført beløp per 31. desember 2020 var på
202 millioner USD.
For informasjon om finansielle instrumenter per kategori, se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og
sensitivitetsanalyse av markedsrisiko.
15 Varelager
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Råolje
2,014
2,022
Petroleumsprodukter
315
443
Naturgass
642
229
Annet
424
390
Sum
3,395
3,084
Linjen Annet består i hovedsak av bore- og brønnutstyr.
Nedskrivning av varelager fra anskaffelseskost til virkelig verdi medførte en kostnad på 77 millioner USD i 2021 og 58 millioner USD i
2020.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
16 Kundefordringer og andre fordringer
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Kundefordringer fra kundekontrakter
13,266
5,729
Andre kortsiktige fordringer
3,011
1,275
Fordringer felleskontrollerte virksomheter
491
340
Fordringer egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskap og andre nærstående parter
423
74
Sum finansielle kundefordringer og andre fordringer
17,191
7,418
Ikke finansielle kundefordringer og andre fordringer
736
814
Kundefordringer og andre fordringer
17,927
8,232
Kundefordringer fra kundekontrakter er presentert netto, fratrukket en uvesentlig avsetning for forventet tap.
For mer informasjon vedrørende kredittkvaliteten på Equinors motparter, se note 6 Finansiell risiko- og kapitalstyring. For informasjon
om valutasensitivitet, se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og sensitivitetsanalyse av markedsrisiko.
17 Betalingsmidler
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Bankinnskudd
2,673
1,648
Tidsinnskudd
1,906
1,132
Pengemarkedsfond
2,714
492
Rentebærende verdipapirer
4,740
2,485
Bundne midler, inklusiv margininnskudd
2,093
999
Betalingsmidler
14,126
6,757
Bundne midler per 31. desember 2021 inkluderer innskudd på 2,069 milliarder USD, relatert til pålagt sikkerhet knyttet til
handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar. Tilsvarende marginnskudd per 31. desember 2020 var på 0,425 milliarder USD.
Betingelser og vilkår relatert til marginnskudd er fastsatt av den enkelte børs.
18 Egenkapital og utbytte
Per 31. desember 2021 utgjør Equinors aksjekapital 8.144.219.267,50 NOK (1.163.987.792 USD) bestående av 3.257.687.707 aksjer
pålydende 2,50 NOK. Aksjekapital per 31. desember 2020 utgjorde 8.144.219.267,50 NOK (1.163.987.792 USD) bestående av
3.257.687.707 aksjer pålydende 2,50 NOK.
Equinor ASA har én aksjeklasse og alle aksjer har stemmerett. Aksjeeiere har rett på å motta det til enhver tid foreslåtte utbyttet og
har en stemmerett per aksje på selskapets generalforsamling.
I løpet av 2021 er det foretatt oppgjør av utbytte for tredje og fjerde kvartal 2020 og for første og andre kvartal 2021. Vedtatt, men ikke
oppgjort utbytte, er presentert som skyldig utbytte i Konsernbalansen. Konsolidert oppstilling over endringer i egenkapital viser vedtatt
utbytte i perioden (opptjent egenkapital). Vedtatt utbytte i 2021 relaterer seg til fjerde kvartal 2020 og de tre første kvartalene i 2021.
Den 8. februar 2022 foreslo styret et utbytte for fjerde kvartal 2021 på 0,20 USD per aksje, samt et ekstraordinært utbytte på 0,20
USD per aksje (betinget av generalforsamlingens godkjennelse). Equinor-aksjen vil handles ex utbytte den 12. mai 2022 på OSE og
for eiere av American Depositary Receipts (ADRs) på NYSE. Record date (eierregisterdato) vil være 13. mai 2022 på OSE og NYSE.
Forventet utbetalingsdato er den 27. mai 2022.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 263
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Vedtatt utbytte
2,041
1,833
USD per aksje eller ADS
0.6300
0.5600
Betalt utbytte
1,797
2,330
USD per aksje eller ADS
0.5600
0.7100
NOK per aksje
4.8078
6.7583
Program for tilbakekjøp av aksjer
I juli 2021 lanserte Equinor første transje av et program for tilbakekjøp av aksjer i 2021 på om lag 300 millioner USD, totalt inntil 600
millioner USD. I oktober 2021 kunngjorde Equinor en økning av andre transje på programmet for tilbakekjøp av aksjer, fra opprinnelig
300 millioner USD til 1.000 millioner USD. For den første transjen inngikk Equinor en ugjenkallelig ikke-diskresjonær avtale med en
tredjepart for kjøp av aksjer for inntil 99 millioner USD i det åpne markedet. For andre transje ble en lignende ugjenkallelig ikke-
diskresjonær avtale inngått med en tredjepart for kjøp av aksjer for inntil 330 millioner USD i det åpne markedet. Etter en avtale med
Olje- og energidepartementet vil aksjer for første transje for om lag 201 millioner USD, og aksjer for andre transje for om lag 670
millioner USD, innløses fra den norske stat på neste årlige generalforsamling i mai 2022. Dette for å opprettholde den norske stats
prosentvise eierandel i Equinor.
Den første ordren i det åpne markedet ble konkludert i september 2021. Den andre ordren i det åpne markedet ble konkludert i januar
2022. Per 31. desember 2021, har aksjer for 99 millioner USD fra første transje i det åpne markedet blitt ervervet og gjort opp, mens
aksjer for 232 millioner USD av totalt 330 millioner USD har blitt ervervet for andre transje i det åpne markedet, hvorav 222 millioner
USD er gjort opp.
Grunnet den ugjenkallelige avtalen med en tredjepart har både første og andre ordre i det åpne markedet blitt bokført som egne
aksjer som en reduksjon av egenkapital, totalt 429 millioner USD. Den resterende ordren på den andre transjen påløper og
klassifiseres i lag med kjøpte aksjer som ikke er gjort opp som annen kortsiktig gjeld. Innløsning av statens andel blir bokført etter
vedtak på den ordinære generalforsamlingen i mai 2022.
Den 8. februar 2022 annonserte styret et årlig tilbakekjøpsprogram for 2022 på inntil 5 milliarder USD, inkludert aksjer som skal
innløses fra den norske stat, under forutsetning av godkjenning fra generalforsamlingen. Det årlige tilbakekjøpsprogrammet forventes
utført når Brent Blend er over eller i området mellom 50-60 USD/bbl, Equinors netto gjeld over sysselsatt kapital justert er innenfor den
kommuniserte ambisjonen på 15-30 % samt at dette støttes av råvareprisene. Formålet med tilbakekjøpsprogrammet er å redusere
utstedt aksjekapital for selskapet. Alle aksjer som kjøpes som en del av tilbakekjøpsprogrammet vil bli slettet.
Den 8.februar besluttet styret å iverksette første transje av tilbakekjøpsprogrammet for 2022 på totalt 1 milliard USD, inkludert aksjer
som skal innløses fra den norske stat. Første transje vil ferdigstilles senest 25. mars 2022.
Antall aksjer
2021
2020
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar
0
Tilbakekjøp aksjer
Kansellering
0
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember
0
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Ansattes aksjespareprogram
Antall aksjer
2021
2020
Aksjespareprogrammet 1. januar
Ervervet
Tildelt ansatte
Aksjespareprogrammet 31. desember
Det ble det ervervet og allokert aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 75 millioner USD i 2021 og 68
millioner USD i 2020. For ytterliggere informasjon, se note 7 Godtgjørelse.
19 Finansiell gjeld
Langsiktig finansiell gjeld
Finansiell gjeld til amortisert kost
Vektet gjennomsnittlig
rentesats i %
1)
Balanse i millioner USD per
31. desember
Virkelig verdi i millioner USD
per 31. desember
2)
2021
2020
2021
2020
2021
2020
Usikrede obligasjonslån
Amerikanske dollar (USD)
3.88
3.82
17,451
18,710
19,655
21,883
Euro (EUR)
1.42
2.03
7,925
10,057
8,529
11,115
Britiske pund (GBP)
6.08
6.08
1,852
1,877
2,674
2,949
Norske kroner (NOK)
4.18
4.18
340
352
380
412
Sum usikrede obligasjonslån
27,568
30,994
31,237
36,359
Usikrede lån
Japanske yen (JPY)
4.30
4.30
87
97
106
119
Sum
87
97
106
119
Sum
27,655
31,091
31,343
36,479
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen ett år
250
1,974
268
2,062
Langsiktig finansiell gjeld
27,404
29,118
31,075
34,417
1) Vektet gjennomsnittlig rentesats er beregnet for lån per valuta per 31. desember, og reflekterer ikke rentebytteavtaler.
2) Virkelig verdi er kalkulert i eksterne modeller som baserer seg på markedsobservasjoner fra ulike kilder klassifisert som nivå 2 i
virkelig verdi-hierarkiet. For mer informasjon om virkelig verdi-hierarkiet, se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling
og sensitivitetsanalyse av markedsrisiko.
Usikrede obligasjonslån på 17,451 milliarder USD er utstedt i USD og usikrede obligasjonslån utstedt i andre valutaer på 9,271
milliarder USD er konvertert til USD. Ett lån på 0,846 milliarder USD er utstedt i EUR og ikke konvertert. Tabellen reflekterer ikke den
økonomiske effekten av valutabytteavtaler for forskjellige valutaer til USD. Se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og
sensitivitetsanalyse av markedsrisiko for ytterligere informasjon.
I all vesentlighet inneholder avtaler knyttet til usikrede obligasjonslån og usikrede banklån bestemmelser som begrenser pantsettelse
av eiendeler for å sikre framtidige låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en
tilsvarende status.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 265
I 2020 og 2021 utstedte Equinor følgende obligasjoner
Utstedelsesdato
Valuta
Beløp i millioner
Rentesats i %
Forfallsdato
18. mai 2020
USD
750
1.750
Januar 2026
18. mai 2020
EUR
750
0.750
Mai 2026
18. mai 2020
USD
750
2.375
Mai 2030
18. mai 2020
EUR
1,000
1.375
Mai 2032
1. april 2020
USD
1,250
2.875
April 2025
1. april 2020
USD
500
3.000
April 2027
1. april 2020
USD
1,500
3.125
April 2030
1. april 2020
USD
500
3.625
April 2040
1. april 2020
USD
1,250
3.700
April 2050
Ingen nye obligasjonslån ble utstedt i 2021.
Av konsernets totale utestående usikrede obligasjonslån inneholder 39 obligasjonslån bestemmelser som gir konsernet rett til å kjøpe
tilbake gjelden til pålydende eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Balanseført verdi av
disse lånene utgjør 27,233 milliarder USD til vekslingskurs per 31. desember 2021.
Mer informasjon om rullerende kredittfasilitet, forfallsprofil for udiskontert kontantstrøm og styring av renterisiko er gitt i note 6
Finansiell risiko- og kapitalstyring.
Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
År 2 og 3
5,015
3,705
År 4 og 5
4,731
4,927
Etter 5 år
17,659
20,485
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld
27,404
29,118
Vektet gjennomsnittlig tilbakebetalingstid (år - inklusiv kortsiktig andel)
10
10
Vektet gjennomsnittlig rentesats (% - inklusiv kortsiktig andel)
3.33
3.38
Kortsiktig finansiell gjeld
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Innkalt margin
2,271
1,704
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år
250
1,974
Annet inklusiv US Commercial paper program og kassekreditt
2,752
913
Kortsiktig finansiell gjeld
5,273
4,591
Vektet gjennomsnittlig rentesats
0.51
2.40
Innkalt margin og annen kortsiktig gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av konsernets kreditteksponering og
utestående beløp knyttet til US Commercial paper (CP) program. Utstedelse under CP-programmet utgjorde 2,600 milliarder USD per
31. desember 2021 og 0,903 milliarder USD per 31. desember 2020.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Avstemming av kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter mot finansielle poster i balanseoppstillingen
(i millioner USD)
Langsiktig
finansiell
gjeld
Kortsiktig
finansiell
gjeld
Finansielle
fordringer
Innkalt
margin
1)
Annen
innskutt
egenkapital
/ Egne
aksjer
Ikke-
kontrollerende
eierinteresser
Skyldig
utbytte
Leieavtaler
2)
Sum
1. januar 2021
29,118
4,591
(967)
(1,588)
19
357
4,406
Ny finansiell gjeld
Nedbetaling finansiell gjeld
(2,675)
(2,675)
Nedbetaling på leieforpliktelser
(1,238)
(1,238)
Betalt utbytte
(1,797)
(1,797)
Tilbakekjøp av aksjer
(321)
(321)
Netto kortsiktige lån og andre
finansielle aktiviteter
(335)
2,273
(651)
(75)
(18)
1,195
Kontantstrøm fra
finansieringsaktiviteter
(3,010)
2,273
(651)
(396)
(18)
(1,797)
(1,238)
(4,836)
Overføring til kortsiktig andel
1,724
(1,724)
Effekt av valutakursendringer
(422)
(8)
41
(1)
(61)
Vedtatt utbytte
2,041
Nye leieavtaler
476
Andre endringer
(6)
141
(43)
14
(19)
(21)
Netto andre endringer
1,296
(1,591)
41
(43)
13
2,022
394
31. desember 2021
27,404
5,273
(1,577)
(2,027)
14
582
3,562
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 267
(i millioner USD)
Langsiktig
finansiell
gjeld
Kortsiktig
finansiell
gjeld
Finansielle
fordringer
Innkalt
margin
1)
Annen
innskutt
egenkapital
/ Egne
aksjer
Ikke-
kontrollerende
eierinteresser
Skyldig
utbytte
Leieavtaler
2)
Sum
1. januar 2020
21,754
2,939
(634)
(708)
20
859
4,339
Ny finansiell gjeld
8,347
8,347
Nedbetaling finansiell gjeld
(2,055)
(2,055)
Nedbetaling på leieforpliktelser
(1,277)
(1,277)
Betalt utbytte
(2,330)
(2,330)
Tilbakekjøp av aksjer
(1,059)
(1,059)
Netto kortsiktige lån og andre
finansielle aktiviteter
72
1,706
(329)
(69)
(16)
1,365
Kontantstrøm fra
finansieringsaktiviteter
6,364
1,706
(329)
(1,128)
(16)
(2,330)
(1,277)
2,991
Overføring til kortsiktig andel
30
(30)
Effekt av valutakursendringer
977
(27)
15
Vedtatt utbytte
1,833
Nye leieavtaler
1,349
Andre endringer
(8)
3
(4)
248
15
(20)
(5)
Netto andre endringer
999
(54)
(4)
248
15
1,828
1,344
31. desember 2020
29,118
4,591
(967)
(1,588)
19
357
4,406
1) Finansielle fordringer knyttet til innkalt margin er inkludert i Kundefordringer og andre fordringer i balanseoppstillingen. Se note 16
Kundefordringer og andre fordringer for ytterligere informasjon.
2) Se note 23 Leieavtaler for ytterligere informasjon.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
20 Pensjoner
Equinor ASA og en rekke av dets datterselskaper har innskuddsbasert pensjonsordning som hovedordning, hvor innbetalt premie
utgjør årets pensjonskostnad i Konsernresultatregnskapet. I tillegg inneholder innskuddsordningen i Equinor ASA enkelte ufonderte
elementer. Disse innskuddsplanene over drift reguleres likt som avkastningen for hovedinnskuddsordningen og er vurdert til virkelig
verdi og innregnes som pensjonsforpliktelser. Se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper for mer informasjon om regnskapsmessig
behandling av innskuddsplanene over drift rapportert i Equinor ASA.
Equinor ASA har i tillegg en ytelsesbasert pensjonsordning. Den ytelsesbaserte ordningen ble lukket i 2015 for nyansatte og for
ansatte med mer enn 15 år igjen til ordinær pensjonsalder. Equinors ytelsesbaserte pensjonsordning er generelt basert på minst 30
års tjenestetid med opptil 66 % av sluttlønn, inkludert en antatt offentlig støtte som skal gis fra den norske folketrygden. De norske
selskapene i konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og Equinors
pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven.
Ytelsesbaserte pensjonsordninger i Norge administreres og finansieres gjennom Equinors pensjonsfond (Equinor Pensjon). Equinor
Pensjon er en selveiende stiftelse hvor ansatte i Equinors norske selskaper er dekket. Equinor Pensjons midler holdes atskilt fra
foretakets og konsernforetakenes midler. Equinor Pensjon står under tilsyn av Finanstilsynet og har konsesjon til å drive virksomhet
som pensjonskasse.
Equinor er medlem av den offentlige Avtalefestede Førtidspensjonsavtalen (AFP), hvor premien beregnes på basis av de ansattes
inntekter opptil 7,1 G (grunnbeløp i Folketrygden). Premien må betales for alle ansatte fram til fylte 62 år. Pensjonsutbetaling fra
administrator av AFP-ordningen er livsvarig. Equinor har vurdert at forpliktelsen til denne flerforetaksytelsesordningen kan estimeres
med tilstrekkelig pålitelighet for regnskapsføring. Følgelig har selskapet innregnet sin forholdsmessige estimerte andel av AFP-
ordningen som en ytelsesplan som er inkludert i pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner.
Nåverdien av bruttoforpliktelsen, med unntak av den ufonderte innskuddsordningen, samt årets pensjonsopptjening og kostnad ved
tidligere perioders pensjonsopptjening er beregnet basert på en lineær opptjeningsmodell. Forventningene til gjennomsnittlig
lønnsøkning, pensjonsregulering og regulering av folketrygdens grunnbeløp er underbygget med gjeldende avtaler, historiske
observasjoner, forventninger til framtidige pensjonsforutsetninger og forholdet mellom disse forutsetningene. Diskonteringsrenten per
31. desember 2021 for ytelsesbaserte ordninger i Norge er basert på en 7-årig OMF-rente (obligasjon med fortrinnsrett) ekstrapolert til
en rente som tilsvarer varigheten av forfallstid for opptjente rettigheter, beregnet til 15,2 år ved utgangen av 2021. Arbeidsgiveravgift
er beregnet på grunnlag av pensjonsplanenes netto finansiering og inkluderes i brutto pensjonsforpliktelse.
Det er Equinors vurdering at netto overdekning i den fonderte pensjonsplanen representerer en verdi for selskapet, enten ved
overføring til premiefondet, som kan finansiere fremtidig premiebetaling, eller ved utbetaling av egenkapital fra pensjonskassen.
Equinor har mer enn én ytelsesplan, men noteinformasjon er gitt samlet for alle planer da de ikke har vesentlige risikoforskjeller.
Planer utenfor Norge er uvesentlige og er derfor ikke opplyst om separat. Tabellene i denne noten viser brutto pensjonskostnader før
allokering til lisenspartnerne. Konsernresultatregnskapet viser netto pensjonskostnader etter allokering til lisenspartnerne.
Netto pensjonskostnader
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Nåverdi av årets opptjening
209
184
206
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening
3
-
-
Tap/(gevinst) ved avkortning, oppgjør eller planendring
-
-
3
Innskuddsplaner over drift
60
55
56
Ytelsesplaner
272
238
265
Innskuddsplaner
213
192
182
Sum netto pensjonskostnader
488
432
446
I tillegg til pensjonskostnadene i tabellen ovenfor er finansposter fra ytelsesplaner innregnet i Konsernregnskapet som en del av Netto
finansposter. Rentekostnader og endringer i virkelig verdi av innskuddsplaner over driften utgjorde 238 millioner USD i 2021, og 203
millioner USD i 2020. Renteinntekter er innregnet med 106 millioner USD i 2021, og 117 millioner USD i 2020.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 269
Endringer i brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i løpet av året
(i millioner USD)
2021
2020
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar
9,216
8,363
Nåverdi av årets opptjening
208
184
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen
238
203
Aktuarmessige (gevinster)/tap - økonomiske forutsetninger
294
443
Aktuarmessige (gevinster)/tap - erfaring
(66)
(61)
Tap/(gevinst) ved avkortning, oppgjør eller planendring
3
-
Utbetalte ytelser fra ordningene
(295)
(250)
Fripoliser
-
(7)
Omregningsdifferanse
(300)
286
Endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift
60
55
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember
9,358
9,216
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar
6,234
5,589
Renteinntekt på pensjonsmidler
106
117
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)
291
385
Innbetalt av selskapet
114
96
Utbetalt ytelser fra ordningene
(137)
(113)
Fripoliser og personforsikring
-
(7)
Omregningsdifferanse
(204)
167
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember
6,404
6,234
Netto pensjonsforpliktelser 31. desember
(2,954)
(2,981)
Spesifikasjon:
Eiendel innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)
1,449
1,310
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)
(4,403)
(4,292)
Den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger
9,359
9,216
Fonderte pensjonsplaner
4,959
4,927
Ufonderte pensjonsplaner
4,400
4,288
Faktisk avkastning på pensjonsmidler
397
501
Equinor regnskapsførte et aktuarmessig tap som skyldtes endringer i økonomiske forutsetninger i 2021, i all hovedsak på grunn av en
større økning i lønns- og pensjonsregulering sammenliknet med de øvrige forutsetningene. Et aktuarmessig tap ble innregnet i 2020.
Aktuarmessige tap og gevinster innregnet i totalresultatet
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Årets netto aktuarmessige (tap)/gevinster innregnet i totalresultatet gjennom året
63
3
401
Omregningsdifferanser
84
(109)
27
Skatteeffekt på aktuarmessige (tap)/gevinster innregnet i totalresultatet
(35)
19
(98)
Innregnet i konsolidert totalresultat etter skatt
112
(87)
330
Akkumulerte aktuarmessige (tap)/gevinster innregnet i totalresultatet etter skatt
(787)
(899)
(812)
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Aktuarmessige forutsetninger
Økonomiske forutsetninger for
resultatelementer i %
Økonomiske forutsetninger ved
årets utgang for
balanseelementer i %
Avrundet til nærmeste kvartil
2021
2020
2021
2020
Diskonteringsrente
1.75
2.25
2.00
1.75
Forventet lønnsvekst
2.00
2.25
2.50
2.00
Forventet vekst i løpende pensjoner
1.25
1.50
1.75
1.25
Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp
2.00
2.25
2.25
2.00
Vektet gjennomsnittlig durasjon for pensjonsforpliktelsen
15.2
15.6
Forutsetningene presentert over gjelder konsernselskaper i Norge som er medlem av Equinors pensjonskasse. Andre datterselskaper
har også ytelsesplaner, men disse utgjør uvesentlige beløp for konsernet.
Forventet sannsynlighet for frivillig avgang per 31. desember 2021 var på henholdsvis 0,3 % og 3,9 % i kategoriene ansatte fra 50 til
59 år og 60 til 67 år, og 0,3 % og 3,6 % i 2020. For aldersgruppen 60 til 67 år representerer andelen en forventet sannsynlighet for
frivillig avgang med tidlig uttak av pensjon.
For planer i Norge er dødelighetstabell K 2013 i kollektiv pensjonsforsikring, utarbeidet av Finanstilsynet, brukt som beste estimat på
dødelighet.
Uføretabeller for planer i Norge er utarbeidet av aktuar i 2013 og representerer beste estimat for planer i Norge.
Sensitivitetsanalyse
Tabellen nedenfor viser estimater for effektene av endringer i vesentlige forutsetninger som inngår i beregning av ytelsesplanene.
Estimatene er basert på relevante forhold per 31. desember 2021.
Diskonteringsrente
Forventet lønnsvekst
Forventet vekst i
løpende pensjoner
Forventet levetid
(i millioner USD)
0,50 %
-0,50 %
0,50 %
-0,50 %
0,50 %
-0,50 %
+ 1 år
- 1 år
Endring i:
Pensjonsforpliktelse 31. desember 2021
(645)
731
157
(150)
601
(545)
367
(330)
Nåverdi av årets opptjening for 2022
(20)
24
10
(9)
16
(14)
8
(7)
Sensitiviteten i de finansielle resultatene til hver av de vesentlige forutsetningene er estimert basert på antagelsen om at alle andre
faktorer ville forbli uendret. Den estimerte økonomiske effekten vil avvike fra faktiske tall da regnskapet også gjenspeiler
sammenhengen mellom disse forutsetningene.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 271
Pensjonsmidler
Pensjonsmidlene knyttet til de ytelsesbaserte planene er målt til virkelig verdi. Equinor Pensjon investerer både i finansielle eiendeler
og i eiendom.
Tabellen nedenfor viser vekting av porteføljen for finansporteføljen godkjent av styret i Equinor Pensjon for 2021. Porteføljevektingen i
løpet av ett år er avhengig av risikokapasitet.
Pensjonsmidler på ulike investeringsklasser
porteføljevekt
(i %)
2021
2020
Egenkapitalinstrumenter
34.1
34.1
29-38
Obligasjoner
50.2
50.2
46-59
Sertifikater
9.1
9.4
0-14
Eiendom
6.6
6.4
5-10
Andre eiendeler inklusiv derivater
0.0
(0.1)
Sum
100.0
100.0
I 2021 hadde 61 % av egenkapitalinstrumentene og 3 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 37 % av egenkapitalinstru-
mentene, 97 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene. I de tilfeller hvor noterte
markedspriser ikke er tilgjengelig, er virkelig verdi kalkulert i eksterne modeller og basert på markedsobservasjoner fra ulike kilder.
I 2020 hadde 81 % av egenkapitalinstrumentene og 2 % av obligasjonene noterte priser i et aktivt marked. 17 % av
egenkapitalinstrumentene, 98 % av obligasjonene og 100 % av sertifikatene var basert på andre data enn de noterte prisene.
For definisjon på de ulike nivåene, se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og sensitivitetsanalyse av markedsrisiko.
Premieinnbetaling til Equinor Pensjon forventes å utgjøre mellom 100 millioner USD og 110 millioner USD i 2022.
21 Avsetninger og andre forpliktelser
(i millioner USD)
Nedstengnings- og
fjernings-
forpliktelser
Avsetninger
for krav og
tvister
Andre
avsetninger og
forpliktelser
Sum
Langsiktig andel 31. desember 2020 før omarbeidelse
17,200
96
2,436
19,731
Effekt av prinsippendring
2,837
-
-
2,837
Langsiktig andel 31. desember 2020 etter omarbeidelse
20,037
96
2,436
22,568
Kortsiktig andel 31. desember 2020 rapportert som Leverandørgjeld, annen
kortsiktig gjeld og avsetninger
92
958
1,600
2,649
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2020
20,128
1,053
4,035
25,216
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser
602
30
352
984
Endring i estimater
(1,097)
(58)
(141)
(1,296)
Beløp belastet mot avsetninger og andre forpliktelser
(125)
(870)
(524)
(1,519)
Effekt av endring i diskonteringsfaktor
(1,610)
-
(13)
(1,623)
Avgang ved salg
(359)
-
-
(359)
Rentekostnad på forpliktelser
423
-
29
452
Reklassifisering og overføring
(74)
-
298
224
Omregningsdifferanser
(471)
-
(5)
(476)
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2021
17,417
155
4,031
21,603
Langsiktig andel 31. desember 2021
17,279
81
2,539
19,899
Kortsiktig andel 31. desember 2021 rapportert som Leverandørgjeld, annen
kortsiktig gjeld og avsetninger
138
73
1,493
1,704
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Equinor avsatte 166 millioner USD i 2020 for en tapskontrakt på grunn av betydelig redusert forventet bruk av en transportavtale. I
tredje kvartal 2021 ble denne kontrakten oppgjort. Den delen av det avsatte beløpet som oversteg det utbetalte beløpet ble reversert.
Reverseringen er inkludert i driftskostnader i Konsernresultatregnskapet.
Tidspunktet for utbetalinger knyttet til fjerningsforpliktelser avhenger av forventet produksjonsstans ved de ulike anleggene.
Equinors estimerte andel av fjerningsforpliktelser betales til en depositumkonto, fordelt over feltets gjenværende levetid i noen
produksjonsdelingsavtaler (PSA). Disse betalingene anses for å være nedbetalinger på forpliktelsen og inkludert i linjen beløp ført mot
avsetninger og annen gjeld.
Kategorien Avsetninger for krav og tvister er hovedsakelig relatert til avsetninger for forventede utbetalinger på uløste krav.
Oppgjørstidspunktet og beløp for disse avsetningene er usikre og avhengige av ulike faktorer som er utenfor ledelsens kontroll. For
mer informasjon om utviklingen samt andre betingede forpliktelser, se note 24 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede
eiendeler.
For ytterligere informasjon vedrørende anvendte metoder og påkrevde estimater, se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper.
Omarbeidelse av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser som følge av endret diskonteringsrente
Diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av nedstengnings- og fjerningsforpliktelser inkluderer ikke lenger et påslag for
kredittpremie som reflekterer Equinors egen kredittrisiko. Se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper for en beskrivelse av denne
endringen. Effekten som denne prinsippendringen har på tidligere års regnskaper, er vist i tabellen under. For 2021 er effekten på
balanselinjene Varige driftsmidler og Avsetninger og andre forpliktelser ca. 1,751 milliarder USD.
Effekt på linjer i konsernbalansen
(millioner USD)
01.01.2020 før
omarbeidelse
Effekt av
prinsippendring
01.01.2020 etter
omarbeidelse
31.12.2020 før
omarbeidelse
Effekt av
prinsippendring
31.12.2020 etter
omarbeidelse
Varige driftsmidler
69,953
1,798
71,751
65,672
2,836
68,508
Sum anleggsmidler
93,285
1,798
95,083
89,786
2,836
92,623
Sum eiendeler
118,063
1,798
119,861
121,972
2,836
124,809
Avsetninger og andre forpliktelser
17,951
1,798
19,749
19,731
2,837
22,568
Sum langsiktig gjeld
57,346
1,798
59,144
68,260
2,837
71,097
Sum gjeld
76,904
1,798
78,702
88,081
2,837
90,917
Forventet oppgjørstidspunkt
(i millioner USD)
Nedstengnings- og
fjerningsforpliktelser
Andre avsetninger og
forpliktelser,
inkludert for krav og
tvister
Sum
2022 - 2026
1,180
3,014
4,194
2027 - 2031
1,597
299
1,896
2032 - 2036
4,315
248
4,563
2037 - 2041
6,152
55
6,207
Deretter
4,173
569
4,742
Avsetninger 31. desember 2021
17,417
4,186
21,603
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 273
22 Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Leverandørgjeld
6,249
2,748
Andre forpliktelser og påløpte kostnader
2,181
2,352
Forpliktelser felleskontrollerte eiendeler
1,876
2,090
Gjeld til egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskap og andre nærstående parter
2,045
546
Sum finansiell leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
12,351
7,736
Kortsiktig andel av avsetninger og annen ikke-finansiell kortsiktig gjeld
1,960
2,774
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger
14,310
10,510
Inkludert i kortsiktig andel av avsetninger og annen ikke-finansiell kortsiktig gjeld er enkelte avsetninger som er ytterligere omtalt i note
21 Avsetninger og andre forpliktelser og i note 24 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler. For informasjon
om valutasensitivitet se note 26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og sensitivitetsanalyse av markedsrisiko. For ytterligere
informasjon vedrørende leverandørgjeld til egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskaper og andre nærstående parter, se note 25
Nærstående parter.
23 Leieavtaler
Equinor leier diverse eiendeler, i hovedsak borerigger, transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor er i hovedsak
leietaker i disse avtalene, og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.
Enkelte leieavtaler, som forsyningsbaser, forsyningsskip, helikoptre og kontorbygninger er inngått av Equinor for senere allokering av
kostnader til Equinor-opererte lisenser. Disse forpliktelsene er innregnet brutto i balansen, i resultatregnskapet og i
kontantstrømoppstillingen når Equinor anses å ha primæransvaret for den fulle leiebetalingen. Leieforpliktelser knyttet til eiendeler
dedikert til spesifikke lisenser, hvor hver enkelt deltaker i lisensen er vurdert å ha primæransvar for leiebetalingene, er rapportert
netto, eksklusiv lisenspartnernes andel. Dette omfatter typisk borerigger knyttet til spesifikke lisenser på norsk kontinentalsokkel.
Informasjon knyttet til leiebetalinger og leieforpliktelser
(i millioner USD)
2021
2020
Leieforpliktelser 1. januar
4,406
4,339
Nye leieavtaler, herunder endringer og kanselleringer
476
1,349
Brutto leiebetalinger
(1,350)
(1,415)
Renter
91
102
Nedbetalinger på leieforpliktelser
(1,259)
(1,259)
(1,313)
(1,313)
Omregningsdifferanser
(61)
31
Leieforpliktelser 31. desember
3,562
4,406
Kortsiktig leieforpliktelse
1,113
1,186
Langsiktig leieforpliktelse
2,449
3,220
Leiekostnader som ikke er inkludert i leieforpliktelsene
(i millioner USD)
2021
2020
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler
160
342
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Betalinger knyttet til kortsiktige leieavtaler er i hovedsak knyttet til borerigger og transportskip. For disse leiekontraktene blir en
betydelig del av leiekostnaden inkludert i kostprisen på et annet driftsmiddel, som for borerigger benyttet i lete- og
utbyggingsaktiviteter. Leiebetalinger knyttet til variable leiekomponenter og leie av eiendeler med lav verdi er ikke vesentlige.
Equinor hadde inntekter på 272 millioner USD i 2021 og 252 millioner USD i 2020 knyttet til leiekostnader som er refundert fra
lisenspartnere i tilfeller hvor Equinor har bokført leiekontraktene brutto. I tillegg mottok Equinor betalinger på 4 millioner USD i 2021 og
29 millioner USD i 2020 knyttet til finansiell framleie. Samlede fordringer fra finansiell framleie var 104 millioner USD per 31. desember
2021 og 38 millioner USD per 31. desember 2020, inkludert i linjene Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer og Kundefordringer
og andre fordringer i Konsernbalansen.
Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke var påbegynt per 31. desember 2021 er inkludert i øvrige forpliktelser i note 24 Andre
forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.
Forfallsstruktur basert på udiskonterte kontraktsmessige leieforpliktelser er presentert i note 6 Finansiell risiko- og kapitalstyring.
Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
År 2 og 3
1,164
1,513
År 4 og 5
586
748
Etter 5 år
699
959
Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse
2,449
3,220
Informasjon knyttet til bruksrettseiendeler
(i millioner USD)
Rigger
Skip
Tomter og
bygninger
Lagerbygg
Annet
Sum
Bruksrettseiendeler 1. januar 2021
1,004
1,606
1,215
133
161
4,119
Tilganger, endringer, kanselleringer og avganger
14
300
28
8
78
427
Avskrivninger og nedskrivninger
1)
(316)
(617)
(176)
(72)
(82)
(1,265)
Omregningsdifferanser
(26)
(8)
(12)
0
(5)
(50)
Bruksrettseiendeler 31. desember 2021
675
1,280
1,055
68
152
3,231
(i millioner USD)
Rigger
Skip
Tomter og
bygninger
Lagerbygg
Annet
Sum
Bruksrettseiendeler 1. januar 2020
951
1,320
1,365
156
219
4,011
Tilganger, endringer, kanselleringer og avganger
380
853
18
45
30
1,326
Avskrivninger og nedskrivninger
1)
(349)
(571)
(179)
(68)
(90)
(1,257)
Omregningsdifferanser
23
4
11
0
2
40
Bruksrettseiendeler 31. desember 2020
1,004
1,606
1,215
133
161
4,119
1) Avskrivningskostnader på 320 millioner USD i 2021 og 359 millioner USD i 2020 er allokert til aktiviteter som er balanseført (se også note
11 Varige driftsmidler).
Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Konsernbalansen. Se også note 11 Varige driftsmidler.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 275
24 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler
Kontraktsmessige forpliktelser
Equinor hadde kontraktsmessige forpliktelser på 7.038 millioner USD per 31. desember 2021. Disse kontraktsmessige forpliktelsene
reflekterer Equinors andel og består i hovedsak av konstruksjon og kjøp av varige driftsmidler samt forpliktede investeringer i
egenkapitalkonsoliderte selskaper.
I forbindelse med tildeling av konsesjoner for leting og utvinning av olje og gass kan deltakerne måtte forplikte seg til å bore et visst
antall brønner. Ved utløpet av 2021 var Equinor forpliktet til å delta i 36 brønner, med en gjennomsnittlig eierandel på cirka 46 %.
Equinors andel av estimerte kostnader knyttet til å bore disse brønnene utgjør 409 millioner USD. Brønner som Equinor i tillegg kan bli
forpliktet til å delta i boringen av, avhengig av framtidige funn i gitte lisenser, er ikke inkludert i disse tallene.
Andre langsiktige forpliktelser
Equinor har inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt
terminal-, prosesserings-, lagrings- og entry/exit (inngangs- og utgangs-) kapasitet i tillegg til andre spesifikke kjøpsavtaler. Disse
avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den avtalte tjeneste eller råvare,
uavhengig av faktisk bruk. Kontraktenes lengde varierer, med en løpetid opptil 2060.
Take-or-pay (bruk eller betal) -kontrakter for kjøp av råvarer er bare inkludert i tabellen nedenfor hvis den kontraktmessig avtalte
prisingen er av en art som kan eller vil avvike fra oppnåelige markedspriser for råvaren på leveransetidspunktet.
Equinors forpliktelser overfor egenkapitalkonsoliderte selskaper er vist i tabellen under med Equinors forholdsmessige andel. For
eiendeler (for eksempel rørledninger) som er inkludert i Equinor-regnskapet gjennom fellesvirksomhet eller lignende ordninger, og
hvor følgelig Equinors andel av eiendeler, forpliktelser, inntekter og utgifter (kapasitetskostnader) innregnes linje for linje i
Konsernregnskapet, inkluderer beløpene i tabellen de netto forpliktelser som skal betales av Equinor (Equinors forholdsmessige andel
av forpliktelsen fratrukket Equinors eierandel i den aktuelle enheten).
Tabellen under inkluderer 2.022 millioner USD relatert til ikke-leie-komponenter i leieavtaler reflektert i regnskapet i henhold til IFRS
16, samt leieavtaler som ennå ikke er påbegynt. Sistnevnte inkluderer én ny rigg til bruk på den norske kontinentalsokkelen samt et
økt antall skip som skal støtte den økende virksomheten innen LPG (Liquified Petroleum Gas) og LNG (Liquified Natural Gas). Se
note 23 Leieavtaler for flere detaljer om påbegynte leieavtaler.
Nominelle andre langsiktige minimumsforpliktelser per 31. desember 2021:
(i millioner USD)
2022
2,663
2023
2,077
2024
1,520
2025
1,307
2026
1,026
Deretter
4,547
Sum andre langsiktige forpliktelser
13,140
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Garantier
Equinor har garantert for sin proporsjonale andel av et egenkapitalkonsolidert selskaps langsiktige bankgjeld, kontraktsmessige
betalingsforpliktelser og noen tredjepartsforpliktelser på totalt 439 millioner USD per 31. desember 2021. Bokført verdi av garantiene
er uvesentlig.
Betingede eiendeler og forpliktelser
Redetermineringsprosess på Agbami-feltet
Gjennom sitt eierskap i OML 128 i Nigeria er Equinor part i en prosess knyttet til redeterminering av eierandeler på Agbami-feltet.
Redetermineringen vil redusere Equinors eierinteresse. En ikke-bindende avtale om oppgjør for redetermineringen ble inngått i fjerde
kvartal 2018. Partene i den ikke-bindende avtalen har dernest fortsatt arbeidet mot et endelig oppgjør og om enighet om justering av
eierandelsprosent. I juni 2021 betalte Equinor 822 millioner USD til to av partnerne på Agbami-feltet. Betalingen dekket utestående
beløp mellom de tre partene per 31. mars 2021. Som en følge av dette oppgjøret ble det samtidig bokført en justering av den tidligere
avsetningen på 57 millioner USD på regnskapslinjen Andre inntekter i segmentet E&P International. Den gjenværende avsetningen
knyttet til dette forholdet, bokført på regnskapslinjen Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger, er uvesentlig på
balansedagen ved årsslutt.
Tvist om mineralrettigheter langs Missouris elvebredd
Equinor produserer hydrokarboner fra brønner i avgrensede enheter langs Missouri-elven, der eierskapet til mineralrettighetene
knyttet til området nær bredden opp til det ordinære høyvannsmerket er omtvistet.. Som operatør for brønner i disse enhetene har
Equinor rett til deler av inntektene, og plikt til å distribuere resten av produksjonsinntektene til eierne av mineralrettighetene. Da
elvebredden har beveget seg kontinuerlig over tid, har oppdatert elveoppmåling ført til rettighetskrav fra flere parter, inkludert
delstaten North Dakota, USA, og privatpersoner. I løpet av andre kvartal i 2021 mottok Equinor nye oppdaterte eierkrav basert på den
siste statlige oppmålingen. Denne har resultert i en avklaring mellom de sentrale partene. Det står fremdeles igjen visse forhold
knyttet til prosedyre, men Equinors maksimale eksponering i saken ble vesentlig redusert og er på nåværende tidspunkt uvesentlig.
De beløp som inngår i Equinors Konsernbalanse per 31. desember 2021 og i Konsernresultatregnskapet i løpet av 2021 knyttet til
denne saken er uvesentlige.
Krav fra Petrofac angående flere endringsordre-forespørsler utført i Algerie (In Salah)
Petrofac International (UAE) LLC (PIUL) ble tildelt EPC-kontrakten for å gjennomføre ISSF-prosjektet (In Salah Southern Fields-
prosjektet som ferdigstilte utbyggingen av fire gassfelt sentralt i Algerie). Etter at arbeidet ble stilt i bero som følge av terrorist-angrepet
på et annet felt i Algerie (In Amenas) i 2013, utstedte PIUL en rekke endringsordre-forespørsler (VoRs) knyttet til stand-by og
remobiliseringskostnader etter evakueringen av utenlandske ansatte. Flere VoRs er betalt, men det har ikke vært mulig å komme til
enighet om oppgjør av de øvrige. I august 2020 igangsatte PIUL voldgift med krav om et estimert beløp på 533 millioner USD, der
Equinor har en 31,85 % andel. Equinors maksimale eksponering utgjør 163 millioner USD, og Equinor har avsatt for beste estimat i
saken.
Tvist om kildeskatt på utbetalinger fra Brasil til Norge
Utbetalinger for tjenester fra Brasil er vanligvis gjenstand for kildeskatt. Basert på den doble skatteavtalen Brasil har med Norge, gikk
Equinors datterselskaper i Brasil i 2012 til søksmål for å slippe å betale slik skatt på utbetalinger til Equinor ASA og Equinor Energy
AS for tjenester uten overføring av teknologi. Dommen i første rettsinstans i 2013 gikk i Equinors favør, og siden 2014 er kildeskatten
ikke blitt betalt. I 2017 ble det avsagt dom i andre rettsinstans, også denne i Equinors favør, men dommen ble anket. I juli 2021 falt en
ny dom, og basert utelukkende på prosedyre-relaterte forhold, ble de tidligere positive utfallene overstyrt. Equinor har fremmet et krav
om visse avklaringer til dommen, og dette medførte en midlertidig utsettelse av den negative dommen. Equinor venter nå på
tilbakemelding fra retten og vil når denne foreligger vurdere videre rettslige skritt. Equinors maksimale eksponering er estimert til ca.
135 millioner USD. Equinor er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt, og at Equinor står sterkt i saken. Det er derfor
ikke foretatt avsetninger i Konsernregnskapet.
Krav om annullering av Petrobras’ salg av eierandel i BM-S-8 til Equinor
I mars 2017 anla en person tilknyttet Union of Workers of Oil Tankers of Sergipe (Sindipetro) et gruppesøksmål mot Petrobras,
Equinor og ANP (den relevante brasilianske regulatoriske myndighet) med krav om å annullere Petrobras’ salg til Equinor av
eierinteressen og operatørskapet i BM-S-8, som ble gjennomført i november 2016 etter partner- og myndighetsgodkjennelse. I februar
2022 ble det avsagt dom i saken som gjelder annullering av salget på førsteinstansnivå, og Equinor vant på alle punkter. Equinor
forventer imidlertid at saken vil bli anket og vurderer for tiden neste skritt. Ved utløpet av 2021 inngår eierandelen i Equinors
Konsernbalanse som immaterielle eiendeler i segmentet Leting og produksjon internasjonalt.
ICMS indirekte skatt (Imposto sobre Circulacao de Mercadorias – skatt på omsetning av varer og visse tjenester)
I Brasil utstedte delstaten Rio de Janeiro i 2015 en lov som gjorde utvinning av råolje til gjenstand for en 18 % ICMS indirekte skatt
(Imposto sobre Circulacao de Mercadorias – skatt på omsetning av varer og visse tjenester). Den brasilianske bransjeforeningen anla
sak ved Brasils føderale høyesterettbasert på at loven er grunnlovsstridig. I mars 2021 uttalte Brasils føderale høyesterett at Rio de
Janeiros lov er grunnlovsstridig og avgjørelsen ble endelig i mai 2021. Som en følge av høyesteretts avgjørelse, vurderer Equinor
sannsynligheten for utbetalinger knyttet til rettsprosessene som for tiden pågår for Roncador- og Peregrino-feltene til å være svært
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 277
usannsynlig. Ved årsslutt 2021 er eksponeringen estimert til ca. 460 millioner USD. I Ettersom Equinor ikke har foretatt noen
avsetninger i denne saken, har avgjørelsen i Brasils høyesterett ikke hatt konsekvenser for Konsernregnskapet til Equinor i 2021.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Ny lov i Brasil som har skapt usikkerhet rundt visse skatteinsentiver
I 2021 ble det i staten Rio de Janeiro innført en ny lov som innebærer at skattebetalere som hadde fordel av ICMS skatteinsentiver
(Repetro) må innbetale 10 % av alle skattebesparelser som følger av denne insentivordningen til et statlig fond. Loven minner om en
tilsvarende lov som hadde virkning i perioden 2017 til 2020, men med visse endringer. Equinor er av den oppfatningen at
skatteinsentiver som hittil har vært relevant for feltene Roncador og Peregrino ikke omfattes av denne nye loven, og heller ikke den
forrige loven. Myndighetene i Rio de Janeiro kan tolke disse lovene annerledes og stille krav om at innbetalinger til fondet, i tillegg til
bøter og renter. For å motvirke en slik utvikling har det derfor blitt tatt initiativ til flere rettslige skritt, både av Equinors konkurrenter og
samarbeidspartnere og også fra den Brasilianske bransjeorganisasjonen Brazilian Petroleum and Gas Institute (IBP). Foreløpig er
Equinor part i to av disse sakene. Ved årsslutt i 2021 er Equinors maksimale eksponering i disse sakene estimert til 112 millioner
USD, og vi forventer at store deler av dette beløpet sannsynligvis må innbetales til myndighetene i løpet av 2022 for å unngå å miste
ICMS skatteinsentivene mens rettsprosessen pågår. Equinor mener at disse lovene er grunnlovsstridige, særlig knyttet til Repetro
insentiver, og at dette vil bli utfallet i fremtidige rettsprosesser. Equinor har således ikke foretatt noen avsetninger i
Konsernregnskapet.
KKD oljesands-partnerskap
Kanadiske skattemyndigheter har utstedt endringsmelding knyttet til ligningen for 2014 for Equinors kanadiske datterselskap som var
part i Equinors avhendelse av 40 % av KKD oljesand-prosjektet det året. Endringsmeldingen, som har blitt anket, justerer allokeringen
av vederlaget knyttet til underliggende eiendeler i transaksjonen og partnerskapet. Maksimal eksponering er estimert til ca. 397
millioner USD. Ankeprosessen med kanadiske skattemyndigheter, samt eventuell rettsbehandling som måtte bli nødvendig, kan ta
flere år. Ingen skatt forfaller til betaling før saken er endelig avgjort. Equinor er av den oppfatning at alle relevante skatteregler er fulgt
og at Equinor står sterkt i saken. Det er derfor ikke foretatt avsetninger i Konsernregnskapet.
Varsler om endret ligning og tvister med norske skattemyndigheter
I fjerde kvartal 2020 mottok Equinor vedtak i saken vedrørende kapitalstrukturen til det belgiske datterselskapet Equinor Service
Center Belgium N.V. Vedtaket konkluderer med at kapitalstrukturen må baseres på prinsippet om armlengdes avstand og dekker
årene 2012 til 2016. Maksimal eksponering er estimert til omkring 182 millioner USD, og Equinor mottok et skattekrav for dette som
ble betalt i 2021. Equinor har tatt saken til retten og hvis konsernets syn vinner frem, vil skatteinnbetalingen bli refundert. Equinor
mener fortsatt at konsernets vurdering står sterkt, og ved årsslutt 2021 er det derfor ikke utgiftsført noe beløp i Konsernregnskapet.
Equinor har en pågående tvist knyttet til størrelsen på forsknings- og utviklingskostnader som kan allokeres til selskapets
særskattepliktige virksomhet. Basert på Equinors korrespondanse med norske skattemyndigheter i sakens anledning og
Oljeskattekontorets avgjørelser knyttet til enkelte av inntektsårene, er maksimal eksponering for denne saken estimert til omkring 206
millioner USD. Equinor har avsatt for beste estimat i saken.
Oljeskattekontoret har utfordret internprisingen på visse NGL-produkter solgt fra Equinor Energy AS til Equinor ASA i årene 2011 –
2020. I løpet av 2021 har det vært en viss utvikling i deler av sakskomplekset, enkelte deler av eksponeringen er gjort opp, mens det
for andre deler er konkludert i Equinors favør, men med påfølgende anke. Saken skal opp i andre rettsinstans i juni 2022. Øvrige deler
av sakskomplekset er gjenstående, og der det er relevant er eksponeringen for perioden 2020 – 2021 lagt til. Hensyntatt disse
utviklingstrekkene, som ikke har påvirket Konsernregnskapet vesentlig, er den totale maksimale eksponering relatert til flytende gass
fortsatt estimert til omkring 100 millioner USD. Equinor har avsatt for beste estimat i saken.
Andre krav
Equinor er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det endelige
omfanget av konsernets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet. Equinor
har gjort avsetninger i Konsernregnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets beste
estimater. Equinor forventer ikke at konsernets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket av
utfallet av rettssakene og tvistene. Equinor følger opp de ovennevnte tvistene aktivt med de kontraktsmessige og juridiske virkemidler
som foreligger i hver sak, men endelig utfall av sakene og tidspunkt for eventuelle relaterte kontantstrømmer kan på nåværende
tidspunkt ikke avgjøres med tilstrekkelig pålitelighet.
Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav som ikke gjelder inntektsskatt, vises det til note 21 Avsetninger og
andre forpliktelser. Usikre forpliktelser knyttet til inntektsskatt er reflektert som betalbar eller utsatt skatt i tråd med relevante
definisjoner, mens usikre skatteeiendeler er reflektert som kortsiktige eller utsatte skattefordeler.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 279
25 Nærstående parter
Transaksjoner med Den norske stat
Den norske stat er hovedaksjonær i Equinor og eier betydelige eierandeler i andre norske selskaper. Per 31. desember 2021 hadde
Den norske stat en eierandel i Equinor på 67,0 % (Folketrygdfondets andel i Equinor på 3,7 % er holdt utenfor). Eierskapsstrukturen
medfører at Equinor deltar i transaksjoner med flere parter som er under en felles eierskapsstruktur, og derfor tilfredsstiller
definisjonen av nærstående parter. Nærings- og fiskeriministeren overtok det konstitusjonelle ansvaret for oppfølging av statens
eierskap i Equinor med virkning fra 1. juli 2021. Ansvaret for statens eierandel i Equinor er overført fra departementet av olje og energi
til Nærings- og handelsdepartementet 1. januar 2022.
Samlet kjøp av olje og våtgass fra staten beløp seg til 9,572 milliarder USD, 5,108 milliarder USD og 7,505 milliarder USD i
henholdsvis 2021, 2020 og 2019. Kjøp av naturgass fra staten vedrørende Tjeldbergodden metanolfabrikk beløp seg til 0,088
milliarder USD, 0,018 milliarder USD og 0,036 milliarder USD i henholdsvis 2021, 2020 og 2019. Nevnte kjøp av olje og naturgass er
bokført i Equinor ASA. Equinor ASA selger i tillegg, i sitt eget navn, men for statens regning og risiko, statens gassproduksjon. Disse
transaksjonene er presentert netto. For mer informasjon se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper.
Den vesentligste delen av beløpet
som er inkludert i linjen Gjeld til egenkapitalkonsoliderte selskaper og andre nærstående parter i note 22 Leverandørgjeld, annen
kortsiktig gjeld og avsetninger,
består av skyldig beløp til staten knyttet til disse kjøpene.
Linjeelementet Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer inkluderer 0,435 milliarder USD som presenterer en brutto fordring fra
Den norske stat under Avsetningsinstruksen i relasjon til staten (SDØE) forventete deltagelse i gass aktivitetene til et utenlandsk
datterselskap til Equinor. Ved årsslutt 2020 var dette beløpet på 0,169 milliarder USD.
I juli 2021 lanserte Equinor den første transjen av det nye tilbakekjøpsprogrammet av aksjer på rundt 300 millioner USD, for 2021, på
totalt 600 USD millioner. For mer detaljer, se note 18 Egenkapital og utbytte.
Andre transaksjoner
I forbindelse med den vanlige driften inngår Equinor kontrakter om transport, gasslagring og behandling av petroleumsprodukter med
selskaper som Equinor har eierinteresser i. Slike transaksjoner er inkludert i de relevante regnskapslinjene i
Konsernresultatregnskapet. Gassled og enkelte andre infrastruktureiendeler driftes av Gassco AS, som er en enhet under felles
kontroll av Olje- og energidepartementet. Gasscos aktiviteter blir utført for rørlednings- og terminaleiernes regning og risiko.
Kapasitetsbetalingene som blir håndtert av Gassco blir viderebetalt til de respektive eierne. Equinors betalinger som Gassco
gjennomførte på vegne av eierne, utgjorde 1,030 milliarder USD i 2021, 0,896 milliarder USD i 2020 og 1,076 milliarder USD i 2019.
Disse betalingene blir i hovedsak bokført i Equinor ASA. Beløpene representerer Equinors totale kapasitetsbetalinger til Gassco, men
i Konsernregnskapet vises kostnaden netto fratrukket den andelen som representerer Equinors egne eierinteresser i Gasscos
infrastruktur. I tillegg håndterer Equinor ASA, i sitt eget navn, men for statens regning og risiko, statens andel av Gasscos kostnader.
Disse transaksjonene er presentert netto.
Equinor har hatt transaksjoner med andre assosierte selskaper og fellesforetak i relasjon til sine vanlige forretningsoperasjoner, der
beløpene ikke har blitt rapportert begrunn av materialitet.
Equinor ASA leier to kontorbygninger i Bergen og Harstad, eid av nærstående part Equinor Pensjon. Leieforpliktelser løper til 2034 og
2037, og Equinor ASA har bokført leieforpliktelser på 284 millioner USD knyttet til disse kontraktene.
Transaksjoner som involverer ledende ansatte (medlemmer
av styret og konsernledelsen) i løpet av året er presentert i note 7
Godtgjørelse.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
26 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og sensitivitetsanalyse av
markedsrisiko
Finansielle instrumenter etter kategori
Tabellen nedenfor presenterer Equinors klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er definert
i IFRS 9 Finansielle
instrumenter: innregning og måling. For finansielle investeringer er forskjellen mellom måling som definert av
kategoriene i IFRS 9 og måling til virkelig verdi uvesentlig. For kundefordringer og andre fordringer, leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld, og betalingsmidler er bokført verdi vurdert til å være en rimelig vurdering av virkelig verdi. Se note 19 Finansiell gjeld
for informasjon om virkelig verdi på langsiktige obligasjonslån og banklån.
Se også note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper for
ytterligere informasjon angående måling av virkelig verdi
.
31. desember 2021
Virkelig verdi
over resultatet
Ikke finansielle
eiendeler
Sum
balanseført
verdi
(i millioner USD)
Note
Amortisert kost
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater
1,265
1,265
Langsiktige finansielle investeringer
14
253
3,093
3,346
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer
14
707
380
1,087
Kundefordringer og andre fordringer
16
17,192
736
17,927
Kortsiktige finansielle derivater
5,131
5,131
Kortsiktige finansielle investeringer
14
20,946
300
21,246
Betalingsmidler
17
11,412
2,714
14,126
Sum finansielle eiendeler
50,510
12,503
1,116
64,128
31. desember 2020
Virkelig verdi
over resultatet
Ikke finansielle
eiendeler
Sum
balanseført
verdi
(i millioner USD)
Note
Amortisert kost
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater
2,476
2,476
Langsiktige finansielle investeringer
14
261
3,822
4,083
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer
1)
14
465
396
861
Kundefordringer og andre fordringer
16
7,418
814
8,232
Kortsiktige finansielle derivater
886
886
Kortsiktige finansielle investeringer
14
11,649
216
11,865
Betalingsmidler
17
6,264
492
6,757
Sum finansielle eiendeler
26,057
7,892
1,210
35,159
1) Det er foretatt en reklassifisering mellom kategoriene Amortisert kost og Ikke finansielle eiendeler under Forskuddsbetalinger og finansielle
fordringer, grunnet feil klassifisering av 32 millioner USD i 2020.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 281
31. desember 2021
Amortisert
kost
Virkelig verdi
over
resultatet
Ikke
finansielle
forpliktelser
Sum
balanseført
verdi
(i millioner USD)
Note
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld
19
27,404
27,404
Langsiktige finansielle derivater
767
767
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
22
12,350
1,960
14,310
Kortsiktig finansiell gjeld
19
5,273
5,273
Skyldig utbytte
582
582
Kortsiktige finansielle derivater
4,609
4,609
Sum finansielle forpliktelser
45,609
5,376
1,960
52,945
31. desember 2020
Amortisert
kost
Virkelig verdi
over
resultatet
Ikke
finansielle
forpliktelser
Sum
balanseført
verdi
(i millioner USD)
Note
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld
19
29,118
29,118
Langsiktige finansielle derivater
676
676
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
22
7,736
2,774
10,510
Kortsiktig finansiell gjeld
19
4,591
4,591
Skyldig utbytte
357
357
Kortsiktige finansielle derivater
1,710
1,710
Sum finansielle forpliktelser
41,802
2,386
2,774
46,961
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Virkelig verdi-hierarki
Den etterfølgende tabellen oppsummerer hver klasse av finansielle instrumenter innregnet i Konsernbalansen til virkelig verdi fordelt
på Equinors grunnlag for måling av virkelig verdi.
(i millioner USD)
Langsiktige
finansielle
instrumenter
Langsiktige
finansielle
derivater -
eiendeler
Kortsiktige
finansielle
investeringer
Kortsiktige
finansielle
derivater -
eiendeler
Betalingsmidle
r
Langsiktige
finansielle
derivater -
forpliktelser
Kortsiktige
finansielle
derivater -
forpliktelser
Sum virkelig
verdi
31. desember 2021
Nivå 1
860
0
-
949
0
(69)
1,740
Nivå 2
1,840
884
300
4,108
2,714
(762)
(4,539)
4,545
Nivå 3
393
380
74
(4)
843
Sum virkelig verdi
3,093
1,265
300
5,131
2,714
(767)
(4,609)
7,127
31. desember 2020
Nivå 1
1,379
-
66
419
-
(432)
1,432
Nivå 2
2,135
2,146
150
443
492
(671)
(1,277)
3,418
Nivå 3
308
330
24
(5)
657
Sum virkelig verdi
3,822
2,476
216
886
492
(676)
(1,710)
5,505
Nivå 1: Virkelig verdi basert på noterte priser i et aktivt marked for identiske eiendeler eller forpliktelser inkluderer finansielle
instrumenter som omsettes aktivt, og der verdien innregnet i konsernets balanse er fastsatt basert på observerbare priser på identiske
instrumenter. For konsernet vil denne kategorien i de fleste tilfellene bare være relevant for børsnoterte egenkapitalinstrumenter og
statsobligasjoner.
Nivå 2: Virkelig verdi basert på andre data enn de noterte prisene som inngår i nivå 1, men som er utledet fra observerbare
markedstransaksjoner, herunder Equinors ikke-standardiserte kontrakter der virkelig verdi er fastsatt basert på prisinput fra
observerbare markedstransaksjoner. Dette vil typisk være når konsernet bruker terminpriser på råolje, naturgass, renter og
valutakurser som input i konsernets verdsettelsesmodeller for å fastsette virkelig verdi på sine finansielle derivater.
Nivå 3: Virkelig verdi basert på ikke-observerbare data, inkluderer finansielle instrumenter der virkelig verdi er fastsatt basert på input
og forutsetninger som ikke er fra observerbare markedstransaksjoner. De virkelige verdiene presentert i denne kategorien er
hovedsakelig basert på interne forutsetninger. De interne forutsetningene benyttes bare dersom det ikke eksisterer kvoterte priser fra
et aktivt marked eller andre observerbare priskilder for de finansielle instrumentene som verdsettes.
Den virkelige verdien for enkelte "earn-out"-avtaler og innebygde derivater er fastsatt ved bruk av verdsettelsesmodeller med prisinput
fra observerbare markedstransaksjoner i tillegg til internt genererte prisforutsetninger og volumprofiler. Diskonteringsrenten som er
brukt i verdsettelsen, er en risikofri rente basert på den aktuelle valutaen og tidshorisonten til den underliggende kontantstrømmen.
Kontantstrømmen er justert for en kredittpremie for å reflektere enten Equinors kredittpremie (dersom det er gjeld) eller en estimert
motparts premie (dersom det er eiendel). I tillegg kan en risikopremie for risikoelementer som det ikke er justert for i kontantstrømmen
inkluderes når dette er aktuelt. De virkelige verdiene for disse finansielle derivatene er i sin helhet blitt klassifisert i kategori tre
innenfor kortsiktige og langsiktige finansielle derivat eiendeler i tabellen over. En annen alternativ forutsetning innenfor et rimelig
mulighetsområde som kunne vært brukt ved beregning av virkelig verdi på disse kontraktene, er å ekstrapolere siste relevante
terminpris med inflasjon. Bruk av denne forutsetningen ville gitt en økning av virkelig verdi for disse kontraktene på omtrent 0.4 milliard
USD ved utgangen av 2021, mens effekten var omtrent 0,1 milliard USD ved utgangen av 2020.
Avstemming av endringer i virkelig verdi i løpet av 2021 og 2020 for alle finansielle eiendeler klassifisert i det tredje nivået i hierarkiet
er presentert tabellen nedenfor.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 283
(i millioner USD)
Langsiktige
finansielle
investeringer
Langsiktige
finansielle
derivater -
eiendeler
Kortsiktige
finansielle
derivater -
eiendeler
Langsiktige
finansielle
derivater -
gjeld
Sum
Inngående balanse 1. januar 2021
308
330
24
(5)
657
Total gevinst og tap i resultatregnskapet
(23)
58
72
1
108
Kjøp
119
119
Oppgjør
(7)
(20)
(27)
Overføring ut fra nivå 3
-
-
Omregningsdifferanser
(3)
(8)
(2)
(13)
Utgående balanse 31. desember 2021
394
380
74
(4)
844
Inngående balanse 1. januar 2020
277
219
33
(19)
510
Total gevinst og tap i resultatregnskapet
(29)
106
19
14
109
Kjøp
64
64
Oppgjør
(8)
(28)
(36)
Overføring til nivå 1
1
1
Omregningsdifferanser
4
5
-
9
Utgående balanse 31. desember 2020
308
330
24
(5)
657
Eiendelene og forpliktelsene på nivå 3 har i løpet av 2021 hatt en netto økning i virkelig verdi på 187 millioner USD hvorav l
.
De 108 millioner USD som er innregnet i Konsernregnskapet i 2021 er
hovedsakelig påvirket av endringer i virkelig verdi på visse «earn-out» avtaler, mens 20 millioner inkludert i åpningsbalansen for 2021
har blitt realisert siden de underliggende volumene har blitt levert i løpet av 2021.
Sensitivitetsanalyser av markedsrisiko
Råvareprisrisiko
Tabellen nedenfor inneholder sensitiviteter for råvareprisrisiko på Equinors råvarebaserte derivatkontrakter. Se note 5 Finansiell
risiko- og kapitalstyring
for ytterligere informasjon knyttet til type råvarerisikoer og hvordan konsernet styrer disse risikoene.
Equinors eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi er knyttet til derivater handlet både på og utenom børs, inkludert innebygde
derivater som har blitt skilt ut og innregnet til virkelig verdi i balansen.
Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2021 og 2020 på 30 % anses rimelig basert på løpetiden til derivatkontraktene.
Endringer i virkelig verdi innregnes i Konsernresultatregnskapet siden ingen av de finansielle instrumentene i tabellen under er en del
av et sikringsforhold.
Sensitivitet for råvarepriser
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
- 30 %
+ 30 %
- 30 %
+ 30 %
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)
735
(735)
1,025
(1,025)
Naturgass, elektrisitet og CO2 netto gevinst/(tap)
227
(141)
184
(94)
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Valutarisiko
Ved utgangen av 2021 har den påfølgende valutarisikosensitiviteten blitt beregnet ved å forutsette et rimelig mulighetsområde for
endringer på 10 % for de valutakursene som påvirker konsernets finansielle posisjon. Ved utgangen av 2020 var en endring på 8 %
vurdert som et rimelig mulighetsområde for endring. Med referanse til tabellen nedenfor, betyr en økning av valutakursen at den
valutaen som presenteres har styrket seg mot alle andre valutaer. De estimerte gevinstene og tapene som følge av en endring i
valutakursene vil påvirke Konsernresultatregnskapet. Se note 6 Finansiell risiko- og kapitalstyring for ytterligere informasjon knyttet til
valutarisiko og hvordan konsernet styrer risikoene.
Sensitivitet for valutarisiko
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
- 10%
+ 10%
- 8%
+ 8%
USD netto gevinst/(tap)
(1,789)
1,789
(319)
319
NOK netto gevinst/(tap)
2,144
(2,144)
322
(322)
Renterisiko
For sensitiviteten knyttet til renterisiko er det forutsatt en endring på 0,8 prosentpoeng som et rimelig mulighetsområde for endringer
ved utgangen av 2021. Ved utgangen av 2020 var en endring på 0,6 prosentpoeng vurdert som rimelig mulighetsområde for
endringer. En rentenedgang har en estimert positiv innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet, mens en
renteøkning har en estimert negativ innvirkning på netto finansposter i Konsernresultatregnskapet. Se note 6 Finansiell risiko- og
kapitalstyring for ytterligere informasjon knyttet til renterisiko og hvordan konsernet styrer risikoene.
Sensitivitet for renterisiko
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
- 0,8
prosentpoeng
+ 0,8
prosentpoeng
- 0,6
prosentpoeng
+ 0,6
prosentpoeng
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter
448
(448)
516
(516)
Aksjeprisrisiko
Den påfølgende sensitiviteten for aksjeprisrisiko er kalkulert på bakgrunn av en forutsatt rimelig mulig endring på 35 % i aksjepriser
basert på balanseførte verdier per 31. desember 2021. Også per 31. desember 2020 var en endring på 35 % sett på som en rimelig
mulig endring i aksjepriser. De estimerte gevinstene fra en økning i aksjepriser og de estimerte tapene fra en nedgang i aksjepriser
ville påvirke Konsernresultatregnskapet. Se note 6 Finansiell risiko- og kapitalstyring for ytterligere informasjon vedrørende
aksjeprisrisiko og hvordan konsernet styrer risikoen.
Sensitivitet for aksjeprisrisiko
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
- 35 %
+ 35 %
- 35 %
+ 35 %
Gevinst/(tap)
(534)
534
(684)
684
27 Hendelser etter balansedagens utløp
Equinor har enkelte investeringer i Russland. 28. februar 2022 annonserte Equinor sin beslutning om ikke lenger å foreta nye
investeringer i Russland, samt starte prosessen med salg av Equinors felleskontrollerte ordninger i Russland som følge av Russlands
invasjon av Ukraina. Ved utgangen av 2021, hadde Equinor anleggsmidler bokført til 1,2 milliarder USD i Russland innen segmentet
Leting og produksjon internasjonalt (E&P International). Equinor har rapportert om 88 millioner fat oljeekvivalenter i sikre olje- og
gassreserver i forbindelse med investeringene i Russland per 31. desember 2021 og lisensierte produksjonsrettigheter i 2021 på 21,6
tusen foe per dag. Equinor forventer at prosessen med nedsalg i de felleskontrollerte ordningene i Russland vil resultere i
nedskrivninger.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 285
4.2 Tilleggsopplysninger om produksjonsvirksomheten for olje
og gass (urevidert)
I samsvar med Financial Accounting Standards Board (FASB) Accounting Standards Codification "Extractive Activities - Oil and Gas"
(Topic 932), gir Equinor enkelte tilleggsopplysninger om lete- og produksjonsvirksomheten for olje og gass. Selv om disse
opplysningene er utarbeidet med rimelig grad av sikkerhet og lagt fram i god tro, understrekes det at noen av opplysningene
nødvendigvis vil være unøyaktige og utgjøre tilnærmede størrelser fordi slike opplysninger blir utarbeidet ut fra en subjektiv vurdering.
Derfor vil ikke disse opplysningene nødvendigvis representere selskapets nåværende økonomiske stilling eller de resultater selskapet
forventer å skape i framtiden.
For ytterligere informasjon angående prinsipper for estimering av reserver, se note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper -
Estimatusikkerhet knyttet til olje- og gassreserver og Estimatusikkerhet knyttet til sikre olje- og gassreserver.
Den nylig kunngjorte avtalen om å avhende våre eierinteresser i Corrib-feltet i Irland har virkning fra 1. januar 2022. Dette medfører en
beregnet reduksjon i sikre reserver på 13 millioner foe ved utgangen av 2022.
Equinors intensjon om å trekke seg ut av forretningsvirksomheten i Russland ventes å redusere netto sikre reserver i Eurasia unntatt
Norge med 88 millioner foe. Se note 27 Hendelser etter balansedagens utløp i konsernregnskapet. Ingen andre hendelser har
inntruffet etter 31. desember 2021 som ville resultere i en betydelig endring i de estimerte sikre reservene eller andre tall rapportert
per denne dato.
For informasjon vedrørende Agbami redetermineringsprosess og tvisten mellom Nigerian National Petroleum Corporation og partnere
i Oil Mining Lease (OML) 128 om visse vilkår i produksjonsdelingsavtalen, se note 24 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og
betingede eiendeler til konsernregnskapet. Effekt av redetermineringsprosessen for sikre reserver er anslått å være uvesentlig og er
ikke inkludert.
Sikre olje- og gassreserver
Equinors sikre olje- og gassreserver er estimert av selskapets fagpersoner i henhold til bransjestandarder og de krav som stilles av
U.S. Securities and Exchange Commission (SEC), Rule 4-10 of Regulation S-X. Reserveestimater er å betrakte som utsagn om
framtidige hendelser.
Fastsetting av disse reservene er del av en kontinuerlig prosess og er gjenstand for endringer etter hvert som ytterligere informasjon
blir tilgjengelig. Estimater på sikre reserver er dynamiske og vil endre seg over tid basert på ny tilgjengelig informasjon. Dessuten er
ytterligere forventede reserver og betingede ressurser som kan bli sikre reserver i framtiden, ikke tatt med i beregningene.
Equinor bokfører sikre reserver under forskjellige former for kontraktsbundne avtaler, herunder produksjonsdelingsavtaler (Production
Sharing Agreements, PSA-er) hvor Equinors del av reservene kan variere basert på produktpriser eller andre faktorer. Reserver fra
avtaler, slik som PSA-er og buy-back avtaler, er basert på det volumet som Equinor har tilgang til for kostnadsdekning ("kost-olje") og
inntjening ("profitt-olje"), begrenset av tilgjengelig markedstilgang. Per 31. desember 2021 var 6 % av totale sikre reserver relatert til
denne type avtaler (11 % av olje-, kondensat- og NGL-reserver, og 1 % var totale gassreserver). Tilsvarende andel av totale sikre
reserver var 5 % også i 2020 og 2019. Equinors bokførte produksjon av olje og gass fra felt med denne type avtaler var 49 millioner
foe i 2021, sammenlignet med 59 millioner foe i 2020 og 68 millioner foe i 2019. Equinor deltar i denne type avtaler i Algerie, Angola,
Aserbajdsjan, Brasil, Libya, Nigeria og Russland
1
.
Som sikre reserver bokfører Equinor volumer tilsvarende våre skatteforpliktelser under forhandlede skatteregimer (PSA-er) hvor
skatten betales på vegne av Equinor. Reservene inkluderer ikke produksjonsavgift som betales med petroleum, med unntak av
reserver i USA. Reservene inkluderer dessuten ikke volumer som forbrukes i produksjon.
Rule 4-10 of Regulation S-X krever at reserver vurderes basert på eksisterende økonomiske betingelser, inkludert en 12-måneders
gjennomsnittlig pris fastsatt som et ikke-vektet aritmetisk gjennomsnitt av pris den første i måneden for hver måned i
rapporteringsperioden, med mindre prisen er definert i kontrakter. Følgende tabell viser volumvektede gjennomsnittspriser for
Equinors samlede portefølje, samt prisen på Brent blend:
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Volumvektede gjennomsnittspriser per 31. desember
Brent blend
Olje
Kondensat
NGL
Naturgass
(USD/foe)
(USD/foe)
(USD/foe)
(USD/foe)
(USD/mmbtu)
2021
69.22
67.61
65.02
47.17
11.89
2020
41.26
40.60
33.99
23.72
3.18
2019
63.04
60.04
55.37
29.96
5.12
Økte råvarepriser påvirket mengden lønnsomme utvinnbare reserver og resulterte i økte sikre reserver. Positive revisjoner på grunn
av pris er generelt et resultat av senere økonomisk cut-off. For felt med produksjonsdelingsavtaler blir dette til en viss grad motvirket
av en relativt lavere eierandel til reservene. Disse endringene er inkludert i revisjonskategorien i tabellene nedenfor, og gir en netto
økning av Equinors sikre reserver ved årsslutt.
Fra norsk sokkel (NCS) er Equinor, på vegne av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), ansvarlig for å administrere,
transportere og selge statens olje og gass. Disse reservene blir solgt sammen med Equinors egne reserver. Som en del av denne
ordningen leverer og selger Equinor gass til kunder under ulike typer salgskontrakter på vegne av SDØE. Forpliktelsene blir oppfylt
basert på en feltleveringsplan som optimaliserer verdien av den samlede olje- og gassporteføljen til Equinor og SDØE.
Equinor og SDØE mottar inntekter fra den samlede gassalgsporteføljen på grunnlag av sine respektive andeler av
forsyningsvolumene. For salg av SDØEs naturgass, både til Equinor og til tredjeparter, er betalingen til SDØE basert på oppnådde
priser, en "net back formula"-beregnet pris eller markedsverdi. Statens olje og NGL blir i sin helhet ervervet av Equinor. Prisen
Equinor betaler til SDØE for råolje er basert på markedsreflekterte priser. Prisene for NGL er enten basert på oppnådde priser,
markedsverdi eller markedsreflekterte priser.
Avsetningsinstruksen, som beskrevet over, kan endres eller tilbakekalles av generalforsamlingen i Equinor ASA. På grunn av denne
usikkerheten og at statens egne estimater av sikre reserver ikke er tilgjengelige for Equinor, er det ikke mulig å beregne hvor store
mengder Equinor samlet vil kjøpe i henhold til avsetningsinstruksen.
Topic 932 krever presentasjon av reserver samt andre gitte tilleggsopplysninger fordelt på geografisk område, definert som land eller
kontinent som har 15 % eller mer av totale sikre reserver. Per 31. desember 2021 er det kun Norge med 71 % av totale sikre reserver
som kommer inn under denne kategorien. USA hadde 16 % av sikre reserver i begynnelsen av 2017, og ledelsen har derfor fastslått
at den mest meningsfylte presentasjonen av geografisk område også i 2021 vil være å bruke inndelingen Norge, USA og
kontinentene Eurasia (uten Norge), Afrika og Amerika (uten USA).
Endringer i sikre reserver i 2021
Norge
Økningen på 465 millioner foe i revisjoner og økt utvinning i Norge er den kombinerte effekten av positive revisjoner som følge av økt
sikkerhet for endelig utvinning på mange felt, og forlenget økonomisk levetid på flere felt på grunn av økte råvarepriser, samt
beslutninger om å installere lavtrykk produksjonsanlegg som øker utvinningen på feltene Oseberg og Ormen Lange.
Eurasia uten Norge
Netto nedgang på 16 millioner foe i eiendeler i tilknyttede selskaper i kategorien revisjoner og forbedret utvinning er relatert til sikre
reserver i Russland
23
, hvor negative revisjoner på 35 millioner foe på grunn av redusert produksjonspotensial i enkelte områder ble
delvis oppveid av positive revisjoner basert på økte sikkerhet for forventet endelig utvinning på andre områder.
USA
Økningen på 78 millioner foe i revisjoner og forbedret utvinning er den kombinerte effekten av positive revisjoner etter økt sikkerhet i
utvinningen, og forlenget økonomisk levetid på flere felt, hovedsakelig på grunn av økningen i råvareprisene. Salg av petroleum
tilsvarende 89 millioner foe er et resultat av salget av våre eierandeler i Bakken-feltet som ble fullført i 2021.
Amerika uten USA
Økningen på 62 millioner foe i revisjoner og forbedret utvinning er hovedsakelig relatert til sikre reserver i Brasil og er den kombinerte
effekten av positive revisjoner etter økt sikkerhet i utvinningen, og forlenget økonomisk levetid på grunn av økte råvarepriser.
Økningen på 210 millioner foe i utvidelser og funn er et resultat av sanksjonering av Bacalhau-utbyggingen i Brasil, og tilleggene på
14 millioner foe i samme kategori representerer boring av nye brønner i områder uten tidligere sikre reserver i Bandurria Sur-
prosjektet i Argentina.
23
unntatt Norge med 88 millioner foe. Se note 27 Hendelser etter balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 287
Endringer i sikre reserver i 2020
Afrika
Nettoøkningen på 40 millioner foe i revisjoner og økt utvinning var et resultat av hovedsakelig positive revisjoner på flere felt med
produksjonsdelingsavtaler i Angola, Algerie, Nigeria og Libya.
USA
Nettoreduksjonen på 118 millioner foe i revisjoner og økt utvinning inkluderte en negativ revisjon på 110 millioner foe knyttet til den
landbaserte virksomheten. Dette skyldtes hovedsakelig redusert aktivitetsnivå, i tillegg til kortere økonomisk levetid på feltene som
følge av reduserte priser på olje og gass. De reduserte prisene hadde også negativ innvirkning på noen av feltene i Mexicogolfen.
Økningen på 101 millioner foe i utvidelser og funn var et resultat av nye brønner som ble boret i områder uten tidligere sikre reserver i
den landbaserte virksomheten.
Amerika uten USA
Nettoreduksjonen på 55 millioner foe i revisjoner og økt utvinning var hovedsakelig et resultat av kortere økonomisk levetid på felt i
Brasil, forårsaket av reduserte priser på olje. Økningen i egenkapitalkonsoliderte reserver på 6 millioner foe var knyttet til kjøp av
petroleumsressurser i Argentina.
Endringer i sikre reserver i 2019
Norge
Nedgangen på 66 millioner foe (egenkapitalkonsolidert) skyldtes avhendelse av en eierandel på 16 % i Lundin. Etter dette hadde
Equinor ikke lenger bokført egenkapitalkonsoliderte sikre reserver i Norge i 2019.
Eurasia uten Norge
Nettoøkningen på 52 millioner foe i revisjoner og økt utvinning var hovedsakelig knyttet til positive revisjoner på felt i Storbritannia,
men omfattet også noen tilleggsvolumer fra et prosjekt for økt utvinning i Aserbajdsjan. Økningen på 110 millioner foe i utvidelser og
funn (egenkapitalkonsoliderte) var knyttet til Russland
24
, der et nytt utbyggingsprosjekt ble godkjent.
Afrika
Nettoøkningen på 25 millioner foe i revisjoner og økt utvinning skyldtes hovedsakelig positive revisjoner på flere felt med
produksjonsdelingsavtaler i Algerie og Angola.
USA
Økningen på 126 millioner foe i utvidelser og funn var et resultat av fortsatt boring av nye brønner i uborede områder i den
landbaserte virksomheten
.
Endringer i sikre reserver i 2021 er også beskrevet etter geografisk område i seksjon 2.10 Resultater fra drift, Sikre olje- og
gassreserver. Utvikling av sikre, ikke utbygde reserver er beskrevet i seksjon 2.10 Resultater fra drift, Utvikling av reserver.
Følgende tabeller viser estimerte sikre olje- og gassreserver per 31. desember fra 2018 til 2021 og tilhørende endringer:
24
unntatt Norge med 88 millioner foe. Se note 27 Hendelser etter balansedagens utløp i konsernregnskapet.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Konsoliderte selskaper
Egenkapitalkonsoliderte selskaper
Netto sikre olje- og
kondensatreserver
(i millioner foe)
Norge
Eurasia
uten
Norge
Afrika
USA
Amerika
uten
USA
Delsum
Norge
Eurasia
uten
Norge
Amerika
uten
USA
Delsum
Sum
31. desember 2018
1,458
124
165
371
378
2,496
62
-
-
62
2,558
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
113
50
19
35
27
244
3
(0)
-
3
247
Utvidelser og funn
5
3
-
25
-
33
-
57
-
57
91
Kjøp av petroleumsreserver
41
-
-
18
-
59
-
-
-
-
59
Salg av petroleumsreserver
(4)
-
-
(13)
-
(17)
(62)
-
-
(62)
(80)
Produksjon
(151)
(9)
(47)
(54)
(36)
(296)
(3)
(1)
-
(4)
(300)
31. desember 2019
1,463
168
137
383
369
2,518
-
56
-
56
2,575
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
32
(12)
33
(55)
(57)
(58)
-
(5)
-
(5)
(63)
Utvidelser og funn
27
2
-
7
-
36
-
0
-
0
36
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
5
5
5
Salg av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Produksjon
(193)
(15)
(39)
(48)
(25)
(320)
-
(1)
(1)
(2)
(322)
31. desember 2020
1,329
143
131
287
287
2,177
-
50
5
55
2,232
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
153
(15)
18
23
61
240
-
17
0
17
257
Utvidelser og funn
14
0
-
1
210
225
-
2
12
14
239
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Salg av petroleumsreserver
-
-
-
(57)
(6)
(63)
-
-
-
-
(63)
Produksjon
(200)
(15)
(32)
(37)
(19)
(303)
-
(5)
(2)
(7)
(310)
31. desember 2021
1,296
114
116
217
533
2,276
-
64
15
79
2,355
Utbygde sikre olje- og
kondensatreserver
31. desember 2018
493
46
152
279
247
1,216
0
-
-
0
1,216
31. desember 2019
691
44
124
278
254
1,392
-
5
-
5
1,396
31. desember 2020
654
54
110
217
202
1,237
-
8
5
13
1,249
31. desember 2021
702
47
104
161
205
1,218
-
22
10
31
1,249
Ikke-utbygde sikre olje- og
kondensatreserver
31. desember 2018
966
78
13
91
131
1,279
62
-
-
62
1,342
31. desember 2019
772
123
13
104
115
1,127
-
52
-
52
1,178
31. desember 2020
676
88
21
70
86
940
-
42
0
42
982
31. desember 2021
594
67
13
56
328
1,058
-
42
5
47
1,105
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 289
Konsoliderte selskaper
Egenkapitalkonsolidert
Netto sikre NGL-reserver
( i millioner foe)
Norge
Eurasia
uten
Norge
Afrika
USA
Amerika
uten
USA
Delsum
Norge
Eurasia
uten
Norge
Amerika
uten
USA
Delsum
Sum
31. desember 2018
286
-
21
85
-
392
1
-
-
1
393
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
5
-
0
(2)
-
3
-
-
-
-
3
Utvidelser og funn
1
-
-
11
-
12
-
-
-
-
12
Kjøp av petroleumsreserver
4
-
-
1
-
5
-
-
-
-
5
Salg av petroleumsreserver
(1)
-
-
(18)
-
(18)
(1)
-
-
(1)
(20)
Produksjon
(41)
-
(3)
(12)
-
(57)
-
-
-
-
(57)
31. desember 2019
254
-
18
65
-
337
-
-
-
-
337
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
(7)
0
2
(8)
-
(13)
-
-
-
-
(13)
Utvidelser og funn
0
-
-
7
-
8
-
-
-
-
8
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Salg av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Produksjon
(40)
(0)
(3)
(11)
-
(54)
-
-
-
-
(54)
31. desember 2020
208
0
17
53
-
278
-
-
-
-
278
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
31
0
(1)
14
-
44
-
-
-
-
44
Utvidelser og funn
1
-
-
4
-
5
-
-
-
-
5
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Salg av petroleumsreserver
-
-
-
(17)
-
(17)
-
-
-
-
(17)
Produksjon
(38)
(0)
(3)
(9)
-
(49)
-
-
-
-
(49)
31. desember 2021
202
0
14
45
-
261
-
-
-
-
261
Utbygde sikre NGL-reserver
31. desember 2018
192
-
18
68
-
277
0
-
-
0
277
31. desember 2019
175
-
15
49
-
240
-
-
-
-
240
31. desember 2020
141
0
15
47
-
204
-
-
-
-
204
31. desember 2021
160
0
12
37
-
209
-
-
-
-
209
Ikke-utbygde sikre NGL-
reserver
31. desember 2018
94
-
3
18
-
115
1
-
-
1
116
31. desember 2019
78
-
3
16
-
97
-
-
-
-
97
31. desember 2020
66
(0)
2
6
-
74
-
-
-
-
74
31. desember 2021
42
-
2
8
-
52
-
-
-
-
52
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Konsoliderte selskaper
Egenkapitalkonsolidert
Netto sikre gassreserver
(i milliarder cf)
Norge
Eurasia
uten
Norge
Afrika
USA
Amerika
uten
USA
Delsum
Norge
Eurasia
uten
Norge
Amerika
uten
USA
Delsum
Sum
31. desember 2018
15,290
134
266
2,373
20
18,084
10
-
-
10
18,094
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
432
8
31
(39)
(3)
429
2
1
-
3
432
Utvidelser og funn
36
-
-
506
-
542
-
298
-
298
840
Kjøp av petroleumsreserver
37
-
-
11
-
48
-
-
-
-
48
Salg av petroleumsreserver
(18)
-
-
(118)
-
(135)
(10)
-
-
(10)
(145)
Produksjon
(1,447)
(31)
(57)
(363)
(9)
(1,907)
(2)
(4)
-
(6)
(1,913)
31. desember 2019
14,330
111
241
2,371
8
17,060
-
295
-
295
17,355
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
(195)
(36)
29
(311)
8
(505)
-
(28)
-
(28)
(534)
Utvidelser og funn
4
-
-
485
-
488
-
-
-
-
488
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
4
4
4
Salg av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Produksjon
(1,425)
(26)
(42)
(373)
(9)
(1,874)
-
(3)
(1)
(3)
(1,878)
31. desember 2020
12,714
49
227
2,171
7
15,169
-
264
3
267
15,436
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
1,576
46
(23)
231
7
1,837
-
(183)
1
(182)
1,656
Utvidelser og funn
23
-
-
313
-
337
-
-
11
11
348
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Salg av petroleumsreserver
-
-
-
(87)
-
(87)
-
-
-
-
(87)
Produksjon
(1,500)
(20)
(41)
(396)
(8)
(1,966)
-
(3)
(1)
(5)
(1,971)
31. desember 2021
12,813
75
163
2,233
6
15,289
-
78
14
92
15,381
Utbygde sikre gassreserver
31. desember 2018
10,459
111
240
1,740
20
12,569
0
-
-
0
12,570
31. desember 2019
9,417
111
217
1,645
8
11,398
-
67
-
67
11,465
31. desember 2020
7,863
49
199
1,681
7
9,799
-
123
3
126
9,926
31. desember 2021
11,145
75
145
1,845
5
13,217
-
19
9
28
13,244
Ikke-utbygde sikre
gassreserver
31. desember 2018
4,831
24
26
634
-
5,514
10
-
-
10
5,524
31. desember 2019
4,912
0
23
726
-
5,662
-
228
-
228
5,889
31. desember 2020
4,851
0
28
490
-
5,369
-
141
0
141
5,510
31. desember 2021
1,667
-
17
387
0
2,072
-
59
5
64
2,136
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 291
Konsoliderte selskaper
Egenkapitalkonsolidert
Netto sikre reserver
(i millioner foe)
Norge
Eurasia
uten
Norge
Afrika
USA
Amerika
uten
USA
Delsum
Norge
Eurasia
uten
Norge
Amerika
uten
USA
Delsum
Sum
31. desember 2018
4,468
148
233
879
382
6,110
66
-
-
66
6,175
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
195
52
25
26
26
324
3
(0)
-
3
327
Utvidelser og funn
13
3
-
126
-
142
-
110
-
110
253
Kjøp av petroleumsreserver
51
-
-
21
-
72
-
-
-
-
72
Salg av petroleumsreserver
(8)
-
-
(51)
-
(59)
(66)
-
-
(66)
(125)
Produksjon
(450)
(15)
(60)
(131)
(38)
(693)
(3)
(1)
-
(5)
(698)
31. desember 2019
4,270
187
198
870
370
5,895
-
109
-
109
6,004
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
(9)
(18)
40
(118)
(55)
(161)
-
(10)
-
(10)
(171)
Utvidelser og funn
28
2
-
101
-
131
-
0
-
0
131
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
6
6
6
Salg av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Produksjon
(486)
(20)
(49)
(126)
(26)
(708)
-
(2)
(1)
(3)
(710)
31. desember 2020
3,802
151
189
727
289
5,158
-
97
5
102
5,260
Revisjoner av tidligere anslag
og forbedret utvinning
465
(6)
13
78
62
611
-
(16)
1
(15)
596
Utvidelser og funn
19
0
-
61
210
290
-
2
14
16
306
Kjøp av petroleumsreserver
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Salg av petroleumsreserver
-
-
-
(89)
(6)
(96)
-
-
-
-
(96)
Produksjon
(505)
(18)
(42)
(117)
(20)
(703)
-
(6)
(2)
(8)
(710)
31. desember 2021
3,781
127
159
660
534
5,261
-
77
18
95
5,356
Utbygde sikre reserver
31. desember 2018
2,548
66
212
657
250
3,733
0
-
-
0
3,733
31. desember 2019
2,544
64
178
621
255
3,663
-
17
-
17
3,679
31. desember 2020
2,196
63
161
564
203
3,187
-
30
5
35
3,222
31. desember 2021
2,847
60
141
527
206
3,782
-
25
12
36
3,818
Ikke-utbygde sikre reserver
31. desember 2018
1,920
82
21
222
131
2,377
65
-
-
65
2,442
31. desember 2019
1,725
123
20
250
115
2,233
-
92
-
92
2,325
31. desember 2020
1,606
88
28
163
86
1,971
-
67
0
67
2,038
31. desember 2021
934
67
18
133
328
1,479
-
53
6
59
1,538
Omregningsfaktorene som er benyttet er 1 standard kubikkmeter = 35,3 standard kubikkfot, 1 standard kubikkmeter oljeekvivalent =
6,29 fat oljeekvivalenter (foe) og 1 000 standard kubikkmeter gass = 1 standard kubikkmeter oljeekvivalent
.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Balanseførte utgifter knyttet til produksjonsvirksomheten for olje og naturgass
Konsoliderte selskaper
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Leteutgifter, leterettigheter og lignende
7,077
9,034
11,304
Utbyggingsutgifter, brønner, anlegg og annet utstyr
193,918
194,655
1)
190,101
1)
Sum balanseførte utgifter
200,994
203,690
201,405
Akkumulerte avskrivninger, nedskrivninger og amortiseringer
(139,890)
(136,524)
(129,383)
Netto balanseførte utgifter
61,104
67,165
72,022
1) Omarbeidet 2020 og 2019. For mer informasjon se note 21 avsetninger og andre forpliktelser
Netto balanseførte utgifter fra egenkapitalkonsoliderte investeringer utgjorde 900 millioner USD per 31. desember 2021, 450 millioner
USD per 31. desember 2020, og 385 millioner USD per 31. desember 2019. Beløpene er basert på balanseførte utgifter innenfor
oppstrømssegmentene i konsernet, i tråd med beskrivelsen nedenfor for resultat av produksjonsaktiviteten for olje og gass.
Utgifter påløpt ved kjøp av olje- og gassressurser, lete- og utbyggingsvirksomhet
I tabellen nedenfor inngår både utgifter som er balanseført og kostnadsført.
Konsoliderte selskaper
(i millioner USD)
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
For regnskapsåret 2021
Leteutgifter
522
61
5
139
299
1,026
Utbyggingsutgifter
4,732
322
256
605
977
6,892
Kjøp av utbyggingsrettigheter
3
5
0
0
0
8
Kjøp av leterettigheter
6
9
1
24
(3)
37
Sum
5,263
397
262
768
1,273
7,963
For regnskapsåret 2020
Leteutgifter
470
197
81
215
409
1,372
Utbyggingsutgifter
4,466
436
279
983
565
6,729
Kjøp av utbyggingsrettigheter
0
0
36
7
0
43
Kjøp av leterettigheter
0
41
2
1
24
68
Sum
4,936
674
398
1,206
998
8,212
For regnskapsåret 2019
Leteutgifter
617
381
72
153
362
1,585
Utbyggingsutgifter
4,955
679
350
1,947
601
8,532
Kjøp av utbyggingsrettigheter
1,129
0
0
845
0
1,974
Kjøp av leterettigheter
10
338
0
133
427
908
Sum
6,711
1,398
422
3,078
1,390
12,999
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 293
Utgifter påløpt ved leteaktiviteter og utbyggingsaktiviteter fra egenkapitalkonsoliderte investeringer utgjorde 233 millioner USD i 2020,
71 millioner USD i 2020 og 166 millioner USD i 2019.
Resultat av produksjonsvirksomheten for olje og gass
I henhold til Topic 932 gjenspeiler driftsinntektene og kostnadene i tabellen nedenfor bare det som er knyttet til Equinors
produksjonsvirksomhet for olje og gass.
Resultat av produksjonsvirksomheten for olje og gass omfatter de to oppstrømsrapporteringssegmentene Leting og produksjon Norge
(E&P Norway) og Leting og produksjon internasjonalt (E&P International) slik disse er presentert i note 4 Segmentinformasjon i
konsernregnskapet. Produksjonskostnader er basert på driftskostnader relatert til produksjonen av olje og gass. Fra driftskostnader er
enkelte kostnader som; transportkostnader, avsetninger for over-/underløftposisjoner og produksjonsavgifter (royalty) ekskludert.
Disse kostnadene og hovedsakelig oppstrømsrelatert administrasjon er inkludert i andre kostnader i tabellene nedenfor. Andre
inntekter består hovedsakelig av gevinster og tap fra salg av eierinteresser i olje- og gassaktivitet og gevinster og tap fra
råvarebaserte derivater knyttet til oppstrømssegmentene.
Inntektsskatt er beregnet ut fra vedtatte skattesatser, justert for friinntekt og skattekreditter. Renter og andre elementer som ikke er
hensyntatt i tabellene nedenfor, er ikke trukket fra.
Konsoliderte selskaper
(i millioner USD)
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
For regnskapsåret 2021
Salg
97
476
638
207
16
1,434
Internt salg
38,578
960
2,021
3,712
1,249
46,520
Andre inntekter
711
(14)
0
221
14
932
Sum driftsinntekter
39,386
1,422
2,659
4,140
1,279
48,886
Letekostnader
(363)
(108)
23
(211)
(362)
(1,021)
Produksjonskostnader
(2,600)
(196)
(497)
(397)
(378)
(4,068)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(4,900)
(2,462)
(444)
(1,734)
(416)
(9,956)
Andre kostnader
(1,052)
(140)
53
(674)
(292)
(2,105)
Sum driftskostnader
(8,915)
(2,906)
(865)
(3,016)
(1,448)
(17,150)
Resultat av produksjonsvirksomhet olje og gass før skatt
30,471
(1,484)
1,794
1,124
(169)
31,736
Skattekostnad
(22,887)
835
(652)
(14)
(201)
(22,919)
Resultat av produksjonsvirksomhet olje og gass
7,585
(649)
1,142
1,110
(370)
8,817
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer
0
176
0
0
39
215
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Konsoliderte selskaper
(i millioner USD)
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
For regnskapsåret 2020
Salg
76
189
240
218
5
728
Internt salg
11,778
652
1,621
2,181
910
17,142
Andre inntekter
165
14
0
216
5
400
Sum driftsinntekter
12,019
855
1,861
2,615
920
18,270
Letekostnader
(423)
(295)
(1,034)
(1,000)
(739)
(3,491)
Produksjonskostnader
(2,048)
(192)
(440)
(563)
(376)
(3,619)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(5,727)
(2,081)
(737)
(3,827)
(713)
(13,085)
Andre kostnader
(688)
(150)
(56)
(753)
(220)
(1,867)
Sum driftskostnader
(8,886)
(2,718)
(2,267)
(6,143)
(2,048)
(22,062)
Resultat av produksjonsvirksomhet olje og gass før skatt
3,133
(1,863)
(406)
(3,528)
(1,128)
(3,792)
Skattekostnad
(1,429)
718
(168)
(30)
(252)
(1,159)
Resultat av produksjonsvirksomhet olje og gass
1,704
(1,145)
(574)
(3,558)
(1,380)
(4,951)
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer
0
(136)
0
0
(10)
(146)
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 295
Konsoliderte selskaper
(i millioner USD)
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
For regnskapsåret 2019
Salg
15
243
555
302
853
1,968
Internt salg
17,754
562
2,666
3,732
1,139
25,853
Andre inntekter
1,151
27
2
199
51
1,430
Sum driftsinntekter
18,920
832
3,223
4,233
2,043
29,251
Letekostnader
(478)
(394)
(43)
(724)
(225)
(1,864)
Produksjonskostnader
(2,297)
(163)
(519)
(658)
(413)
(4,050)
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
(5,617)
(517)
(1,032)
(4,140)
(771)
(12,077)
Andre kostnader
(895)
(164)
(46)
(1,012)
(329)
(2,446)
Sum driftskostnader
(9,287)
(1,238)
(1,640)
(6,534)
(1,738)
(20,437)
Resultat av produksjonsvirksomhet olje og gass før skatt
9,633
(406)
1,583
(2,301)
305
8,814
Skattekostnad
(6,197)
199
(685)
(68)
(13)
(6,764)
Resultat av produksjonsvirksomhet olje og gass
3,436
(207)
898
(2,369)
292
2,050
Resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte investeringer
15
24
0
6
0
45
Gjennomsnittlig produksjonskostnad i USD per fat basert på bokført
produksjon (konsolidert)
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
2021
5
11
12
3
19
6
2020
4
10
9
4
14
5
2019
5
11
9
5
11
6
Produksjonskostnad per fat er beregnet som produksjonskostnader i tabellene for resultat av produksjonsvirksomhet for olje og gass,
delt på bokført produksjon (mboe) for samme periode.
Beregnet standardisert nåverdi knyttet til sikre olje- og gassreserver
Tabellen nedenfor viser beregnet nåverdi av framtidig netto kontantstrøm knyttet til sikre reserver. Analysen er utarbeidet i henhold til
Topic 932, og benytter gjennomsnittlige priser som definert av SEC, kostnader ved årets slutt, lovbestemt skatte- og avgiftsnivå ved
årets slutt og en diskonteringsfaktor på 10% på beregnede sikre reserver ved årets slutt. Nåverdi av framtidig netto kontantstrøm er et
utsagn om framtidige hendelser.
Framtidige prisendringer er bare hensyntatt i den grad det forelå kontrakter som regulerte dette ved utgangen av hvert
rapporteringsår. Framtidige utbyggings- og produksjonskostnader er de estimerte framtidige kostnadene som er nødvendige for å
utvikle og produsere beregnede sikre reserver ved årets slutt, basert på kostnadsindekser ved årets slutt, og antatt at de økonomiske
forhold ved årets slutt vil vedvare. Ved beregning av framtidig netto kontantstrøm før skatt er nedstengnings- og fjerningskostnader
inkludert. Framtidig inntektsskatt beregnes ved å anvende de gjeldende lovbestemte skattesatsene ved årets slutt. Disse satsene
gjenspeiler tillatte fradrag og skattekreditter, og anvendes på beregnet framtidig netto kontantstrøm før skatt, minus skattegrunnlaget
for tilknyttede eiendeler. Diskontert framtidig netto kontantstrøm beregnes ved å benytte en diskonteringssats på 10% per år.
Nåverdiberegningen krever årlige anslag for når framtidige kostnader forventes å oppstå og når de sikre reservene forventes å bli
produsert. Det er gjort forutsetninger med hensyn til tidspunktet for og størrelsen av framtidige utbyggings- og produksjonskostnader
og inntekter fra produksjon av sikre reserver i samsvar med kravene i Topic 932. Informasjonen gjenspeiler ikke ledelsens estimat
eller Equinors forventede framtidige kontantstrømmer eller verdi av selskapets sikre reserver, og må derfor ikke sees på som en
sikker indikasjon på Equinors framtidige kontantstrøm eller verdien av konsernets sikre reserver.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
(i millioner dollar)
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
31. desember 2021
Konsoliderte selskaper
Fremtidige netto innbetalinger
287,382
8,705
9,619
21,486
35,236
362,429
Fremtidige utbyggingskostnader
(10,999)
(1,947)
(685)
(1,112)
(4,186)
(18,928)
Fremtidige produksjonskostnader
(53,251)
(4,196)
(3,380)
(7,269)
(16,782)
(84,878)
Fremtidige skattebetalinger
(178,370)
(352)
(2,138)
(2,686)
(2,979)
(186,525)
Fremtidig netto kontantstrøm
44,763
2,209
3,416
10,420
11,289
72,097
10 % årlig diskontering av fremtidige kontantstrømmer
(18,051)
(652)
(707)
(3,406)
(5,842)
(28,658)
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm
26,711
1,557
2,709
7,014
5,447
43,439
Egenkapitalkonsoliderte investeringer
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm
-
224
-
-
126
350
Total nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm inkludert
egenkapitalkonsoliderte investeringer
26,711
1,782
2,709
7,014
5,573
43,789
(i millioner dollar)
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
31. desember 2020
Konsoliderte selskaper
Fremtidige netto innbetalinger
107,618
6,610
7,234
14,892
10,685
147,039
Fremtidige utbyggingskostnader
(11,209)
(2,489)
(682)
(1,351)
(1,534)
(17,265)
Fremtidige produksjonskostnader
(42,410)
(3,622)
(3,170)
(8,020)
(7,568)
(64,790)
Fremtidige skattebetalinger
(35,236)
(209)
(1,262)
(965)
(336)
(38,008)
Fremtidig netto kontantstrøm
18,763
290
2,119
4,556
1,248
26,976
10 % årlig diskontering av fremtidige kontantstrømmer
(6,937)
(80)
(505)
(1,269)
24
(8,768)
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm
11,826
210
1,614
3,286
1,272
18,209
Egenkapitalkonsoliderte investeringer
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm
-
(32)
-
-
22
(10)
Total nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm inkludert
egenkapitalkonsoliderte investeringer
11,826
178
1,614
3,286
1,294
18,199
(i millioner dollar)
Norge
Eurasia
uten Norge
Afrika
USA
Amerika
uten USA
Sum
31. desember 2019
Konsoliderte selskaper
Fremtidige netto innbetalinger
187,897
10,506
10,752
27,547
19,977
256,679
Fremtidige utbyggingskostnader
(13,068)
(3,075)
(684)
(2,338)
(2,667)
(21,832)
Fremtidige produksjonskostnader
(50,316)
(4,501)
(4,180)
(11,678)
(11,453)
(82,128)
Fremtidige skattebetalinger
(91,386)
(378)
(2,194)
(2,955)
(932)
(97,846)
Fremtidig netto kontantstrøm
33,127
2,553
3,694
10,575
4,925
54,873
10 % årlig diskontering av fremtidige kontantstrømmer
(12,854)
(772)
(883)
(3,586)
(1,605)
(19,699)
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm
20,273
1,781
2,811
6,989
3,320
35,173
Egenkapitalkonsoliderte investeringer
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm
-
475
-
-
-
475
Total nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm inkludert
egenkapitalkonsoliderte investeringer
20,273
2,256
2,811
6,989
3,320
35,648
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 297
Endringen i nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm fra sikre reserver
(i millioner dollar)
2021
2020
2019
Konsoliderte selskaper
Nåverdi av framtidig netto kontantstrøm per 1. januar
18,209
35,173
43,299
Netto endring i priser og i produksjonskostnader knyttet til fremtidig produksjon
126,974
(52,527)
(22,147)
Endringer i beregnede fremtidige utbyggingskostnader
(5,915)
(1,547)
(3,433)
Salg av olje og gass produsert i perioden, fratrukket produksjonskostnader
(43,998)
(15,180)
(24,117)
Netto endring på grunn av utvidelser, funn og forbedret utvinning
7,734
265
1,333
Netto endring på grunn av kjøp og salg av reserver
(2,280)
-
987
Netto endring på grunn av revisjon av beregnede mengder
17,080
3,263
8,176
Tidligere estimerte utbyggingskostnader påløpt i perioden
6,619
6,558
8,341
Diskonteringseffekt
4,078
9,087
11,066
Netto endringer i fremtidige skattebetalinger
(85,062)
33,117
11,668
Sum endringer i nåverdi i løpet av året
25,230
(16,965)
(8,126)
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm per 31. desember
43,439
18,209
35,173
Egenkapitalkonsoliderte investeringer
Nåverdi av framtidig netto kontantstrøm per 31. desember
350
(10)
475
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm per 31. desember inkludert egenkapitalkonsoliderte investeringer
43,789
18,199
35,648
I tabellen over representerer hver endringskategori kildene til endring i nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm fra sikre reserver på
diskontert basis, hvor endringsposten diskonteringseffekt representerer økningen i netto diskontert verdi av sikre olje- og gassreserver
som følge av at de fremtidige kontantstrømmene nå er ett år nærmere i tid.
Nåverdi av fremtidig netto kontantstrøm per 1. januar representerer diskontert netto nåverdi etter fradrag for både fremtidige
utbyggingskostnader, produksjonskostnader og skatt. Netto endring i priser og fremtidige produksjonskostnader, er knyttet til fremtidig
netto kontantstrøm per 31. desember 2020. Sikre reserver per 31. desember 2020 ble multiplisert med den faktiske endringen i pris,
og endring i enhets-produksjonskostnaden, for å komme fram til nettoeffekten av endringer i pris og produksjonskostnader.
Utbyggingskostnader og skatt er reflektert i linjene " Endringer i beregnede fremtidige utbyggingskostnader" og "Netto endring i
inntektsskatt", og er ikke inkludert i " Netto endring i priser og i produksjonskostnader knyttet til fremtidig produksjon".
Regnskap og noter
Konsernregnskap
4.3 Selskapsregnskap for Equinor ASA
RESULTATREGNSKAP EQUINOR ASA
For regnskapsåret
(i millioner USD)
Note
2021
2020
Salgsinntekter
3
Resultatandel fra datterselskaper og investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden
10
Andre inntekter
Sum driftsinntekter
Varekostnad
Driftskostnader
Salgs- og administrasjonskostnader
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
9
Letekostnader
Sum driftskostnader
Driftsresultat
Renter og andre finanskostnader
Andre finansposter
Netto finansposter
7
Resultat før skattekostnad
Skattekostnad
8
Årets resultat
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 299
OPPSTILLING OVER TOTALRESULTAT EQUINOR ASA
For regnskapsåret
(i millioner USD)
Note
2021
2020
Årets resultat
8,162
(5,122)
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbaserte pensjonsordninger
147
(106)
Skatt på andre inntekter og kostnader
(35)
19
Inntekter og kostnader som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet
17
111
(87)
Omregningsdifferanser
(645)
671
Inntekter og kostnader som kan bli reklassifisert til resultatregnskapet
(645)
671
Andre inntekter og kostnader
(534)
583
Totalresultat
7,629
(4,539)
Tilordnet aksjonærer i morselskapet
7,629
(4,539)
Regnskap og noter
Konsernregnskap
BALANSE EQUINOR ASA
31. desember
(i millioner USD)
Note
2021
2020
EIENDELER
Varige driftsmidler
9, 20
Investeringer i datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
10
Utsatt skattefordel
8
Pensjonsmidler
17
Finansielle derivater
2
Finansielle investeringer
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer
Finansielle fordringer datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
Sum anleggsmidler
Varelager
12
Kundefordringer og andre fordringer
13
Fordringer datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
Finansielle derivater
2
Finansielle investeringer
11
Betalingsmidler
14
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 301
BALANSE EQUINOR ASA
31. desember
(i millioner USD)
Note
2021
2020
EGENKAPITAL OG GJELD
Aksjekapital
Annen innskutt egenkapital
Fond for vurderingsforskjeller
Fond for urealiserte gevinster
Annen egenkapital
Sum egenkapital
15
Finansiell gjeld
16
Leieavtaler
20
Gjeld til datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
Pensjonsforpliktelser
17
Avsetninger og andre forpliktelser
18
Finansielle derivater
2
Sum langsiktig gjeld
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger
19
Betalbar skatt
8
Finansiell gjeld
16
Leieavtaler
20
Skyldig utbytte
15
Gjeld til datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
Finansielle derivater
2
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
93,552
64,180
Sum egenkapital og gjeld
130,980
97,363
Regnskap og noter
Konsernregnskap
KONTANTSTRØMOPPSTILLING EQUINOR ASA
For regnskapsåret
(i millioner USD)
Note
2021
2020
Resultat før skattekostnad
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
9
(Gevinst)/tap på valutatransaksjoner
Resultat fra investeringer i datterselskap og andre egenkonsoliderte selskaper uten kontant
effekter
(Økning)/reduksjon i andre poster knyttet til operasjonelle aktiviteter
(Økning)/reduksjon i netto finansielle derivater
2
Mottatte renter
Betalte renter
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte skatter og arbeidskapital
Betalte skatter
(Økning)/reduksjon i arbeidskapital
Kontantstrøm fra/(benyttet til) operasjonelle aktiviteter
Investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler
9
(Økning)/reduksjon i finansielle investeringer
(Økning)/reduksjon i derivater finansielle instrumenter
(Økning)/reduksjon i andre rentebærende poster
1)
Salg av eiendeler og virksomheter og tilbakebetaling av kapitalinnskudd
Kontantstrøm fra/(benyttet til) investeringsaktiviteter
Ny langsiktig rentebærende gjeld
16
Nedbetaling langsiktig gjeld
2)
16
Nedbetaling leasing gjeld
2)
20
Betalt utbytte
15
Tilbakekjøp av aksjer
15
Netto kortsiktige lån og andre finansielle aktiviteter
Økning/(reduksjon) i finansielle kundefordringer/leverandørgjeld til/fra datterselskap
3)
Kontantstrøm fra/(benyttet til) finansieringsaktiviteter
Netto økning/(reduksjon) i betalingsmidler
Effekt av valutakursendringer på betalingsmidler
Betalingsmidler ved årets begynnelse
14
Betalingsmidler ved årets utgang
4)
14
1) Inkluderer en økning på 4.336 millioner USD og reduksjon på 1.749 millioner USD i finansielle kundefordringer fra
datterselskap i henholdsvis 2021 og 2020.
2) Nedbetaling leasing gjeld er skilt ut fra linjen nedbetaling av finansiell gjeld og 2020 er blitt reklassifisert.
3) Hovedsakelig innskudd i Equinor-konsernets interne bankordning.
4) Betalingsmidler inkluderer kassakredittrekk på 140 millioner USD per 31. desember 2021 og 0 USD per 31. desember
2020.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 303
Noter til selskapsregnskapet for Equinor ASA
1 Organisasjon og vesentlige regnskapsprinsipper
Equinor ASA er morselskap i Equinor-konsernet som består av Equinor ASA og dets datterselskaper. Equinor ASAs hovedaktiviteter
omfatter eierskap til konsernselskaper, konsernledelse, konsernfunksjoner og konsernfinansiering. Equinor ASA driver også aktivitet
knyttet til eksternt salg av olje- og gassprodukter, kjøpt eksternt eller fra konsernselskaper, herunder tilhørende raffinerings- og
transporttjenester. Det henvises til note 1 Organisasjon i konsernregnskapet.
Årsregnskapet til Equinor ASA ("selskapet") er avlagt i samsvar med forenklet IFRS i henhold til regnskapsloven §3-9 og forskrift om
bruk av forenklet IFRS utstedt av Finansdepartementet den 3. november 2014. Equinor ASAs presentasjonsvaluta er amerikanske
dollar (USD), som også er presentasjonsvalutaen i konsernregnskapet og selskapets funksjonelle valuta. USD er funksjonell valuta
som følge av at det er den valutaen virksomheten i hovedsak er knyttet til. Valutaomregningskurser (NOK/USD) til bruk i perioden er
som følger: 8,53 (31. desember 2020), 8,82 (31. desember 2021) og 8,60 (årsgjennomsnitt, 2021).
Regnskapet for Equinor ASA må leses i sammenheng med konsernregnskapet, som publiseres sammen med selskapsregnskapet.
Med unntak av områder beskrevet nedenfor følger Equinor ASA konsernets regnskapsprinsipper, som beskrevet i note 2 Vesentlige
regnskapsprinsipper for konsernet, og det henvises til denne noten for nærmere beskrivelse. Når selskapet benytter prinsipper som
ikke er beskrevet i Equinors konsernnote på grunn av vesentlighetsvurdering på konsernnivå, er slike prinsipper beskrevet nedenfor i
den grad dette er vurdert nødvendig for forståelsen av Equinor ASAs selskapsregnskap.
Datterselskaper, tilknyttede foretak og felleskontrollerte selskaper
Aksjer og andeler i datterselskaper, tilknyttede foretak (selskaper hvor Equinor ASA ikke har kontroll, eller felles kontroll, men har
mulighet til å utøve betydelig innflytelse over operasjonelle og finansielle prinsipper; normalt ved eierandeler mellom 20 % og 50 %)
og felleskontrollerte driftsordninger vurdert å være felleskontrollert virksomhet blir regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Under
egenkapitalmetoden blir investeringen bokført i Balansen til kost tillagt etterfølgende endringer i Equinors andel i netto eiendeler i
enheten, fratrukket mottatt utbytte og eventuelle nedskrivninger av investeringen. Eventuell goodwill framkommer som forskjellen
mellom investeringens kostpris og Equinor ASAs andel av virkelig verdi av identifiserte eiendeler og gjeld i datterselskapet, den
felleskontrollerte virksomheten eller det tilknyttede selskapet. Goodwill inkludert i Balansen til datterselskap eller tilknyttet selskap
testes for nedskrivning som del av tilhørende eiendeler i datterselskapet eller det tilknyttede selskapet. Resultatregnskapet viser
Equinor ASAs andel av resultat etter skatt for det egenkapitalkonsoliderte selskapet justert for avskrivninger, amortiseringer og
eventuelle nedskrivninger av den egenkapitalkonsoliderte enhetens eiendeler. Andelen er basert på virkelige verdier per oppkjøpsdato
i de tilfellene hvor Equinor ikke har vært eier av selskapet siden det ble etablert. Resultatandel fra datterselskaper og investeringer
regnskapsført etter egenkapitalmetoden presenteres som en del av sum driftsinntekter ettersom selskapets engasjement i andre
selskaper som driver energirelatert virksomhet anses å være en del av Equinors primære aktiviteter.
Fond for vurderingsforskjeller, som er en del av selskapets egenkapital, er beregnet basert på summen av bidrag fra det enkelte
selskap som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, med den begrensning at det samlede fondet ikke kan bli negativt.
Kostnader knyttet til Equinor som operatør for felleskontrollerte driftsordninger og tilsvarende samarbeidsformer (lisenser)
Indirekte driftskostnader som personalkostnader pådratt av selskapet, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis
allokert til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper, og til lisenser der Equinor Energy AS eller andre konsernselskaper er
operatør, med utgangspunkt i påløpte timer. Kostnader allokert på denne måten reduserer kostnadene i selskapets Resultatregnskap,
med unntak av operasjonell framleie og viderebelastede kostnader knyttet til brutto regnskapsførte leieforpliktelser som presenteres
som inntekt i Equinor ASA.
Overføringer av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og dets datterselskaper
Overføringer av eiendeler og gjeldsposter mellom selskapet og selskaper som det direkte eller indirekte kontrollerer, regnskapsføres
til kontinuitet til bokførte verdier av eiendelene og gjeldspostene som overføres, når overføringen er en del av en reorganisering
innenfor Equinor-konsernet.
Innebygde derivater
Innebygde derivater knyttet til salgs- eller kjøpskontrakter mellom Equinor ASA og andre selskaper i Equinor-konsernet er ikke skilt ut
fra vertskontrakten.
Skyldig utbytte og konsernbidrag
Utbytte er presentert som Skyldig utbytte under kortsiktig gjeld. Årets konsernbidrag til andre selskaper innenfor Equinors norske
skattekonsern, er vist i balansen som kortsiktig gjeld under Gjeld til datterselskaper. Skyldig utbytte og konsernbidrag under forenklet
IFRS skiller seg fra presentasjon under IFRS ved at det også inkluderer utbytte og konsernbidrag som på balansetidspunktet krever
en framtidig godkjennelse fra selskapets generalforsamling før utdeling.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Fond for urealiserte gevinster
Fond for urealiserte gevinster, som er en del av selskapets egenkapital, består av akkumulerte urealiserte gevinster på ikke
børsnoterte finansielle instrumenter, samt virkelig verdi av innebygde derivater, med den begrensning at nettobeløpet ikke kan være
negativt.
2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter
Generell informasjon relevant for finansiell risiko
Equinor ASAs aktiviteter eksponerer selskapet for markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Styringen av slike risikoer vil i all
vesentlighet ikke avvike fra konsernets risikostyring. Se note 6 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet.
Måling av finansielle instrumenter etter kategori
Tabellene nedenfor presenterer Equinor ASAs klasser av finansielle instrumenter med tilhørende bokførte verdier slik kategoriene er
definert i IFRS 9 Finansielle instrumenter: Innregning og måling. For finansielle investeringer er forskjellen mellom måling som definert
av kategoriene i IFRS 9 og måling til virkelig verdi uvesentlig.
For kundefordringer og andre fordringer, leverandørgjeld og annen
kortsiktig gjeld, og betalingsmidler er bokført verdi vurdert til å være en rimelig tilnærming av virkelig verdi.
Se note 19 Finansiell gjeld i konsernregnskapet for informasjon om virkelig verdi på langsiktige finansielle forpliktelser og note 26
Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og sensitivitetsanalyse av markedsrisiko i konsernregnskapet hvor måling av virkelig
verdi er forklart i detalj. Se også note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper i konsernregnskapet for ytterligere informasjon angående
måling av virkelig verdi.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 305
(i millioner USD)
Note
Amortisert
kost
Virkelig verdi
over
resultatet
Ikke-
finansielle
eiendeler
Sum
balanseført
verdi
31. desember 2021
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater
900
900
Langsiktige finansielle investeringer
363
363
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer
645
194
839
Fordringer mot datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
18,631
124
18,755
Kundefordringer og andre fordringer
13
13,284
179
13,464
Fordringer mot datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
19,795
46
19,841
Kortsiktige finansielle derivater
1,719
1,719
Kortsiktige finansielle investeringer
11
20,946
20,946
Betalingsmidler
14
8,136
2,714
10,850
Sum finansielle eiendeler
81,437
5,697
543
87,677
(i millioner USD)
Note
Amortisert
kost
Virkelig verdi
over
resultatet
Ikke-
finansielle
eiendeler
Sum
balanseført
verdi
31. desember 2020
Eiendeler
Langsiktige finansielle derivater
2,161
2,161
Langsiktige finansielle investeringer
835
835
Forskuddsbetalinger og finansielle fordringer
405
192
597
Fordringer mot datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
24,551
257
24,808
Kundefordringer og andre fordringer
13
4,586
203
4,789
Fordringer mot datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
5,755
57
5,812
Kortsiktige finansielle derivater
340
340
Kortsiktige finansielle investeringer
11
11,622
11,622
Betalingsmidler
14
4,184
492
4,676
Sum finansielle eiendeler
51,104
3,828
709
55,641
Regnskap og noter
Konsernregnskap
(i millioner USD)
Note
Amortisert
kost
Virkelig
verdi over
resultatet
Ikke-
finansielle
forpliktelser
Sum
balanseført
verdi
31. desember 2021
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld
16
27,404
27,404
Gjeld til datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
26
134
159
Langsiktige finansielle derivater
767
767
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
19
4,142
184
4,326
Kortsiktig finansiell gjeld
16
3,743
3,743
Skyldig utbytte
1,870
1,870
Gjeld til datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
47,360
47,360
Kortsiktige finansielle derivater
1,176
1,176
Sum finansielle forpliktelser
84,545
1,943
317
86,804
(i millioner USD)
Note
Amortisert
kost
Virkelig
verdi over
resultatet
Ikke-
finansielle
forpliktelser
Sum
balanseført
verdi
31. desember 2020
Forpliktelser
Langsiktig finansiell gjeld
16
29,118
29,118
Gjeld til datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
24
140
165
Langsiktige finansielle derivater
676
676
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
19
2,724
57
2,780
Kortsiktig finansiell gjeld
16
4,501
4,501
Skyldig utbytte
747
747
Gjeld til datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
11
18,074
18,074
Kortsiktige finansielle derivater
1,201
1,201
Sum finansielle forpliktelser
55,187
1,877
197
57,261
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 307
Finansielle instrumenter fra tabellen over som er registrert i Balansen til en netto virkelig verdi på 3,754 milliarder USD i 2021 og 1,951
milliarder USD i 2020, er i hovedsak klassifisert til nivå 1 og nivå 2 i virkelig verdi-hierarkiet.
Tabellen nedenfor viser de estimerte virkelige verdiene av Equinor ASAs finansielle derivativer fordelt per instrument og type.
Virkelig
verdi
eiendeler
Virkelig
verdi
forpliktelse
r
Netto
virkelig
verdi
(i millioner USD)
31. desember 2021
Valutainstrumenter
Renteinstrumenter
Råolje og raffinerte produkter
Naturgass og elektrisitet
Sum virkelig verdi
31. desember 2020
Valutainstrumenter
Renteinstrumenter
Råolje og raffinerte produkter
Naturgass og elektrisitet
Sum virkelig verdi
Sensitivitetsanalyse av markedsrisiko
Råvareprisrisiko
Equinor ASAs eiendeler og forpliktelser knyttet til råvarebaserte derivater består av instrumenter som omsettes både på og utenfor
børs, hovedsakelig innenfor råolje, raffinerte produkter og naturgass.
Sensitivitet knyttet til prisrisiko ved utgangen av 2021 og 2020 på 30 % anses å gi uttrykk for rimelige sannsynlige endringer basert på
løpetiden til derivatkontraktene.
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
- 30 % sensitivitet
+ 30 % sensitivitet
- 30 % sensitivitet
+ 30 % sensitivitet
Råolje og raffinerte produkter netto gevinst/(tap)
556
(556)
826
(826)
Naturgass og elektrisitet netto gevinst/(tap)
121
(121)
30
(30)
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Valutarisiko
Sensitiviteten for valutarisiko vist nedenfor er beregnet ved å forutsette en rimelig mulig endring på 10 % for de viktigste valutakursene
som påvirker selskapets finansielle posisjon, basert på balanseverdier per 31. desember 2021. Ved utgangen av 2020 var en endring
på 8 % vurdert som en rimelig mulig endring for de viktigste valutakursene som påvirker selskapets finansielle posisjon. I henhold til
tabellen nedenfor, betyr en økning av valutakursen at den valutaen som presenteres, har styrket seg mot alle andre valutaer. De
estimerte gevinstene og tapene som følge av endringer i valutakurser påvirker selskapets Resultatregnskap.
Sensitiviteten for valutarisiko for Equinor ASA avviker fra sensitiviteten for valutarisiko i konsernet, noe som hovedsakelig skyldes
rentebærende fordringer og gjeldsposter fra/til datterselskaper. For mer detaljert informasjon om disse fordringene vises det til note 11
Finansielle eiendeler og gjeld.
Sensitivitet for valutarisiko
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
- 10 % sensitivitet
+ 10 % sensitivitet
- 8 % sensitivitet
+ 8 % sensitivitet
NOK netto gevinst/(tap)
193
(193)
(631)
631
GBP netto gevinst/(tap)
394
(394)
(68)
68
EUR netto gevinst/(tap)
(177)
177
83
(83)
BRL netto gevinst/(tap)
(240)
240
-
-
Renterisiko
Ved sensitivitetsberegning av renterisiko vist nedenfor, er det forutsatt en rimelig mulig endring i rentenivå på 0,8 ved utgangen av
2021. Ved utgangen av 2020 var det forutsatt en rimelig mulig endring i rentenivå på 0,6 prosentpoeng. De estimerte gevinstene som
følger av en nedgang i rentenivå og de estimerte tapene som følger av økning i rentenivå vil påvirke selskapets Resultatregnskap.
Sensitivitet for renterisiko
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
- 0,8 prosentpoeng
sensitivitet
+ 0,8 prosentpoeng
sensitivitet
- 0,6 prosentpoeng
sensitivitet
+ 0,6 prosentpoeng
sensitivitet
Positiv/(negativ) innvirkning på netto finansposter
581
(581)
478
(478)
Aksjeprisrisiko
Ved sensitivitetsberegning for aksjeprisrisiko vist nedenfor er det forutsatt en rimelig mulig endring på 35 % i aksjepriser basert på
balanseførte verdier per 31. desember 2021. Også ved utgangen av 2020, var 35 % vurdert som en rimelig mulig endring i
aksjepriser. De estimerte tapene som følger av nedgang i aksjepriser og de estimerte gevinstene som følger av økning i aksjepriser vil
påvirke selskapets Resultatregnskap.
Sensitivitet for aksjekursrisiko
31. desember
2021
2020
(i millioner USD)
- 35 %
sensitivitet
+ 35 %
sensitivitet
- 35 %
sensitivitet
+ 35 %
sensitivitet
Gevinst/(tap)
(127)
127
(292)
292
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 309
3 Salgsinntekter
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Eksterne salgsinntekter
Inntekter fra konsernselskaper
Salgsinntekter
4 Godtgjørelse
Equinor ASA lønnskostnader
For regnskapsåret
(beløp i millioner USD)
2021
2020
Lønnskostnader
1)
2,493
2,101
Pensjonskostnader
2)
446
387
Arbeidsgiveravgift
348
295
Andre lønnskostnader
229
223
Sum lønnskostnader
3,516
3,006
Gjennomsnittlig antall ansatte
3)
18,400
18,600
1) Lønnskostnader inneholder bonuser og kostnader i forbindelse med utstasjonering i tillegg til grunnlønn.
2) Se note 17 Pensjoner.
3) Deltidsansatte utgjør 3 % for både 2021 og 2020.
Lønnsrelaterte kostnader akkumuleres i kostnadspooler og viderebelastes partnerne i Equinor-opererte lisenser og selskaper i
konsernet med utgangspunkt i påløpte timer. For ytterligere informasjon, se note 22 Nærstående parter.
Aksjeeierskap og godtgjørelse til styret, konsernledelsen (KL) og bedriftsforsamlingen
Godtgjørelse til styret for 2021 var 833.146 USD og totalt antall aksjer eid av styrets medlemmer ved utgangen av året var 25.225.
Godtgjørelse til KL for 2021 var 11.936.197 USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av KL ved utgangen av året var 207.319.
Godtgjørelse til bedriftsforsamlingen for 2021 var 136.952 USD og totalt antall aksjer eid av medlemmer av bedriftsforsamlingen ved
utgangen av året var 27.078.
Per 31. desember 2021 og 2020 er det ikke gitt lån til medlemmer av styret eller konsernledelsen.
For mer informasjon vedrørende godtgjørelse, se kapittel 3 Eierstyring og selskapsledelse, seksjon 3.11 Godtgjørelse til styret og
bedriftsforsamlingen og seksjon 3.12 Godtgjørelse til konsernledelsen.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Belønningspolitikk og belønningskonsept
Hovedelementene i Equinors belønningskonsept for konsernledelsen er beskrevet i kapittel 3 Eierstyring og selskapsledelse, seksjon
3.12 Godtgjørelse til konsernledelsen. For en detaljert beskrivelse av belønning og belønningspolitikk for Equinors konsernledelse for
2021 og 2022, se avsnittet Belønningsrapport.
Sluttvederlagsordninger
Konsernsjefen og konserndirektørene har rett til sluttvederlag tilsvarende seks månedslønner, gjeldende etter oppsigelsestiden på
seks måneder, dersom de anmodes av selskapet om å fratre sine stillinger. Tilsvarende sluttvederlag skal også betales dersom
partene blir enige om at arbeidsforholdet skal opphøre og konserndirektøren leverer sin oppsigelse etter skriftlig avtale med selskapet.
Annen inntekt opptjent av konserndirektøren i sluttvederlagsperioden skal trekkes fra i sin helhet. Dette gjelder inntekter fra alle
arbeidsforhold eller fra næringsvirksomhet hvor konserndirektøren er aktiv eier.
Retten til sluttvederlag er betinget av at konsernsjefen eller konserndirektøren ikke gjør seg skyldig i grovt mislighold eller grov
forsømmelse av sin arbeidsplikt, illojalitet eller annet vesentlig brudd på tjenesteplikter.
Ensidig oppsigelse initiert av konsernsjef/konserndirektør gir normalt ikke rett til sluttvederlag.
5 Aksjespareprogram
Equinor ASAs aksjespareprogram gir de ansatte muligheten til å kjøpe aksjer i Equinor ASA gjennom månedlige lønnstrekk. Dersom
aksjene beholdes i to hele kalenderår med sammenhengende ansettelse i Equinor ASA, får de ansatte tildelt en bonusaksje for hver
aksje de har kjøpt.
Beregnet kostnad for Equinor ASA relatert til 2021- og 2020-programmene, inkludert tilskudd og arbeidsgiveravgift, utgjør henholdsvis
70 millioner USD for 2021 og 67 millioner USD for 2020. Beregnet kostnad for 2022 programmet (avtaler inngått i 2021) utgjør 77
millioner USD. Gjenstående beløp per 31. desember 2021, som skal kostnadsføres over programmenes resterende
opptjeningsperiode, utgjør 157 millioner USD.
6 Godtgjørelse til revisor
Godtgjørelse til revisor
(i millioner USD, ekskl. mva)
2021
2020
Revisjonshonorar Ernst & Young
6.9
5.8
Revisjonsrelaterte tjenester Ernst & Young
0.1
0.3
Sum godtgjørelse til revisor
7.1
6.1
Det er ikke påløpt honorar for skatterådgivning eller andre tjenester.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 311
7 Finansposter
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Valutagevinst/(tap) finansielle derivater
861
(1,291)
Annen valutagevinst/(tap)
(1,250)
970
Netto gevinst/(tap) valuta
(389)
(321)
Renteinntekter fra selskap i samme konsern
759
683
Renteinntekter kortsiktige finansielle eiendeler og andre finansinntekter
38
134
Renteinntekter og andre finansielle inntekter
797
817
Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer
(471)
385
Gevinst/(tap) andre finansielle derivater
(708)
448
Rentekostnader til selskap i samme konsern
(76)
(113)
Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler
(943)
(1,009)
Rentekostnader kortsiktige finansielle forpliktelser og andre finanskostnader
(69)
(93)
Renter og andre finanskostnader
(1,088)
(1,214)
Netto finansposter
(1,860)
115
Equinors største finansposter relaterer seg til eiendeler og gjeld kategorisert i kategoriene virkelig verdi over resultatet og amortisert
kost. For mer informasjon om kategorisering av finansielle instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og verdimåling av finansielle
instrumenter.
Linjen Valutagevinst/(tap) finansielle derivater inkluderer endringer i virkelig verdi av valutaderivater knyttet til likviditets- og
valutarisiko. Linjen Annen valutagevinst/(tap) inkluderer et netto valutatap på 702 millioner USD og en netto valutagevinst på 796
millioner USD fra virkelig verdi over resultat for henholdsvis 2021 og 2020.
Linjen Verdipapirgevinst/(tap) finansielle investeringer inkluderer et netto tap på 471 millioner USD og en netto gevinst på 385
millioner USD fra langsiktige finansielle investeringer målt til virkelig verdi over resultat for henholdsvis 2021 og 2020.
Linjen Gevinst/(tap) andre finansielle derivater inkluderer hovedsakelig endringer i virkelig verdi på derivater knyttet til renterisiko målt
til virkelig verdi over resultat. For 2021 er det bokført et tap på 724 millioner USD og for 2020 er det bokført en gevinst på 432 millioner
USD.
Linjen Rentekostnader langsiktig finansiell gjeld og leieavtaler omfatter i hovedsak to hovedposter; rentekostnader på 992 millioner
USD og 1.034 millioner USD, fra finansielle forpliktelser målt til amortisert kost, for henholdsvis 2021 og 2020; og netto renteinntekter
på 94 millioner USD og 79 millioner USD på relaterte derivater målt til virkelig verdi over resultat for henholdsvis 2021 og 2020.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
8 Skatter
Årets skatt fremkommer som følger:
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Betalbar skatt
Endring utsatt skatt
Skattekostnad
Avstemming av årets skattekostnad
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
Resultat før skattekostnad
Beregnet skatt etter nominell skattesats
1)
Skatteeffekt knyttet til:
Permanente forskjeller som følge av NOK som grunnlag for beregnet skatt
Skatteeffekt av permanente forskjeller relatert til egenkapitalkonsoliderte selskaper
Andre permanente forskjeller
Inntektsskatt tidligere år
Annet
Skattekostnad
Effektiv skattesats
(3.5%)
(0.9%)
1) Norsk selskapsskattesats er 22 % for 2021 og 2020.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 313
Spesifikasjon av utsatt skatt
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Utsatt skatt - eiendeler
Fremførbart skattemessig underskudd
Pensjoner
Fremførbare rentekostnader
Derivater
Leieforpliktelser
Annet
Sum utsatt skattefordel
Utsatt skatt - forpliktelser
Varige driftsmidler
Sum utsatt skattegjeld
Netto utsatt skattefordel
1)
skattepliktig overskudd vil bli generert, slik at denne fordelen kan benyttes.
Utsatt skatt i Balansen fremkommer som følger:
(i millioner USD)
2021
2020
Utsatt skattefordel 1. januar
Endring årets resultat
Aktuarmessig tap pensjon
Konsernbidrag
Utsatt skattefordel 31. desember
Regnskap og noter
Konsernregnskap
9 Varige driftsmidler
(i millioner USD)
Maskiner,
inventar og
transportmidler
Bygninger
og tomter
Annet
Bruksretts-
eiendel
3)
Sum
Anskaffelseskost 31. desember 2020
725
285
160
3,116
4,287
Tilganger og overføringer
24
4
(0)
278
305
Avgang til anskaffelseskost
(0)
(0)
0
(219)
(219)
Anskaffelseskost 31. desember 2021
748
289
160
3,175
4,372
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2020
(650)
(143)
(152)
(1,225)
(2,169)
Avskrivning
(41)
(14)
(1)
(532)
(588)
Av- og nedskrivninger på årets avgang
0
0
0
219
219
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31. desember 2021
(691)
(157)
(153)
(1,538)
(2,538)
Bokført verdi 31. desember 2021
58
132
7
1,637
1,834
Estimert levetid (år)
3 - 10
10 - 33
1)
1 - 19
2)
1) Tomter avskrives ikke. Bygninger inkluderer forbedringer av leide bygg.
2) Lineær avskrivning over kontraktsperioden.
3) Se note 20 Leieavtaler.
10 Investeringer i datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
(i millioner USD)
2021
2020
Investeringer 1. januar
Resultatandel fra datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
Endring innbetalt egenkapital
Utbetalinger fra selskapene
Innregnede inntekter og kostnader fra egenkapitalkonsoliderte investeringer
Omregningsdifferanse
Salg
Annet
Investeringer 31. desember
I fjerde kvartal 2021, inngikk Equinor ASA en avtale med Vermillion Energy Inc (Vermillion) om nedsalg av EquinorASAs ikke opererte
eierandel i Corrib gassfelt i Irland. Nedsalget gjelder 100 % av aksjene i Equinor Energy Ireland Limiited (EEIL). EEIL eier 36,5 % av
corrib-feltet sammen med operator Vermillion (20 %) og Nephin Energy (43,5 %). Equinor ASA og Vermillion er enige om et vederlag
på 434 millioner USD før justeringer på gjennomføringstidspunktet og et betinget vederlag basert på produksjonsnivå og gasspriser.
Gjennomføring av nedsalget er forventet i 2022.
I andre kvartal 2020 solgte Equinor ASA sin gjenværende (4,9 %) aksjepost i Lundin Energy AB (tidligere Lundin Petroleum AB).
Vederlaget var 3,3 milliarder SEK (0,3 milliarder USD). Dette ga et tap på 0,1 milliarder USD i Resultatregnskapet i andre kvartal og
dette ble innregnet i linjen Renter og andre finanskostnader.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 315
Den utgående balansen for investeringer per 31. desember 2021 er på 36.316 millioner USD, der 36.255 millioner USD består av
investeringer i datterselskaper og 60 millioner USD i andre egenkapitalkonsoliderte selskaper. I 2020 var de respektive beløp
henholdsvis 35.404
millioner USD og 60 millioner USD.
Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen funksjonell valuta enn USD.
Resultatandel fra datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper ble i 2021 påvirket av netto nedskrivninger på 1.369
millioner USD etter skatt hovedsakelig på grunn av negative endringer i reserveestimater og økte karbonkostnader, delvis motvirket av
reverseringer grunnet positiv endring av gassprisestimater.
Resultatandel fra datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper ble i 2020 påvirket av netto nedskrivninger på 5.019
millioner USD etter skatt hovedsakelig på grunn av reduserte prisforutsetninger, negative endringer i reserveestimater og økte
kostnadsestimater.
Endring innbetalt egenkapital i 2021 utgjorde hovedsakelig kapitaltilskudd til Equinor Ventures AS på 216 millioner USD og Angara Oil
LLC (Russland) på 166 millioner USD.
Endring innbetalt egenkapital i 2020 utgjorde hovedsakelig kapitaltilskudd til Equinor Russia Holding AS og Equinor Russia AS på 798
millioner USD, endring i konsernbidrag til datterselskaper relatert til tidligere år på netto 148 millioner USD etter skatt og
konsernbidrag som gjaldt 2020 til datterselskaper på 118 millioner USD etter skatt. Se også note 23 Hendelser etter balansedagens
utløp for mer informasjon om disse investeringene.
Utbetalinger fra selskapene i 2021 bestod av konsernbidrag fra Equinor Energy AS på 7.245 millioner USD og Equinor Insurance AS
på 122 millioner USD relatert til 2021, endring i konsernbidrag fra konsernselskaper relatert til tidligere år på 327 millioner USD og
utbytter relatert til 2020 fra datterselskaper på 1.007 millioner USD.
Utbetalinger fra selskapene i 2020 bestod av konsernbidrag fra Equinor Energy AS på 3.514 millioner USD relatert til 2020 og utbytte
relatert til 2019 fra datterselskaper på 1.736 millioner USD.
Kostpris for investeringer i datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper er 36.287 millioner USD i 2021 og 36.538
millioner USD i 2020.
Aksjer og andeler i vesentlige datterselskap og andre egenkapitalkonsoliderte selskap direkte eid av Equinor ASA per 31.
desember 2021:
Navn
Eierandel
i %
Land
Navn
Eierandel
i %
Land
Equinor Angola Block 15 AS
100
Norge
Equinor New Energy AS
100
Norge
Equinor Angola Block 17 AS
100
Norge
Equinor Nigeria AS
100
Norge
Equinor Angola Block 31 AS
100
Norge
Equinor Refining Norway AS
100
Norge
Equinor Apsheron AS
100
Norge
Equinor Russia AS
100
Norge
Equinor BTC Finance AS
100
Norge
Equinor Russia Holding AS
100
Norge
Equinor Danmark AS
100
Danmark
Equinor UK Ltd.
100
Storbritannia
Equinor Energy AS
100
Norge
Equinor Ventures AS
100
Norge
Equinor Energy Ireland Ltd.
100
Irland
Statholding AS
100
Norge
Equinor In Amenas AS
100
Norge
Statoil Kharyaga AS
100
Norge
Equinor In Salah AS
100
Norge
Equinor Metanol ANS
82
Norge
Equinor Insurance AS
100
Norge
Vestprosess DA
34
Norge
Regnskap og noter
Konsernregnskap
11 Finansielle eiendeler og gjeld
Langsiktige fordringer datterselskap og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Rentebærende fordringer datterselskap og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
18,631
24,551
Ikke-rentebærende fordringer datterselskap
124
257
Finansielle fordringer datterselskap og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
18,755
24,808
Rentebærende fordringer på datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper gjelder primært Equinor Energy AS og
Equinor US Holdings Inc. Øvrige rentebærende fordringer på datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper knytter seg
hovedsakelig til langsiktig finansiering av andre datterselskaper.
Rentebærende fordringer per 31. desember 2021 på 6.762 millioner USD forfaller til betaling etter fem år, 11.868 millioner USD
forfaller til betaling innen fem år.
Kortsiktige fordringer datterselskap og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper inkluderer positive internbankbeholdninger på
589 millioner USD per 31. desember 2021. Tilsvarende beløp per 31. desember 2020 var 1.084 millioner USD.
Kortsiktige finansielle investeringer
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Tidsinnskudd
7,009
4,777
Rentebærende verdipapirer
13,937
6,845
Finansielle investeringer
20,946
11,622
Rentebærende verdipapirer per debitorkategori
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Offentlig sektor
4,029
1,666
Banker
4,581
2,066
Kredittforetak
3,911
1,609
Privat sektor - annet
1,416
1,505
Sum rentebærende verdipapirer
13,937
6,845
Kortsiktige finansielle investeringer er regnskapsført til amortisert kost. For ytterligere informasjon om kategorisering av finansielle
instrumenter, se note 2 Finansiell risikostyring og måling av finansielle instrumenter
I 2021 var rentebærende instrumenter fordelt på følgende valutaer: SEK (31 %), NOK (21 %), EUR (21 %), DKK (20 %), USD (5 %),
GBP (1 %) og AUD (1 %). Tidsinnskudd var i EUR (36 %), NOK (26 %), USD (31 %) og SEK (7 %). I 2020 var rentebærende
instrumenter plassert i følgende valutaer: SEK (40 %), NOK (24 %), EUR (16 %), DKK (12 %) and USD (8 %), mens tidsinnskudd var
plassert i NOK (45 %), USD (36 %), and EUR (19 %).
Kortsiktig gjeld til datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper
Kortsiktig gjeld til datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper inkluderer gjeld knyttet til konsernets internbank med
47,360 milliarder USD per 31. desember 2021 og 18,074 milliarder USD per 31. desember 2020.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 317
12 Varelager
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Råolje
2,281
1,598
Petroleumsprodukter
379
371
Naturgass
0
7
Andre
16
1
Varelager
2,676
1,976
Nedskrivning av varelager fra anskaffelseskost til virkelig verdi medførte en kostnad på 22 millioner USD i 2021 og 25 millioner USD i
2020.
13 Kundefordringer og andre fordringer
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Kundefordringer
12,017
3,543
Andre fordringer
1,447
1,246
Kundefordringer og andre fordringer
13,464
4,789
14 Betalingsmidler
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Bankinnskudd
93
328
Tidsinnskudd
1,906
1,132
Pengemarkedsfond
2,714
492
Rentebærende verdipapirer
4,725
2,470
Margininnskudd
1,412
254
Betalingsmidler
10,850
4,676
Margininnskudd består av bundne midler relatert til pålagt sikkerhet knyttet til handelsaktiviteter på børser der konsernet deltar.
Betingelser og vilkår relatert til marginnskudd er fastsatt av den enkelte børs.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
15 Egenkapital og aksjonærer
Endring i egenkapital
(i millioner USD)
2021
2020
Egenkapital 1. januar
33,183
39,953
Årets resultat
8,162
(5,122)
Aktuarmessige gevinster/(tap) på ytelsesbasert pensjonsordning
111
(87)
Omregningsdifferanser
(645)
671
Årets ordinære utbytte
(2,939)
(1,331)
Tilbakekjøp av aksjer
(429)
(890)
Verdi av aksjespareprogrammet
(15)
(11)
Egenkapital 31. desember
37,428
33,183
Akkumulert omregningsdifferanse reduserte egenkapitalen per 31. desember 2021 med 1.065 millioner USD. Per 31. desember 2020
var tilsvarende reduksjon 419 millioner USD. Omregningsdifferansen gjelder omregningseffekter fra datterselskaper med annen
funksjonell valuta enn USD.
Aksjekapital
Antall aksjer
Pålydende i kroner
31. desember 2021
Aksjekapital i kroner
Registrerte og utstedte aksjer
3,257,687,707
2.50
8,144,219,267.50
Tilbakekjøpsprogram aksjer
(13,460,292)
2.50
(33,650,730.00)
Ansattes aksjespareprogram
(12,111,104)
2.50
(30,277,760.00)
Sum utestående aksjer
3,232,116,311
2.50
8,080,290,777.50
Det eksisterer kun én aksjeklasse og alle aksjene har lik stemmerett.
Program for tilbakekjøp av aksjer
I juli 2021 lanserte Equinor første transje av et program for tilbakekjøp av aksjer i 2021 på om lag 300 millioner USD, totalt inntil 600
millioner USD. I oktober 2021 kunngjorde Equinor en økning av andre transje på programmet for tilbakekjøp av aksjer, fra opprinnelig
300 millioner USD til 1.000 millioner USD. For den første transjen inngikk Equinor en ugjenkallelig ikke-diskresjonær avtale med en
tredjepart for kjøp av aksjer for inntil 99 millioner USD i det åpne markedet. For andre transje ble en lignende ugjenkallelig ikke-
diskresjonær avtale inngått med en tredjepart for kjøp av aksjer for inntil 330 millioner USD i det åpne markedet. Etter en avtale med
Olje- og energidepartementet vil aksjer for første transje for om lag 201 millioner USD, og aksjer for andre transje for om lag 670
millioner USD, innløses fra den norske stat på neste årlige generalforsamling i mai 2022. Dette for å opprettholde den norske stats
prosentvise eierandel i Equinor.
Den første ordren i det åpne markedet ble konkludert i september 2021. Den andre ordren i det åpne markedet ble konkludert i januar
2022. Per 31. desember 2021, har aksjer for 99 millioner USD fra første transje i det åpne markedet blitt ervervet og gjort opp, mens
aksjer for 232 millioner USD av totalt 330 millioner USD har blitt ervervet for andre transje i det åpne markedet, hvorav 222 millioner
USD er gjort opp.
Grunnet den ugjenkallelige avtalen med en tredjepart har både første og andre ordre i det åpne markedet blitt bokført som egne
aksjer som en reduksjon av egenkapital, totalt 429 millioner USD. Den resterende ordren på den andre transjen påløper og
klassifiseres i lag med kjøpte aksjer som ikke er gjort opp som annen kortsiktig gjeld. Innløsning av statens andel blir bokført etter
vedtak på den ordinære generalforsamlingen i mai 2022.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 319
Antall aksjer
2021
2020
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 1. januar
0
23,578,410
Tilbakekjøp aksjer
13,460,292
3,142,849
Kansellering
0
(26,721,259)
Aksjer i tilbakekjøpsprogrammet 31. desember
13,460,292
0
Ansattes aksjespareprogram
Antall aksjer
2021
2020
Aksjespareprogrammet 1. januar
Ervervet
Tildelt ansatte
Aksjespareprogrammet 31. desember
Det ble ervervet og allokert aksjer til egne ansatte gjennom deltakelse i aksjespareprogrammet for 75 millioner USD i 2021 og 68
millioner USD i 2020. For ytterliggere informasjon, se note 5 Aksjespareprogram.
For informasjon vedrørende de 20 største aksjonærene i Equinor ASA, se seksjon 5.1 Aksjonærinformasjon, Største aksjonærer.
16 Finansiell gjeld
Langsiktig finansiell gjeld
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Usikrede obligasjonslån
27,568
30,994
Usikrede lån
87
97
Sum
27,655
31,091
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år
250
1,974
Langsiktig finansiell gjeld
27,405
29,118
Vektet gjennomsnittlig rentesats (%)
3.33
3.38
Equinor ASA benytter valutabytteavtaler for å styre valutarisikoen på sin langsiktige gjeld. For informasjon om styring av renterisiko i
Equinor ASA og i Equinor-konsernet, se note 6 Finansiell risiko- og kapitalstyring i konsernregnskapet og note 2 Finansiell
risikostyring og verdimåling av finansielle instrumenter i dette selskapsregnskap.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
I 2020 og 2021 utstedte Equinor ASA følgende obligasjoner:
Utstedelsesdato
Valuta
Beløp i millioner
Rentesats i %
Forfallsdato
18. mai 2020
USD
750
1.750
Januar 2026
18. mai 2020
EUR
750
0.750
Mai 2026
18. mai 2020
USD
750
2.375
Mai 2030
18. mai 2020
EUR
1,000
1.375
Mai 2032
1. april 2020
USD
1,250
2.875
April 2025
1. april 2020
USD
500
3.000
April 2027
1. april 2020
USD
1,500
3.125
April 2030
1. april 2020
USD
500
3.625
April 2040
1. april 2020
USD
1,250
3.700
April 2050
Ingen nye obligasjonslån har blitt utstedt i 2021.
Så å si alle obligasjonslån og usikrede banklån har bestemmelser som begrenser pantsettelse av eiendeler for å sikre framtidige
låneopptak, med mindre eksisterende obligasjonsinnehavere og långivere samtidig gis en tilsvarende status.
Av selskapets utestående usikrede obligasjonslån har 39 av obligasjonslånsavtalene bestemmelser som gir Equinor ASA rett til å
kjøpe tilbake gjelden til pålydende, eller til en forhåndsavtalt kurs, hvis det blir foretatt endringer i norsk skattelovgivning. Netto
balanseført verdi på disse obligasjonslånene utgjør 27,223 milliarder USD til vekslingskurs per 31. desember 2021.
Kortsiktige finansieringsbehov blir vanligvis dekket via US Commercial Paper Programme (CP) på 5,0 milliarder USD som er dekket
av en rullerende kredittfasilitet på 6,0 milliarder USD, støttet av Equinor ASAs 19 viktigste hovedbankforbindelser, med forfall i 2024.
Kredittfasiliteten var ubrukt per 31. desember 2021 og gir sikker tilgang til finansiering, understøttet av beste mulige kortsiktige
kredittvurderinger.
Tilbakebetalingsprofil for langsiktig finansiell gjeld
(i millioner USD)
Tilbakebetalinger
2023
2,617
2024
2,398
2025
2,461
2026
2,270
Deretter
17,659
Sum tilbakebetaling av langsiktig finansiell gjeld
27,404
Kortsiktig finansiell gjeld
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld
3,493
2,527
Langsiktig finansiell gjeld med forfall innen 1 år
250
1,974
Kortsiktig finansiell gjeld
3,743
4,501
Vektet gjennomsnittlig rentesats (%)
0.68
2.44
Innkalt margin og annen kortsiktig finansiell gjeld er hovedsakelig kontanter mottatt for å sikre en andel av Equinor ASAs
kreditteksponering og utestående beløp under US Commercial Paper Programme (CP). Per 31. desember 2021 var 2,600 milliarder
USD utstedt under programmet. Tilsvarende var det per 31. desember 2020 utstedt 0,903 milliarder USD.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 321
17 Pensjoner
Equinor ASA er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og selskapets pensjonsordninger
tilfredsstiller kravene i denne loven. Det henvises til note 20 Pensjoner i konsernregnskapet for en beskrivelse av pensjonsordningene
i Equinor ASA.
Netto pensjonskostnader
(i millioner USD)
2021
2020
Nåverdi av årets opptjening
207
181
Kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening
3
0
Innskuddsplaner over drift
59
54
Ytelsesplaner
270
236
Innskuddsplaner
176
151
Sum netto pensjonskostnader
446
387
Arbeidsgiveravgift er hensyntatt i beregning av pensjonsforpliktelsene og arbeidsgiveravgift på årets pensjonsopptjening er innregnet i
pensjonskostnadene i tabellen ovenfor.
Finansposter fra ytelsesplaner er inkludert som Finansposter i Resultatregnskapet. Rentekostnader og endringer i virkelig verdi av
innskuddsplaner over driften utgjorde 211 millioner USD i 2021 og 217 millioner USD i 2020. Renteinntekter er innregnet med 100
millioner USD i 2021, og 108 millioner USD i 2020.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
(i millioner USD)
2021
2020
Brutto pensjonsforpliktelse 1. januar
8,748
7,957
Nåverdi av årets opptjening
207
181
Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen
232
196
Aktuarmessige (gevinster)/tap - økonomiske forutsetninger
321
377
Aktuarmessige (gevinster)/tap - erfaring
(68)
(63)
Tap/(gevinst) ved avkortning, oppgjør eller planendring
3
0
Utbetalte ytelser fra ordningene
(274)
(234)
Fripoliser
0
(7)
Endring i fordring på datterselskap vedrørende sluttvederlag
0
17
Omregningsdifferanse valuta
(291)
268
Endring i forpliktelse på innskuddsplaner over drift
59
54
Brutto pensjonsforpliktelse 31. desember
8,938
8,748
Virkelig verdi av pensjonsmidler 1. januar
5,731
5,152
Renteinntekt på pensjonsmidler
100
108
Avkastning på pensjonsmidler (unntatt renteinntekter)
287
331
Innbetalt av selskapet
112
94
Utbetalt ytelser fra ordningene
(115)
(96)
Fripoliser og personforsikringer
0
(7)
Omregningsdifferanse valuta
(196)
149
Virkelig verdi av pensjonsmidler 31. desember
5,919
5,731
Netto pensjonsforpliktelser 31. desember
(3,019)
(3,017)
Spesifikasjon:
Eiendeler innregnet som langsiktige pensjonsmidler (fondert ordning)
1,359
1,249
Forpliktelse innregnet som langsiktige pensjonsforpliktelser (ufondert ordning)
(4,378)
(4,266)
Den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen kan fordeles som følger
8,938
8,748
Fonderte pensjonsplaner
4,560
4,482
Ufonderte pensjonsplaner
4,378
4,265
Faktisk avkastning på pensjonsmidler
386
439
Aktuarmessige tap og gevinster innregnet i totalresultatet
(i millioner USD)
2021
2020
Netto aktuarmessige/(tap) gevinster innregnet i totalresultatet gjennom året
71
(7)
Omregningsdifferanser
75
(99)
Skatteeffekt på aktuarmessige/(tap) gevinster innregnet i totalresultatet
(35)
19
Innregnet i totalresultatet i løpet av året etter skatt
111
(87)
.
Akkumulert aktuarmessige/(tap) gevinster innregnet som andre endringer i totalresultatet etter skatt
(787)
(899)
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 323
Pensjonsforutsetninger og sensitivitetsanalyse
Pensjonsforutsetninger, sensitivitetsanalyse, porteføljevekting og informasjon om pensjonsmidler i Equinor Pensjon er presentert i
note 20 Pensjoner i Equinors konsernregnskap. Antall ansatte, inkludert pensjonister som er medlemmer av hovedytelsesplanen i
Equinor ASA utgjør 8.809 per 31.12.2021 og 8.977 per 31.12.2020. I tillegg er alle ansatte medlemmer av AFP-planen, og ulike
grupper av ansatte er medlemmer av andre ufonderte planer.
Premieinnbetaling til Equinor Pensjon forventes å utgjøre mellom 100 millioner USD og 110 millioner USD i 2022.
18 Avsetninger og andre forpliktelser
(i millioner USD)
Langsiktig andel 31. desember 2020
497
Kortsiktig andel 31. desember 2020
57
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2020
554
Nye eller økte avsetninger og andre forpliktelser
0
Endring i estimater
(18)
Beløp belastet avsetninger og andre forpliktelser
(84)
Effekt av endring i diskonteringsfaktor
0
Avgang ved salg
0
Rentekostnad på forpliktelser
0
Reklassifiseringer og overføringer
268
Omregningsdifferanser
(1)
Avsetninger og andre forpliktelser 31. desember 2021
720
Langsiktig andel 31. desember 2021
674
Kortsiktig andel 31. desember 2021
46
Equinor avsatte 166 millioner USD i 2020 for en tapskontrakt på grunn av betydelig redusert forventet bruk av en transportavtale. I
tredje kvartal 2021 ble denne kontrakten oppgjort. Den delen av det avsatte beløpet som oversteg det utbetalte beløpet ble reversert.
Reverseringen er inkludert i linjen Driftskostnader i Resultatregnskapet.
Se også kommentarer om avsetninger i note 21
Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.
19 Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
Leverandørgjeld
2,665
1,039
Andre forpliktelser og påløpte kostnader
1,488
1,232
Gjeld til egenkapitalkonsoliderte tilknyttede selskap og andre nærstående parter
173
509
Leverandørgjeld, annen kortsiktig gjeld og avsetninger
4,326
2,780
Regnskap og noter
Konsernregnskap
20 Leieavtaler
Equinor ASA leier diverse eiendeler, i hovedsak transportskip, lagre og kontorbygninger til bruk i driften. Equinor ASA står i hovedsak
som leietaker i disse avtalene og bruken av leieavtaler er primært driftsmessig begrunnet, og ikke som en valgt finansieringsløsning.
Informasjon om leiebetalinger og leieforpliktelser
(i millioner USD)
2021
2020
Leieforpliktelser 1. januar
1,982
1,740
Nye leiekontrakter, inkludert endringer og kanselleringer
278
714
Brutto leiebetalinger
(575)
(526)
Renter
38
42
Nedbetalinger på leieforpliktelser
(537)
(537)
(484)
(484)
Omregningsdifferanser
(27)
12
Leieforpliktelser 31. desember
1,696
1,982
Kortsiktig leieforpliktelse
487
488
Langsiktig leieforpliktelse
1,209
1,493
Leiekostnader som ikke er inkludert i leieforpliktelsene
(i millioner USD)
2021
2020
Kostnader knyttet til kortsiktige leieavtaler
11
53
Betalinger knyttet til kortsiktige leiekontrakter er i hovedsak knyttet til leie av transportskip. Variable leiekostnader og leiekostnader for
leie av eiendeler med lav verdi representerer ubetydelige beløp.
Equinor innregnet inntekter på 149 millioner USD i 2021 og 140 millioner USD i 2020 innbetalt av andre selskaper i Equinor-konsernet
for leiekostnader ført brutto hos Equinor ASA.
Forpliktelser knyttet til leiekontrakter som ikke er iverksatt per 31. desember 2021 er inkludert i andre forpliktelser presentert i note 21
Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.
Tilbakebetalingsprofil for langsiktig leieforpliktelse
31. desember
(i millioner USD)
2021
2020
År 2 og 3
510
601
År 4 og 5
318
384
Etter 5 år
381
509
Sum tilbakebetaling av langsiktig leieforpliktelse
1,209
1,493
Udiskonterte kontraktsmessige leiebetalinger for Equinors leieforpliktelser er 519 millioner USD i 2022, 920 millioner USD innen to til
fem år og 406 millioner USD etter fem år.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 325
Informasjon knyttet til bruksrettseiendeler
(i millioner USD)
Skip
Tomter og
bygninger
Lager
Total
Bruksrettseiendeler 1. januar 2021
1,054
752
85
1,891
Tilganger, inkludert endringer
259
11
8
278
Avskrivninger
(405)
(81)
(45)
(532)
Bruksrettseiendeler 31. desember 2021
908
682
48
1,637
(i millioner USD)
Skip
Tomter og
bygninger
Lager
Total
Bruksrettseiendeler 1. januar 2020
699
861
108
1,668
Tilganger, inkludert endringer
720
(27)
22
714
Avskrivninger
(364)
(82)
(45)
(491)
Bruksrettseiendeler 31. desember 2020
1,054
752
85
1,891
Bruksrettseiendeler inngår i linjen Varige driftsmidler i Balansen. Se også note 9 Varige driftsmidler.
21 Andre forpliktelser, betingede forpliktelser og betingede eiendeler
Kontraktsmessige forpliktelser
Equinor ASA har kontraktsmessige forpliktelser på 200 millioner USD per 31. desember 2021. Forpliktelsene reflekterer Equinor ASAs
andel og består av finansieringsforpliktelser knyttet til leteaktiviteter.
Andre langsiktige forpliktelser
Equinor ASA har inngått forskjellige langsiktige avtaler om rørledningstransport i tillegg til andre former for transportkapasitet, samt
terminal-, prosesserings-, lagrings- og entry/exit ("inngang og avgang")-kapasitet. Selskapet har også inngått forpliktelser knyttet til
spesifikke kjøpsavtaler. Disse avtalene gir rett til kapasitet, eller spesifikke volumer, men medfører også en plikt til å betale for den
avtalte tjeneste eller råvare, uavhengig av faktisk bruk. Kontraktene har varighet opp mot 2060.
Take-or-pay ("bruk eller betal")-kontrakter for kjøp av råvarer er bare inkludert i tabellen nedenfor hvis den kontraktfestede prisingen
er av en slik art at den kan eller vil avvike fra oppnåelige markedspriser for råvaren på leveransetidspunktet.
Equinor ASAs forpliktelser overfor egenkapitalkonsoliderte selskaper er vist brutto i tabellen nedenfor. Eiendeler (for eksempel
rørledninger), som er inkludert i regnskapet gjennom fellesvirksomhet eller lignende ordninger er vist netto i tabellen (brutto forpliktelse
fratrukket beløp tilsvarende Equinor ASAs eierandel).
Tabellen under inkluderer 930 millioner USD som gjelder ikke-leie-komponenter av leieavtaler reflektert i regnskapet i henhold til IFRS
16, samt leieavtaler som ennå ikke er påbegynt. Se note 20 Leieavtaler for informasjon vedrørende leieavtale relaterte forpliktelser.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
Nominelle minimumsforpliktelser per 31. desember 2021:
(i millioner USD)
2022
1,027
2023
864
2024
827
2025
877
2026
682
Deretter
3,343
Sum andre langsiktige forpliktelser
7,620
Garantier
Equinor ASA har gitt morselskapsgaranti, og også kontragarantert særskilte bankgarantier som dekker datterselskapenes forpliktelser
i land der de har virksomhet. Equinor ASA har garantert for sin proporsjonale andel av et egenkapitalkonsolidert selskaps langsiktige
bankgjeld, kontraktsmessige betalingsforpliktelser og noen tredjepartsforpliktelser på 314 millioner USD. Virkelig verdi og bokført verdi
av garantiene er uvesentlig.
Andre forpliktelser
Equinor ASA deltar i enkelte selskaper med delt ansvar (DA) der eierne har ubegrenset ansvar for sin del av enhetens eventuelle
forpliktelser, og deltar også i enkelte ansvarlige selskaper (ANS) der eierne i tillegg har solidaransvar. For ytterligere informasjon vises
det til note 10 Investeringer i datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper.
Varsler om endret ligning fra norske skattemyndigheter
I fjerde kvartal 2020 mottok Equinor vedtak i saken vedrørende kapitalstrukturen til det belgiske datterselskapet Equinor Service
Center Belgium N.V. Vedtaket konkluderer med at kapitalstrukturen må baseres på prinsippet om armlengdes avstand og dekker
årene 2012 til 2016. Maksimal eksponering er estimert til omkring 182 millioner USD, og Equinor har mottatt et skattekrav for dette
som ble betalt i 2021. Equinor har tatt saken til retten, og hvis Equinors syn vinner frem vil skatteinnbetalingen bli refundert. Equinor
mener fortsatt at selskapets vurdering står sterkt, og ved årsslutt 2021 er det derfor ikke utgiftsført noe beløp i selskapsregnskapet.
Andre krav
Equinor ASA er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i rettssaker, og det finnes for tiden flere andre uavklarte tvister. Det
endelige omfanget av selskapets forpliktelser eller eiendeler knyttet til slike tvister og krav lar seg ikke beregne på dette tidspunktet.
Equinor ASA har gjort avsetninger i regnskapet for sannsynlige forpliktelser knyttet til slike uavklarte forhold basert på selskapets
beste estimater. Det antas at verken selskapets økonomiske stilling, driftsresultat eller kontantstrøm vil bli vesentlig negativt påvirket
av utfallet av rettssakene og tvistene.
Når det gjelder informasjon om avsetninger knyttet til tvister og krav vises det til note 18 Avsetninger og andre forpliktelser.
Regnskap og noter
Equinor, Årsrapport 2021 327
22 Nærstående parter
Det henvises til note 25 Nærstående parter i Equinors konsernregnskap for informasjon om Equinor ASAs nærstående parter. Noten
inkluderer informasjon om nærstående parter som et resultat av Equinor ASAs eierskapsstruktur og også informasjon om
transaksjoner med Den norske stat.
Transaksjoner med konsernselskaper
Inntektstransaksjoner med nærstående parter er presentert i note 3 Salgsinntekter. Totale inntekter fra konsernselskaper beløp seg til
4.837 millioner USD i 2021 og 2.669 millioner USD i 2020. Den største delen av inntekter fra konsernselskaper kan henføres til salg
av råolje og salg av raffinerte produkter til Equinor Marketing and Trading Inc. med 1.708 millioner USD i 2021 og 906 millioner USD i
2020, og Equinor Refining Danmark A/S, med 2.523 millioner USD i 2021 og 1.455 millioner USD i 2020.
Equinor ASA selger naturgass og rørledningstransport på en back-to-back-basis til Equinor Energy AS, og inngår også visse
finansielle kontrakter med Equinor Energy AS på dette grunnlaget. All risiko knyttet til nevnte transaksjoner bæres av Equinor Energy
AS, og inntektene blir av den grunn ikke reflektert i Resultatregnskapet til Equinor ASA.
Equinor ASA kjøper volumer fra datterselskaper og selger dem til markedet. Totalt varekjøp fra datterselskaper beløp seg til 24.473
millioner USD i 2021 og 16.528 millioner USD i 2020. De største leverandørene er Equinor Energy AS, med 15.973 millioner USD i
2021 og 8.430 millioner USD i 2020 og Equinor US Holdings Inc. med 4.551 millioner USD i 2021 og 4.993 millioner USD i 2020.
I forbindelse med den ordinære virksomheten har Equinor ASA i tillegg transaksjoner med enkelte konsernselskaper der selskapet har
eierinteresser. Equinor ASAs totale varekjøp fra konsernselskap beløp seg til 236 millioner USD i 2021 og 254 millioner USD i 2020.
Kostnader pådratt av selskapet, slik som personalkostnader, blir akkumulert i kostnadspooler. Slike kostnader blir delvis allokert på
grunnlag av påløpte timer til Equinor Energy AS, til andre konsernselskaper og til lisenser der Equinor Energy AS eller andre
konsernselskaper er operatør. Kostnader allokert på denne måten innregnes ikke i Resultatregnskapet til Equinor ASA. Kostnader
allokert til konsernselskaper beløp seg til henholdsvis 7.990 millioner USD og 5.642 millioner USD i 2021 og 2020. Den største delen
av viderefaktureringen gjelder Equinor Energy AS med 6.608 millioner USD i 2021 og 4.716 millioner USD i 2020.
Andre transaksjoner
Det henvises til note 25 Nærstående parter i konsernregnskapet for informasjon om Equinor ASAs transaksjoner med nærstående
parter basert på den vanlige ordinære driften.
Kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld fra datterselskaper og andre egenkapitalkonsoliderte selskaper er inkludert i note 11
Finansielle eiendeler og gjeld.
Transaksjoner med nærstående parter relatert til konsernledelsen og godtgjørelse til ledelsen for 2021 er inkludert i note 4
Godtgjørelse.
Regnskap og noter
Konsernregnskap
8. mars 2022
I STYRET FOR EQUINOR ASA
/s/ JON ERIK REINHARDSEN
Leder
/s/ JEROEN VAN DER VEER
Nestleder
/s/ BJØRN TORE GODAL
/s/ REBEKKA GLASSER HERLOFSEN
/s/ ANNE DRINKWATER
/s/ JONATHAN LEWIS
/s/ FINN BJØRN RUYTER
/s/ TOVE ANDERSEN
/s/ HILDE MØLLERSTAD
/s/ STIG LÆGREID
/s/ PER MARTIN LABRÅTEN
/s/ ANDERS OPEDAL
Konsernsjef
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 329
Tilleggsinformasjon
s299
s307
s312
s312
s332
s336
s339
s341
5.1 Aksjonærinformasjon
5.2 Non-GAAP måltall
5.3 Rettssaker
5.4 Rapport om betalinger til myndigheter
5.5 EUs taxonomi for bærekraftig aktivitet
5.6 Erklæringer
5.7 Begrep og forkortelser
5.8 Utsagn om framtiden
Tilleggsinformasjon
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 331
5.1 Aksjonærinformasjon
Equinor er det største selskapet som er notert på Oslo Børs og aksjen omsettes under tickerkoden EQNR. Equinor er også notert på
New York Stock Exchange under tickerkoden EQNR, hvor omsetningen skjer i form av amerikanske depotaksjer (American
Depositary Shares, ADS).
Equinors aksjer har vært notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange siden vår første offentlige emisjon den 18. juni 2001.
Depotaksjene som omsettes på New York Stock Exchange bevitnes med depotbevis (American Depositary Receipts, ADR), og hver
ADS representerer en ordinær aksje.
Utbyttepolitikk og utbytte
Det er Equinors ambisjon å øke den årlige utbyttebetalingen, målt i USD per aksje, i takt med selskapets langsiktige underliggende
inntjening.
Styret vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på en fullmakt fra generalforsamlingen, mens generalforsamlingen
vedtar utbyttet for fjerde kvartal og dermed implisitt samlet årlig utbytte, basert på styrets forslag. Equinor har ambisjon om å betale
kvartalsvis utbytte selv om styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig
finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av kvartalsvise utbyttebetalinger og når totalt årlig utbyttenivå anbefales.
I tillegg til å betale kontantutbytte, kan Equinor kjøpe tilbake egne aksjer som en del av samlet kapitaldistribusjon til eierne.
Generalforsamlingen kan stemme for å redusere, men ikke øke, utbyttet for fjerde kvartal som er foreslått av styret. Equinor kunngjør
utbytteutbetalingen i forbindelse med framlegging av kvartalsresultatene. Utbetaling av kvartalsvis utbytte ventes å skje innen seks
måneder etter kunngjøringen av hvert kvartals utbytte.
Følgende tabell viser utbetalt kontantutbytte til alle aksjonærer siden 2017, per aksje og totalt.
Ordinært utbytte per aksje
Ordinært
utbytte per
aksje
Regnskapsår
Valuta
1.kv
Valuta
2.kv
Valuta
3.kv
Valuta
4.kv
Valuta
2017
USD
0.2201
USD
0.2201
USD
0.2201
USD
0.2300
USD
0.8903
2018
USD
0.2300
USD
0.2300
USD
0.2300
USD
0.2600
USD
0.9500
2019
USD
0.2600
USD
0.2600
USD
0.2600
USD
0.2700
USD
1.0500
2020
USD
0.0900
USD
0.0900
USD
0.1100
USD
0.1200
USD
0.4100
2021
USD
0.1500
USD
0.1800
USD
0.1800
USD
0.2000
USD
0.7100
Styret i Equinor foreslår for generalforsamlingen at det utdeles et kontantutbytte på 0,20 USD per aksje for fjerde kvartal 2021, og at
det utbetales et ekstraordinært kvartalsvis kontantutbytte på 0,20 USD per aksje for fjerde kvartal 2021 og de tre første kvartalene i
2022. Equinor-aksjen vil handles ex utbytte 12. mai 2022 på OSE og, for eiere av American Depositary Receipts (ADRs), på NYSE.
Record date (eierregisterdato) vil være 13. mai 2022 på OSE og NYSE. Utbetalingsdatoen er 27. mai 2022.
Utbytte i kroner per aksje vil beregnes og kunngjøres fire virkedager etter registreringsdato for aksjonærer på Oslo Børs. Utbytte i
norske kroner vil være basert på gjennomsnittlig valutakurs USD/NOK satt av Norges Bank i perioden pluss/minus tre virkedager fra
registreringsdato, til sammen sju virkedager.
Tilbakekjøp av aksjer
For perioden 2013-2021 hadde styret fullmakt fra generalforsamlingen til å kjøpe tilbake Equinor-aksjer i markedet for påfølgende
sletting. Equinor har til hensikt å fornye denne fullmakten på generalforsamlingen i mai 2022.
Styret i Equinor ASA vedtok 14. juni 2021 å introdusere et program for tilbakekjøp av aksjer på indikativt 600 millioner USD for
2021 og indikativt inntil 1,2 milliarder USD med start fra 2022, betinget av styrets godkjennelse før hver transje. Den første
transjen ble vedtatt av styret i Equinor ASA 27. juli og startet med markedsoperasjoner på 99 millioner USD
den 28. juli 2021 og ble avsluttet 28. september 2021. Den andre transjen ble vedtatt av styret i Equinor ASA 26. oktober 2021 og
startet med markedsoperasjoner på 330 millioner USD den 27. oktober 2021 og ble avsluttet 31. januar 2022. Det nye
tilbakekjøpsprogrammet forventes å bli gjennomført når Brent Blend oljepris er innenfor, eller over, 50-60 USD/fat, Equinors netto
gjeldsgrad
25
25
Tilleggsinformasjon
Aksjer kjøpt av utsteder
Aksjer kjøpes i markedet for overføring til ansatte i forbindelse med aksjespareprogrammet innenfor de begrensninger som er fastsatt
av styret.
Equinors aksjespareprogram
Siden 2004 har Equinor hatt et aksjespareprogram for selskapets ansatte. Formålet med programmet er å styrke bedriftskulturen og
oppmuntre til lojalitet blant de ansatte ved at de blir medeiere i selskapet.
Gjennom jevnlige lønnstrekk kan ansatte investere opptil fem prosent av grunnlønnen i Equinor-aksjer. I tillegg bidrar selskapet med
20 prosent av den samlede aksjeinvesteringen som gjøres av ansatte i Norge, opptil et maksimalt beløp på 1.500 kroner (ca. 175
USD) i året. Bidraget fra selskapet er en skattefri fordel for ansatte i henhold til norsk skattelovgivningen i 2021. Selskapet vil bidra i
2022, men som skattbar inntekt. Etter en bindingstid på to kalenderår, vil det utdeles en bonusaksje for hver aksje som er kjøpt. I
henhold til norsk skattelovgivning er bonusaksjen en skattepliktig fordel med en verdi som tilsvarer verdien på aksjene og som
beskattes på det tidspunktet bonusaksjene deles ut.
Styret har fullmakt til å kjøpe Equinor-aksjer i markedet på vegne av selskapet. Fullmakten gjelder fram til neste generalforsamling,
men ikke lenger enn 30. juni 2022. Denne fullmakten erstatter tidligere fullmakt til å kjøpe egne aksjer for gjennomføring av
aksjespareprogrammet som ble godkjent av generalforsamlingen 11. mai 2017. Equinor har intensjon om å fornye denne fullmakten
på generalforsamlingen 11. mai 2022.
Perioden aksjene ble tilbakekjøpt
Antall tilbakekjøpte
aksjer
Gjennomsnittlig
aksjepris i NOK
Totalt antall
tilbakekjøpte aksjer som
del av program
Maksimum antall aksjer
som kan bli tilbakekjøpt
under programmet
Jan-21
646,514
165.5399
6,065,868
7,934,132
Feb-21
696,049
154.8554
6,761,917
7,238,083
Mar-21
617,558
175.2210
7,379,475
6,620,525
Apr-21
643,918
167.3735
8,023,393
5,976,607
May-21
603,872
178.0344
8,627,265
5,372,735
Jun-21
573,858
186.0530
573,858
14,626,142
Jul-21
613,050
174.7683
1,186,908
14,013,092
Aug-21
575,122
186.4915
1,762,030
13,437,970
Sep-21
515,135
209.0422
2,277,165
12,922,835
Oct-21
472,560
228.9800
2,749,725
12,450,275
Nov-21
482,020
225.2311
3,231,745
11,968,255
Dec-21
467,800
233.7323
3,699,545
11,500,455
Jan-22
439,542
254.6852
4,139,087
11,060,913
Feb-22
428,573
263.6656
4,567,660
10,632,340
Totalt
1)
2)
1)
Alle tilbakekjøpte aksjer har blitt kjøpt i det åpne markedet og i henhold til fullmakten nevnt ovenfor.
2)
Vektet gjennomsnittlig pris per aksje
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 333
Omkostninger i Equinors ADR-program
Avgifter og omkostninger for eiere av amerikanske depotaksjer (ADS).
JP Morgan Chase Bank N.A. (JP Morgan) er depotbank for Equinors ADR-program, og har erstattet Deutsche Bank Trust Company
Americas (Deutsche Bank) i henhold til en ytterligere revidert og omarbeidet depotavtale datert 4. februar 2019. JP Morgan krever inn
avgift for utstedelse eller innløsning av depotaksjer direkte fra investorer som deponerer aksjer eller innløser depotaksjer med formål
om å trekke seg ut, eller fra mellomledd som opptrer på deres vegne.
Depotbanken krever inn andre avgifter fra investorene ved å
trekke dem fra beløp som skal utbetales, eller ved å trekke slike avgifter fra kontantutbytte eller andre kontantbetalinger.
Depotbanken
kan avslå å yte avgiftsbelagte tjenester inntil avgiften for den aktuelle tjenesten er betalt.
Depotbankens avgifter fra investorene er som følger:
Personer som deponerer eller løser inn aksjer må betale:
For:
5,00 USD (eller mindre) pr. 100 ADS (eller andel av 100 ADS)
Utstedelse av ADS-er, inkludert utstedelser som følge
av deponering aksjer, utdeling av aksjer, rettigheter
eller andre eiendeler og utdelinger som følge av
utbytteaksjer, aksjesplitt, fusjoner, bytte av
verdipapirer eller andre transaksjoner, eller hendelser
som påvirker ADR ene eller deponerte verdipapirer
Kansellering av ADS med formål om å trekke seg ut,
herunder også om deponeringsavtalen avsluttes, eller
kansellering eller reduksjon av ADS-er av andre
årsaker
0,05 USD (eller mindre) pr. ADS
All utdeling av kontantbeløp eller utbytte i henhold til
depotavtalen
0,05 USD (eller mindre) pr. ADS, per kalenderår (eller en porsjon av dette)
For drift og forvaltningskostnader knyttet til
administrasjon av ADR-programmet
Et gebyr tilsvarende gebyret som ville vært ilagt dersom de utdelte verdipapirene
hadde vært aksjer og aksjene hadde vært deponert for utstedelse av depotaksjer
(ADS)
Utdeling til registrerte eiere av ADR av (i) verdipapirer
utdelt av selskapet til eiere av deponerte verdipapirer
eller (ii) kontantvederlag fra salg av slike verdipapirer
Registrerings- eller overføringsgebyr
Overføring og registrering av aksjer i vårt aksjeregister
til eller fra navnet på depotbanken eller dennes agent
når du deponerer eller trekker tilbake aksjer
Utgifter for depotbanken
Kostnader relatert til overføringer via SWIFT, kabel,
teleks eller faksimile (som angitt i depotavtalen)
Gebyrer, utgifter og andre kostnader fra JPMorgan
eller deres agent (som kan være en filial eller
avdeling) for konvertering av valuta til USD, som skal
bli konvertert til utenlandsk valuta skal bli trukket fra i
relevant valuta
Avgifter og andre nasjonale gebyrer som depotbanken eller
oppbevaringsinstitusjonen må betale for en depotaksje (ADS) eller depotaksjens
underliggende aksje, for eksempel overføringsgebyr, stempelavgift eller kildeskatt
Etter behov
Eventuelle omkostninger som depotbanken eller dennes agenter pådrar seg i
forbindelse med salg og/eller leveranse av de deponerte verdipapirene i
sammenheng med forvalters overholdelse av relevante lover og reguleringer,
inkludert men ikke begrenset til utgifter som er pådratt på vegne av ADR eiere i
forbindelse med overholdelse av valutareguleinger, eller andre lover og regler relatert
til utenlandske investeringer
Etter behov
Direkte og indirekte betalinger som gjøres av depotbanken
I henhold til avtalen vår med J.P. Morgan, vil selskapet hvert år motta fra J.P. Morgan det laveste av (a) 2.000.000 USD og (b)
forskjellen mellom inntekter og utgifter i ADR-programmet. For året 2021 refunderte J.P. Morgan 2.000.000 USD til selskapet. Andre
Tilleggsinformasjon
rimelige kostnader forbundet med administrasjon av ADR-programmet dekkes av selskapet. For året 2021 utgjorde slike kostnader,
som er forbundet med administrasjon av ADR-programmet og betalt av selskapet, 201.166 USD totalt. Under visse omstendigheter,
som for eksempel fjerning av J.P. Morgan som depotbank, skal selskapet tilbakebetale J.P. Morgan visse beløp som er betalt til
selskapet i tidligere perioder.
Beskatning
Norske skatteforhold
Denne seksjonen beskriver vesentlige norske skattemessige konsekvenser for aksjonærer i forbindelse med erverv, eierskap og salg
av aksjer og amerikanske depotaksjer (depotaksjer) i Equinor. Betegnelsen "aksjonærer" benyttes både for eiere av aksjer og eiere av
depotaksjer, om ikke annet er uttrykkelig angitt.
Denne framstillingen gir ingen fullstendig beskrivelse av norske skatteregler som kan være relevante (dvs. for investorer som kan
være omfattet av spesielle regler, inkludert aksjonærer som eier aksjer eller depotaksjer i direkte tilknytning til forretningsvirksomhet
som aksjonæren driver i Norge), og er basert på gjeldende lov og praksis. Aksjonærer bør kontakte profesjonelle skatterådgivere for
vurdering av individuelle skattekonsekvenser.
Skatt på utbytte for norske aksjonærer
Selskapsaksjonærer (dvs. aksjeselskaper og lignende enheter) som er skattemessig hjemmehørende i Norge svarer normalt
22 % norsk skatt på 3 % av utbytte fra norske selskaper.
Personlige aksjonærer som er skattemessig bosatt i Norge, svarer skatt til Norge på utbytte utover et sjablonmessig fastsatt fradrag
(skjermingsfradrag). Utbyttet inngår i personens alminnelige inntekt, som beskattes med den alminnelige inntektsskattesatsen på 22
%. Imidlertid skal utbytte utover skjermingsfradraget oppjusteres med en faktor på 1,44 før det medregnes i den alminnelige inntekten,
noe som isolert gir en effektiv skattesats på 31,68 % (22 % x 1,44) for inntektsåret 2021. Skjermingsfradraget beregnes for den
enkelte aksje eller depotaksje og tilsvarer som utgangspunkt aksjens eller depotaksjens kostpris multiplisert med en årlig risikofri rente
(skjermingsrente). Skjermingsfradrag for et år som overstiger utbyttet som er utdelt på aksjen eller depotaksjen samme år (ubenyttet
skjermingsfradrag) kan framføres til senere år og trekkes fra framtidig utbytte som mottas på samme aksje eller depotaksje (eller
gevinst ved realisering av denne, se under). Ubenyttet skjermingsfradrag vil også legges til grunnlaget for beregning av
skjermingsfradrag for samme aksje eller depotaksje året etter.
Personlige aksjonærer som er skattemessig bosatt i Norge kan eie de børsnoterte aksjer i selskaper som er hjemmehørende innenfor
EØS gjennom aksjesparekontoer. Utbytte på aksjer som eies gjennom en aksjesparekonto er først skattepliktig når det tas ut av
aksjesparekontoen.
Skatt på utbytte for utenlandske aksjonærer
Utenlandske aksjonærer må som utgangspunkt svare 25 % norsk kildeskatt på utbytte fra norske selskaper. Det utdelende selskapet
er ansvarlig for å trekke kildeskatten ved utdeling til utenlandske aksjonærer.
Selskapsaksjonær som eier aksjene eller depotaksjene i direkte tilknytning til forretningsvirksomhet som selskapsaksjonæren driver i
Norge er ikke kildeskattepliktige. Slike aksjonærer svarer 22 % norsk skatt på 3 % av utbytte fra de aktuelle aksjene eller
depotaksjene.
For øvrig beskrives enkelte andre viktige unntak fra og modifikasjoner i kildeskatteplikten nedenfor.
Kildeskatteplikten gjelder ikke for selskapsaksjonærer innenfor EØS som tilsvarer norsk aksje- eller allmennaksjeselskaper eller
enkelte andre typer norske enheter, og som videre kan dokumentere at de er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS,
såfremt Norge har rett til å motta informasjon fra selskapsaksjonærens hjemstat i henhold til skatteavtale eller annen internasjonal
traktat. Dersom det ikke eksisterer noen slik avtale eller traktat med selskapsaksjonærens hjemstat, kan selskapsaksjonæren i stedet
legge fram en bekreftelse fra skattemyndighetene i den aktuelle staten som bekrefter dokumentasjonen.
Kildeskatten på 25 % er ofte redusert i skatteavtaler mellom Norge og andre land. Generelt får redusert kildeskattesats kun
anvendelse for utbytte på aksjer som eies av aksjonær som kan bevise at vedkommende er virkelig eier og berettiget til beskyttelse
etter skatteavtalen.
Personlige aksjonærer som er skattemessig bosatt i EØS kan søke norske skattemyndigheter om refusjon dersom kildeskatten som
trekkes av det utdelende selskap overstiger skatten som ville blitt ilagt personlige aksjonærer hjemmehørende i Norge.
Personlige aksjonærer som er skattemessig bosatt i EØS kan eie børsnoterte aksjer i selskaper som er hjemmehørende i EØS
gjennom aksjesparekontoer. Utbytte på aksjer som holdes gjennom en aksjesparekonto er først gjenstand for kildeskatt når det tas ut
av aksjesparekontoen.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 335
Prosedyre for å kreve reduksjon i eller unntak fra kildeskatt på utbytte
En utenlandsk aksjonær som har krav på unntak fra eller reduksjon av kildeskatt, kan anmode om at unntaket eller reduksjonen
anvendes på utdelingstidspunktet. Dette forutsetter at aksjonæren framlegger tilfredsstillende dokumentasjon som underbygger at
vedkommende er berettiget til unntak fra eller reduksjon av kildeskatt. Spesifikke dokumentasjonskrav gjelder.
For eiere av aksjer og depotaksjer som er deponert hos JPMorgan Chase Bank N.A. (JPMorgan) kan dokumentasjon som bekrefter at
eieren er berettiget etter en skatteavtale med Norge gis til JPMorgan. JPMorgan har fått tillatelse av norske skattemyndigheter til å
motta utbytte fra oss for videre fordeling til virkelig eier av aksjer og depotaksjer med trekk etter kildeskattesatsen i den aktuelle
skatteavtalen.
Kildeskatt på 25 % vil trekkes fra utbytte utbetalt til aksjonærer (enten direkte eller via den som holder aksjene eller depotaksjene i
depot) som ikke har framlagt for den relevante part påkrevd dokumentasjon som viser at de har rett til den reduserte satsen. I slike
tilfeller må de virkelige eierne søke Skatteetaten om refusjon av overskytende kildeskatt. Det henvises til skatteetatens nettside for
nærmere informasjon om kravene til en slik søknad:
www.skatteetaten.no/en/person
.
Beskatning ved realisasjon av aksjer og depotaksjer
Selskapsaksjonærer som er skattemessig hjemmehørende i Norge svarer normalt ikke skatt i Norge på gevinst ved salg, innløsning
eller annen realisasjon av aksjer eller depotaksjer i norske selskaper. Tap ved realisasjon er ikke fradragsberettiget.
Personlige aksjonærer som er skattemessig bosatt i Norge svarer skatt til Norge ved salg, innløsning eller annen realisasjon av aksjer
eller depotaksjer. Gevinst eller tap i forbindelse med slik realisasjon tas med i personens alminnelige inntekt i realisasjonsåret, som
beskattes med den alminnelige inntektsskattesatsen på 22 %. Imidlertid skal skattbar gevinst eller fradragsberettiget tap oppjusteres
med en faktor på 1,44 før det medregnes i alminnelig inntekt, noe som gir en effektiv skattesats på 31,68 % (22 % x 1,44) for
inntektsåret 2021.
Skattepliktig gevinst eller fradragsberettigede tap (før oppjustering) beregnes som salgspris justert for transaksjonsutgifter minus den
skattemessige inngangsverdien. En aksjonærs inngangsverdi tilsvarer normalt kostprisen for aksjene eller depotaksjene. Eventuelt
ubenyttet skjermingsfradrag knyttet til en aksje kan trekkes fra skattepliktig gevinst på den samme aksjen eller depotaksjen, men kan
ikke føre til eller øke et fradragsberettiget tap. Videre kan eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag ikke fradragsføres i gevinst ved
realisering av andre aksjer eller depotaksjer.
Dersom aksjonæren realiserer aksjer eller depotaksjer som er ervervet på forskjellig tidspunkt, skal de først ervervede aksjene eller
depotaksjene anses solgt først (FIFO-prinsippet) når skattemessig gevinst eller tap skal beregnes.
Personlige aksjonærer som er skattemessig bosatt i Norge kan eie børsnoterte aksjer i selskaper som er hjemmehørende i EØS
gjennom en aksjesparekonto. Gevinst på aksjer som eies gjennom aksjesparekontoen skattlegges først når gevinsten tas ut fra
kontoen. Tap på aksjer kommer til fradrag når kontoen avsluttes.
En selskapsaksjonær eller en personlig aksjonær som opphører å være skattemessig hjemmehørende eller bosatt i Norge etter norsk
skattelovgivning eller skatteavtale, kan i visse tilfeller bli gjenstand for norsk utflyttingsskatt på urealiserte gevinster knyttet til aksjer
eller depotaksjer.
Utenlandske aksjonærer er generelt ikke skattepliktige til Norge for gevinster, og har ikke fradragsrett for tap, ved salg, innløsning eller
annen realisasjon av aksjer eller depotaksjer i norske selskaper, med mindre aksjonæren driver forretningsvirksomhet i Norge og
aksjene eller depotaksjene er eller har vært direkte forbundet med slik virksomhet.
Formuesskatt
Aksjene eller depotaksjene inngår i grunnlaget for beregning av formuesskatt som ilegges personer som er skattemessig bosatt i
Norge. Norske aksjeselskaper og enkelte andre lignende enheter er ikke formuesskattepliktige. Marginal formuesskattesats for
inntekståret 2021 er 0,85 % av formuesverdi. Formuesverdien av børsnoterte aksjer (inkludert depotaksjer) er 55 % av aksjenes eller
depotaksjenes kursverdi 1. januar 2022.
Utenlandske aksjonærer er ikke formuesskattepliktige for aksjer og depotaksjer i norske aksjeselskaper, med mindre aksjonæren er
en person og aksjeposten er direkte forbundet med personens forretningsvirksomhet i Norge.
Arveavgift og gaveavgift
Det ilegges ikke arve- eller gaveavgift i Norge.
Dokumentavgift
Det ilegges ikke dokumentavgift i Norge ved salg eller kjøp av aksjer eller depotaksjer.
Amerikanske skatteforhold
Tilleggsinformasjon
Denne framstillingen beskriver vesentlige føderale skattekonsekvenser for aksjonærer hjemmehørende i USA (som definert under) av
å eie og realisere aksjer eller depotaksjer. Den gjelder bare for deg dersom du innehar aksjene eller depotaksjene dine som
kapitaleiendeler ("capital assets") for amerikanske føderale inntektsskatteformål. Denne framstillingen adresserer kun amerikansk
føderal beskatning og omfatter ikke alle skatteforhold som kan være relevant i lys av aksjonærens individuelle forhold, herunder
utenlandske, delstatlige eller lokale skattekonsekvenser, arve- og gaveavgifter, og skatteforhold knyttet til Medicare-skatt på netto
investeringsinntekt eller den alternative minimumsskatt-ordningen. Denne framstillingen gjelder ikke hvis du hører til en spesiell
gruppe eiere som omfattes av egne regler, inkludert børs-/verdipapirmeglere, personer eller foretak som handler med verdipapirer og
som har valgt en "mark-to market" metode for regnskapsføring av verdipapirbeholdningen, skatteunntatte organisasjoner,
forsikringsselskaper, ansvarlige selskaper, selskaper eller innretninger som behandles som selskaper med deltakerfastsettelse for
amerikanske føderale inntektsskatteformål eller personer som faktisk eller implisitt eier 10 % av de totale stemmeberettigede aksjene i
Equinor eller av den totale verdien av aksjer i Equinor, personer som eier aksjer eller depotaksjer som del av en sikrings- eller
konverteringstransaksjon, personer som kjøper eller selger depotaksjer som ledd i en "wash sale"-transaksjon (salg og tilbakekjøp)
eller personer som har en annen funksjonell valuta enn USD.
Denne framstillingen er basert på inntektsskatteloven "Internal Revenue Code of 1986," med endringer, lovens forhistorie, gjeldende
og foreslåtte reguleringer, publiserte forvaltningsuttalelser og rettsavgjørelser, slik alle disse per nå gjør seg gjeldende, og avtalen
mellom USA og kongeriket Norge med formål om å unngå dobbel beskatning og skatteunndragelse knyttet til inntekts- og
formuesskatt ("Skatteavtalen"). Disse lovene er gjenstand for endringer, med muligheter for tilbakevirkende kraft. I tillegg er
framstillingen basert delvis på depotbankens framstilling og forutsetningen om at enhver forpliktelse i depotavtalen, og eventuelle
tilhørende avtaler, vil overholdes i samsvar med vilkårene i denne. For føderale inntektsskatteformål i USA så vil du dersom du er eier
av depotbevis, som bevis på depotaksjer, bli behandlet som eier av den ordinære aksjen som depotbeviset representerer. Bytte av
aksjer mot depotbevis og depotbevis for aksjer vil generelt ikke være gjenstand for føderal inntektsskatt i USA.
Med "amerikansk eier" forstås en virkelig eier av aksjer eller depotaksjer som for amerikanske føderale inntektsskatteformål er: (i)
statsborger eller hjemmehørende i USA, (ii) et innenlandsk selskap i USA, (iii) et bo hvis inntekter er gjenstand for føderal
inntektsskatt i USA uavhengig av kilde, eller (iv) et fond/en trust dersom en domstol i USA kan utføre primærtilsyn med
fondets/trustens administrasjon og en eller flere personer hjemmehørende i USA har fullmakt til å kontrollere alle vesentlige
beslutninger i fondet/trusten.
Du bør søke råd hos egen skatterådgiver når det gjelder amerikanske føderale, statlige og lokale samt norske og andre skattemessige
konsekvenser av å eie og avhende aksjer og depotaksjer i ditt særskilte tilfelle.
Skattemessig behandling av aksjer eller depotaksjer avhenger delvis av om Equinor klassifiseres som et passivt utenlandsk
investeringsselskap , "PFIC", for amerikanske føderale inntektsskatteformål. Med unntak av det som framgår nedenfor under
"Regler
for passive utenlandske investeringsselskaper (PFIC)", så forutsetter denne framstillingen at Equinor ikke skal klassifiseres som et
PFIC for amerikanske føderale inntektsskatteformål.
Skatt på utdelinger
Under amerikansk føderal inntektsskattelovgivning vil bruttobeløpet av enhver utdeling som utbetales av Equinor (inkludert eventuell
tilbakeholdt norsk kildeskatt) fra årets eller akkumulert overskudd eller inntekt (som fastsatt for amerikanske føderale
inntektsskatteformål), med unntak av visse pro-rata utdelinger av aksjer, behandles som utbytte som er skattepliktig når du, ved eie av
aksjer, eller depotmottaker, ved eie av depotaksjer, mottar eller har rett på dette. Dersom du er en personlig amerikansk eier kan
kvalifisert utbytte beskattes med spesielt gunstige satser som gjelder for langsiktige kapitalgevinster, så lenge aksjene eller
depotaksjene er lett omsettelige i et etablert verdipapirmarked i USA i året du mottar utbyttet, eller Equinor kvalifiserer for fordeler etter
Skatteavtalen. Vi mener at Equinor per nå kvalifiserer for fordeler etter Skatteavtalen og vi forventer derfor at utbytte på ordinære
aksjer eller depotaksjer vil være kvalifiserende utbytte. For å være berettiget til de gunstige skattesatsene må du ha eid aksjene eller
depotaksjene i mer enn 60 dager i løpet av en periode på 121 dager som begynner 60 dager før dagen aksjene noteres eksklusive
utbyttet, og i tillegg oppfylle visse andre krav. Utbyttet vil ikke være gjenstand for slikt fradrag for mottatt utbytte som generelt gis til
selskaper i USA når det mottas utbytte fra andre selskaper i USA.
Det utbyttebeløpet du må ta til inntekt som amerikansk eier vil være USD-verdien av utbetalingen i NOK omregnet på grunnlag av
spotkursen NOK/USD den dagen utbytteutbetalingen inngår i inntekten din, uavhengig av om utbetalingen faktisk konverteres til USD
eller ikke. Utbetaling utover årets eller akkumulert overskudd eller inntekt, som fastsatt for amerikanske føderale inntektsskatteformål,
vil behandles som ikke-skattepliktig avkastning på kapital inntil din skattemessige inngangsverdi på aksjene eller depotaksjene, og ut
over dette bli behandlet som skattepliktig gevinst. Equinor forventer ikke å beregne overskudd eller inntekt i henhold til amerikanske
føderale inntektsskatteprinsipper. Du må derfor generelt forvente å behandle utdelinger som utbytte.
Med visse begrensninger vil den norske kildeskatten på 15 %, som trekkes i samsvar med Skatteavtalen og tilfaller Norge, være
krediterbar eller fradragsberettiget i dine forpliktelser hva gjelder føderal inntektsskatt til USA, med mindre du kan oppnå reduksjon
eller refusjon under norsk rett. Det gjelder spesielle regler for begrensning av kredit for utenlandsk skatt når det gjelder utbytte som
beskattes med de gunstige satsene. Utbytte vil generelt være inntekt fra kilder utenfor USA og vil generelt være "passiv" inntekt når
det gjelder å beregne ditt kreditfradrag for utenlandsk skatt. Eventuelle gevinster eller tap som oppstår som følge av svingninger i
valutakursen i perioden fra du inkluderer det utbetalte utbyttet i inntekten din til du konverterer beløpet til USD, vil generelt behandles
som alminnelig inntekt eller tap med amerikansk kilde, og vil ikke være berettiget til de særskilte skattesatsene.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 337
Skatt på kapitalgevinster
Hvis du selger eller på annen måte avhender dine aksjer eller depotaksjer vil du generelt få en kapitalgevinst eller et kapitaltap for
føderale inntektsskatteformål, som tilsvarer forskjellen mellom USD-verdien av beløpet du realiserer og den skattemessige
inngangsverdien på aksjene eller depotaksjene. Kapitalgevinst for en personlig, amerikansk eier blir generelt beskattet med gunstige
skattesatser dersom eiendelen har vært eid mer enn ett år. Gevinsten eller tapet vil generelt anses som inntekt eller tap fra kilder i
USA ved begrensning av kredit for utenlandsk skatt. Hvis du mottar utenlandsk valuta ved salg av aksjer eller depotaksjer, kan du føre
ordinær inntekt eller ordinært tap fra kilde i USA som følge av valutasvingninger mellom den datoen aksjene eller depotaksjene ble
solgt og den datoen salgsutbyttet konverteres til USD. Du bør søke råd hos egen skatterådgiver når det gjelder hvordan du skal
redegjøre for betalinger som er gjort eller mottatt i en annen valuta enn USD.
Regler for passive utenlandske investeringsselskaper (PFIC)
Vi mener aksjene og depotaksjene ikke per nå skal anses som andeler i et PFIC for amerikanske føderale inntektsskatteformål, og vi
forventer ikke at Equinor vil anses som et PFIC i overskuelig framtid. Denne vurderingen må imidlertid gjøres årlig og kan derfor være
gjenstand for forandring. Det er derfor mulig at Equinor kan regnes som et PFIC i et framtidig inntektsår. Hvis vi skulle bli behandlet
som et PFIC, så vil en gevinst realisert ved salg eller annen disposisjon av aksjene eller depotaksjene generelt ikke bli behandlet som
kapitalgevinst. I stedet, med mindre du velger årlig skattlegging på et "mark-to-market" grunnlag (virkelig verdi) når det gjelder aksjene
eller depotaksjene, vil du generelt bli behandlet som om du hadde realisert en slik gevinst og visse "overskytende utbetalinger"
forholdsmessig over eierperioden for aksjene eller depotaksjene. Beløp som er allokert til det året gevinsten er realisert eller
"overskytende utbetaling" er mottatt, eller til et inntektsår før vi ble klassifisert som PFIC, vil beskattes med de ordinære
inntektsskattesatser, og beløp som er allokert til alle andre år vil bli beskattet med den høyeste faktiske skattesatsen som gjelder for
hvert slikt år som gevinsten eller utbetalingen ble allokert til, i tillegg til en rentekostnad knyttet til skatten som kan tilskrives hvert slikt
år. Med visse unntak vil dine aksjer eller depotaksjer behandles som aksjer i en PFIC dersom vi har vært klassifisert som PFIC en
gang i løpet av perioden du har eid aksjene eller depotaksjene. Utbytte som du mottar fra oss vil ikke beskattes med gunstige satser
dersom vi behandles som PFIC for deg, enten i skatteåret utdelingen skjer eller det foregående skatteåret, men vil i stedet beskattes
med satser som gjelder for ordinær inntekt.
Kildeskatt på utbetalinger til utenlandske finansinstitusjoner ved brudd på rapporteringsforpliktelser mv.
En kildeskatt på 30 % vil bli ilagt visse betalinger til visse finansinstitusjoner utenfor USA som ikke oppfyller rapporteringsforpliktelser
eller sertifiseringskrav med hensyn deres direkte eller indirekte aksjeeiere fra USA eller kontoholdere fra USA. For å unngå slik
kildeskatt kan vi og andre finansinstitusjoner utenfor USA bli bedt om å innrapportere til IRS informasjon om eiere av aksjer og
depotaksjer og å holde tilbake en andel av betalinger tilknyttet aksjer og depotaksjer til særlige eiere som ikke oppfyller relevante
rapporteringskrav (eller som eier aksjene eller depotaksjer gjennom særlige mellommenn som ikke oppfyller kravene). Etter det
foreslåtte «Treasury-regelverket» gjelder imidlertid ikke trekkplikten betalinger foretatt før datoen som er 2 år før dagen da de endelige
reglene som definerer begrepet «foreign passtru payment» blir iverksatt. Implementeringen av disse kravene er ikke fullført, så det er
ikke mulig på nåværende tidspunkt å anslå betydningen, hvis noen, for eiere av aksjene eller depotaksjene.
Største aksjonærer
Staten er Equinors største aksjonær, med en direkte eierandel på 67%. Eierandelen forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.
Tilleggsinformasjon
Per 31. desember 2021 hadde staten en direkte eierandel på 67 % i Equinor, og en indirekte eierandel på 3,6 % gjennom
Folketrygdfondet, til sammen 70,6 %.
Equinor har en aksjeklasse, og hver aksje gir en stemme på generalforsamlingen. Staten har ikke andre stemmerettigheter enn
andre ordinære aksjonærer. I henhold til Allmennaksjeloven kreves minst to tredjedels flertall av de avgitte stemmene og av de
stemmene som er representert på generalforsamlingen for å endre selskapets vedtekter. Så lenge staten eier mer enn en tredjedel
av våre aksjer, vil den kunne forhindre eventuelle endringer i selskapets vedtekter. Siden staten, representert ved olje- og
energiministeren, har mer enn to tredjedeler av aksjene i selskapet, har staten alene makt til å endre våre vedtekter. I tillegg har
staten som majoritetsaksjonær makt til å kontrollere alle beslutninger på generalforsamlingen som krever en flertallsbeslutning, også
valg av majoriteten i bedriftsforsamlingen, som har makt til å velge styret og godkjenne utbyttet som foreslås av styret.
Staten støtter prinsippene i "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse," og har erklært at den forventer at selskaper med
statlig eierskap følger anbefalingen. Prinsippet om å sikre likebehandling av ulike grupper av aksjonærer er et nøkkelelement i
statens egne retningslinjer. I selskaper hvor staten er aksjeeier sammen med andre, ønsker staten å utøve de samme rettigheter og
forpliktelser som alle andre aksjeeiere, og ikke opptre på en måte som har ugunstig effekt på andre aksjeeieres rettigheter eller
økonomiske interesser. I tillegg til prinsippet om likebehandling av aksjonærer, legges det også vekt på åpenhet når det gjelder
statens eierandel og på at generalforsamlingen er riktig arena for eierbeslutninger og formelle vedtak.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 339
Aksjeeiere per desember 2021
Antall aksjer
Eierandel i %
1
Den Norske Stat
2,182,650,763
67.00%
2
Folketrygdfondet
120,551,782
3.70%
3
BlackRock Institutional Trust Company, N.A.
35,910,427
1.10%
4
Schroder Investment Management Ltd. (SIM)
35,312,273
1.08%
5
The Vanguard Group, Inc.
31,919,771
0.98%
6
T. Rowe Price Associates, Inc
22,690,956
0.70%
7
DNB Asset Management AS
20,054,515
0.62%
8
KLP Forsikring
19,428,192
0.60%
9
Dodge & Cox
19,239,700
0.59%
10
Storebrand Kapitalforvaltning AS
17,013,421
0.52%
11
Wellington Management Company, LLP
15,122,526
0.46%
12
Marathon Asset Management LLP
13,762,270
0.42%
13
SAFE Investment Company Limited
11,942,771
0.37%
14
BlackRock Investment Management (UK) Ltd.
11,839,222
0.36%
15
Lazard Asset Management, L.L.C.
11,711,934
0.36%
16
State Street Global Advisors (US)
11,635,616
0.36%
17
Templeton Investment Counsel, L.L.C.
10,107,080
0.31%
18
BlackRock Advisors (UK) Limited
9,507,244
0.29%
19
Alfred Berg Kapitalforvaltning AS
9,221,242
0.28%
20
Ruffer LLP
8,922,493
0.27%
Kilde: Data hentet fra tredjepart, autorisert av Equinor, desember 2021.
Valutakontroller og begrensninger
I henhold til gjeldende norske valutakontroller, er ikke overføring av kapital til og fra Norge pålagt forhåndsgodkjenning av
myndighetene. Et unntak er fysisk overføring av betalinger i valuta som overstiger visse terskler – disse må rapporteres til norske
tollmyndigheter. Det betyr at utenlandske aksjonærer som bor i Norge kan motta utbyttebetalinger uten godkjent norsk
valutakontroll, så lenge betalingen gjøres gjennom en godkjent bank eller annen godkjent betalingsinstitusjon.
Det er ingen restriksjoner som påvirker rettighetene til utenlandske aksjonærer som bor i Norge eller i utlandet med hensyn til å
eie eller stemme på våre aksjer.
5.2 Bruk og avstemming av non-GAAP måltall
Siden 2007 har Equinor utarbeidet sitt konsernregnskap i samsvar med internasjonale standarder for regnskapsrapportering
(International Financial Reporting Standards, IFRS), som er fastsatt av EU og utgitt av International Accounting Standards Board.
IFRS er benyttet konsekvent i alle perioder som er presentert i konsernregnskapet for 2021.
Equinor er underlagt regelverket til det amerikanske kredittilsynet (SEC) for bruk av non-GAAP finansielle måltall i presentasjonen av
sine opplysninger. Non-GAAP finansielle måltall er definert som numeriske måltall som enten ekskluderer eller inkluderer beløp som
ikke er ekskludert eller inkludert i sammenlignbare måltall som er beregnet og presentert i samsvar med generelt aksepterte
regnskapsprinsipper (dvs. IFRS når det gjelder Equinor). Følgende finansielle måltall kan anses som non-GAAP finansielle måltall:
Tilleggsinformasjon
a) Netto gjeld over sysselsatt kapital, netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert leieforpliktelser, og netto gjeld
over sysselsatt kapital etter justeringer
b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)
c) Organiske investeringer
d) Fri kontantstrøm og organisk fri kontantstrøm
e) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt
f) Total aksjonæravkastning (TSR)
g) Brutto investeringer
a) Netto gjeld over sysselsatt kapital
Equinor mener at netto gjeld gir et bedre bilde av Equinors finansielle styrke enn brutto rentebærende finansielle gjeld. Her følger tre
ulike beregninger av netto gjeld: 1) netto gjeld over sysselsatt kapital, 2) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer, inkludert
leieforpliktelser, og 3) netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer.
Beregningen er basert på brutto rentebærende finansiell gjeld i balansen, og justert for betalingsmidler og kortsiktige finansielle
investeringer. Det foretas enkelte justeringer, som for eksempel margininnskudd som er klassifisert som betalingsmidler i
konsernbalansen, som ikke er ansett som betalingsmidler i non-GAAP-beregningene. De finansielle investeringene i Equinor
Insurance AS er ikke medregnet i non-GAAP-beregningene, siden de anses som bundne midler. Disse to justeringene øker netto
gjeld, og gir en mer forsiktig definisjon av netto gjeld over sysselsatt kapital enn om den IFRS-baserte definisjonen skulle vært brukt.
Etter innføringen av IFRS16 presenterer Equinor en «netto gjeld over sysselsatt kapital etter justeringer», eksklusive leieforpliktelser
fra brutto rentebærende gjeld. Netto rentebærende gjeld justert for disse postene er inkludert i gjennomsnittlig sysselsatt kapital.
Tabellen nedenfor avstemmer netto rentebærende gjeld etter justeringer, sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital etter
justeringer med det/de mest direkte sammenlignbare finansielle måltall/måltallene som er beregnet i henhold til IFRS.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 341
Beregning av sysselsatt kapital og netto gjeld over sysselsatt kapital:
For regnskapsåret
(i millioner USD, foruten prosenter)
2021
2020
2019
Aksjonærers egenkapital
39,010
33,873
41,139
Ikke-kontrollerende eierinteresser
14
19
20
Sum egenkapital
A
39,024
33,892
41,159
Kortsiktig finansiell gjeld
6,386
5,777
4,087
Langsiktig finansiell gjeld
29,854
32,338
24,945
Brutto rentebærende gjeld
B
36,239
38,115
29,032
Betalingsmidler
14,126
6,757
5,177
Kortsiktige finansielle investeringer
21,246
11,865
7,426
Betalingsmidler og kortsiktige finansielle investeringer
C
35,372
18,621
12,604
Netto rentebærende gjeld før justeringer
B1 = B-C
867
19,493
16,429
Andre rentebærende elementer
2,369
627
790
Netto rentebærende gjeld inkludert leasing forpliktelser [5]
B2
3,236
20,121
17,219
Leasing forpliktelser
3,562
4,405
4,339
Netto rentebærende gjeld justert
B3
(326)
15,716
12,880
Beregning av sysselsatt kapital:
Sysselsatt kapital før justeringer av netto rentebærende gjeld
A+B1
39,891
53,385
57,588
Sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser
A+B2
42,259
54,012
58,378
Sysselsatt kapital justert
3)
A+B3
38,697
49,608
54,039
Beregnet netto gjeld over sysselsatt kapital:
Netto gjeld over sysselsatt kapital før justeringer
(B1)/(A+B1)
2.2%
36.5%
28.5%
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert, inkludert leasing forpliktelser
(B2)/(A+B2)
7.7%
37.3%
29.5%
Netto gjeld over sysselsatt kapital justert
3)
(B3)/(A+B3)
(0.8%)
31.7%
23.8%
1)
Andre rentebærende elementer er justeringer for betalingsmidler relatert til tilbakeholdsrett klassifisert som betalingsmidler i
konsernregnskapet, men ikke ansett som kontanter i non-GAAP beregninger i tillegg finansielle investeringer i Equinor Insurance AS
klassifisert som kortsikitge finansielle investeringer.
b) Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)
Dette måltallet gir nyttig informasjon for både konsernet og investorer om resultatet i perioden som analyseres. Equinor bruker
ROACE for å måle justert avkastning på sysselsatt kapital, uavhengig av om finansieringen er gjennom egenkapital eller gjeld. Bruk
av ROACE bør ikke ses på som et alternativ til inntekter før finansposter, skattekostnad og minoritetsinteresser, eller til årsresultatet,
som er måltall som er beregnet i samsvar med IFRS eller forholdstall basert på disse tallene. Justert driftsresultat etter skatt er
beskrevet under e) senere i denne seksjonen.
ROACE var 22,7 % i 2021, sammenlignet med 1,8 % i 2020 og 12,0 % i 2019. Endringen fra 2020 skyldes en reduksjon i justert
driftsresultat etter skatt.
Tilleggsinformasjon
Beregning av ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og justert gjennomsnittlig sysselsatt
kapital
For regnskapsåret
(i millioner USD, foruten prosenter)
2021
2020
2019
Justert driftsresultat etter skatt (A)
10,042
924
4,925
Justert gjennomsnittlig sysselsatt kapital (B)
44,153
51,823
54,637
Beregnet ROACE basert på justert driftsresultat etter skatt og gjennomsnittlig justert sysselsatt
kapital (A/B)
22.7%
1.8%
9.0 %
c) Organiske investeringer
Investeringene, som er definert som Tilgang varige driftsmidler, immaterielle eiendeler og egenkapitalkonsoliderte investeringer i note
4 Segmentinformasjon til konsernregnskapet, var på 8,5 milliarder USD i 2021.
Organiske investeringer er investeringer unntatt oppkjøp, leieavtaler og andre investeringer med betydelig forskjellig
kontantstrømmønster.
I 2021 ble totalt 0,4 milliarder USD ekskludert fra organiske investeringer. Blant postene som ikke var medregnet i organiske
investeringer i 2021 var kjøp av en andel på 100 % i det polske fornybarselskapet Wento og tilgang til bruksrettseiendeler knyttet til
leiekontrakter, noe som førte til organiske investeringer på 8,1 milliarder USD.
I 2020 var investeringene på 9,8 milliarder USD, som vist i note 4 i Segmentinformasjon til konsernregnskapet. Totalt 2,0 milliarder
USD ble ekskludert fra organiske investeringer. Blant postene som ikke var medregnet i organiske investeringer i 2020 var kjøp av en
andel på 30 % i Bandurria Sur-blokken på land i Argentina, kjøpe av en andel på 49 % i LLC KrasGeoNac i Russland og tilgang til
bruksrettseiendeler knyttet til leiekontrakter, noe som førte til organiske investeringer på 7,8 milliarder USD.
d) Fri kontantstrøm
Fri kontantstrøm inkluderer følgende regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen: Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter før betalte
skatter og arbeidskapital (42,0 milliarder USD), betalte skatter (negative 8,6 milliarder USD), investering i virksomheter (0,1 milliarder
USD) investeringer i varige driftsmidler og andre balanseførte eiendeler (negative 8,0 milliarder USD), (økning)/reduksjon i andre
rentebærende poster (0,0 milliarder USD), salg av eiendeler (1,9 milliarder USD), betalt utbytte (negative 1,8 milliarder USD) og
tilbakekjøp av aksjer (negative 0,3 milliarder USD). Fri kontantstrøm i 2021 er på 25 milliarder USD.
e) Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt
Ledelsen vurderer justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt sammen med andre non-GAAP måltall som definert nedenfor,
for å gi en indikasjon på den underliggende driften og det økonomiske resultatet i perioden (unntatt finansieringen) ved å justere
poster som ikke samsvarer godt med Equinors drift, og dermed legge bedre til rette for en sammenligning mellom periodene.
Følgende finansielle måltall kan anses som non-GAAP måltall:
Justert driftsresultat
mener ikke samsvarer godt med Equinors underliggende drift i den enkelte rapporteringsperioden. Ledelsen anser justert driftsresultat
som en supplerende måling til Equinors IFRS-målinger som gir en indikasjon på Equinors underliggende drift i perioden, og gir en
bedre forståelse av driftstrender mellom periodene. Justert driftsresultat omfatter justerte salgsinntekter og andre inntekter, justerte
kjøp, justerte salgs- og administrasjonskostnader og andre driftskostnader, justerte avskrivningskostnader og justerte letekostnader.
Justert driftsresultat er justert for følgende poster:
●
Endringer i virkelig verdi på derivater:
innebygde derivater som må bokføres til virkelig verdi. Visse transaksjoner knyttet til historiske avhendelser, inklusive betingede
faktorer, bokføres til virkelig verdi. Den regnskapsmessige effekten av endringer i virkelig verdi, som nevnt ovenfor, er ikke
medregnet i justert driftsresultat. I tillegg er det også gjort justeringer for urealisert virkelig verdiendring av derivater knyttet til
noen gassalgsavtaler. Utformingen av disse gassalgsavtalene gjør at de er klassifisert som finansielle derivater som skal måles
til virkelig verdi på balansedagen. Urealiserte gevinster og tap knyttet til disse avtalene gjenspeiler verdien av forskjellen mellom
dagens markedspriser og de faktiske prisene som skal realiseres i henhold til gassalgsavtalene. Kun realiserte gevinster og tap
på disse avtalene gjenspeiles i justert driftsresultat. Denne presentasjonen gjenspeiler best de underliggende resultatene til
virksomheten, siden den erstatter effekten av midlertidige målinger av derivatene til virkelig verdi på balansedagen, med faktisk
realiserte gevinster og tap i perioden.
●
Periodisering av prissikringseffekten for lager:
Kommersielle lager er sikret i verdipapirmarkedet og regnskapsføres ved å
bruke den laveste av kostpris eller markedspris. Dersom markedsprisen overstiger kostprisen, vil ikke lagerbeholdningen
gjenspeile denne verdiøkningen. Det vil føre til tap i derivatsikringen av lagerbeholdningen, siden derivatene alltid gjenspeiler
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 343
endringer i markedsprisen. Det er gjort en justering for å gjenspeile den urealiserte stigningen i markedsverdien av de
kommersielle lagrene. Følgelig blir tap på derivater sammenlignet med en lignende justering for eksponeringen som blir styrt.
Dersom markedsprisen synker under kostprisen, vil nedskrivningen av lagerbeholdningen og derivateffekten i IFRS-
resultatregnskapet utligne hverandre og det gjøres ingen justeringer.
●
Over-/underløft:
regnskapsført i den perioden produktet ble solgt, i stedet for i perioden det ble produsert. Overløft-/underløftposisjonen avhenger
av en rekke faktorer knyttet til vårt løfteprogram, og måten den stemte med vår bokførte andel av produksjonen. Påvirkningen på
inntekten i perioden er derfor justert for å vise anslåtte salgsinntekter og tilhørende kostnader, basert på produksjonen i perioden,
for å gjenspeile resultatet av driften og for å kunne sammenligne med tilsvarende selskaper.
●
Driftslageret
er ikke sikret og er ikke en del av trading-porteføljen. Kostnaden for solgte varer måles ved hjelp av FIFO-metoden
(først inn, først ut), og inkluderer realiserte gevinster eller tap som følge av endringer i markedsprisene. Disse gevinstene eller
tapene vil svinge fra en periode til en annen, og anses ikke som en del av den underliggende driften i perioden.
●
Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger
er ikke medregnet i justert driftsresultat, siden de påvirker økonomien til en
eiendel gjennom hele eiendelens levetid, og ikke bare i perioden den blir nedskrevet eller nedskrivningen blir reversert.
Nedskrivninger og reversering av nedskrivninger kan påvirke regnkapslinjene for både letekostnader og avskrivninger,
amortiseringer og nedskrivninger.
●
Gevinst eller tap ved salg av eiendeler
resultater eller periodiske resultater. Slike gevinster eller tap er knyttet til den akkumulerte verdiskapningen fra det tidspunktet
eiendelen blir kjøpt og fram til den blir solgt.
●
Elimineringer (konserninterne urealiserte gevinster på lagerverdier)
: Mengden av volumer som kommer fra lagre med
egenprodusert olje vil variere, avhengig av flere faktorer og lagerstrategier: mengden av råolje på lager, egenprodusert olje som
brukes i raffineringsprosessen og nivået på oljelaster i transitt. Interne gevinster på volumer som er solgt mellom enheter i
konsernet, og som fremdeles er på lager ved periodens slutt, er eliminert i henhold til IFRS (nedskrives til produksjonskost).
Andelen av realiserte i forhold til urealiserte gevinster vil svinge fra en periode til en annen på grunn av lagerstrategier, og vil
derfor påvirke driftsresultatet/(tap). Nedskrivning til produksjonskost er ikke ansett som en del av den underliggende driften, og
elimineringen av interne gevinster på egenproduserte volumer er ikke medregnet i justert driftsresultat.
●
Andre inntekts- og utgiftsposter
er justert når påvirkningen på inntekten i perioden ikke gjenspeiler Equinors underliggende
driftsresultater i rapporteringsperioden. Slike poster kan være uvanlige eller sjeldne transaksjoner, men de kan også omfatte
transaksjoner som er betydelige, noe som ikke nødvendigvis ville kvalifisere dem til å være enten uvanlige eller sjeldne. Andre
poster er nøye vurdert og kan omfatte transaksjoner som for eksempel avsetninger knyttet til omorganisering, tidligpensjon, osv.
●
Endringer i regnskapsprinsipper
Equinors underliggende driftsresultat i rapporteringsperioden.
Justert driftsresultat etter skatt
driftsresultatet når gjeldende marginalskatt tas i betraktning. Justert driftsresultat etter skatt er unntatt netto finansposter og tilhørende
skatteeffekter på netto finansposter. Det er basert på justert driftsresultat minus skatteeffektene på alle elementer som er inkludert i
justert driftsresultat (eller beregnet skatt på driftsresultatet og på hver av justeringspostene ved bruk av en anslått marginal
skattesats). I tillegg er skatteeffekten knyttet til poster for skattekrav som ikke gjelder hver enkelt rapporteringsperiode ikke medregnet
i justert driftsresultat etter skatt. Ledelsen anser justert driftsresultat etter skatt, som gjenspeiler en normalisert skattekostnad på
justert driftsresultat hvor finansieringsforhold er holdt utenfor, for å være en supplerende måling av Equinors resultat. Visse netto
finansielle posisjoner i USD er datterselskaper, som har en funksjonell valuta i USD som er forskjellig fra den valuta som den
skattbare inntekten beregnes i. Siden valutakurser endrer seg mellom periodene, vil grunnlaget for måling av netto finansposter for
IFRS endre seg ikke-proporsjonalt med skattbar inntekt, som inkluderer valutagevinster og -tap ved omregning av netto finansielle
posisjoner i USD til den valuta som brukes i den aktuelle skattemeldingen. Den effektive skattesatsen kan derfor være betydelig
høyere eller lavere enn den lovbestemte skattesatsen for enhver gitt periode. De justerte skattene som er inkludert i justert
driftsresultat etter skatt, bør imidlertid ikke anses som en indikasjon på løpende eller samlet skattekostnad (eller skyldig skatt) i
perioden.
Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt bør anses som tilleggsmålinger i stedet for en erstatning for
driftsresultatet/(tapet) og årsresultatet/(tapet), som er de mest direkte sammenlignbare IFRS-målingene. Det er store begrensninger
knyttet til bruken av justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt, sammenlignet med IFRS-målingene, siden slike non-GAAP
måltall ikke omfatter alle postene for salgsinntekter/gevinster eller kostnader/tap i Equinors regnskap som er nødvendig for å vurdere
konsernets lønnsomhet på generelt grunnlag. Justert driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt er kun ment å være indikasjoner
på den underliggende utviklingen i trender i vår løpende produksjon, framstilling og markedsføring av sine produkter, og inkluderer
ikke påvirkninger av netto finansposter før og etter skatt. Equinor viser denne underliggende utviklingen i driften ved å fjerne effektene
av visse poster som ikke kan knyttes direkte til periodens løpende drift eller finansiering. Av den grunn er imidlertid ikke justert
driftsresultat og justert driftsresultat etter skatt en fullstendig måling av lønnsomheten. Disse målingene bør derfor ikke brukes alene.
Tilleggsinformasjon
Beregning av justert driftsresultat etter skatt
For regnskapsåret
(i millioner USD)
2021
2020
2019
Driftsresulat
33,663
(3,423)
9,299
Sum inntekter
(1,836)
90
(1,022)
Endringer i virkelig verdi av derivater
(146)
2
(291)
Periodisering av prissikringskontrakter for lager
49
224
306
Nedskrivning av egenkapitalkonsoliderte selskap
4
3
23
Over-/underløft
(125)
(130)
166
Gevinst/tap ved salg av eiendeler
(1,561)
(9)
(1,227)
Avsetninger
(57)
-
Varekostnad
230
(168)
508
Lagereffekter
(231)
127
(121)
Elimineringer
461
(296)
628
Driftskostnader og salgs- og administrasjonskostnader
(11)
378
619
Over-/underløft
23
70
(32)
Andre justeringer
(43)
1
-
Endring av regnskapsprinsipp
1)
-
-
123
Gevinst/tap ved salg av eiendeler
47
23
43
Avsetninger
(37)
285
485
Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger
1,288
5,715
3,429
Nedskrivninger
2,963
5,934
3,549
Reversering av nedskrivninger
(1,675)
(218)
(120)
Letekostnader
152
1,345
651
Nedskrivninger
175
1,397
651
Reversering av nedskrivninger
(22)
(63)
-
Endring i kostnadsavsetninger
-
11
-
Sum justeringer til driftsresultat
(177)
7,361
4,185
Justert driftsresultat
33,486
3,938
13,484
Skatt på justert driftsresultat
(23,445)
(3,014)
(8,559)
Justert driftsresultat etter skatt
10,042
924
4,925
1) Endring i regnskapsprinsipp for over/underløft.
f) Total aksjonæravkastning (TSR)
Total aksjonæravkastning (TSR) er summen av prisutviklingen på en aksje og dividender for samme periode, dividert på aksjeprisen
ved begynnelsen av perioden.
g) Brutto investeringer
Andelen av brutto investeringer i fornybar (REN) og lavkarbonløsninger (LCS) beregnes som brutto investeringer i REN og LCS,
definert som investeringer før prosjektfinansiering, dividert på totale organiske investeringer (inklusive brutto investeringer i REN og
LCS).
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 345
5.3 Rettssaker
Equinor er gjennom sin ordinære virksomhet involvert i en rekke rettssaker globalt. Det gis ingen ytterligere oppdatering om tidligere
rapporterte retts- eller voldgiftssaker. Equinor mener at slike rettssaker ikke vil ha betydelig innvirkning, isolert eller samlet, på
Equinors finansielle posisjon, lønnsomhet, driftsresultater eller likviditet. Se også note 10 Skatter og note 24 Andre forpliktelser,
betingede forpliktelser og betingede eiendeler til konsernregnskapet.
5.4 Rapport om betalinger til myndigheter
Rapportering i henhold til norsk regelverk om betalinger til myndigheter
I henhold til den norske regnskapsloven, paragraf 3-3d, og lov om verdipapirhandel, paragraf 5-5a, har Equinor utarbeidet Rapport om
betalinger til myndigheter. Ifølge regelverket skal selskaper med virksomhet innen utvinningsindustri eller skogdrift opplyse om
betalinger de foretar til myndigheter, per prosjekt og per land. Det skal også gis ytterligere opplysninger om visse juridiske,
pengemessige og numeriske forhold og om produksjonsvolum («kontekstuell informasjon»), knyttet til utvinningsdelen av
virksomheten eller hele konsernet.
Grunnlag for rapporten
I henhold til lovverket må Equinor utarbeide en konsernrapport for det foregående regnskapsåret om direkte betalinger til
myndigheter, herunder betalinger foretatt av datterselskaper og virksomhet og drift kontrollert i fellesskap med partnere, eller
betalinger foretatt på vegne av slike enheter, som er involvert i utvinningsvirksomhet.
Omfang og gyldighet
Rapporten omfatter Equinors virksomhet innen leting, prospektering, funn, utvikling og utvinning av olje og naturgass
(«utvinningsvirksomhet»). Ytterligere informasjon er oppgitt for juridiske enheter som deltar i utvinningsvirksomhet, eller for hele
konsernet, per land eller per juridisk enhet, alt etter hva som er påkrevd.
Rapporteringsprinsipper
Rapporten omfatter betalinger foretatt direkte av Equinor til myndigheter i form av skatter, avgifter og royaltyer. Betalinger foretatt av
operatøren under en olje- og/eller gasslisens på vegne av lisenspartnerne, for eksempel arealavgifter, er også tatt med i rapporten.
For virksomheter der Equinor er operatør, er hele betalingen foretatt på vegne av partnerskapet (100 %) tatt med. Det vil ikke bli gitt
opplysninger om betalinger i tilfeller der Equinor ikke er operatør, med mindre operatøren er et statseid foretak og det er mulig å skille
mellom betalingen og andre kostnadsdekningsposter.
Produksjonsandel som avgis av lisensoperatøren til myndigheter i vertsland er også tatt med i rapporten. Disse andelene er i noen
tilfeller så store at de utgjør den mest vesentlige betalingen til myndighetene.
I noen av våre prosjekter har vi etablert et datterselskap som fungerer som eier i virksomhet og drift kontrollert i fellesskap med andre
parter. I slike prosjekter kan det bli foretatt betalinger til myndigheter i virksomhetslandet og til myndighetene i landet der
datterselskapet er hjemmehørende.
Betalinger til myndigheter henføres til året da betalingen faktisk fant sted (kontantprinsippet). Beløp tatt med i kontekstuell informasjon
per land og på konsernnivå henføres til året transaksjonen er relatert til, uavhengig av når kontantstrømmen fant sted
(opptjeningsprinsippet), bortsett fra for Betalt inntektsskatt (kontantprinsippet). Beløpene er avrundet. Det kan forekomme
avrundingsforskjeller i oversiktstabellene.
Myndighet
I denne rapporten er myndighet definert som enhver nasjonal, regional eller lokal myndighet i et land. Begrepet omfatter også ethvert
departement, organ eller foretak som den aktuelle myndighet har bestemmende innflytelse over.
Prosjekt
Med et prosjekt menes den operasjonelle virksomheten som reguleres av en enkelt kontrakt, lisens, leieavtale, konsesjon eller
tilsvarende juridisk avtale, og som danner grunnlaget for betalingsforpliktelser overfor en myndighet.
Betalinger som ikke er direkte knyttet til et bestemt prosjekt, men som foretas på enhetsnivå, rapporteres på det nivået.
Vesentlighet
Betalinger, enten de foretas enkeltvis eller som en serie sammenhørende betalinger, tas med hvis de overskrider 100.000 USD i løpet
av året. Betalinger under denne terskelen i et gitt land tas ikke med i oversikten over prosjekter og betalinger.
Rapporteringsvaluta
Betalinger til myndigheter i andre valutaer enn USD regnes om til USD med den gjennomsnittlige valutakursen for 2021.
Tilleggsinformasjon
Betalingstyper oppgitt per prosjekt eller juridisk enhet av relevans for Equinor
Følgende betalingstyper blir oppgitt for juridiske enheter som er involvert i utvinningsvirksomhet. De blir presentert etter
kontantprinsippet, fratrukket eventuell rentekostnad, uavhengig av om overføringen skjer i form av penger eller in natura. Betalinger in
natura rapporteres både i millioner fat oljeekvivalenter og i tilsvarende kontantverdi.
●
natura. Verdien av skatter betalt in natura blir beregnet på grunnlag av markedsprisen på tidspunktet for betalingen in natura.
Skatter og avgifter som pålegges forbruk, som merverdiavgift, personlig inntektsskatt, omsetningsavgift, kildeskatt,
eiendomsskatt og miljøavgifter, er ikke tatt med. Negative beløp representerer skatterefusjon mottatt fra myndigheter.
●
●
adgangs- og konsesjonsavgifter og andre vederlag for lisenser og/eller konsesjoner. Administrative avgifter ilagt av myndigheter
som ikke er spesifikt knyttet til utvinningsvirksomheten eller adgangen til utvinningsressursene, er ikke tatt med.
●
igangsetting av produksjon. Bonuser omfatter ofte signatur-, funn- og produksjonsbonuser og er en mye brukt betalingstype,
avhengig av petroleumsskatteregimet. Bonuser kan også inneholde elementer av sosiale bidrag.
●
under en produksjonsdelingsavtale (PSA). Slike betalinger blir som oftest gjort in natura. Verdien blir beregnet på grunnlag av
markedsprisen på tidspunktet for betalingen. Under noen produksjonsdelingsavtaler blir myndighetenes andel solgt av
operatøren og bidraget fordelt mellom partnerne. Under slike kontrakter foretar ikke Equinor betalinger direkte til myndigheter,
men til operatøren.
Kontekstuell informasjon per land
Rapporten inneholder informasjon som angitt i listen nedenfor om de juridiske enhetene som deltar i Equinors utvinningsvirksomhet.
Informasjonen er avgitt i samsvar med opptjeningsprinsippet.
●
eiendeler, langsiktige aksjeinvesteringer og investeringer i tilknyttede selskaper.
●
eksternt salg og andre inntekter, salg mellom segmenter og resultatandel fra investeringer regnskapsført etter
egenkapitalmetoden.
●
●
naturgassandel.
Kontekstuell informasjon per foretak
Følgende informasjon blir gitt for alle Equinors juridiske enheter pr. 31. desember 2021. Informasjonen er strukturert på bakgrunn av
det landet der selskapet er registrert.
●
●
virksomhet, Konsernstruktur i Strategisk rapport i årsrapporten for nærmere beskrivelse av forretningsområdene.
●
kan avvike fra de rapporterte tallene som følge av utplasseringer til utlandet. Noen selskaper har ingen ansatte. Disse kjøper
tjenester fra andre selskaper i Equinor ved behov.
●
jurisdiksjoner. Renter mellom selskaper innenfor samme jurisdiksjon er ikke tatt med. Konserninterne renter er renter på lang- og
kortsiktige lån innad i Equinor.
●
med foretak i samme konsern og resultatandeler fra egenkapitalkonsoliderte investeringer.
●
●
●
tillegg inkludert skattebetalinger in natura i Algerie, Libya og Nigeria.
●
ført mot egenkapital, slik det er rapportert i konsernets konsolideringssystem.
●
egenkapital. Opptjent egenkapital slik den vises i denne rapporten kan være annerledes fra tall i årsregnskap på grunn av
forskjeller i funksjonellvaluta og regnskapsprinsipper for konsernrapportering kontra lokale regskapskrav.
●
regnskapsprinsipper enn IFRS eller det er ingen lokale regnskapskrav til nedskrivningen siden disse ville blitt eliminert på
konsernnivå.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 347
Totaloversikt
Oversikten nedenfor viser summen av Equinors betalinger til myndigheter i hvert land, etter betalingstype. Oversikten er basert på
lokaliseringen av den mottakende myndigheten. Summen av betalinger til et land kan avvike fra den summen av betalinger som er
oppgitt for de ulike prosjektene i rapporten. Det skyldes at betalingene som er oppgitt for de ulike prosjektene, er knyttet til
virksomhetslandet, uavhengig av lokaliseringen av den mottakende myndigheten.
Totale betalinger har gått opp i 2021, som følge av høyere skattebetalinger grunnet høyere væske- og gasspriser samt utviklingen i
valutakursen. Dette er nærmere beskrevet i seksjon 2.11 Gjennomgang av resultatene i kapittelet Strategisk rapport i årsrapporten.
Betalinger til myndigheter per land
relatert til utvinningsvirksomhet
(i millioner USD)
Skatter
1)
Royaltyer
Avgifter
Bonuser
Myndighetene
s andel
(millioner
USD)
Myndighetenes
andel (mmboe)
Total
(verdi)
2021
Algerie
157
-
-
-
195
5
352
Angola
214
-
-
1
1,183
17
1,398
Argentina
0
0
1
-
-
-
1
Aserbajdsjan
38
-
0
-
515
7
553
Brasil
2
71
53
-
-
-
126
Canada
(2)
80
4
-
-
-
82
Iran
0
-
-
-
-
-
0
Libya
82
-
-
-
92
1
175
Mexico
0
-
6
-
-
-
7
Nicaragua
-
-
-
-
-
-
-
Nigeria
163
69
17
-
217
3
466
Norge
8,200
-
58
-
-
-
8,258
Russland
13
17
-
-
99
1
129
Storbritannia
1
-
5
-
-
-
6
USA
86
153
8
20
-
-
267
Total 2021
8,955
391
152
21
2,301
35
11,819
Total 2020
3,109
207
126
5
1,063
27
4,511
1)
Betalte skatter omfatter skatter som betales i form av fysiske varer
Denne rapporten dekker betalinger som Equinor har gjort direkte til myndigheter, for eksempel skatter og produksjonsavgifter.
Betalinger som er gjort av operatøren av en olje- og/eller gasslisens på vegne av lisenspartnerne, som for eksempel arealavgifter, er
inkludert. For eiendeler der Equinor er operatør rapporteres den fulle betalingen som er gjort på vegne av hele lisensen (100 %).
Ingen betalinger vil bli rapportert i saker der Equinor ikke er operatør, med mindre operatøren er et statseid foretak, og det er mulig å
skille betalingen fra andre kostnadsdekningsposter. Myndighetenes andel som er betalt av lisensoperatøren blir rapportert.
Tilleggsinformasjon
Landopplysninger – betalinger per prosjekt og per mottakende myndighetsorgan
(i millioner USD)
Skatter
Royaltyer
Avgifter
Bonuser
Infrastruktur
Myndighetenes
andel
(millioner
USD)
Myndighetenes
andel (mmboe)
Total
(verdi)
2021
Algerie
Betalinger per prosjekt
Equinor In Salah AS
52.2
-
-
-
-
-
-
52.2
Equinor In Amenas AS
104.3
-
-
-
-
-
-
104.3
In Amenas
-
-
-
-
-
35.9
0.6
35.9
In Salah
-
-
-
-
-
159.3
4.1
159.3
Total
156.6
-
-
-
-
195.1
4.7
351.7
Betalinger per myndighet
Sonatrach
1)
156.6
-
-
-
-
195.1
4.7
351.7
Total
156.6
-
-
-
-
195.1
4.7
351.7
Angola
Betalinger per prosjekt
Equinor Dezassete AS
66.2
-
-
-
-
-
-
66.2
Equinor Angola Block 15 A
39.2
-
-
-
-
-
-
39.2
Equinor Angola Block 17
88.2
-
-
-
-
-
-
88.2
Equinor Angola Block 29 A
-
-
-
0.6
-
-
-
0.6
Equinor Angola Block 31 A
20.4
-
-
-
-
-
-
20.4
Block 15
-
-
-
-
-
167.4
2.6
167.4
Block 17
-
-
-
-
-
1,003.6
14.1
1,003.6
Block 31
-
-
-
-
-
12.2
0.2
12.2
Total
213.9
-
-
0.6
-
1,183.2
16.9
1,397.7
Betalinger per myndighet
BNA - Banco Nacional de Angola
213.9
-
-
-
-
-
-
213.9
Agencia Nacional De Petroleo Gas E
Biocumbstivies
-
-
-
0.6
-
-
-
0.6
Sonangol EP
-
-
-
-
-
1,183.2
16.9
1,183.2
Total
213.9
-
-
0.6
-
1,183.2
16.9
1,397.7
Argentina
Betalinger per prosjekt
Exploration Argentina
0.5
0.2
0.6
-
-
-
-
1.3
Total
0.5
0.2
0.6
-
-
-
-
1.3
Betalinger per myndighet
Provincia del Neuquen - Administración
-
0.2
0.0
-
-
-
-
0.2
Administracion Federal de Ingresos
0.5
-
0.6
-
-
-
-
1.1
Total
0.5
0.2
0.6
-
-
-
-
1.3
Aserbajdsjan
Betalinger per prosjekt
Equinor Apsheron AS
36.0
-
-
-
-
-
-
36.0
Equinor BTC Caspian AS
2.2
-
-
-
-
-
-
2.2
Exp - Azerbaijan
-
-
0.3
-
-
-
-
0.3
ACG
-
-
-
-
-
514.7
7.4
514.7
Total
38.2
-
0.3
-
-
514.7
7.4
553.2
Betalinger per myndighet
Azerbaijan Main Tax Office
38.2
-
-
-
-
-
-
38.2
The State Oil Fund of the Republic of
Azerbaijan
-
-
0.3
-
-
-
-
0.3
SOCAR - The State Oil Company of the
Azerbaijan Republic
-
-
-
-
-
514.7
7.4
514.7
Total
38.2
-
0.3
-
-
514.7
7.4
553.2
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 349
(i millioner USD)
Skatter
Royaltyer
Avgifter
Bonuser
Infrastruktur
Myndighetenes
andel
(millioner
USD)
Myndighetenes
andel (mmboe)
Total
(verdi)
2021
Brasil
Betalinger per prosjekt
Roncador
-
71.4
49.7
-
-
-
-
121.1
Exploration Brazil
-
-
0.8
-
-
-
-
0.8
Bacalhau
-
-
0.2
-
-
-
-
0.2
Peregrino
-
-
2.0
-
-
-
-
2.0
Equinor Energy do Brasil Ltda
1.7
-
-
-
-
-
-
1.7
Total
1.8
71.4
52.7
-
-
-
-
125.9
Betalinger per myndighet
Ministerio da Fazenda - IR
1.7
-
-
-
-
-
-
1.7
Ministerio da Fazenda - Royalties
-
71.4
-
-
-
-
-
71.4
Ministerio da Fazenda - PE
-
-
50.1
-
-
-
-
50.1
Agência Nacional de Petróleo, Gás Natural e
Biocombustíveis
-
-
2.6
-
-
-
-
2.6
Total
1.8
71.4
52.7
-
-
-
-
125.9
Canada
Betalinger per prosjekt
Equinor Canada Ltd.
(1.8)
-
-
-
-
-
-
(1.8)
Exploration Canada
-
-
3.7
-
-
-
-
3.7
Hibernia
-
76.6
0.0
-
-
-
-
76.6
Hebron
-
3.4
0.0
-
-
-
-
3.4
Total
(1.8)
80.0
3.7
-
-
-
-
81.9
Betalinger per myndighet
Government of Canada
-
43.5
-
-
-
-
-
43.5
Government of Newfoundland and Labrador
-
25.2
-
-
-
-
-
25.2
Canada Development investment Corp.
-
11.2
-
-
-
-
-
11.2
Canada-Newfoundland and Labrador Offshore
Petr. Board
(0.0)
-
2.3
-
-
-
-
2.2
Government of Alberta
(1.3)
-
-
-
-
-
-
(1.3)
Receiver General Of Canada
(0.4)
-
1.4
-
-
-
-
1.0
Total
(1.8)
80.0
3.7
-
-
-
-
81.9
India
Betalinger per prosjekt
Equinor India AS
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Total
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Betalinger per myndighet
Income Tax Department
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Total
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Tilleggsinformasjon
(i millioner USD)
Skatter
Royaltyer
Avgifter
Bonuser
Infrastruktur
Myndighetenes
andel
(millioner
USD)
Myndighetenes
andel (mmboe)
Total
(verdi)
2021
Iran
2)
Betalinger per prosjekt
Statoil SP Gas AS
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Total
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Betalinger per myndighet
Kemneren i Stavanger
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Total
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Libya
Betalinger per prosjekt
Equinor Murzuq AS
82.3
-
-
-
-
-
-
82.3
Murzuq
-
-
-
-
-
92.4
1.3
92.4
Total
82.3
-
-
-
-
92.4
1.3
174.7
Betalinger per myndighet
Tax Department Libya
3)
82.1
-
-
-
-
92.4
1.3
174.5
Kemneren i Stavanger
3)
0.2
-
-
-
-
-
-
0.2
Total
82.3
-
-
-
-
92.4
1.3
174.7
Mexico
Betalinger per prosjekt
Exploration Mexico
0.1
-
6.4
-
-
-
-
6.5
Total
0.1
-
6.4
-
-
-
-
6.5
Betalinger per myndighet
Servicio de Administracion Tributaria
-
-
3.6
-
-
-
-
3.6
Fondo Mexicano del Petrol
-
-
2.8
-
-
-
-
2.8
Equinor Upstream Mexico S.A. de C.V
0.1
-
-
-
-
-
-
0.1
Total
0.1
-
6.4
-
-
-
-
6.5
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 351
(i millioner USD)
Skatter
Royaltyer
Avgifter
Bonuser
Infrastruktur
Myndighetenes
andel
(millioner
USD)
Myndighetenes
andel (mmboe)
Total
(verdi)
2021
Nigeria
Betalinger per prosjekt
Equinor Nigeria Energy Company Limited
137.1
69.0
-
-
-
-
-
206.1
Equinor Nigeria AS
25.5
-
-
-
-
-
-
25.5
Exploration Nigeria
-
-
0.5
-
-
-
-
0.5
Agbami
-
-
16.2
-
-
216.9
3.3
233.1
Total
162.6
69.0
16.7
-
-
216.9
3.3
465.3
Betalinger per myndighet
Nigerian National Petroleum Corporation
4)
137.1
69.0
-
-
-
216.9
3.3
423.0
The Federal Inland Revenue Service
25.5
-
0.3
-
-
-
-
25.8
Niger Delta Development Commission
-
-
6.1
-
-
-
-
6.1
Central Bank of Nigeria Education Tax
-
-
10.4
-
-
-
-
10.4
Total
162.6
69.0
16.7
-
-
216.9
3.3
465.3
Norge
Betalinger per prosjekt
Equinor Energy AS
8,199.7
-
-
-
-
-
-
8,199.7
Exploration Barents Sea
-
-
8.1
-
-
-
-
8.1
Exploration Norwegian Sea
-
-
13.6
-
-
-
-
13.6
Exploration North Sea
-
-
36.5
-
-
-
-
36.5
Total
8,199.7
-
58.1
-
-
-
-
8,257.8
Betalinger per myndighet
Oljedirektoratet
-
-
58.1
-
-
-
-
58.1
Skatteetaten
8,199.7
-
-
-
-
-
-
8,199.7
Total
8,199.7
-
58.1
-
-
-
-
8,257.8
Russland
Betalinger per prosjekt
Statoil Kharyaga AS
13.2
-
-
-
-
-
-
13.2
Kharyaga
-
16.7
-
-
-
99.1
1.4
115.7
Total
13.2
16.7
-
-
-
99.1
1.4
128.9
Zarubezhneft-Production Kharyaga LL
13.2
16.7
-
-
-
-
-
29.9
Treasury of the Russian Federation
-
-
-
-
-
99.1
1.4
99.1
Total
13.2
16.7
-
-
-
99.1
1.4
128.9
Tilleggsinformasjon
(i millioner USD)
Skatter
Royaltyer
Avgifter
Bonuser
Infrastruktur
Myndighetenes
andel
(millioner
USD)
Myndighetenes
andel (mmboe)
Total
(verdi)
2021
Storbritannia
Betalinger per prosjekt
Equinor Production UK Limited
1.3
-
-
-
-
-
-
1.3
UK Utgard
-
-
0.3
-
-
-
-
0.3
Exploration UK Offshore
-
-
3.7
-
-
-
-
3.7
Frigg
-
-
0.2
-
-
-
-
0.2
Barnacle
-
-
0.2
-
-
-
-
0.2
Mariner
-
-
0.5
-
-
-
-
0.5
Total
1.3
-
4.8
-
-
-
-
6.2
Betalinger per myndighet
Oil And Gas Authority
-
-
4.8
-
-
-
-
4.8
Equinor UK Limited
1.3
-
-
-
-
-
-
1.3
Total
1.3
-
4.8
-
-
-
-
6.2
USA
Betalinger per prosjekt
Equinor US Holdings Inc.
20.4
-
-
-
-
-
-
20.4
Ceasar Tonga
-
141.9
0.0
0.0
-
-
-
141.9
Appalachian basin
5)
24.1
-
-
-
-
-
-
24.1
Bakken
5)
41.4
11.2
0.0
-
-
-
-
52.6
Exploration - US
-
-
8.2
20.2
-
-
-
28.4
Total
86.0
153.1
8.2
20.2
-
-
-
267.5
Betalinger per myndighet
Montana Department of Revenue
1.1
-
-
-
-
-
-
1.1
North Dakota Office of State Tax
0.7
-
-
-
-
-
-
0.7
Office of Natural Resources Revenue
-
144.7
8.2
20.2
-
-
-
173.0
State of North Dakota
-
8.4
-
-
-
-
-
8.4
State of Ohio Department of Taxation
1.9
-
-
-
-
-
-
1.9
State of West Virginia
8.6
-
-
-
-
-
-
8.6
Illinois Department of Revenue
1.9
-
-
-
-
-
-
1.9
Pennsylvania Department of Revenue
16.7
-
-
-
-
-
-
16.7
Internal Revenue Service
14.4
-
-
-
-
-
-
14.4
State of North Dakota Office of State Tax
Commissioner
39.7
-
-
-
-
-
-
39.7
Other
1.1
-
0.0
-
-
-
-
1.1
Total
86.0
153.1
8.2
20.2
-
-
-
267.5
1)
Algerie – Skattebetalinger in natura til Sonatrach på 3,1 millioner fat oljeekvivalenter var verdsatt til 156,6 millioner USD.
2)
Opplysningsplikt i henhold til paragraf 13(r) Securities Exchange Act er gitt i seksjon 2.13 Risikofaktorer i årsrapporten.
3)
Libya – Skattebetalinger in natura til skattemyndighetene i Libya på 1,2 millioner fat oljeekvivalenter var verdsatt til 82 millioner
USD.
4)
Nigeria – Skattebetalinger in natura til Nigerian National Petroleum Corporation på 1,8 millioner fat oljeekvivalenter var verdsatt til
137 millioner USD.
5)
USA – Bakken ble solgt med effektiv dato 1. januar 2021, Appalachian-bassenget eies av Equinor USA Onshore Properties Inc.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 353
Kontekstuell informasjon per land
Informasjonen om investeringer, inntekter, kostnader og egenproduksjonsvolumer er gitt på landnivå og er knyttet til foretakene i
Equinor som deltar i utvinningsvirksomhet. Informasjonen gis på grunnlag av data innhentet hovedsakelig med formål om finansiell
rapportering og avstemmes mot tallene som rapporteres for lete- og produksjonssegmentene i Equinor.
Kontekstuell informasjon per land for lete- og
produksjonssegmenter
(i millioner USD)
Investeringe
r
Inntekter
Kostnader
2)
Egenproduksj
ons- volum
(mmboe)
Algerie
Angola
Argentina
Australia
Aserbajdsjan
Brasil
Canada
Irland
Libya
Mexico
Nederland
Nicaragua
Nigeria
Norge
Russland
Surinam
Tanzania
Storbritannia
De forente arabiske emirater
USA
Venezuela
Total
1)
1) Totalbeløpene tilsvarer summen av lete- og produksjonssegmentene i note 4 til konsernregnskapet
2) Kostnader viser summen av driftskostnader, salgs- og administrasjonskostnader og letekostnader justert for netto nedskrivninger
i konsernregnskapet
Tilleggsinformasjon
Kontekstuell informasjon på konsernnivå
Tabellen nedenfor gir en oversikt over alle juridiske enheter i konsernet etter hvor de er hjemmehørende per 31. desember 2021. Den
inneholder følgende opplysninger om hvert selskap: antall ansatte, netto konserninterne renter til selskap i andre jurisdiksjoner, en
kort beskrivelse av selskapets virksomhet, sum inntekter inkludert inntekter fra foretak i samme konsern, resultat før skatt,
skattekostnad, betalt inntektsskatt og opptjent egenkapital. Summene er avstemt mot konsernregnskapet som er utarbeidet i samsvar
med International Financial Reporting Standards (IFRS). Tallene i kontekstuell tabell basert på selskapets operasjonsland kan avvike
fra tabell basert på selskapets registreringsland fordi land selskapet opererer i kan være annerledes enn registreringsland.
Korreksjoner fra tidligere perioder vises i inneværende år, normalt på grunn av lovpålagt årsregnskap avsluttes etter
konsernrapportering. Opptjent egenkapital slik presentert i tabellen under vil bli redusert med utbetalt utbytte, økt eller redusert med
konsernbidrag og reklassifisering mellom innbetalt kapital og opptjent egenkapital.
Kontekstuell informasjon på
konsernnivå basert på
selskapets registreringsland
(i millioner USD)
Virksomhets
land
Hoved-
aktivitet
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekte
r
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2)
Betalt
inntekt
sskatt
3)
Opptjent
egenkap
ital
5)
Albania
Danske Commodities Albania
Albania
MMP
0
0
0
0
Total
0
0
0
0
Australia
Danske Commodities Australia Pty
Limited
Australia
MMP
0
0
0
0
0
0
Total
0
0
0
0
0
0
Belgia
Equinor Energy Belgium NV
Belgia
MMP
Equinor Service Center Belgium
Belgia
Finans
Total
Bosnia and Herzegovina
Danske Commodities BH d.o.o.
Bosnia and
Herzegovina
MMP
Total
Brasil
Equinor Brasil Energia Ltda.
Brasil
EPI
Equinor Energy do Brasil Ltda
Brasil
EPI
Total
Canada
Equinor Canada Holdings Corp.
Canada
EPI
Equinor Canada Ltd.
Canada
EPI
Total
Britiske Jomfruøyer
Spinnaker (BVI) 242 LTD
USA
EPI
Spinnaker Exploration (BVI) 256
USA
EPI
Total
Kina
Beijing Equinor Business
Consulting Service Co. Ltd
Kina
REN
Total
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 355
Kontekstuell informasjon på
konsernnivå basert på
selskapets registreringsland
(i millioner USD)
Virksomhets
land
Hoved-
aktivitet
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekte
r
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2)
Betalt
inntekt
sskatt
3)
Opptjent
egenkap
ital
5)
Croatia
Danske Commodities d.o.o.
Croatia
MMP
Total
Czech Republic
Danske Commodities A/S,
organizacní složka (branch of
Danske Commodities A/S)
Czech
Republic
MMP
Total
Danmark
Equinor Danmark A/S
6)
Danmark
MMP
Danske Commodities A/S
Danmark
MMP
328
Equinor Refining Denmark A/S
Danmark
MMP
339
Total
667
France
Equinor Renewables France SAS
Frankrike
REN
Total
Tyskland
Danske Commodities Deutschland
GmbH
Germany
MMP
Equinor Deutschland GmbH
Tyskland
MMP
Equinor Property Deutschland
Tyskland
MMP
Equinor Storage Deutschland
Tyskland
MMP
Total
Irland
Equinor Ireland Limited
Irland
EPI
Equinor Energy Ireland Limited
Irland
EPI
Total
Italy
Danske Commodities Italia S.R.L.
Italy
MMP
Total
Japan
Equinor Japan G.K.
Japan
REN
Total
Kosovo
Danske Commodities Kosovo
Kosovo
MMP
Total
Mexico
Equinor Upstream Mexico, S.A. de
C.V.
Mexico
EPI
Total
Macedonia
Danske Commodities DOOEL
Macedonia
MMP
Total
Tilleggsinformasjon
Kontekstuell informasjon på
konsernnivå basert på
selskapets registreringsland
(i millioner USD)
Virksomhets
land
Hoved-
aktivitet
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekte
r
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2)
Betalt
inntekt
sskatt
3)
Opptjent
egenkap
ital
5)
Nederland
Equinor Argentina B.V.
Argentina
EPI
Equinor Algeria B.V.
Algerie
EPI
Equinor Australia B.V.
Australia
EPI
Equinor International Netherlands
B.V.
Canada
EPI
Statoil Colombia B.V.
Colombia
EPI
Statoil Middle East Services
Netherlands B.V.
Irak
EPI
Equinor Nicaragua B.V.
Nicaragua
EPI
Hollandse Kust Offshore Energy
Nederland
REN
Equinor Offshore Energy
Netherlands Alfa B.V. in liquidation
Nederland
REN
Equinor Offshore Energy
Netherlands Beheer B.V. in
Nederland
REN
Equinor Offshore Energy
Netherlands Beta B.V. in
Nederland
REN
Equinor Offshore Energy
Netherlands Delta B.V. in
Nederland
REN
Equinor Offshore Energy
Netherlands Epsilon B.V. in
Nederland
REN
Equinor Offshore Energy
Netherlands Gamma B.V. in
Nederland
REN
Carbon Clean Solutions Limited
Nederland
TDI
Equinor Holding Netherlands B.V.
Nederland
EPI
Equinor New Zealand B.V.
New Zealand
EPI
Equinor Epsilon Netherlands B.V.
Russland
EPI
Equinor South Africa B.V.
Sør-Afrika
EPI
Equinor Suriname B54 B.V.
Surinam
EPI
Equinor Suriname B59 B.V.
Surinam
EPI
Equinor Suriname B60 B.V.
Surinam
EPI
Equinor Abu Dhabi B.V.
FAE
EPI
Statoil Uruguay B.V.
Uruguay
EPI
Equinor New Energy B.V.
Nederland
REN
Equinor Azerbaijan Karabagh B.V.
Aserbajdsjan
EPI
Equinor Azerbaijan Ashrafi Dan
Ulduzu Aypara B.V.
Aserbajdsjan
EPI
Equinor Global Projects B.V. in
liquidation
Nederland
EPI
Equinor Sincor Netherlands B.V.
Venezuela
EPI
Total
Nigeria
Spinnaker Exploration 256 LTD
(Nigeria)
Nigeria
EPI
Spinnaker Nigeria 242 LTD
Nigeria
EPI
Equinor Nigeria Deep Water
Nigeria
EPI
Equinor Nigeria Energy Company
Limited
Nigeria
EPI
Equinor Nigeria Outer Shelf
Nigeria
EPI
Total
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 357
Kontekstuell informasjon på
konsernnivå basert på
selskapets registreringsland
(i millioner USD)
Virksomhets
land
Hoved-
aktivitet
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekte
r
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2)
Betalt
inntekt
sskatt
3)
Opptjent
egenkap
ital
5)
Norge
Equinor Angola Block 1/14 AS
Angola
EPI
Equinor Angola AS
Angola
EPI
Equinor Angola Block 15 AS
Angola
EPI
Equinor Angola Block 15/06
Award AS
Angola
EPI
Equinor Angola Block 17 AS
Angola
EPI
Equinor Angola Block 25 AS
Angola
EPI
Equinor Angola Block 29 AS
Angola
EXP
Equinor Angola Block 31 AS
Angola
EPI
Equinor Angola Block 40 AS
Angola
EPI
Equinor Argentina AS
Argentina
EPI
Equinor Dezassete AS
Angola
EPI
Equinor Apsheron AS
Aserbajdsjan
EPI
Equinor Azerbaijan AS
Aserbajdsjan
MMP
Equinor BTC Caspian AS
Aserbajdsjan
EPI
Equinor BTC Finance AS
Aserbajdsjan
EPI
Equinor Energy International AS
Brasil
EPI
Equinor China AS
Kina
REN
Equinor Algeria AS
Algerie
EPI
Equinor Hassi Mouina AS
Algerie
EPI
Equinor In Salah AS
Algerie
EPI
Equinor In Amenas AS
Algerie
EPI
Statoil Greenland AS
Grønland
EPI
Equinor Indonesia Aru AS
Indonesia
EPI
Equinor Indonesia North Ganal AS
Indonesia
EPI
Equinor Indonesia North Makassar
Strait AS
Indonesia
EPI
Equinor Indonesia West Papua IV
AS
Indonesia
EPI
Equinor Gas Marketing Europe AS
Norge
MMP
Equinor Global Projects AS
Norge
EPI
Equinor Russia Holding AS
Russland
EPI
Statoil Iran AS
Iran
EPI
Statoil SP Gas AS
Iran
EPI
Statoil Zagros Oil and Gas AS
Iran
EPI
Equinor North Caspian AS
Kasakhstan
EPI
Statoil Cyrenaica AS
Libya
EPI
Statoil Kufra AS
Libya
EPI
Equinor Libya AS
Libya
EPI
Equinor Energy Libya AS
Libya
EPI
Equinor Murzuq Area 146 AS
Libya
EPI
Equinor Murzuq AS
Libya
EPI
Equinor Services Mexico AS
Mexico
EPI
Equinor Oil & Gas Mozambique
Mosambik
EPI
Equinor Nigeria AS
Nigeria
EPI
Hywind AS
Norge
REN
Mongstad Terminal DA
Norge
MMP
Statholding AS
Norge
EPI
Equinor ASA
Norge
Morselsk.
Equinor Insurance AS
Norge
Forsikring
Tilleggsinformasjon
Equinor International Well
Response Company AS
Norge
PDP
Equinor Asset Management AS
Norge
EPI
Statoil Kazakstan AS
Norge
EPI
Kontekstuell informasjon på
konsernnivå basert på
selskapets registreringsland
(i millioner USD)
Virksomhets
land
Hoved-
aktivitet
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekte
r
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2)
Betalt
inntekt
sskatt
3)
Opptjent
egenkap
ital
5)
Equinor Metanol ANS
Norge
MMP
Equinor New Energy AS
Norge
REN
Equinor Energy AS
Norge
EPN
Equinor Refining Norway AS
Norge
MMP
Equinor Ventures AS
Norge
TDI
Svanholmen 8 AS
Norge
Admin.
Equinor Wind Power AS
Norge
REN
K/S Rafinor A/S
Norge
MMP
Tjeldbergodden Luftgassfabrikk
Norge
MMP
Rafinor AS
Norge
MMP
Equinor Low Carbon Solution AS
Norge
MMP
Equinor LNG Ship Holding AS
Norge
MMP
Equinor Energy Orinoco AS
Venezuela
EPI
Equinor Global New Ventures 2
Russland
EPI
Statoil Kharyaga AS
Russland
EPI
Equinor Russia AS
Russland
EPI
Equinor Russia Energy AS
Russland
EPI
Equinor Tanzania AS
Tanzania
EPI
Equinor E&P Americas AS
USA
EPI
Equinor Norsk LNG AS
USA
MMP
Equinor Energy International
Venezuela AS
Venezuela
EPI
Equinor India AS
India
EPI
Equinor Energy Venezuela AS
Venezuela
EPI
Equinor UK Limited - NUF
Storbritannia
EPI
Total
Polen
Cristallum 13 Sp.zo.o.
Polen
REN
Cristallum 35 Sp.z.o.o.
Polen
REN
Cristallum 46 Sp. z o.o.
Polen
REN
Cristallum 47 Sp. z o.o.
Polen
REN
Cristallum 48 Sp. z o.o.
Polen
REN
Cristallum 49 Sp. z o.o.
Polen
REN
Cristallum 50 Sp. z o.o
Polen
REN
D Solar Energy 2 Sp. z o.o.
Polen
REN
Equinor Polska Sp.zo.o.
Polen
REN
Energy Solar 18 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 19 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 21 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 24 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 25 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 26 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 27 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 28 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 29 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 30 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 31 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 32 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 33 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 34 Sp. z o. o.
Polen
REN
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 359
Energy Solar 35 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 36 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 37 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 38 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 39 Sp. z o. o.
Polen
REN
Kontekstuell informasjon på
konsernnivå basert på
selskapets registreringsland
(i millioner USD)
Virksomhets
land
Hoved-
aktivitet
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekte
r
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2)
Betalt
inntekt
sskatt
3)
Opptjent
egenkap
ital
5)
Energy Solar 41 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 42 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 43 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 44 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 45 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 46 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 47 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 48 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 49 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 50 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 51 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 52 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 53 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 54 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 55 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 56 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 57 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 58 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 59 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 60 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 61 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 62 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 63 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 64 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 65 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 66 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 67 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 68 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 69 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 70 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 71 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 72 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 73 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 74 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 75 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 76 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 77 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 78 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 79 Sp. z o. o.
Polen
REN
Energy Solar 80 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 1 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 2 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 3 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 4 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 5 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 6 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 7 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 8 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 9 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 10 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 11 Sp. z o. o.
Polen
REN
Tilleggsinformasjon
Grand Solar 12 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 13 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 14 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 15 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 16 Sp. z o. o.
Polen
REN
Kontekstuell informasjon på
konsernnivå basert på
selskapets registreringsland
(i millioner USD)
Virksomhets
land
Hoved-
aktivitet
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekte
r
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2)
Betalt
inntekt
sskatt
3)
Opptjent
egenkap
ital
5)
Grand Solar 17 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 18 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 19 Sp. z o. o.
Polen
REN
Grand Solar 20 Sp. z o. o.
Polen
REN
G Solar Energy 2 Sp. z o.o.
Polen
REN
MEP North Sp.zo.o.
Polen
REN
MEP East Sp.zo.o.
Polen
REN
MEP East 44 Sp.zo.o.
Polen
REN
Total
Romania
Danske Commodities A/S Aarhus
Sucursala Bucuresti (branch of
Danske Commodities A/S)
Romania
MMP
Total
Serbia
Danske Commodities Serbia
d.o.o. Beograd
Serbia
MMP
Total
Singapore
Equinor Asia Pacific Pte. Ltd.
Singapore
MMP
Total
Sør-Korea
Equinor South Korea Hoopong
Sør-Korea
REN
Equinor South Korea Co., Ltd
Sør-Korea
REN
Firefly Floating Offshore Wind Co.,
Ltd
Sør-Korea
REN
Donghae Floating offshore Wind
Power Co., Ltd.
Sør-Korea
REN
Total
Spania
Equinor Nuevas Energias S.L.
Spania
REN
Total
Sverige
Danske Commodities Sweden AB
Sweden
MMP
Statoil Sverige Kharyaga AB
Russland
EPI
Equinor OTS AB
Sverige
MMP
Total
Turkey
Danske Commodities Turkey
Enerji Ticaret A.S
Turkey
MMP
Total
Storbritannia
Danske Commodities UK Limited
UK
MMP
Danske Commodities UK
UK
MMP
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 361
Equinor UK Limited
Storbritannia
EPI
Equinor Energy Trading Limited
Storbritannia
MMP
Equinor Production UK Limited
Storbritannia
EPI
Statoil UK Properties Limited
Storbritannia
EPI
Kontekstuell informasjon på
konsernnivå basert på
selskapets registreringsland
(i millioner USD)
Virksomhets
land
Hoved-
aktivitet
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekte
r
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2)
Betalt
inntekt
sskatt
3)
Opptjent
egenkap
ital
5)
Scira Extension Limited
Storbritannia
REN
Equinor New Energy Limited
Storbritannia
REN
Total
Ukraine
Danske Commodities Ukraine LLC
Ukraine
MMP
Total
USA
Equinor South Riding Point LLC
Bahamas
MMP
North America Properties LLC
USA
EPI
Onshore Holdings LLC
USA
EPI
Spinnaker FR Spar Co, LLC
USA
EPI
Equinor E&P Americas Investment
LLC
USA
EPI
Equinor E&P Americas LP
USA
EPI
Equinor Energy Trading Inc.
USA
MMP
Equinor Exploration Company
USA
EPI
Equinor Gulf of Mexico Inc.
USA
EPI
Equinor Gulf of Mexico LLC
USA
EPI
Equinor Gulf of Mexico Response
Company LLC
USA
EPI
Equinor Gulf Properties Inc.
USA
EPI
Equinor US Operations LLC
USA
EPI
Equinor Marketing & Trading (US)
USA
MMP
Equinor Natural Gas LLC
USA
MMP
Equinor Energy LP
USA
EPI
Equinor Energy Services Inc.
USA
EPI
Equinor Pipelines LLC
USA
MMP
Equinor Projects Inc.
USA
EPI
Equinor Shipping Inc.
USA
MMP
Equinor Texas Onshore Properties
LLC
USA
EPI
Equinor US Holdings Inc.
USA
EPI
Equinor USA E&P Inc.
USA
EPI
Equinor USA Onshore Properties
USA
EPI
Equinor USA Properties Inc.
USA
EPI
Equinor Louisiana Properties LLC
USA
EPI
Danske Commodities US LLC
USA
MMP
Equinor US Capital LLC
USA
EPI
Equinor Wind Services LLC
USA
REN
Equinor Global Projects LLC
USA
EPI
Equinor Wind US LLC
USA
REN
Spinnaker (BVI) 242 LTD
USA
EPI
Spinnaker Exploration (BVI) 256
LTD
USA
EPI
Spinnaker Exploration Holdings
(BVI) 256 LTD
USA
EPI
Spinnaker Holdings (BVI) 242 LTD
USA
EPI
Total
Tilleggsinformasjon
Sum før elimineringer
Konsernelimineringer
4)
Sum etter elimineringer
5)
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 363
Kontekstuell informasjon på konsernnivå
basert på land aktivitet
(i millioner USD)
Antall
ansatte
1)
Netto
konsern-
interne
renter
Sum
inntekter
Resultat
før skatt
Skatte-
kostnad
2
)
Betalt
inntektsskat
t
3)
Opptjent
egenkapit
al
Algerie
Angola
Argentina
Australia
Aserbajdsjan
Bahamas
Belgia
Bosnia-Hercegovina
Brasil
Canada
Kina
Colombia
Danmark
6)
Tyskland
Grønland
India
Indonesia
Iran
Irak
Irland
Kasakhstan
Libya
Makedonia
Mexico
Mosambik
Nederland
New Zealand
Nicaragua
Nigeria
Norge
Polen
Russland
Singapore
Sør-Afrika
Sør-Korea
Surinam
Sverige
Tanzania
Tyrkia
Storbritannia
Forente Arabiske Emirater
Uruguay
USA
Venezuela
Sum før elimineringer
Konsernelimineringer
4)
Sum etter elimineringer
5)
1) Antall ansatte er rapportert basert på det landet selskapet opererer i.
2) Skattekostnad som definert i note 2 og note 10 i konsernregnskapet.
3) Betalt inntektsskatt inkluderer skatter in natura av en verdi på 376 million USD.
4) Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende er eliminert i sin helhet. De relevante beløpene er inkludert i
konsolideringseliminasjonslinjen. Inntektskolonnen: eliminering av konsernmellomværende inntekter og netting av enkelte
konsernmellomværende kostnader. Resultat før skatt-kolonnen: eliminering av konsernintern dividendfordeling og
aksjeavskrivning samt valutagevinst på konserninterne lån. I Betalbar skatt-kolonnen vises skatteeffekter av visse elimineringer.
Opptjent egenkapital-kolonnen: elimineringen består hovedsakelig av valutaomregningseffekter i konsolideringsprosessen.
Omregning av resultat og balanser til USD presentasjonsvaluta er betydelig påvirket av investeringer i datterselskap, som har
NOK som funksjonell valuta. Datterselskapene inkluderer i sin tur resultat og balanser i sine investeringer i utenlandske
datterselskaper, som har USD som funksjonell valuta.
5) Opptjent egenkapital på konsernnivå inkluderer omregningsdifferanser og innregnede inntekter og kostnader fra
egenkapitalkonsoliderte investeringer i konsolidert oppstilling over endringer i egenkapitalen i konsernregnskapet.
6) Kalundborg ble solgt med ikrafttredelsesdato 31. desember 2021.
Tilleggsinformasjon
Til styret i Equinor ASA
Uavhengig attestasjonsuttalelse –
Rapport om betalinger til myndigheter
Oppdraget
Vi har blitt engasjert for å utføre et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for Equinor ASA, som definert i Internasjonale
Standarder for Attestasjonsoppdrag, heretter referert til som oppdraget, for å rapportere på Equinor ASAs Rapport om betalinger til
myndigheter («Rapporten») for året som ble avsluttet 31. desember 2021.
Rapporteringskriterier
Ved utarbeidelse av Rapporten, har Equinor ASA lagt til grunn Regnskapsloven §3-3d, Lov om Verdipapirhandel §5-5a, Forskrift om
land-for-land rapportering og rapporteringsprinsippene som er beskrevet i rapporten («Kriteriene»).
Ledelsens ansvar
Styret og ledelsen er ansvarlig for å velge ut Kriteriene, og for å presentere betalingene til myndighetene, i det alt vesentligste, i
samsvar med disse Kriteriene. Dette ansvaret inkluderer etablering og vedlikehold av internkontroll, opprettholdelse av tilstrekkelig
dokumentasjon, og utarbeidelse av estimater som er relevante for Rapporten, slik at den ikke inneholder vesentlig feilinformasjon som
følge av enten misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og plikter
Vårt ansvar er å uttrykke en konklusjon på presentasjonen av Rapporten basert på dokumentasjonen vi har mottatt.
Vårt oppdrag ble gjennomført i samsvar med Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk
finansiell informasjon (‘ISAE 3000’), og de vilkårene for dette engasjementet som avtalt med Equinor ASA 17. februar 2022. Disse
standardene krever at vi planlegger og gjennomfører vårt oppdrag for å kunne avgi en konklusjon på hvorvidt vi har kjennskap til noen
vesentlige modifikasjoner som er nødvendige i betalingene til myndighetene for at disse skal være i henhold til Kriteriene, og å utstede
en uavhengig attestasjonsuttalelse. Handlingene, tidspunktet og omfanget av de valgte prosedyrene avhenger av vårt skjønn,
inkludert en vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon på grunn av misligheter eller feil.
Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig for å gi grunnlag for vår konklusjon med moderat sikkerhet.
Vår uavhengighet og kvalitetskontroll
Vi er uavhengige av selskapet og vi følger Code of Ethics for Professional Accountants (IESBAs etikkregler), utgitt av International
Ethics Standards Board for Accountants, og vi har den nødvendige kompetansen og erfaringen til å gjennomføre dette
engasjementet.
Vi anvender International Standard on Quality Control 1, Kvalitetskontroll for revisjonsfirmaer som utfører revisjon og forenklet
revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede tjenester, og opprettholder et omfattende system for
kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og
gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Beskrivelse av utførte handlinger
Handlinger utført i et oppdrag for å avgi en attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet, varierer i art og tidspunkt, og har et mindre
omfang sammenlignet med et engasjement for å avgi en attestasjonsuttalelse med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av
sikkerhet som oppnås for et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet betydelig lavere enn sikkerheten som ville blitt
oppnådd hvis det var blitt utført et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Våre kontrollhandlinger ble utformet for å oppnå
moderat sikkerhet som vi kan basere vår konklusjon på og vil ikke gi bevisene som ville vært nødvendige for å uttrykke en
betryggende sikkerhet.
Selv om vi vurderte målrettheten av ledelsens interne kontroller når vi bestemte arten og omfanget av våre kontrollhandlinger, var vårt
autorisasjonsoppdrag ikke utformet for å gi noen sikkerhet for selskapets internkontroll. Våre kontrollhandlinger inkluderte ikke testing
av kontroller eller handlinger knyttet til aggregering av eller beregning av data i IT-systemer.
Oppdraget består i å gjøre forespørsler, hovedsakelig til personer som er ansvarlige for å utarbeide Rapporten, og anvende analytiske
handlinger og andre relevante kontrollhandlinger.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 365
Våre handlinger omfattet blant annet:
●
prosedyrene som ble brukt for å utarbeide Rapporten,
●
presentert i Rapporten sammenliknet med foregående år,
●
●
●
●
Vi utførte også andre handlinger som vi anså som nødvendige gitt omstendighetene.
Konklusjon
Basert på de handlingene vi har utført og bevisene vi har innhentet, har vi ikke avdekket noen vesentlige endringer som må gjøres i
Rapporten for året som ble avsluttet 31. desember 2021, for at denne skal være i henhold til Kriteriene.
Stavanger, 8. mars 2022
Ernst & Young AS
Tor Inge Skjellevik
Statsautorisert revisor
5.5 EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet
Med virkning fra 2021 har Equinor innført EUs taksonomiforordning i henhold til EU-forordning 2020/852 og de delegerte EU-
rettsaktene knyttet til artiklene 8 (som angir hvilken informasjon som skal rapporteres), 10 (begrensning av klimaendringer) og 11
(tilpasning til klimaendringer) som krever rapportering av bærekraftsresultatene for selskapets eiendeler og økonomiske virksomhet.
Regelverket fastsetter kriterier som avgjør om en økonomisk aktivitet kvalifiserer som miljømessig bærekraftig, oppgir økonomiske
måltall som skal rapporteres og angi graden av bærekraft. Regelverket er ennå ikke innlemmet i norsk lovgivning, og Equinors
rapportering er dermed selvpålagt.
En økonomisk aktivitet er omfattet av taksonomien i henhold til klassifiseringsrammeverket dersom den er oppført på listen over
økonomiske aktiviteter som er beskrevet i vedleggene til de delegerte EU-rettsaktene i regelverket, uavhengig av om den økonomiske
aktiviteten oppfyller noen av eller alle de tekniske kriteriene for bærekraft som er nedfelt i de delegerte EU-rettsaktene. For at en
økonomisk aktivitet skal anses som bærekraftig, må den oppfylle de fastsatte tekniske kriteriene for bærekraft. Tekniske kriterier for
bærekraft er utarbeidet for å vurdere om den økonomiske aktiviteten bidrar vesentlig til minst ett av miljømålene i
klassifiseringsregelverket.
For at en økonomisk aktivitet skal anses som omfattet av taksonomien, må den falle inn under en av følgende tre kategorier:
●
●
●
Økonomisk aktivitet som er miljømessig bærekraftig
En økonomisk aktivitet må oppfylle de tekniske kriteriene for bærekraft tilknyttet miljømålene for å anses som bærekraftig, som vist i
figuren under.
Tilleggsinformasjon
En økonomisk aktivitet anses som miljømessig bærekraftig i henhold til EUs klassifiseringsregelverk dersom den bidrar vesentlig til
minst ett av disse miljømålene:
●
●
●
●
●
●
* Delegert EU-rettsakt publisert og inkludert i rapporteringen for 2021
** Tilhørende delegert EU-rettsakt blir offentliggjort av EU i 2022 og blir inkludert rapporteringen for 2022
En økonomisk aktivitet kan også anses som miljømessig bærekraftig dersom den bidrar til at annen økonomisk aktivitet kan bidra
vesentlig til minst ett av miljømålene, og ikke fører til en innlåsingseffekt som undergraver miljømålene.
En økonomisk aktivitet som bidrar til omstillingen til en klimanøytral økonomi i tråd med Parisavtalen, er en bærekraftig aktivitet i
henhold til regelverket, dersom den:
●
●
●
En økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien, kan ikke være til vesentlig til skade for noen av de andre miljømålene, og den
må oppfylle minstekravene til sosiale og styringsmessige forhold som er fastsatt i taksonomiforordningen.
Ved utgangen av 2021 angir måltallene andelen av samlet omsetning, investeringer og driftskostnader som er omfattet av
taksonomien, i samsvar med delegert EU-rettsakt knyttet til artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 artikkel 10.1. Økonomisk aktivitet som
er omfattet av taksonomien ved utgangen av 2021 gjelder for de to miljømålene begrensning av klimaendringer og klimatilpasning.
De tekniske kriteriene for bærekraft for de fire øvrige miljømålene vil gjøres kjent i løpet av 2022 og gjelde fra 1.1.2023. Fra 2023 vil
bærekraften til enhver økonomisk aktivitet som er omfattet av taksonomien, vurderes med henblikk på alle de seks miljømålene, og i
samsvar med de tekniske kriteriene for bærekraft som er fastsatt i klassifiseringsregelverket og inkluderes i rapporteringen for
regnskapsåret 2022.
Måltall
Grunnlag for utarbeidelse
Måltallene for 2021 i tabellen under angir andelen som de aktivitetene som er omfattet av taksonomien, utgjør av omsetningen,
investeringene og driftskostnadene som inngår i konsernregnskapet og balansen som er utarbeidet i samsvar med IFRS, og i samsvar
med prinsippene som er beskrevet under. Dobbelttelling av omsetning og driftskostnader er unngått, ettersom aktivitetene som
omfattes av taksonomien, er adskilte aktiviteter.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 367
Måltall – i nevner
Omsetning
Samlet omsetning består av regnskapsposten salgsinntekter i konsernregnskapet. Postene resultatandel fra egenkapitalkonsoliderte
selskaper og andre inntekter (f.eks. gevinst ved salg av eiendeler) er ikke inkludert i definisjonen, og er ikke en del av måltallet for
omsetning. For Equinor vil måltallet for omsetning være betydelig påvirket av endringer i råvarepriser.
Investeringer
Samlede investeringer består av tilgang av varige driftsmidler, som angitt i note 11 Varige driftsmidler og posten tilgang av
immaterielle eiendeler som angitt i note 12 Immaterielle eiendeler i konsernregnskapet. Balanseførte letekostnader og
oppkjøpskostnader for olje- og gassprospekter knyttet til leting anses som immaterielle eiendeler, og basert på fortolkning av
taksonomiregelverket er disse tatt inn i måltallet, ettersom dette er en del av Equinors løpende aktiviteter (se vurdering under).
Goodwill som er ervervet gjennom oppkjøp av virksomheter er ikke inkludert i måltallet for investeringer i henhold til bestemmelsene i
taksonomiregelverket.
Driftskostnader
Samlede driftskostnader består i henhold til taksonomiregelverket av direkte, ikke-balanseførte kostnader som er knyttet til forskning
og utvikling, renovasjon av bygninger, kortsiktige leieavtaler, vedlikehold og reparasjoner og andre direkte utgifter knyttet til den
daglige driften av varige driftsmidler som er nødvendig for å sikre at driftsmidlene fortsetter å fungere effektivt.
I driftskostnadene som inngår i måltallet, har Equinor tatt med driftskostnader og salgs- og administrasjonskostnader i
konsernregnskapet. Taksonomiregelverkets definisjon av driftskostnader omfatter ikke driftskostnader forbundet med f.eks.
varekostnad, avskrivninger, nedskrivninger og leteutgifter (se vurdering under).
Anvendelse av måltallene
Definisjonen av måltallet for investeringer omfatter immaterielle eiendeler i samsvar med IAS 38. Ervervet goodwill og balanseførte
kostnader etter “successful efforts”-metoden i henhold til IFRS 6 ligger utenfor definisjonsområdet for IAS 38. Bakgrunnen for å utelate
eiendeler som regnskapsføres i henhold til IFRS 6 fra måltallet for investeringer er ikke klart angitt i taksonomiforordningen. Equinor
anser leteaktiviteter som en del av de løpende kjerneaktivitetene, og har inkludert balanseførte letekostnader i måltallet for
investeringer. Definisjonen av måltallet for driftskostnader omfatter kostnader knyttet til den daglige driften av varige driftsmidler.
Letekostnader vurderes som ikke dekket av taksonomiregelverkets definisjon på driftskostnader. Letekostnader har ingen vesentlig
effekt på de rapporterte måltallene for drifts- og investeringskostnader ved utgangen av 2021.
Måltallene beregnes basert på IFRS-tallene i konsernregnskapet. Salget av statens andel av oljeproduksjonen på norsk sokkel
(SDØE), som Equinor markedsfører og selger på statens vegne (se note 25 Nærstående parter til konsernregnskapet), og som
rapporteres på bruttobasis og bokføres som salgsinntekter i resultatregnskapet, vil ha negativ effekt på det rapporterte måltallet for
omsetning fra aktivitet som er omfattet av taksonomien. Samlet kjøp av olje og NGL fra staten utgjorde 10 milliarder USD i 2021.
Måltall - i teller
I telleren i måltallet inngår andelen av omsetningen, driftskostnadene og investeringsutgiftene som er knyttet til økonomiske aktiviteter
som er omfattet av taksonomien.
I kartleggingen av økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien i Equinor-konsernet, har utgangspunktet vært
rapporteringssegmentene og resultatenhetene som er inkludert i konsernregnskapet. For rapporteringsenheter med én økonomisk
aktivitet er samlet omsetning, samlet tilgang investeringer og drifts- og salg- og administrasjonskostnader inkludert i utregningen av
måltallene.
For rapporteringssegmenter med flere økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, og der det er kartlagt både aktiviteter
som er omfattet av taksonomien og aktiviteter som ikke er det, blir aktivitetene som omfattes av taksonomien kartlagt per
resultatområde eller resultatenhet, eller på lavere nivåer avhengig av hvor kostnaden er bokført i Equinor. Samlede inntekter og
kostnader knyttet til den økonomiske aktiviteten som er omfattet av taksonomien, tas inn i utregningen av måltallene.
Måltall med resultater for 2021
Andel av omsetning, driftskostnader og investeringer for økonomiske aktiviteter som omfattes av taksonomien i henhold til EUs
taksonomiregelverk
i %
Omsetning
Investeringe
r
Driftskostna
der
Økonomiske aktiviteter som omfattes av taksonomien i henhold til EUs
0
2
2
Tilleggsinformasjon
Equinor har ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050. For å nå denne ambisjonen, utøver selskapet betydelig aktivitet
som ikke kvalifiserer som aktivitet som er omfattet av taksonomien i henhold til EUs taksonomiregelverk, og som dermed ikke inngår i
måltallene over. Som beskrevet under, tar måltallene ikke med aktivitet i egenkapitalkonsoliderte investeringer, noe som omfatter de
fleste av Equinors rapporterte aktiviteter i Fornybarsegmentet. Aktivitet som reduserer utslipp og støtter opp under fortsatt olje- og
gassproduksjon, vil kunne føre til innlåsingseffektene som er beskrevet i taksonomiregelverket, og det er dermed mulig at aktiviteten
ikke oppfyller de tekniske kriteriene for bærekraft.
Beskrivelse av økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien ved utgangen av 2021
Under følger en illustrasjon av de aktivitetene i Equinors verdikjede som omfattes av taksonomien, og de som ikke er det, basert på
vurderingen gjort i 2021.
Equinors verdikjede og resultatet av vurderingen i 2021 av hvilke aktiviteter som omfattes av taksonomien
Aktivitet som omfattes av taksonomien
Aktivitet ikke omfattes av taksonomien
Vindkraft
Leting, utbygging og produksjon av olje og gass
Solkraft
Prosessering og raffinering
Karbonfangst og- lagring
Markedsføring og handel
Hydrogen (blått og grønt)
Produkttransport
Tiltak som reduserer CO
2
-utslipp, inklusive
Egenkapitalkonsoliderte selskaper tas ikke med i aktivitet som omfattes av taksonomien, i henhold til EUs taksonomiregelverk.
Under er oversikt over økonomiske aktiviteter i Equinor som omfattes av taksonomien, og som bidrar direkte til miljømålene
begrensning av klimaendringer og klimatilpasning i EUs taksonomiregelverk.
Permanent geologisk lagring av CO
2
Aktiviteten omfatter permanent lagring av fanget CO
2
Equinor involvert i en rekke aktiviteter i en tidlig utviklingsfase.
De viktigste aktivitetene i 2021 var:
●
Net zero Teesside
:
Equinor og partnerne arbeider for å avkarbonisere industriklyngen Teesside ved hjelp av karbonfangst. CO
2
-
utslipp skal transporteres via rørledning til et permanent lager som utvikles av Northern Endurance Partnership.
●
Northern endurance partnership
:
I samarbeid med fem andre energiselskaper utvikles infrastruktur for transport og lagring av
CO
2
overordnet mål om å avkarbonisere industriklyngene Teeside og Humberside.
●
Barents blue polaris
:
Dette er et prosjekt for lavkarbon-ammoniakk som Equinor og samarbeidspartnerne Horisont energi og
Vår energi utvikler i Finnmark. CO
2
samarbeidsselskapene en søknad om lisens for lagringsformasjonen. Equinor er operatør for løsningen for transport og lagring
av CO
2
.
Produksjon av vindkraft
Aktiviteten omfatter utbygging av anlegg som genererer elektrisk kraft fra vind. Equinor er involvert i vindkraftprosjekter i Norge,
Europa, USA og Asia, og jobber for å framskynde utviklingen av denne teknologien. Flytende vind er fortsatt i en tidlig utviklingsfase.
Aktiviteter som er omfattet av taksonomien består utelukkende av vindprosjekter som er egenkapitalkonsoliderte ved utgangen av
2021. Egenkapitalkonsoliderte investeringer, der det benyttes «en linjes konsolidering» i regnskapet, omfattes ikke av
taksonomiregelverket.
De viktigste aktivitetene i 2021 var:
●
Océole
: Equinor, RES og Green giraffe slo seg sammen for å utvikle flytende havvind i Frankrike.
●
Utsira Nord
: Equinor gikk sammen med Vårgrønn for å forberede søknad om flytende vind i Norge
●
Sørlig Nordsjø 2
: Equinor gikk sammen med RWE og Hydro for å forberede søknad om havvind i Norge
●
Firefly flytende havvindpark og Donghae 1
:
To av Equinors prosjekter i Sør-Korea fikk tildelt kraftlisenser
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 369
●
Prosjekt for utvidelse av Sheringham Shoal
: Prosjekt for en samlet kapasitet på inntil 317 megawatt, i et område nord for
havvindparken Sheringham Shoal, som er i drift.
Produksjon av elektrisk kraft ved bruk av solcelleteknologi
Aktiviteten omfatter utbygging eller drift av anlegg som produserer elektrisk kraft ved hjelp av solcelleteknologi (PV). Ved utgangen av
2021 hadde Equinor ingen prosjekter i produksjon som omfattes av taksonomiregelverket.
De viktigste aktivitetene i 2021 var
:
●
Wento
:
I 2021 kjøpte Equinor 100 % av aksjene i det polske fornybarselskapet Wento, som har en netto portefølje med 1,6
gigawatt solkraftprosjekter i ulike faser.
Framstilling av hydrogen
Aktiviteten omfatter framstilling av hydrogen og hydrogenbasert syntetisk drivstoff.
Equinor anser prosjekter for blått hydrogen, der
CO
2
er involvert i flere prosjekter i en tidlig utviklingsfase ved utgangen av 2021, som gjelder framtidig produksjon av både blått og grønt
hydrogen.
De viktigste aktivitetene i 2021 var:
●
Hydrogen to Humber
Saltend
: Equinor utvikler et prosjekt for produksjon av lavkarbon-hydrogen slik at flere industrier i
Humber-regionen i Storbritannia kan bytte drivstoff.
●
Barents blue ammonia
: Equinor og samarbeidspartnerne Horisont energi og Vår energi utvikler et prosjekt for lavkarbon-
ammoniakk i Finnmark som består i å bygge et ammoniakkanlegg med opptil tre produksjonstog. Naturgass vil leveres fra
anlegget på Melkøya. CO
2
-fangsten skal håndteres av Barents blue polaris.
●
Aurora energy
: Equinor og samarbeidspartnerne Air liquide (operatør) og BKK utvikler et prosjekt for produksjon av flytende
hydrogen i Sørvest-Norge. Formålet er å etablere en full verdikjede for avkarbonisering av maritim sektor – med tilbud om grønt
flytende hydrogen til kunder, spesielt innen maritim sektor.
●
Tri-state clean energy hub
: Equinor og U. S. Steel undersøker muligheten for utvikling av hydrogen og karbonfangst og -lagring
i regionen som består av de tre statene Ohio, Pennsylvania og West Virginia i USA.
●
Clean hydrogen to Europe
: Equinor undersøker muligheten for å etablere produksjon av blått hydrogen i stor skala i Norge,
både for å dekke innenlandske behov og for eksport til Europa. Ambisjonen er å bygge et anlegg som skal settes i drift innen
2030, og deretter utvide kapasiteten i løpet av 2030-tallet.
●
H2morrow steel
: Equinor, Open grid Europe og Thyssenkrupp steel Europe har jobbet med et konsept for produksjon og
transport av blått hydrogen til de største tyske stålverkene i Duisburg, fra et anlegg for autotermisk reformerteknologi på den
tyske eller nederlandske kysten mot Nordsjøen.
Hydrogen to Magnum Eemshaven
:
Equinor, Vattenfall og Gasunie har vurdert muligheten for å konvertere Vattenfalls
gasskraftverk Magnum i Nederland til et hydrogendrevet kraftverk.
Aktiviteter som ikke er inkludert i måltallene ved utgangen av 2021
Elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner til havs
Equinor bygger ut den flytende havvindparken Hywind Tampen for å forsyne olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks med elektrisk
kraft. Produksjon av vindkraft bidrar direkte til miljømålene, og er ikke en økonomisk aktivitet som bidrar til omstilling eller tilrettelegger
for annen virksomhet som må vurderes for innlåsingseffekter, selv om den kan bidra til fortsatt drift av olje- og gassinstallasjoner. Den
nåværende prosjektplanen er å levere elektrisk kraft til Snorre og Gullfaks. Utviklingskostnadene deles mellom lisenspartnerne, og i
henhold til nåværende plan vil ikke prosjektet medføre inntekter, Basert på nåværende plan blir prosjektet ikke ansett som en
økonomisk aktivitet slik det er definert i taksonomiregelverket og er ikke inkludert i aktiviteter som omfattes av taksonomien ved
utgangen av 2021.
Samprosessering av biodrivstoff på Mongstad
Ved raffineriet på Mongstad blir det kjøpt råstoff til biodrivstoff som prosesseres sammen med andre fossile råstoffer. Noen av de
endelige produktblandingene har et mindre innhold av biodrivstoff. Samprosessering av biodrivstoff reduserer mengden fossile
råstoffer som prosesseres ved Mongstad, og erstatter dem med råstoff fra fornybare kilder. Equinor anser “Produksjon av biogass
eller biodrivstoff for bruk i transport og av flytende biobrensel”, som regnes som en aktivitet som er omfattet av taksonomien, å dekke
produksjon av rent biodrivstoff, og har derfor ikke vurdert produksjonen av blandingsprodukter som en aktivitet som er omfattet av
taksonomien ved utgangen av 2021.
Investeringer i egenkapitalkonsoliderte enheter
En vesentlig del av de av Equinors aktiviteter som er omfattet av taksonomien, er knyttet til generering av vindkraft og utøves gjennom
egenkapitalkonsoliderte selskaper. Aktivitetene omfatter produserende havvindparker i Storbritannia og Tyskland, og oppbygging av
betydelige områder i Nordsjøen, på østkysten av USA og i Østersjøen. Solkraftsvirksomheten i Argentina og Brasil og deler av
aktivitetene for permanent geologisk lagring av CO
2
egenkapitalkonsoliderte enheter, og inngår dermed ikke i måltallene.
Økonomisk aktivitet som er omfattet av taksonomien i egenkapitalkonsoliderte selskaper, utgjør ikke en vesentlig andel av Equinors
samlede virksomhet ved utgangen av 2021. Equinor har i 2021 ikke benyttet den frivillige muligheten i EUs taksonomiregelverk om
Tilleggsinformasjon
rapportering av ytterligere måltall for egenkapitalkonsoliderte selskaper. Andelen på 11 % fornybarinvesteringer
26
bærekraftsrapporten (side 21) inkluderer bruttoinvesteringer fra egenkapitalkonsoliderte investeringer.
26
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 371
5.6 Erklæringer
Styrets og ledelsens erklæring
Styret, konsernsjefen og konserndirektør for økonomi og finans har i dag behandlet og godkjent årsrapporten for 2021, som inkluderer
styrets årsberetning, årsregnskapet for konsernet og årsregnskapet for morselskapet Equinor ASA, per 31. desember 2021.
Etter vår beste overbevisning, bekrefter vi at:
●
standarder utstedt av IASB i tillegg til supplerende norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven, og at
●
til Regnskapslovens § 3-9 og forskrift om bruk av forenklet IFRS utstedt av Finansdepartementet, og at
●
●
finansielle stilling og resultat som helhet for perioden, og at
●
usikkerhetsfaktorer konsernet og morselskapet står overfor
8. mars 2022
I STYRET FOR EQUINOR ASA
/s/ JON ERIK REINHARDSEN
Leder
/s/ JEROEN VAN DER VEER
Nestleder
/s/ BJØRN TORE GODAL
/s/ REBEKKA GLASSER HERLOFSEN
/s/ ANNE DRINKWATER
/s/ JONATHAN LEWIS
/s/ FINN BJØRN RUYTER
/s/ TOVE ANDERSEN
/s/ STIG LÆGREID
/s/ PER MARTIN LABRÅTEN
/s/ HILDE MØLLERSTAD
/s/ ULRICA FEARN
Konserndirektør
Økonomi og finans
/s/ ANDERS OPEDAL
Konsernsjef
Tilleggsinformasjon
Styrets redegjørelse for rapport om betalinger til myndighet er
I dag har styret og konsernsjefen gjennomgått og godkjent styrets rapport utarbeidet i samsvar med Lov om verdipapirhandel, § 5-5a,
angående rapport om betalinger til myndigheter per 31. desember 2021.
Etter vår beste overbevisning bekrefter vi at:
●
forskrifter.
8. mars 2022
I STYRET FOR EQUINOR ASA
/s/ JON ERIK REINHARDSEN
Leder
/s/ JEROEN VAN DER VEER
Nestleder
/s/ BJØRN TORE GODAL
/s/ REBEKKA GLASSER HERLOFSEN
/s/ ANNE DRINKWATER
/s/ JONATHAN LEWIS
/s/ FINN BJØRN RUYTER
/s/ TOVE ANDERSEN
/s/ STIG LÆGREID
/s/ PER MARTIN LABRÅTEN
/s/ HILDE MØLLERSTAD
/s/ ANDERS OPEDAL
Konsernsjef
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 373
Innstilling fra bedriftsforsamlingen
Vedtak:
I møte 17. mars har bedriftsforsamlingen behandlet årsregnskapet og årsberetningen for 2021 for Equinor ASA og Equinor-konsernet,
samt styrets forslag til disponering av årets resultat i Equinor ASA.
Bedriftsforsamlingen gir sin tilslutning til styrets forslag til årsregnskap, årsberetning og disponering av årets resultat.
Oslo, 17. mars 2022
/s/ Tone Lunde Bakker
Bedriftsforsamlingens leder
Bedriftsforsamlingen
Tone Lunde Bakker
Nils Bastiansen
Greger Mannsverk
Finn Kinserdal
Terje Venold
Kjersti Kleven
Jarle Roth
Kari Skeidsvoll Moe
Kjerstin Fyllingen
Kjerstin R. Braathen
Mari Rege
Trond Straume
Peter B. Sabel
Oddvar Karlsen
Berit Søgnen Sandven
Frode Mikkelsen
Lars Olav Grøvik
Terje Enes
Per Helge Ødegård
Ingvild Berg Martiniussen
Anne Kristi Horneland
Tilleggsinformasjon
5.7 Begrep og forkortelser
Interne forkortelser
●
●
●
●
●
●
●
●
●
2
-fangst og -lagring
●
●
2
●
2
e - Karbondioksid ekvivalent
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 375
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Forkortelser av måleenheter, osv.
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Tilsvarende mål er basert på
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Diverse begrep
●
●
fossile brensler, som utvinnes fra gammelt biologisk materiale
●
naturgass omregnes til fat på grunnlag av energiinnhold
Tilleggsinformasjon
●
atmosfærisk trykk – også kalt gasolin eller nafta
●
●
●
●
produksjonsdelingsavtale (PSA) i henhold til Equinors prosentandel på et spesifikt felt. Bokført produksjon, på den andre siden,
representerer Equinors andel av volumer fordelt til partnerne på feltet og er underlagt fratrekk av blant annet produksjonsavgift og
vertslandets andel av fortjenesten. Under PSA-betingelsene vil fortjenesten fra olje utledet fra egenproduksjonsvolumet normalt
øke med den kumulative investeringsavkastningen for partnerne og/eller produksjonen fra lisensen. Skillet mellom
egenproduksjon og egenandel er relevant for de fleste PSA-regimer, men gjelder ikke i de fleste konsesjonsbaserte regimer, som
Norge, Storbritannia, Canada og Brasil. Oversikten over egenproduksjonen gir leseren tilleggsopplysninger, da visse kostnader
beskrevet i resultatanalysen var direkte tilknyttet egenproduksjonen i de rapporterte årene
●
tyngde under 22,3° API. I tillegg til høy viskositet og høy spesifikk vekt har tungolje ofte lav hydrogen/karbon-verdi, høyt innhold
av asfalten, svovel, nitrogen og tungmetaller, samt høyere syreverdier
●
produksjon innebærer dette streng prioritering og sekvensering av boremål
●
●
referansetidspunkt. IOR omfatter både tradisjonell og framvoksende teknologi
●
●
celsius under atmosfærisk trykk
●
atmosfærer. LPG fraktes i spesialskip
●
●
●
innhold av etan og mindre mengder tyngre hydrokarboner (salgsgass), og 2) våtgass, primært etan, propan og butan, samt
mindre mengder tyngre hydrokarboner; delvis flytende under atmosfærisk trykk
●
normal temperatur
●
●
raffinering og 5) markedsføring og distribusjon
●
TotalEnergies og Ørsted.
●
(H) og karbon (C). Andelen av ulike stoffer, fra metan og etan til de tyngste komponentene, varierer fra funn til funn. Hvis et
reservoar primært inneholder lette hydrokarboner, beskrives det som et gassfelt. Hvis det er mest av de tyngre hydrokarbonene,
beskrives det som et oljefelt. Et oljefelt kan ha fri gass over oljen og inneholde lette hydrokarboner, også kalt tilhørende gass
●
eksisterende økonomiske og politiske betingelser, ved bruk av eksisterende teknologi. Dette er den eneste typen reserver som
oljeselskapene tillates å rapportere av Securities and Exchange Commission i USA
●
Referansemarginen vil avvike fra den faktiske marginen på grunn av variasjoner i type råolje og annet råstoff, produksjon,
produktutbytte, fraktkostnader, lager, osv.
●
dager i perioden
●
å hente opp væsker eller naturgass til overflaten
●
fordampning til jordens atmosfære (f.eks. gasser dannet under fylling og tømming av råolje)
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 377
5.8 Utsagn om framtiden
Denne årsrapporten inneholder enkelte framtidsrettede utsagn som involverer risiko og usikkerhet, spesielt i delene «Vår virksomhet»
og «Strategi og markedsoversikt». I noen tilfeller bruker vi ord som «ta sikte på», «ambisjon», «forutse», «mene», «fortsette»,
«kunne», «anslå», «forvente», «ha til hensikt», «trolig», «målsetting», «utsikter», «kan komme til å», «planlegge», «plan», «søke»,
«burde», «strategi», «mål», «vil» og lignende uttrykk for å betegne framtidsrettede utsagn. Alle utsagn, med unntak av utsagn om
historiske fakta, inkludert forpliktelsen til å utvikle selskapet til å bli et bredt energiselskap; ambisjonen om å redusere netto utslipp av
klimagasser i hele selskapet med 50 % innen 2030 og bli et klimanøytralt selskap innen 2050; vi tar sikte på avkarbonisering av olje-
og gassvirksomheten, industrialisering av havvind og hydrogen og levere kommersielle løsninger for karbonfangst og -lagring;
ambisjonen om å utvikle lavkarbonløsninger og verdikjeder og oppnå en lederposisjon i det europeiske markedet for karbonfangst og -
lagring med en markedsandel på over 25 %; forventningene våre knyttet til netto karbonintensitet, karboneffektivitet, metanutslipp og
reduksjoner i fakling, fornybarkapasitet og karbonnøytrale globale operasjoner, vår interne karbonpris for investeringsbeslutninger,
framtidige nivåer av og forventet verdiskaping av olje- og gassproduksjon, omfang og sammensetning av olje- og gassporteføljen,
utvikling av virksomhet for karbonfangst, -bruk og -lagring og hydrogen og bruk av mekanismer for kompensering; produksjonskutt,
inkludert innvirkning på nivå og tidspunkt for produksjonen vår; planer for utvikling av felt; markedsutsikter og framtidige økonomiske
forventninger og forutsetninger; inkludert forutsetninger om råvarepriser; organiske kapitalinvesteringer ut 2022; vår intensjon om å
optimalisere og modne porteføljen; framtidige verdensøkonomiske trender og markedsforhold; forretningsstrategi og
konkurranseposisjon; salgs-, handels- og markedsstrategier; forsknings- og utviklingstiltak og strategi; forventninger knyttet til
produksjonsnivåer, produksjonsenhetskostnad, investeringer, leteaktiviteter, funn og utvikling i forbindelse med våre transaksjoner og
prosjekter i Angola, Argentina, Aserbajdsjan, Brasil, Canada, Mexicogolfen, på norsk sokkel, i Nordsjøen, Russland, Tanzania,
Storbritannia og USA; vår intensjon om å trekke oss ut av prosjektene i Russland; med tanke på covid-19-pandemien og dens
innvirkning, konsekvenser og risikofaktorer; responsen vår på covid-19-pandemien, deriblant tiltak for å beskytte medarbeidere, drift
og verdiskaping, driftskostnader og forutsetninger; framtidige kredittvurderinger; opplæring og måltall for ansatte; planer for redesign
av kraftvarmeverk; gjennomføring og resultater av oppkjøp, salg og andre kontraktsmessige ordninger og leveringsforpliktelser;
utvinningsgrad og nivåer; framtidige marginer; framtidige nivåer eller utbygging av kapasitet, reserver eller ressurser; planlagte
revisjonsstanser og annet vedlikeholdsarbeid; planer for produksjonskapasitet for fornybar energi og balansen mellom produksjon av
olje og fornybar energi; vekst i olje- og gassvolumer inklusive volumer som er løftet og solgt for å utligne bokført produksjon; estimater
knyttet til produksjon og utvikling, prognoser, rapporteringsnivåer og datoer; driftsforventninger, anslag, tidsplaner og kostnader;
forventninger knyttet til lisenser og leieavtaler; priser på olje, gass, alternative drivstoff og energi, volatilitet, tilbud og etterspørsel;
prosesser relatert til menneskerettslover; konsernstruktur og organisasjonspolicy; teknologisk innovasjon, innføring, posisjon og
forventninger; forventninger knyttet til styrets sammensetning, lønn; vårt mål om sikker og effektiv drift; effektiviteten av våre interne
retningslinjer og planer; evnen vår til å håndtere risikoeksponeringen vår; likviditetsnivået vårt og styring av likviditetsreserver; anslått
eller framtidig gjeld, forpliktelser eller utgifter; forventet effekt av valuta- og rentesvingninger og opphør av Londons internbankrente;
forventet utfall, virkning av eller tidspunkt for HMS-regelverk; HMS-mål og målsettinger for styring av framtidig virksomhet;
forventninger knyttet til regulatoriske trender; virkningen av PSA-effekter; forventet virkning av eller tidspunkt for administrative eller
statlige regler, standarder, beslutninger, vedtak eller lover (herunder skattelover); anslått virkning av rettslige krav mot oss; planer for
kapitaldistribusjon, tilbakekjøp av aksjer og størrelse og tidspunkt for betaling av utbytte er framtidsrettede utsagn.
Det bør ikke legges for stor vekt på disse framtidsrettede uttalelsene.
Det er mange årsaker til at de faktiske resultatene våre kan avvike vesentlig fra det som er forventet i de framtidsrettede uttalelsene,
blant annet risikofaktorene som er beskrevet ovenfor i «Risikoanalyse», og i «Resultater fra drift», og andre steder i denne
årsrapporten.
Disse fremtidsrettede utsagnene gjenspeiler nåværende oppfatninger om fremtidige hendelser og er i sin natur forbundet med
betydelig risiko og usikkerhet, ettersom de omhandler hendelser og avhenger av forhold som vil finne sted i framtiden. Det finnes en
rekke faktorer som vil kunne forårsake at faktiske resultater og utvikling kan avvike vesentlig fra de som er uttrykt eller antydet av
disse framtidsrettede uttalelsene, inkludert nivåer av produktleveranse, etterspørsel og prissetting; spesielt i lys av de store
svingningene i oljeprisen nylig, som ble utløst av blant annet endret dynamikk blant medlemmene av OPEC+; press på amerikanske
skiferoljeselskaper fra deres aksjeeiere til å bruke økt kontantstrøm til å betale gjeld og utbytte i stedet for å øke boringen og
produksjonen, og usikkerhet i etterspørsel som ble skapt av covid-19-pandemien; Russlands invasjon av Ukraina og vår påfølgende
beslutning om å stoppe nye investeringer i Russland; reservenivåer og -beregninger og vesentlige forskjeller fra reserveanslag;
naturkatastrofer, ugunstige værforhold, klimaendringer og andre endringer av forretningsmessige forhold; stabilt rammeverk og tilgang
til attraktive fornybarmuligheter; feilslått boring, driftsproblemer, spesielt i lys av karanteneregler, reiserestriksjoner, mangel på
arbeidskraft, forstyrrelser i forsyningskjeden og krav til sosial distansering som følge av covid-19-pandemien; risiko knyttet til helse,
miljø og sikkerhet; innvirkning av covid-19-pandemien; effekten av klimaendringer, forskrifter om hydraulisk frakturering, sikringsbrudd,
inkludert brudd på vår digitale infrastruktur (cybersikkerhet); ineffektivitet i krisehåndteringssystemer; handlingene til konkurrenter,
utvikling og bruk av ny teknologi, spesielt innen fornybarnæringen; manglende evne til å nå strategiske mål, problemer med
infrastruktur for transport; politisk og sosial stabilitet og økonomisk vekst i relevante områder av verden; skade på omdømmet; den
norske stats utøvelse av sitt eierskap; manglende evne til å tiltrekke seg og beholde personell; risiko knyttet til innføring av ny
konsernstruktur; utilstrekkelig forsikringsdekning; endringer eller usikkerhet i eller manglende overholdelse av lover og offentlige
forskrifter; handlingene til den norske stat som hovedaksjonær; unnlatelse av å overholde våre etiske og sosiale standarder; den
Tilleggsinformasjon
politiske og økonomiske politikken til Norge og andre oljeproduserende land; unnlate å etterleve internasjonale handelssanksjoner;
handlingene til feltpartnere; negative endringer i skatteregimer, valutakurs og rentesvingninger; faktorer knyttet til handel, forsyning og
økonomisk risiko; generelle økonomiske forhold, og andre faktorer som er diskutert andre steder i denne rapporten.
Vi bruker visse begrep i dette dokumentet, slik som «ressurs» og «ressurser», som SEC-reglene forbyr oss å bruke i årsrapporten
som leveres til SEC. Vi ber amerikanske investorer om å vurdere nøye det som opplyses i vår «Form 20-F, SEC File No. 1-15200.
Dette dokumentet er tilgjengelig på vår nettside, eller ved å ringe 1-800-SEC-0330 eller logge inn på
www.sec.gov
.
Selv om vi mener at forventningene som gjenspeiles i de framtidsrettede utsagnene er rimelige, kan vi ikke forsikre deg om at våre
framtidige resultater, aktivitetsnivå, prestasjoner eller oppnåelser vil møte disse forventningene. Videre tar verken vi eller noen annen
person ansvar for nøyaktigheten og fullstendigheten av de framtidsrettede utsagnene. Med mindre vi er pålagt ved lov å oppdatere
disse utsagnene, vil vi ikke nødvendigvis oppdatere noen av disse utsagnene etter datoen for denne årsrapporten, enten for å få dem
til å stemme overens med faktiske resultater eller med endringer i våre forventninger.
Tilleggsinformasjon
Equinor, Årsrapport 2021 379
Foto
Omslag, Helge Hansen
Side 1, Øyvind Gravås
Sider 4, 8, 10, 40, 46, 55, 56, Ole Jørgen Bratland
Sider 3, 49, Manfred Jarich
Side 5, Einar Alsaker
Side 15, Arne Reidar Mortensen
Side 21, Ørjan Richardsen
Side 25, Lars Melkevik
Side 32, Stig Silden
Side 35, Jan Arne Wold
Side 53, Kevin English
Side 62, Harald Pettersen
Side 67, Roar Lindefjeld
Side 69, Ong Tee Wei Justin
Side 104, Tomas Haugen
Side 112, David Gustavsen
Side 116, Trond Isaksen
Tilleggsinformasjon