Norske myndigheter, bransjeorganisasjoner og fagforeninger har kommet til
enighet om fremtiden for den norske CO2-kompensasjonsordningen, gjeldende fra
2024 til 2030.
- CO2-kompensasjonsordningen er avgjørende for å opprettholde konkurransedyktige
rammebetingelser for industrien i Norge. Denne avtalen vil gi forutsigbarhet,
samtidig som den fremskynder avkarbonisering og grønne investeringer, sier
konsernsjef Hilde Merete Aasheim.
Avtalen mellom den norske regjeringen, Norsk Industri, Industri Energi &
Forbundet for ledelse og teknikk, Fellesforbundet, LO og NHO gjelder fra 2024
til 2030. Den inneholder en årlig maksimal CO2-kompensasjon på 7 milliarder
kroner for industri som er berettiget til ordningen. CO2-kvoteprisgulvet som ble
innført i 2022, og videre økt for 2023, fjernes helt. Kompensasjonstaket vil
være gjenstand for inflasjonsjustering. Den reviderte CO?-kompensasjonsordningen
inneholder en forpliktelse for industrien til å implementere utslippsreduserende
og energieffektiviserende tiltak tilsvarende 40 prosent av mottatt CO2-
kompensasjon.
- Vi setter pris på den konstruktive dialogen mellom partene som har ført fram
til denne avtalen, sier Aasheim.
Den reviderte CO2-kompensasjonsordningen vil bli gjenstand for godkjenning av
EFTAs overvåkningsorgan (ESA), samt Stortingets årlige godkjenning som del av
den ordinære statsbudsjettprosessen.
CO2-kompensasjonsordningen er knyttet til EUs kvotehandelssystem (ETS).
Ordningen kompenserer delvis for den utilsiktede CO2-prispåvirkningen på norske
kraftpriser fra det europeiske kvotehandelssystemet. I Norge bruker Hydro 100
prosent fornybar energi som ikke gir CO2-utslipp ved sin aluminiumsproduksjon.
På grunn av sammenkobling med det europeiske kraftmarkedet, påvirkes imidlertid
norske kraftpriser også av CO2-kostnader i Europa.
- Med forutsigbarhet for CO2-kompensasjonsordningen kan vi fortsette vår
ambisiøse satsing med avkarbonisering ved våre aluminiumsverk i Norge, som
allerede er ledende i verden innen energieffektivitet og lave utslipp, sier
Aasheim.
Basert på dagens produksjon, er det estimert at Hydro vil være berettiget til en
CO2-kompensasjon på omtrent 3,2 milliarder kroner for 2024, som vil bli utbetalt
i 2025.
Formålet med CO2-kompensasjonsordningen er å skape like konkurransevilkår for
europeisk, energiintensiv industri og forhindre karbonlekkasje. Karbonlekkasje
betyr at energikrevende produksjon flyttes til land uten CO2-kostnader, men med
tilsvarende eller høyere CO2-utslipp.
- Utslippene fra våre norske aluminiumsverk er allerede 75 prosent lavere enn
det globale gjennomsnittet. Vi planlegger betydelige investeringer i ny
teknologi for å kutte CO2-utslipp ytterligere og skape grønnere produkter som
verden trenger. En forutsigbar CO2-kompensasjonsordning er en av de viktigste
forutsetningene for at industrien skal fortsette å investere i Norge, slik at vi
kan skape verdier og arbeidsplasser basert på fornybar energi, sier Aasheim.
Investorkontakt:
Martine Rambøl Hagen
+47 91708918
Martine.Rambol.Hagen@hydro.com
Mediekontakt:
Halvor Molland
+47 92979797
Halvor.Molland@hydro.com