Lerøy Seafood Group ASA: Foreløpige finansielle tall 2019

FJERDE KVARTAL OG TOTALT I 2019

Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på MNOK 5.239 i fjerde kvartal
2019, sammenlignet med MNOK 5.340 i samme periode i 2018. I kvartalet ble det
høstet 43 tusen tonn, sløyd vekt, laks og ørret, mot 49 tusen tonn sett i
forhold til samme periode i 2018.

Driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler ble MNOK
769 i fjerde kvartal 2019, sammenlignet med MNOK 948 i fjerde kvartal 2018.
Eksludert inntjening fra Villfangst, tilsvarer dette et driftsresultat per kilo
før biomassejustering på NOK 17,0 i fjerde kvartal 2019, mot NOK 18,1 sett i
forhold til i samme periode i fjor.

For året 2019 rapporterer konsernet en omsetning på MNOK 20.427, sammenlignet
med MNOK 19.838 i 2018. Driftsresultatet før verdijusteringer knyttet til
biologiske eiendeler for året 2019 var MNOK 2.734, sammenlignet med MNOK 3.569 i
2018. Resultat før skatt og verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler
for 2019 var MNOK 2.718 sammenlignet med MNOK 3.697 i 2018.

* Fjerde kvartal har vært preget av ekstremt volatile priser for atlantisk
laks, men underliggende utvikling i kvartalet, og resultatet, har i stor
grad vært som forventet, sier konsernleder Henning Beltestad. For 2019 som
helhet har vi hatt noen ufortsette hendelser i havbruk, som har påvirket
høstet volum og derigjennom kostnadsnivået negativt, i hvitfisk har
landindustrien vært utfordrende, mens vi har hatt en god utvikling i
nedstrømsaktivitetene. Ved inngangen til 2020 mener vi Lerøy er godt
posisjonert for lønnsom vekst i årene som kommer, fortsetter Beltestad.

Netto rentebærende gjeld den 31.12.2019 var MNOK 2.641 og egenkapitalgraden var
58,8 prosent.

SEGMENT VILLFANGST

Havfisk sitt primære forretningsområde er fangst av hvitfisk. Lerøy Havfisk har
ti trålere i drif, inludert den nyeste tråleren «Kongsfjord» som ble levert, og
satt i drift, i februar 2020.

Totalt fangstvolum i Lerøy Havfisk var 12 949 tonn i fjerde kvartal 2019, mot
11 515 tonn i samme periode i 2018. Av hovedarter var fangstvolumet i fjerde
kvartal 2019, 7 215 tonn torsk, 1 907 tonn hyse og 1 595 sei. For tilsvarende
periode i 2018 var fangstvolumet 6 534 tonn torsk, 961 tonn hyse og 2 568 tonn
sei. Samlet gjennomsnittlige priser for alle arter økte med 11 prosent i fjerde
kvartal 2019 sammenlignet med samme periode i 2018, dette kan i det vesentligste
forklares med økt fangstandel av fiskeslag med høyere verdi. Oppnådde priser på
torsk økte med 10 prosent, hyse med 14 prosent og sei med 10 prosent
sammenlignet med fjerde kvartal 2018.

LNWS' primære forretningsområde er prosessering av villfanget hvitfisk.
Selskapet disponerer i alt 12 foredlingsanlegg og kjøpestasjoner i Norge, fem av
anleggene er leid av Lerøy Havfisk. Bearbeiding av hvitfisk i Norge har i lang
tid vært svært krevende. Som følge av god etterspørsel etter sjømat, og
reduserte kvoter, steg råvareprisene gjennom 2018 og inn i 2019, noe som
kortsiktig alltid er en utfordring i bearbeidingsleddet.

I sum bidro segmentet i kvartalet med en EBIT på MNOK 42, sammenlignet med MNOK
54 i samme periode i 2018. For året 2019 har segmentet bidratt med en EBIT på
MNOK 293, sammenlignet med MNOK 388 i 2018.

* Det har vært et godt år for fangstleddet, forteller konsernleder Henning
Beltestad. Men, høye råstoffpriser gir utfordringer for landindustrien i
Norge. Konsernet har de senere år iverksatt en lang rekke tiltak innen
produksjon- og på markedssiden for å bedre inntjeningen i landindustrien og
har en forventning om at man utover i 2020 begynner å se positive effekter
av de tiltak som er iverksatt og gjennomført, sier Beltestad.

SEGMENT HAVBRUK

Segment Havbruk oppnådde et driftsresultat før verdijusteringer knyttet til
biologiske eiendeler i på MNOK 597 i fjerde kvartal 2019 sammenlignet med MNOK
786 i samme periode i 2018. I perioden har Havbruk slaktet 43 tusen tonn
sammenlignet med 49 tusen tonn i fjerde kvartal 2018. Sammenlignet med samme
kvartal i 2018 er prisoppnåelsen noe høyere, men uttakskostnadene økte
hovedsakelig som følge av lavere uttaksvolum.

I fjerde kvartal 2019 leverer Lerøy Aurora en EBIT/kg på NOK 25,4, Lerøy Midt på
NOK 10,7 og Hordaland på NOK 7,0/kg. I sum er EBIT/kg i segmentet ned fra NOK
15,9 i fjerde kvartal 2018 til NOK 14,0 i fjerde kvartal 2019.

* Segment Havbruk er påvirket av noen uforutsette hendelser i 2019, som har
påvirket høstet volum negativt og derigjennom også kostnadsnivået per kilo.
For 2020 og årene som kommer forventer vi at konsernets investeringer i
smolt gradvis skal gjøre seg gjeldene i høyere volum, og at dette volumet
også skal bidra til en reduksjon i konsernets kostnader per produsert kilo
rødfisk, sier konsernleder Beltestad.

SEGMENT VAP, SALG OG DISTRIBUSJON (VAPS&D)

I segmentet VAPS&D var omsetningen i fjerde kvartal 2019 MNOK 4.962 som er en
reduksjon på 3 % sammenlignet med samme kvartal i 2018. Driftsresultat før
verdijustering knyttet til biologiske eiendeler økte fra MNOK 134 i fjerde
kvartal 2018 til MNOK 162 i fjerde kvartal 2019. Det er områder som er
utfordrende, men utviklingen i VAPS&D har vært god gjennom kvartalet.

* I segment VAPS&D har utviklingen vært god gjennom fjerde kvartal, sier
konsernleder Henning Beltestad. Selv om det fortsatt er områder som er
utfordrende i segment, er det konsernets ambisjon at aktivtetsnivået og
inntjeningen skal fortsette å vokse gjennom 2020 og i årene som kommer, sier
Beltestad.

MARKEDSFORHOLD OG UTSIKTENE FREMOVER

Prisutviklingen for atlantisk laks har vært svært volatil i fjerde kvartal,
betydelig påvirket av relativt store variasjoner i eksport volumet fra Norge, og
med dette fortsetter det svært volatile prisbildet vi har sett i laksemarkedet
senere år. Ser man imidlertid på trendene fra år til år, opplever konsernet at
underliggende etterspørsel etter laks og sjømat fortsatt er god. Konsernet
forventer fortsatt volatile, men likevel tilfredsstillende, markedsforhold i
tiden som kommer.

Produksjonen i konsernets havbruksoperasjoner har i 2019 hatt flere til dels
uforutsette produksjonsforstyrrelser. Lerøy Aurora sin produksjon har, som
tidligere beskrevet, blitt negativt påvirket av brann i smoltanlegg og
oppblomstring av toksiske alger. I Lerøy Midt hadde produksjonsmessig et godt
første halvår, men tapte betydelig tilvekst sammenlignet med forventning i andre
halvår. Lerøy Sjøtroll sin produksjon preges fortsatt av at vi ennå ikke oppnår
den smolt-yield som har vært forventet.

Styret er ikke fornøyd med prestasjonene innenfor havbruk i 2019, men er styrket
i oppfatningen om at de tiltak som er iverksatt, og de investeringer som er
gjennomført, vil gi en positiv utvikling gjennom økte volum og bedret
konkurransekraft i årene som kommer.

Konsernet har de senere årene fulgt en langsiktig investeringsplan for å øke
produksjonen av større smolt, også såkalt postsmolt. Lerøy Sjøtroll sitt nye
anlegg på Fitjar i Vestland, med en kapasitet på vel 4.000 tonn
biomasseproduksjon, er ferdigstilt og vil bidra med  en større og mer robust
smolt til Lerøy Sjøtroll sin produksjon i 2020. Ved Lerøy Aurora sitt anlegg, i
Laksefjord i Finnmark, pågår nå byggingen av siste del av en tre-trinns
utbygging som gir anlegget en kapasitet på ca 4.500 tonn biomasseproduksjon.
Denne utbyggingen forventes å være ferdigstilt i desember 2020, men tidligere
utbyggingstrinn vil gi en betydelig andel stor smolt allerede i 2020.
Utbyggingen av siste trinn, produksjon av postsmolt, i Belsvik har startet, og
anlegget i Belsvik vil etter ferdigstillelse ha en kapasitet på ca 5.000 tonn
biomasse produksjon. Anleggene representerer allerede betydelige verdier for
konsernet, men det er konsernets forventning at de siste utbyggingene vil bidra
til høyere produksjon og lavere uttakskost de kommende årene.

Gradvis vil de nye anleggene øke gjennomsnittlig smoltstørrelse i konsernet, og
i Lerøy Aurora og Lerøy Sjøtroll vil snittstørrelsen for utsatt laksesmolt være
om lag 300 gram i 2020. Det er administrasjonen og styrets forventning at de
igangsatte og ferdigstilte investeringene i smoltanleggene vil gi betydelig
vekst i produksjonen i sjø i 2020 og årene som kommer. Den økte produksjonen vil
gradvis fra 2020 resultere i høyere slaktevolum hvert år de kommende fire til
fem år.

Forventet slaktevolum inneværende år, inkludert andel i tilknyttet selskap, er
per i dag 183.000 - 188.000 tonn laks og ørret. Konsernets ambisjon er at
tilsvarende tall for 2021 vil være mellom 200.000 - 210.000 tonn. Konsernets
kontraktsandel for første kvartal 2020 er i området 40 %.

Innen Hvitfisk har konsernet senere år gjort betydelige investeringer. I
flåteleddet ble det levert ett fartøy i 2018, Nordtind, og et nytt fartøy,
Kongsfjord, nå tidlig i 2020.

For landindustrien som baserer sin aktivitet på hvitfisk har 2019 vært ekstremt
vanskelig. Lavere kvoter, sammen med betydelige nyetableringer i en industri som
allerede hadde overkapasitet, har gitt utfordrende rammevilkår. Industrien er
preget av svært sterke sesongmønstre, og Lerøy tror at lønnsomhet i industrien
vil være avhengig av nytenkning og muligheter for spesialisering. Lerøy har de
senere år startet arbeidet med å legge til rette for dette gjennom betydelige
investeringer. I 2019 ble ny fiskematfabrikk i Stamsund startet og ved inngangen
til 2020 ferdigstilles en betydelig ombygning av filetfabrikken i Melbu. Det er
også investert betydelig i andre anlegg. Det er styret og konsernets forventning
at disse investeringer, sammen med nitidig, strukturert forbedringsarbeid i hver
fabrikk gradvis skal gi resultater. Styret og administrasjonen forventer en
bedret inntjening i segmentet i 2020.

Innen segmentet VAP, salg og distribusjon har Lerøy i lang tid arbeidet med å
utvikle en effektiv og bærekraftig verdikjede for sjømat. En verdikjede som i
tillegg til å være kostnadseffektiv også tilbyr kvalitet, tilgjengelighet,
servicegrad, sporbarhet og bærekraftige løsninger. Ved inngangen til 2020
opplever styret og administrasjon at Lerøy har en god posisjon, og et godt
utgangspunkt for fortsatt lønnsom videreutvikling av konsernets
nedstrømsaktiviter (VAPS&D).

Per i dag forventer styret en inntjening i første kvartal 2020 som er vesentlig
bedre enn det konsernet oppnådde i første kvartal 2019.

Eventuelle spørsmål eller kommentarer kan rettes til konsernleder Henning
Beltestad eller konserndirektør økonomi og finans Sjur S. Malm.

Denne opplysningen er informasjonspliktig etter verdipapirhandelloven §5-12